Fredag hadde jeg time hos plastikk kirugen, hadde gruet meg så sykt i forkant. Sist gikk vi ikke så godt overens, han missforstod hva jeg sa, og jeg forlot konsultasjonen totalt knust. Nervøsiteten sugde all energien utav meg, og jeg måtte legge andre aktiviteter på hyllen for å holde fokuset mot fredagen.

Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Les mer om hva som skjedde sist her: Når kirurgen rykker håpet bort under deg..

Mamma var med meg, godt med litt støtte. Merket straks at kirurgen var i bedre humør, smilte og spøkte litt. Denne omgangen undersøkte han meg også, å straks skjorte og BH var fjernet sa han “ja, jeg ser hva han tenkte”. Det var jo akkurat det jeg hadde forsøkt å formidle sist! Men da ble jeg beskyldt for å ville forstørre brystene for forfengelighet. Endelig kunne han med egne øyne se og være enig i det min egentlige kirurg hadde sett for seg.

Praten gikk litt rundt fatiguen og vekten, de ønsker den enda litt opp. Ut av det blå sier han “du har vært i systemet lenge, jobbet hardt for å få den opp. En gang må vi bare starte. Hva sier du til å starte nå?” Ble helt paff, hørte jeg riktig? Selvfølgelig ønsker jeg å starte! Operasjonen kunne bli før sommeren, men mest sannsynlig etter. I mellomtiden skal jeg jobbe enda mer med vekta.

Spurte hvor lang tid alt ville ta. Kunne regne med to måneder for å fylle ekspander protesen, fem måneder for å la huden strekkes. Deretter utskifting til proteser i begge. Så blir det vell brystvorte etter det igjen. Ingen kan si rekonstruksjon er en lettvint boob-job. Ting tar tid, men endelig er hjulene igang. 

Herlighet, jeg skal få pupper igjen, kan nesten ikke tro det! Det skal bli så deilig å endelig kunne lukke det kapittelet, bli hel igjen. Vil aldri bli det samme som ekte pupper, vil alltid mangle følelse på den siden. Men jeg kan slippe proteser og spesial BHer, jeg kan se “ok” ut i undertøy, føle meg kvinnelig igjen.

En overlykkelig hilsen

Mia

#brystkreft #rekonstruksjonetterbrystkreft #rekonstruksjon #livetetterkreft #tilbaketillivet #helse

I går var jeg å fikk undersøkt hjertet som et ledd i å finne ut av fatiguen, også kjent som utelukkingsmetoden. Den ene cellegiften jeg hadde kan dessverre gi hjerteskade, trenger ikke være idag, det kan like greit komme om 10 år. Men siden jeg har vært ekstra sliten så undersøker de det som undersøkes kan

Ble geleidet inn på et mørkt rom av en utrolig hyggelig lege, ultralyd av hjertet stod for tur. La meg forsiktig på siden på benken og han påførte gelé før han begynte å romstrere rundt på brystkassen. Noen ganger hvisket han litt til seg selv i det han leste på skjermen. Hjertet ditt ser kjempefint ut utbrøt han, sjelden jeg ser så gode hjerter. Vi lo litt, det var jo en god nyhet! Men han ville fortsette undersøkelsen, han måtte se på alt som kunne sees. Lyden av hjertebankene mine fylte rommet, jøss, hører jeg slik ut? 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Han ba meg kle på meg lett å gå rett over gangen. Nå skulle en koselig sykepleier utføre en EKG for å se hvordan hjerteslagene mine er (bildet ovenfor). Vi pratet og lo litt rundt hvor fantastisk highwaist bukser er, hun likte samme typen. Legen kom inn, skravler dere bare i stedet for å jobbe? Jeg lo, neida, vi multitasker! Han flirte godt tilbake. Hendene til sykepleieren jobbet flittig med å lime på og feste kabler både her og der. Selve målingen tok bare noen sekunder. 

