Den glemte gruppen; brystkreft rammer ikke bare kvinner

Det er noe som ikke snakkes så mye om, selv ikke i brystkreft miljøet. Den glemte gruppen, de som gjerne trår ekstra stille rundt sin diagnose. Menn med brystkreft. De aller fleste av oss anser det som en kvinnelig sykdom. Det skinner i rosa, de runde sirklene som guttungene tegner på strekfigurene, de som vi gir mat til våre barn med.  Essensen av kvinnelighet. Brystkreft, det høres ikke så mannlig ut.

De finnes, men de er ekskludert og bortgjemt

De er få, under 1% av alle brystkrefttilfeller er menn. I 2016 var tallet 31 stykker mot 3371 kvinner, det sier litt. Siden det ikke er så kjent at også menn kan få brystkreft tas ikke symptomene på alvor og de kommer seg ofte sent til legen. Akkurat derfor er det ekstra viktig at vi får dem opp og fram i lyset. Kanskje vil de bli mer inkludert og akseptert av det øvrige brystkreftmiljøet. Dessverre opplever mange per idag at de er ekskludert fra flere nettfora akkurat på grunn av kjønnet sitt. Kvinner føler de ikke kan snakke om dameting med de få mannfolkene til stede. Jeg tror disse mannfolkene ville vært meget forståelsesfull og berikende for miljøet. Ved å lukke de ute vil de fortsatt føle seg bortgjemt og glemt. Sammen kan vi fjerne tabuet, det evinnelige sløret som dekker de til. Sammen kan vi få flere menn til å ta symptomene på alvor tidlig nok. Det skal ikke så mye til


Delt og fortalt med tillatelse


Dette er Terje, en av de få mannfolkene med brystkreft jeg har fått gleden av å bli kjent med. En av de få som var stille om sin diagnose. Møtte Terje på kafe for koselig prat for en god stund siden. Han tok hånden min å ba meg kjenne på brystet hans “kjenner du noe som mangler?” Litt fortumlet visste jeg ikke helt hva jeg skulle svare. For hva sier man egentlig? Du har ikke bryst høres direkte slemt ut. Han fortalte sin historie, den var gripende. En ensom beretning i en verden der så mange blir rammet av kreft. Terje delte dette bildet på en av de mer “åpne” facebook gruppene nylig, en av de få gruppene med menn, de fleste pårørende. 

“Også menn kan få brystkreft. Men det er ikke lett å stå fram. Sjøl sier jeg at jeg har kreft i brystet. Blir litt mer mannlig. Blir det fokusert litt mer på at også vi kan bli rammet av brystkreft, så vil det også bli lettere for oss og ikke føle oss som glemt” – Terje

Terjes ord sier det meste. Har alltid hatt stor tro på at vi er sterkere sammen, uavhengig av diagnose. På meg virker det derfor ekstra viktig å inkludere de av våre egne som er en så liten og bortgjemt gruppe. Tenk på de livene som kan reddes om både damer og menn var mer bevisst på at dette ikke bare er en kvinnesykdom. Og akkurat nå i oktober under rosa sløyfe passer det absolutt best å bringe fram at også menn kan rammes. Kanskje blir de en gang årets tema 

Vær bevisst, ta symptomene på alvor
La oss stå sterke sammen!

En bevisstgjørende hilsen

Mia

#brystkreft #mennmedbrystkreft #mennbrystkreft #sammenervisterke #kreftsaken #rosasløyfe

Krafttak mot kreft: Med fokus på livet etter kreftbehandling

Årets krafttak mot kreft har fokus på senskader. Vi er mange, og vi har mange forskjellige ting å stri med i etterkant, ingen er like. Men en ting har vi tilfelles, vi er ikke den vi var. 


 


Anbefaler alle å se denne filmsnutten fra Kreftforeningen

 

Som Håvard sier, han må være en litt mindre Håvard. Det er sårt, det er sårt å ikke være den man engang var, ikke kunne leve slik man engang gjorde. Man savner og lengter etter seg selv i denne “nye jeg”, ett jeg som jeg ikke kjenner meg igjen i. Må bare sitere Håvard litt løst igjen, noen ganger må man gjøre ukloke valg, lever man hele tiden etter helsa blir det stusselig.

Håper så mange som mulig velger å støtte Krafttak mot kreft, håper så mange som mulig kan ta seg tiden til å lytte. 

Frisk fra kreften, men…

Selv har jeg nå tatt ett skritt med å få mat fra kommunen hjem på døren to ganger i uken, har ikke startet opp enda. Det er ett steg som satt langt inne, for man ønsker jo så gjerne å gjøre ting selv. For meg var valget to-grunnet, en side er å spare energi en annen er for å prøve å få vekten opp. Når jeg ikke makter å lage mat så sier det seg selv at måltidene ikke blir store greiene. Håper på sikt det kan gjøre meg bedre, friskere. Lik Håvard brukte jeg også ett år på å innse at dette ikke var midlertidig. 

Alt jeg ønsker er å leve ett fullverdig liv. Ønsker å kunne delta i samfunnet, få utdanning, kunne jobbe. Men per dags dato kan selv en tur på butikken sette meg ut i dagesvis. Forstår det er vanskelig å forestille seg, men det er en realitet for så alt for mange av oss.

Lytt, se, ikke døm oss!


Ikke bruk frasen “men du overlevde” for ingenting stikker mer. Vi er glade for å leve, men vi ønsker å faktisk kunne leve, ikke bare eksistere!

En fatigue hilsen

Mia

#helse #krafttakmotkreft #kreftforeningen #kreftsaken #senskader #cellegift #kreftbehandling #tilbaketillivet #livetetterkreft #fokuspåkreft #fatigue #kroniskfatigue

For første gang i Norge, BLÅ sløyfe!

 


Blå sløyfe i seg selv er ikke noe nytt, men kampanjen blå sløyfe har for første gang inntatt Norge. Den er enda i sin spede begynnelse, så vi må nok ha litt tålmodighet før den rekker like langt ut. Men for at den skal klare å bli større så må VI hjelpe til, vi må støtte! Jeg har kjøpt sløyfen til samlingen min og bestilt en lekker kopp fra Kreftforeningens nettsider. Helt lik de rosa så nå har jeg en koppsamling gående også. Må si jeg liker å kunne samle på noe som også er med på å støtte en god sak.

Ønsker du å være med å støtte Norges første blå sløyfe aksjon, klikk på bildene for å komme rett til Kreftforeningens nettbutikk!

 100,-

 100,-

Den største kreftformen rammer KUN menn, vi har ingen å miste

 


Støtt blå sløyfe i Movember, støtt mannfolka.
SAMMEN er vi sterke!

En blå sløyfe hilsen

Mia

#blåsløyfe #blåsløyfeaksjonen #profo #prostatakreft #kreftforeningen #kreftsaken #helse #bevisstgjøring 

Vi er beriket med engasjert ungdom

Var så heldig som ble invitert med for å dele min historie om brystkreft til en herlig gjeng ungdomspolitikere (AUF). Vi er bra beriket i denne byen, kanskje tilogmed i dette landet! Sammen med en artigkar fra Kreftforeningen troppet vi opp klar til å fortelle hver vår del. Han tok for seg den tekniske biten, tall og grafer, jeg snakket om livet med kreft, behandling og tiden etter. Rosa sløyfe i år har jo fokus på tiden etter kreftbehandling, vi som er friske fra kreften men… aldri helt blir den samme.

Selvfølgelig måtte uniformen med fuck cancer på

 

Ble tatt kjempegodt imot av en lystig gjeng som bydde på mat om vi ønsket. Imens ungdommen spiste rigget vi oss klar til å holde åpningstale på møtet deres

Må bare si det igjen, for en flott gjeng som lyttet igjennom hele framlegget mitt. Elsker å se på ansiktene til ungdommen når det er noe de reagerer på, det gir en liten pekepinn på hva som er viktig for dem. For det aller viktigste er at budskapet kommer fram, at både jenter og gutter blir kjent med sin kropp og tar endringer på alvor. Ikke at de skal være redde, men kjenn og føl på hva kroppen sier, gå til legen og spør “er dette noe å bekymre seg over?”. Siden de er unge ønsket jeg også å vise til at man bør være glad i seg selv og den kroppen man har. Jeg har aldri hatt store pupper, men de var mine!