Hjertet mitt var knakende godt! Da vet jeg ihvertfall at det ikke er årsaken til at man er sliten, godt på et vis, samtidig lengter jeg etter “ett svar”. Vet oddsene for å finne det svaret er små, for det ligger mest sannsynlig i all julingen kroppen har fått.

I det jeg forlot undret jeg på om alle hjerteleger og sykepleiere er så hjertegode?

En hjertelig hilsen

Mia

#ekg #hjerteundersøkelse #fatigue #hjertegod #unn #tilbaketillivet #helse 

Som sikkert mange av dere vet har jeg enda ikke fått rekonstruert brystet, grunnen har vært for lav vekt. Fra første møte med plastikk kirurgen ble planen lagt, både for hvilket inngrep jeg skulle ha, men også for hvilken vekt jeg måtte nå. Det ga meg et mål, noe å jobbe imot! Idag ble håpet rykket bort under meg…

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Min kirurg er borte, vet ikke hvor, så ble tildelt en annen. Når jeg åpnet brevet for en stund siden reagerte jeg, en frykt kom sigende over meg… Hva om denne kirurgen plutselig endevender alt av planer? Nei, han kan da ikke det han må da forholde seg til det som står skrevet, eller? Min frykt skulle vise seg å bære på noe sannhet

Hadde mamma med meg, godt er det… tror ikke jeg ville taklet den timen alene. Det første han begynte med var vekta, han ville ha meg opp 10 kilo. Her følte jeg meg stolt over å ha gått opp 2 kilo, så vil han ha ytterlige 10? Alt det strevet føltes nå forgjeves, stoltheten ble til en hard knute i magen. Det kommer ikke på tale utbrøt jeg, og henviste til min tidligere kirurgs uttalese “50 er nok urealistisk for deg, men 45 bør du være”. Den setningen har vært min krykke, de 45 kiloene mitt mål. Etter litt diskusjon gikk han tilslutt med på å forholde seg til den avtalen som var gjort…

Han begynte å prate om operasjonen, jeg påpekte at min tidligere kirurg hadde sagt den friske skulle forstørres for å få symmetri. Avfeiende begynte han å prate om offentlige midler og at de bare rekonstruerte det som var nødvendig, det de var pålagt. Noen hadde små, andre store, vil man ha større må man gjøre det selv. Ble paff, husker ikke ordrett hva jeg sa, men fikk ihvertfall sagt at jeg var blitt fortalt at det ikke fantes proteser i min størrelse og det var på grunn av symmetrien ikke for å få store. La til at jeg nå bruker løsprotese på den friske også, for det finnes rett og slett ikke noe som passer meg. Hele planen, hele drømmen ble lagt i grus på en kort konsultasjon… Han ville ikke fortelle meg planen videre, det måtte vi se på om 6 måneder. Målet mitt ble rykket vekk…

Her trodde jeg min tidligere kirurg var av det bestemte slaget, han sa alltid hvordan ståa var, ærlig og rett fram. Denne mannen var derimot blottet for alt som kan kalles medmenneskelighet. Den største forskjellen på konsultasjonene var at min tidligere kirurg var opptatt av å snakke om det estetiske, at resultatet skulle bli bra og at jeg skulle ha det best mulig. Han her var mer opptatt av å snakke “offentlige midler” også kjent som penger, og det tekniske rundt inngrepet… Hva er viktigst for deg som person, som menneske? Ikke undersøkte han meg, så hvordan kan han si noe uten å ha sett hvordan kroppen min er…

Vet han hvor hardt jeg jobber, hvordan jeg presser i meg mat til jeg blir kvalm? Vet at hvor redd jeg er for at denne påtvungede spisingen over evne skal gjøre så jeg får spisevegring? Tror egentlig ingen vet med mindre de har vært der selv… Magen min BULER, den er ikke flat… Den er konstant uggen og full av mat, enda viser ikke vekta den største økningen. I sommer har jeg jobbet hardere enn noen gang, med kvalmen opp i halsen tvinger jeg nedpå enda en næringsdrikk etter å ha inntatt en dobbel porsjon middag

Etter konsultasjonen gikk jeg ned på Vardesenteret, både gråt og lo om hverandre. Godt å bare få lettet litt på frustrasjonen, men også tatt del i samtaler om helt andre ting

Skal det være nødvendig å bruke det lille man har for å krangle over egen helse?

En smule forbanna, men mest sliten, skuffet og trist…

Mia

#kirurgi #brystkreft #rekonstruksjon #brystrekonstruksjon #operasjon #tilbaketillivet #vardesenteret #mistethåpet #helse #norskhelsevesen

De fleste kjenner følelsen av å ha forberedt seg til noe, så blir det ikke helt som forventet. Kast på dårlig søvn og nervøsitet til de grader så har du meg i går…

Først startet det med at de brukte ca. 10-15 minutter på å fylt noen glass blod. Etter gjentatte stikk hentet hun endelig ei som kunne hjelpe til, to stykker for å tappe litt av ei stusselig åre. Måtte flire, tror jaggu meg blodårene mine var like trett og morgengretten som meg

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Lusket meg ned på kreft poliklinikken, en times venting. What to do? Som vanlig ser “litt opp i åra” mennesker på meg med skråblikk, hva gjør du her? Kjedsomheten tok over og jeg begynte å leke meg med snapchat filter. Tenkte, føkk this, alt som kan roe nervene duger. De samme skrå blikkene ble nå enda kvassere. Men vet du, det dreit jeg i!

Ei dame ropte navnet mitt… hva ei dame? Hun forklarte at legen min dessverre var borte, så hun var vikar for han. Kjente hjertet sank, hva faen? Hvor er den snille, ærlige og rolige legen min? Var så steike forberedt på å møte han at alt annet forsvant, alle spørsmål jeg skulle stille. Ja, til og med det vanlige spørsmålet om hvordan blodverdiene ser ut. Dama var hyggelig, smilende og veldig positiv. Har ikke et vondt ord å si om henne, annet enn at hun ikke var min lege… Det er noe med å ha den faste trygge rammen. Vi snakket ikke bare om helsen min og senskadene (der fatigue er verstingen), men også NAV og økonomien. Tårene presset seg på, men klarte å holde meg. Hun bemerket hvor flink jeg var igjennom timen, ja man stålsetter seg og bruker alt man har svarte jeg. Så stilte hun det beste spørsmålet jeg har hørt, ønsker du at jeg skal kontakte nav for deg? Ja gjerne! Etter litt tafsing på brystet og brystveggen var konklusjonen ingen troll denne gangen heller. Før jeg forlot betrygget hun på samme vis som min faste onkolog, vi er positiv. 
 

Etter timen bar turen ned på Vardesenteret

Det er så godt å senke skuldrene, la nervøsiteten slippe taket litt på en trygg plass. Etter to kaffekopper (å jeg som skulle slutte) og en rikelig dose skravling bar turen hjemover

Tromsø viste seg fra sin beste side med nydelig vær

I de tidlige morgentimer idag ringte telefonen, ok var ikke så tidlig 10.00. Det var kreftlegen fra i går, hjertet sank fortere enn en stein. Alltid når en slik lege ringer kjenner jeg nervene hoppe. Har du kommet deg opp spurte hun leende? Nei, ruller nok enda, svarte jeg med et smil hun sikkert hørte igjennom telefonen. En av de mange problemene mine er å komme meg opp, må varme opp kroppen først. Hun lurte bare på om jeg hadde vært i kontakt med en kreftkoordinator, svaret var nei. Hva med en kreftsykepleier, ja under behandlingen. Hun bemerket at slikt kunne man benytte seg av i ettertid også, å siden jeg hadde senskader så kunne kanskje en kreftsykepleier eller koordinator hjelpe meg med NAV. Ja, selvfølgelig ønsker jeg all den hjelpen jeg kan få! Når batteriene er bunnflate så føles alt slikt overveldende, spesielt den siste tiden. Tårene presset seg på jeg var så glad! Flott svarte hun, da sender jeg inn så vil nok noen ta kontakt.  Hva kan jeg si…for ei dame!