Etter å ha mottatt to applauser (nevnete jeg at de var en herlig gjeng) takket vi for oss. Utnyttet rusleturen igjennom sentrum til å knipse noen bilder, er ganske vakkert i 9000-byen på kveldingen

Det var så stille og fredelig, og tankene surret til hvor flott ungdom vi har her i byen. Hvor engasjert de er, hvilke store hjertelige smil de gir. Håper virkelig de hiver seg med på krafttak mot kreft i mars!

Dette var på torsdag, men dagen derpå lå jeg langstrak og utsatte derfor dette innlegget. Visste det egentlig i forkant, hele uken hadde fatiguen vært høyere. Det handler om å leve, om å bruke energien på det man føler er meningsfylt. Akkurat dette var virkelig verd det! Men det viser jo samtidig bare til hvor stor innvirkning senskadene har på hverdagen, og det er jo det rosa sløyfe handler om i år

En utmattet men fornøyd hilsen

Mia

#rosasløyfe #kreftforeningen #krafttakmotkreft #kfk #auf #politikkogsamfunn #engasjertungdom #tromsøungdom #senskader #livetetterkreft #pasienthistorie #helse #kreftsaken
 

Rosa lunsj med wow faktor!

I går tok jeg turen bort til Vardesenteret på en rosa lunsj. Bussen min ble litt (les veldig) forsinket, men fram kom man. Når jeg omsider stakk snuten innenfor Vardesenterets vegger ble jeg møtt av et folkehav. Så mange blide mennesker som hadde tatt turen for å være med på en ordentlig rosa lunsj sammen.

Var ganske sliten etter dagen før og bussturen generelt, men følte det var flott å være der. Ta del i samtaler med både kjente og ukjente. Brystkreftforeningen stilte også med loddsalg, men først Vardesenteret sin egen trekning. Alle gjestene hadde nemlig fått skrevet navnet sitt på en lapp når de ankom. Min tur å trekke, trakk visst meg selv. Premien var ikke småtterier heller, to billetter til Rakettnatt til neste år. Wow sier jeg bare!


Brystkreftforeningen satte igang med sin trekning, hadde kjøpt meg noen lodd men vant ikke. Gjorde ingenting, hadde stukket av med en utrolig god premie allerede. 

Enda bedre ble det når en kar trakk fram munnspillet, spontan musikk er herlig. Det stoppet ikke der for kort tid etterpå drog han fram gitaren å sang av full hals. Alle applauderte og smilte når han var ferdig. Slikt liker vi!

En flott dag sammen med herlige folk 


Fornøyd hilsen

Mia

#rosalunsj #rosasløyfe #brystkreft #brystkreftforeningen #kreftsaken #vardesenter #unn #helse #sammenervisterke 

beKREFTet – en prat om kreft og sånn

Det kom meg for øret at Ung Kreft hadde laget en podcast der de i løpet av ti episoder vil ta for seg hvordan det er å bli berørt av kreft i ung alder. Og hvem er ikke bedre til å fortelle enn de som er eller har vært berørt selv?

Det er mange tilbud for kreftrammede, og det skulle kanskje enda vært mange fler, men det er ikke så mange som fanger opp akkurat denne gruppen. Vi har litt andre utfordringer enn de på 60+, midt i startgropen av livet, vi har enda ikke rukket å skutt fart. Ikke har vi opplevd X antall regnfulle campingturer med egne barn, vi har ikke barnebarn som klemmer og koser. Vi har kanskje ikke utdannelse eller egen bolig. Alt i livet blir satt på pause, og for noen gjør senskader at play-knappen ikke presses inn igjen på samme måte som før.

beKREFTet var etterlengtet!