Da er det bare å vente på telefon!

Neste nervøse tur innom sykehuset er på fredag. Hvordan får friske folk tid til alt? Føler jeg går imellom senga og kontroller av noe slag

En noe lettet hilsen

Mia

#helse #tilbaketillivet #kreft #brystkreft #senskader #fatigue #kreftkontroll 

Da var dagen her, den dagen da jeg for 3 år siden mottok telefon fra kirugen. Den dagen da jeg fikk vite at mitt høyre bryst potensielt ville ta livet av meg. Heldigvis fikk jeg tatt knekken på den først, bort med den! Mildt sagt har denne dagen en dobbel dose av både nerver og betydning. Helt tilfeldig havnet nemlig den årlige EU-kontrollen av puppen på samme dag…

Men nervene utenpå kroppen ankom jeg brystdiagnostisk senter. Meldte meg i luka som alltid, og før jeg rakk å plassere stussen på stolen ble man ropt inn. Ei hyggelig dame geleidet meg inn på et rom med ultralydmaskin. Ultralyd? Sist jeg tok ultralyd var det biopsi i bildet.. Er dette rett, eller gjør de det annerledes på runde tre? Tok av meg klærne og la meg på benken, naken og en smule ekstra nervøs…

Djevelsk lite søvn natten i forkant… 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Der ble jeg liggende i hva som føltes som en evighet å stirre på ultralydmaskinen, imens jeg funderte på hva i pokker gjorde jeg her? Damen kom inn igjen, du skal jo ta bilder først. Ja, var det jeg tenkte… Trakk genseren over hodet, dreit i puppene. Lusket meg over gangen og inn på rommet med maskinen som gjør bryst om til pannekaker!

Mammografi damen spør bekreftende, venstre bryst? Ja, blir litt vanskelig på høyre, svarte jeg leende. Forsøkte å være artig, men hun rikket ikke på smilebåndet. Etter å ha fått puppen strukket og presset høvelig mør bar turen over gangen igjen. Plasserte meg atter engang på benken, og spørsmålet ringte fortsatt i hodet mitt. Hvorfor ultralyd? Joda, damer med tett brystvev tar ofte ultralyd, men første instanse? Og andre instanse før bildene er ferdig? Fikk det ikke til å stemme. Min pupp er så liten at den dundermaskinen skal lett klare å gjennomlyse hele spetakkelet. Damen kom inn igjen, du skal ikke ha ultralyd… Men (ei jeg ikke husker navnet på) vil snakke med deg.

De snakker aldri med deg med mindre det er noe!

Så da satt jeg der på venterommet, presis 3 år etter diagnosen. Nervene i høygir… Hva pokker skjer nå? Omsider ble jeg hentet og geleidet inn på ultralydrommet igjen, men denne gangen kun for å prate. Hun beklaget rotet, og sa bildene så gode ut. Når timen ble satt opp hadde de kun sett på alderen og ikke historikken min. Nikket og smilte høflig, det går så bra, slikt skjer. Innvendig var jeg et eneste kaos!

I det jeg og mamma gikk mot bilen tenkte høyt, hvorfor ville de gi ultralyd og ikke mammografi ut fra alderen? Så om jeg ble henvist av legen min nå, så ville jeg ikke fått mammografien som jeg fikk for 3 år siden? Klarer ikke helt å få det til å stemme.. 