I første episode møter vi Christine som fikk brystkreft 29 år gammel. Utrolig hvor jeg kan relatere meg til hennes historie. Alt fra alder (jeg var 28) til følelsen om at “dette kan ikke være noe farlig”, og ikke minst det å bli totalt stum uten en eneste tåre når beskjeden om kreft blir gitt. Ikke før etterpå knekker man sammen, spesielt når de som står nær gjør det samme. Det å miste brystet for meg var heller ingen stor sak der og da, livet er viktigere. Kanskje vil også Christine ønske det tilbake etter et år eller to, det vet ingen her og nå. Måtte le når hun sa at hun hadde vunnet i lotto, for de ordene brukte jeg også “dårlig lotto”. 

Gleder meg til resten av episodene kommer ut, håper vi får høre fra forskjellige faser og med et variert utvalg utfordringer. Sammen er vi sterke!

Hør podcasten beKREFTet her!
Du kan også finne podcasten på itunes og via podcast app 

Hilsen fornøyd lytterfjes

Mia

#helse #ungkreft #podcast #helse #kreft #kreftbehandling #brystkreft #berørtavkreft #kreftrammet #kreftsaken #bekreftet

En herlig dag for workshop

Klokken 11.30 kom jeg plutselig på at man faktisk skulle ut av huset på en søndag. Det er jo ikke helt den vanlige rutinen, man er jo vandt til at alt er stengt. Sprang i dusjen og kastet på meg fjeset før man løp ut døren for å nå bussen. 

Så fantastisk å se hvor mange som dukket opp for å perle fuck cancer armbånd sammen med Ung Kreft. Tenk at så mange i vår lille by stiller opp for en god sak. Vi er rett og slett griseheldig!


Måtte dessverre trekker meg tilbake relativt tidlig, skulle ønske jeg hadde klart å perle enda flere. Er i slike stunder jeg forbanner fatiguen litt ekstra, man vil jo så gjerne. Men må nok bare innse at støy er en utløsende faktor. Kjøpte meg et sort armbånd som jeg bærer med stolthet, FØKK CANCER!

Nydelig i Tromsø-byen

Sliten og rufsete etter en god dag


Kjempefornøyd med dagen så lang, men føler at denne damen bør lete fornuften fram fra nederste skuff og slappe av resten av kvelden

Du får kjøpt armbåndene i Kreftforeningens nettbutikk

Flerfarget armbånd 
Rosa armbånd
De sorte er for øyeblikket ikke på siden

En fornøyd hilsen

Mia

#ungkreft #kreftforeningen #fuckcancer #workshop #fuckcancerarmbånd #forengodsak #kreftsaken #tilbaketillivet #helse #solidaritet #sammenervisterke

I år har den rosa sløyfen mange farger bak seg

I år har Rosa sløyfe fokus på senskader etter kreftbehandling. Dette er noe av det som er mest underkommunisert av alt som dreier seg om kreft. En kan godt si jeg har eller hadde kreft, å bli forstått med medlidenhet og omtanke. Men folk flest forventer at du skal være hoppende glad og tilbake til hverdagen, straks siste etappe med behandling er gjennomført. Det var kanskje litt hardt sagt, for du vil nå rynke på nesen og si “nei, jeg forstår at det er en påkjenning og tar tid”. Men hvor lang tid har du forståelse for? Når noen 4 år etterpå enda sliter, har du like stor forståelse da? Eller har de havnet i kategorier som “sytete” eller “lat”. Nina ser jo tross alt så frisk ut, gå på fjellet kan hun også….

 

breast cancer ribbon on tree
Licensed from: adrenalina / yayimages.com


Under årets aksjon bærer Rosa sløyfe fanen for alle krefttyper

I år ber jeg alle dere med andre kreftdiagnoser om å legge diagnosekrigen litt til side. Trekk pusten dypt og tenk, selv om fanen er rosa så hjelper den oss alle. Husk at rosa sløyfe er relativt nytt, det kom i 1999 for fult til Norge. At brystkreftdamer har klart å få det så stort bør æres, ikke tråkkes på. Den harde sannheten er at pasienter selv må blottlegge sine historier, noe disse damene gjør år etter år. Vi kan heller hjelpe hverandre, støtte og lære

SAMMEN er vi sterke!
 