EU-kontrollen er overstått, puppen ble godkjent. Men nervene vil nok bruke litt tid på å roe seg etter denne runden…

En litt nervøs, men lettet hilsen

Mia

#tilbaketillivet #mammografi #brystkreft #nervøs #ultralyd #helse

Licensed from: BDS / yayimages.com

Du tenkte kanskje jeg ville flekke opp et bilde av mine egne pupper? News flash, jeg har ikke slikt! Jeg har derimot ekte plastikk pupper, slike jeg kan drefse i trynet på folk som kommer med oppgulp. Enklere enn å bruke flathånda, det kan jo gjøre vondt. Men fra spøk til revolver, dro til bandasjisten igår for å prøvekjøre en ny pupp. Har seg nemlig slik at huden har begynt å reagere på de jeg har… det blir rett og slett for klamt når man går en hel dag med plast mot huden, enda den er i lomme. Og jeg bruker den ikke hele dagen, det første jeg gjør når man kommer inn døra er å kaste puppene i skapet. Puppeløst behag er så deilig! Hver dag må jeg smøre med hydrokortison for å unngå utrbrudd, ikke noe jeg ønsker å gjøre i lengden. Takk og lov for at varmen er treg her i nord

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Ikke store puppen når den er størrelse 1… så hvem skulle tro at ny puppen ble alt for liten? Vell, den er egentlig beregnet til de som allerede har litt pupp, slik som den jeg bruker på den friske. Ja, mangler en men bruker faktisk falsk pupp på den friske siden også. Tenk det du! Plastikk fantastikk. Vell, må smøre meg med litt ekstra tålmodighet og håper pupp i størrelse 2 passer bedre. 

Forlot ikke helt tomhendt!

Går utenfor komfortsonen min og slår et slag for oss brystløse og småbrystede i samme slengen! Når jeg ble syk lovet jeg jo meg selv at denne tøtta skulle våge mer, så her kommer det, et bilde med litt hud. Passer vell egentlig fint rett før bikinisesong der brystfagre får flekke fronten, nå blir forøvrig ikke en sjel se meg i bikini…ever! Kanskje var ikke sports BH det beste å velge til et slikt bilde siden svært få ser lekker eller flatterende ut i det plagget, med eller uten falske frontlykter. Zero padding funker også dårlig for oss med lite. Skal love dere dette blir den dyreste sports BHen denne damen eier, over 400 kroner for noe man ikke bruker til hverdags. Den skal behandles bedre enn gull. Litt ironisk at staten norge gjerne sponser flere par plastpupper (kan snart bygge tårn av dem pga downsizing etter vektnedgang), men ikke pokker om du får noe som kan holde de på plass. Dyrt å handle i spesialforretning for oss som er fattig…

Gleder meg til den dagen man har noen permanente på plass, da skal det shoppes rimelige BHer i vanlige klesbutikker. Noe så hverdagslig vil bli fantastisk! Større skulle de også bli ifølge kirurgen, bare jeg ikke blir så framtung at man velter overende 

Hvor mye penger legger du i en BH? 

En puppeløs hilsen

Mia

#komfortsone #nullpupp #puppeløs #brystprotese #amoena #silima #protese #småbryst #bandasjist #helse #brystkreft #livetetterkreft #tilbaketillivet

Hadde telefonkonsultasjon med selveste plastikk kirurgen på agendaen idag, nervøs som pokker. I det flotte brevet fra sykehuset står det følgende “legen vil ringe deg i løpet av sin arbeidsdag”. Hvor lenge arbeider en lege? Stod opp tidlig, minnes en gang han ringte før jeg var kommet meg ut av drømmeland. En fordel å ikke snakke i tåke når det er slikt på agendaen. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Timer tikket og gikk, fortsatt ingen telefon… Trippet rundt i leiligheten med mobilen og notatblokken som limt på kroppen. Ikke kunne man starte noe, for hva om han ringte når man er opptatt? Hele tiden gikk jeg igjennom samtalen i hodet, hva jeg må huske å ta opp med kirurgen, hvordan det skal formuleres så korrekt som mulig. Nervøsiteten sitrer fra innerst til ytterst på skrotten. Ønsker så gjerne å begynne prosessen med rekonstruksjon!