I år er fokuset på senskader, noe veldig mange føler daglig på kroppen. Og ikke bare vi som har opplevd kreft, men utrolig mange andre der ute. Selvfølgelig er listen lengre enn bare det de som har hatt brystkreft opplever, men tilføy når du snakker med mennesker. Vær et talerør, bevisstgjør. Om det være fatigue, lymfødem, stomi, nerveskader, listen er nesten utømmelig med forskjellige senskader.  Still deg bak den rosa fanen med et flagg i din krefttypes farge. Sammen kan vi lage et tog som viser friskuser der ute hvordan vi har det.

I det store bildet er jeg heldig som “bare” har nerveskader, vekttap, kronisk fatigue og noe mer småtteri. Der fatiguen er verstingen som setter kraftige begrensninger i hverdagen, det er den som stjeler gnisten ut av livet i etterkant. Aldri tro en kreftoverlever ikke er glad i livet, men vi som alle andre må få lov å lengte etter det livet vi hadde. Vi som alle andre må få lov å drømme om bedre dager enn å være kronisk syk.

Ikke døm boken etter coveret 

Gå på fjellet klarer hun
Dra på ferie orker hun
Shopping ser hun ut til å beherske

Har du noen gang ytret slikt om noen som er sykemeldt eller ufør? SLUTT, slutt med en gang. Du vet ingenting om hvordan de har det i hverdagen. For en liten stund siden la jeg ut et innlegg der jeg hadde vandret en liten tur. Ingen ser hvor lang på bildet, alt de ser et sportsklær og utsikt. Ingen ser hvordan jeg lå langflat med smerter i to dager etter. Men noen ganger unner vi oss å leve, om så bare en time eller to. Ofte vet vi at det betyr vonde dager i etterkant, men vi har lært oss å nyte de gode øyeblikkene. Vi ofrer oss gjerne for den gleden friskuser tar for gitt. Andre igjen klarer å holde seg oppegående på grunn av trening. Det er veldig viktig å huske at selv om Kari trener tre ganger i uken betyr ikke at hun kan gå på jobb

PS: Håper mannfolka trår til for sin sak i November (Movember), vi skal selvfølgelig hjelpe til i kulissene der også!

En fatigue hilsen

Mia

#rosasløyfe #senskader #bevisstgjøring #livetetterkreft #allekrefttyper #fatigue #kreftsaken #helse #oktober

Offisiell åpning av det nye Vardesenteret i Tromsø

Endelig var dagen kommet, offisiell åpning av det nye flotte Vardesenteret. Dette er noe både de ansatte, frivillige men også vi brukere har ventet på lenge!

Når man farter innom så ofte som jeg gjør så blir man godt kjent med folk. Her en av de mange flotte frivillige som stiller opp og står på. Uten dem ville det ikke vært noe Vardesenter å gå til. Uten dem ville man aldri hatt det fristedet på sykehuset

Jeg dro tidlig avgårde, fikk tatt noen bilder av lokalet før det fyltes til randen av flotte og hjertegode mennesker. Som nevnt før liker jeg ikke å vise andre i bloggen, men mindre jeg har fått tillatelse. Spesielt ikke fra en plass som dette, der det kanskje er folk i en sårbar fase som ikke vil at noen skal gjenkjenne dem. Litt vern om andre må man ha. Det kan kanskje virke litt tamt, men det får bare være

Fikk servert mozell som velkomstdrink, man kan gjøre ting stilig og koselig uten alkohol. Tapas og kaker stod framme slik at alle kunne forsyne seg



 

 

Det store nye lokalet ble tilslutt så fult at det ikke var stoler nok! Egentlig ganske utrolig med tanke på hvor mange sitteplasser det er. På dette bildet ser du bare en liten smule av det totale Vardesenteret. Det sier bare litt om hvor stort behovet er, og hvor mange senteret har en betydning for

 

Ble tidlig sliten, lenge før lokalet vart helt fylt. Tok noen gode råd å trakk meg inn på stillerommet, benyttet muligheten til å teste massasjestolen. Det trengtes!