Skulle ønske de kunne satt opp et tidspunkt, forstår de er opptatt så trenger ikke være on the dot, “Legen vil ringe deg imellom 12.00 og 14.00” hadde funket fint. Om kirurgen av for meg ukjente årsaker ikke har mulighet til å ringe, så bør da sekretæren kunne ta en telefon å si beklager X-årsak, vi setter opp ny time. Selv om en slik avtale er like viktig som en fastsatt time, så bør det være et form for minstekrav

Så her sitter jeg da, klokken 17.30 og fortsatt ingen telefon. Han har tidligere ringt etter 16.00, men nå drøyer det på. Føler meg sliten, liten og bortglemt…

Har du blitt glemt av legen?

En skuffet hilsen

Mia

#glemtavlegen #rekonstruksjon #unn #konsultasjon #kirurgi #plastikk #brystrekonstruksjon #kreft #brystkreft #tilbakaetillivet #helse
 

Stakk snuten innom sykehusapoteket, var det lite folk skulle jeg hurtig få tatt ut mer fettmulsjon før jeg sprang videre. Ingen kø, er det mulig? Slikt skjer jo aldri! Trakk hurtig en kø-lapp og ventet på plinget. Ei dame møter meg i kassen, jeg hilser og gir henne visakortet mitt. “Skulle gjerne tatt ut litt Fresubin, fettmulsjon”. Hun ser nølende på meg, “Fresbuin fiber?” spør hun. “Nei, fettmulsjon, ikke næringsdrikk” svarer jeg henne hurtig. Hun ser på skjermen, “du har tatt ut fiber tidligere” sier hun lavt…

Det var begynnelsen på noe som skulle bli alt annet enn en hurtig tur innom apoteket 

Licensed from: diego_cervo / yayimages.com

Slik holdt vi på lenge, en evighet. Forklarte gang på gang at det var fettmulsjon, Fresubin 5 kcal shot jeg skulle ha. Hun hentet næringsdrikk. “Nei, ikke det”. Hun hentet ei eske med noe som var til sondenæring, “nei” sa jeg oppgitt. Visste ikke hvordan jeg ellers skulle forklare det til henne, sa jo presist navnet og hvilket produkt jeg var ute etter. Spurte om de hadde Calogen siden hun ikke fant Fresubin, hun så med tomt blikk på meg. Klokken tikket, nye kunder kom og gikk i skrankene ved siden av. Vi alle vet at det kan alltids ta litt tid å hente ut selv de minste ting på apoteket, men dette var i en ny liga.

Fresbuin  5kcal shot og næringsdrikk

Omsider hentet hun en mann som kunne hjelpe. På noen sekunder kunne han fortelle meg at de dessverre ikke hadde Fresubin 5 kcal shot, men Calogen. “Kan jeg få noen små flasker Calogen i stedet da?” Han sendte damen ut for å hente. Hun kom tilbake med noen store flasker Calogen og noen shots (se bilde). Ikke det jeg spurte etter… Oppgitt sa jeg “tar den pakken shots”. Hun så opp på meg bak skranken, “skal du ha to?” I frykt for å bruke enda lengre tid sa jeg tydelig “nei, det holder med en”.

Bekymringsverdig, bør ikke den ansatte vite slikt?

Det som skulle være en kjapp tur på apoteket endte med å ta all energien min den dagen. Men det jeg tenkte mest på var, hva om det var en pasient som selv ikke visste forskjellen? Ikke alltid man vet 100% hva man henter ut når man bare har fått en resept fra legen. Man gjør som befalt og regner med man er i trygge hender og får det man skal ha på apoteket. Hadde ikke jeg visst forskjellen så hadde man forlatt med Fresubin fiber, vanlig næringsdrikk. Fordi jeg stoler på den som sitter bak skranken. Det er bekymringsverdig, selv en kontroll ville ikke sagt at man i et tilfelle som dette hadde fått med seg feil hjem, siden blåresepten ikke spesifiserer men går generelt på all type næringsdrikk og fettmulsjon. Bør ikke den ansatte ha en viss peiling?

Forøvrig blir jeg ikke til å innta flere Calogen Extra shots, noe så søtt og ekkelt skal man lete lenge etter!

En oppgitt hilsen

Mia

#helse #sykehus #unn #ernæring #fettmulsjon #næringsdrikk #apotek #sykehusapotek #tilbaketillivet 

Da var tiden inne for nytt møte på NAV. Det er vell strengt tatt ingen som liker slike møter uansett årsak. Man er alltids nervøs i forkant, men samtidig fylt med litt håp. Min saksbehandler er ei hyggelig dame, det skal hun ha. Men frustrasjonen rundt systemet blir ikke mindre uansett hvor smørblid og hyggelig hun måtte være.

Planen er at jeg skal begynne å studere til høste, problemet er at jeg ikke vet hvordan formen er så langt fram i tid. NAV ønsker visst at jeg skal hoppe og klinke hælene og si at alt blir bra. Jeg spurte hvorfor noen får innvilget 5 år med studier fra dag en, og andre må søke etter 3 år. Etter litt om og men rundt at de kanskje hadde andre grunner, svarte jeg oppgitt, de har fatigue… Nevnte forøvrig at det var juristene hos Vardesenteret som hadde oppfordret meg til å stille akkurat det spørsmålet. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Opplevde at det egentlig ble forsøkt å gjøre fatiguen min til en “ikke sykdom”, bagatellisert og at den ville magisk forsvinne over natten. Følte meg veldig liten og sår i stolen. Om det var muligheter for at man ble helt bra, så måtte man vente til den tid for å søke om å få siste året innvilget til studier. Og jeg burde allerede nå begynne å tenke på hvordan jeg kunne dekke år 4(-5) økonomisk. Demningen brast, jeg blir aldri 100%!! Siste kontroll hos kreftlegen sa han akkurat de ordene “Du blir nok aldri som før”. Men han sa det på en betryggende måte, en måte som skulle få meg til å senke de strenge kravene jeg har om å bli den jeg engang var. Saksbehandleren så lettere sjokkert ut… Jeg var ikke sint på henne, men frustrert. Veldig, frustrert.

Som om ikke det ikke er utrygt nok å ikke vite hvordan formen blir, så ønsker de altså at jeg skal kunne hoppe ut i studier uten å vite om man får hele løpet dekt. For jeg KAN IKKE gå ut 100%, og velger derfor et deltidsstudie over 4 år. Hele grunnlaget mitt for å strekke studiet lengre er jo helsen. Nå fikk jeg også vite at de har fjernet muligheten til å få 5 år dekt. Så min back-up plan med å strekke studiet enda ett år in worst case går rett ut vinduet. 

Det føles som fremtiden min rakner, ingenting er trygt

1. Kan ikke studere om det blir økonomisk utrygt år 4
2. Kan ikke studere om muligheten til å strekke studiet ett år ekstra frafaller
3. Så hva er min framtid? Utrygg.

Hun ba meg sette helsen først, helt enig med henne. Men det er ikke lett. Kreftlegen ønsker at jeg skal reise på rehabilitering, noe som blir vanskelig å kombinere med studier. Hadde jeg hatt en jobb kunne man ta sykemelding, så dra tilbake. Med studier må jeg ta igjen det tapte, noe jeg ikke har kapasitet til. Eller kanskje det er noe obligatorisk akkurat da? Man får virkelig ikke i både pose og sekk, men her virker det som jeg ikke får noe av ingenting. Hvordan skal jeg velge, framtiden med studier eller kanskje 4 uker rehabilitering? 

Makter ikke ta valget, tror jeg bare melder meg ut…

En oppgitt hilsen

Mia

#helse #fatigue #nav #framtid #oppgitt #usikkerhet

Da var dagen der, 2 års troll-kontroll etter avsluttet behandling. De som har fulgt bloggen min tenker kanskje, men du sa jo for lenge siden at du var på 2 års kontroll? For meg er det to forskjellige markeringer, og to forskjellige kontroller. Diagnose og avsluttet behandling. 

Er alltid sykt nervøs før kontroll, selv om man vet at alt mest sannsynlig er i orden. Nervene ligger utenpå, det skal ingenting til for å sende meg over kanten. Logikken og det man føler henger ikke alltid helt sammen.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Første stopp, blodprøve! 
Hun skal ha skryt for stikkingen, traff på første forsøk. Hurtig og effektiv.