 

Hadde ikke tenkt på at dette er en slik anledning man hiver på seg finstasen. Heldigvis var jeg ikke den eneste, men kunne da ha valgt litt penere klær før man forlot hjemmet. Kanskje noen uten hull og ikke øredobber med hodeskaller? Det fikk duge, de kjenner meg slik som jeg er

Det ble mange gode taler fra både kjente og noen (for meg) mindre kjente personer. Alle med det samme budskapet, Vardesenteret er viktig og hjertegodt! Underholdningen ble utført av Kjell Ove Hveding fra yttersia, en mann med hjerte av gull. En av sangene han fremførte har stor betydning for meg og mange andre, den illustrerer Vardesenteret så godt

Kjell Ove Hveding – Har du fyr
 

Beklager dårlig lyd, tror fingeren eller noe kommer over mikrofonen.. 

Tusen hjertelig takk til Vardesenteret for at dere er der og gir oss det trygge gode hjerterommet <3

En lykkelig hilsen

Mia

 

#Vardesenteret #unn #tromsø #kreftforeningen #kreftsaken #helse #oppløftende #samhold #frivillighet

 

Årets viktigste topptur!

Tok turen til The Edge for å delta på årets viktigste topptur i anledning verdens aktivitetsdag. Det er et samarbeid imellom Kreftforeningen, Clarion Hotel The Edge og Pellerin AS. Hotellet stilte opp med god start-musikk, koselig personale,190 trappetrinn, 12 etasjer og hele 43 moh. For hver person som nådde toppen og skrev seg inn i boka så ga The Edge 15 kr og Pellerin 10 kr, det var lov å gå så mange ganger man ønsket. Noen tok seg en real trimøkt der svetten rant, andre gikk rolig (inklusivt meg).

Akkurat denne begivenheten blir viktigere enn bare min og din helse, den kommer så mange til gode!

Siden formen har vært greit elendig den siste tiden dro jeg dit med en tanke om at heisen skulle bli redningen (det var lov om man har begrensninger). Gikk sammen med ei hyggelig frivillig fra Vardesenteret, ble så opptatt av å lese de koselige motivasjonene på vei opp at jeg greit glemte av hvor langt man hadde gått. Plutselig stod man på toppen!

Tenk jeg gikk hele veien opp, I made it! For å si det mildt, drit stolt av meg selv. Det er ikke noe jeg så for meg at denne skrotten skulle klare idag. Sliten nå, men det var så verd det. Sitter igjen med en god mestringfølelse, ingenting er bedre enn det. Enda bedre er det å vite at pengene går til en hjertesak, godeste Vardesentret. I fjor ble pengene investert i El-sykler til Vardsenteret, noe jeg fikk stor glede av. Det å kunne gi noen som ikke er i så god form muligheten til å bevege seg, trekke frisk luft og få opplevelser er mer enn gull verd

Les om fjorårets opplevelser med El-sykkel her:

El-sykkel Bonanza takket være Vardsenteret

Utnyttet godværet på to hjul

På toppen ventet heia-rop, blide fjes, smoothie og vann med isbiter. Følte meg i himmelen som faktisk kom meg opp dit!

Hun jeg gikk sammen med knipset noen bilder av meg for å forevige øyeblikket oppe på toppen!

Det var herlig å se alle som deltok, alt fra barnehager, ansatte ved hotellet, folk som tok en snartur innom før de måtte løpe tilbake på jobb. Ikke minst ungdomsskoleklasser som tok gymtimen sin på The Edge for å løpe i trappa, og russen som hadde laget en intern avtale seg imellom om å troppe opp 16.00. HERLIG! 

Tusen takk til The Edge, Pellerin, Kreftforeningen, Vardesenteret og alle de flotte menneskene som tok trappa idag <3 

Har du gjort noe på verdens aktivitetsdag?

En sliten men fornøyd hilsen

Mia

#tatrappa #toktrappa #kreftforeningen #kreftsaken #helse #verdensaktivitetsdag #theedge #clarionhoteltheedge #tromsø #itromsø #aktivmotkreft #vardesenteret #fysiskaktivtet #åretsviktigstetopptur #pellerin