Det er så skit at man må vente i ca. en time før blodprøvene er klar. Tvinnet tommeltotter på venterommet, og lo litt for meg selv over at noen hadde satt på Disney channel. Det tok sin tid før noen skiftet kanal.

Endelig kom kreftlegen! Han hilste og guidet meg til kontoret. Jeg dro hurtig fram ei liste med spørsmål fra veska, mange av de samme spørsmålene som alltid. Forklarte enda engang frustrasjonen rundt fatiguen, bet meg i kinnet og kjempet mot tårene. Ikke skrik, ikke skrik, ikke skrik! Visste med meg selv at om demningen brast ville jeg ikke klare å skru av kranen med det første. Som vanlig kunne han ikke gi meg noen konkrete svar, han forstod at jeg var frustrert og at det slet på meg. Spurte om PCCI – Post Chemotherapy cognitive impairment, også kjent som chemo-brain. Leste først om at det kunne vedvare over tid her om dagen, trodde det var slikt som var mest merkbart der og da. Hva som skyldtes fatigue og hva som var PCCI, det kunne han ikke si. Men ingen av mine plager var unormal for de som har fått tung cellegiftbehandling. Bare det å høre han si det er godt, det har så utrolig stor betydning at man blir møtt med forståelse! Ikke alle blodprøvene hadde kommet inn, men det han kunne se var at jeg hadde litt lave hvite, men ikke noe han bekymret seg over for å si det slik.

Siden fatiguen min ser ut til å klore seg fast med all sin makt skulle han undersøke med en kollega om gode rehabilitering alternativ. Han mente jeg kunne ha godt utbytte av det, det var ingen quick fiks, men kunne gi noen nye verktøy på veien. Sa til han at om det falt når jeg begynner å studere (om jeg klarer det), så kan det bli vanskelig. Man kan ikke ta ut sykemelding på samme måte som når man arbeider. Har ikke kapasitet til å “ta igjen” tapt tid under studiene. Det forstod han godt.

Et annet ledd han ønsket å gjøre var å få undersøkt hjertet mitt. Han la trykk på at det sikkert ikke var noe galt, men cellegiften kan tross alt gå utover hjertet. Verd å sjekke ut for å se om det kan være en årsak til økt fatigue. Føles godt at han undersøker det som undersøkes kan.

En liten artighet på slutten, han husket at jeg snakket om spilling sist. God hukommelse denne kreftlegen! Han ønsket å vite mer om hvordan jeg klarte det i forhold til fatiguen. Vi snakket derfor litt om hvordan forskjellige spill ikke krever det samme, og at jeg noen ganger bare må legge det bort. Men når det fungerer kan det være utrolig god trening for hjernen! -Det heter vell gaming? Spurte han leende. Stemmer det, svarte jeg med et smil. 

Han minte meg på at det var 2 år siden avsluttet behandling. Han kunne ikke garantere, det kan han aldri, men hadde gode forutsetninger for å si at jeg ville holde meg frisk fra kreften. Han var mer bekymret for at fatiguen satt så godt i… 

Er så utrolig glad for at jeg har en lege som har humor, interesse og gjør alt han kan for meg. Neste kontroll er om 6 måneder. Kommer jeg til å ha de samme gamle spørsmålene eller noen nye?

Vardesenteret i mitt hjerte <3

Etter timen hos kreftlegen har jeg et behov for å senke skuldrene. Hodet er fult, men jeg klarer ikke dra hjem. Hjemme ville jeg bare gått rundt å tenkt. Man får på en måte bearbeidet timen for seg selv over en kaffekopp samtidig som man prater om alt mulig annet. 

Nå er jeg totalt utladdet og trenger en god pause på sofa! 

En kontrollert hilsen

Mia 

Les mer om PCCI her

#brystkreft #kreftkontroll #2år #helse #UNN #kreft