Har vært fastlåst i sofa siden fredagkveld. Energien er borte og hele skrotten verker. Det gir meg egentlig bare en påminnelse om hvor lite som skal til før man blir satt tilbake i flere dager. En vanlig friskus kan hvile, så er de ready to go again! Slik funker det ikke for meg og mange andre… 

En stadig bekymring hos meg er om jeg klarer å gå ut med bikkja på morgenkvisten. Er det regnvær trenger jeg ikke tenke så mye på den saken, da kniper han igjen alt han klarer for å slippe å bli våt på laddene. Idag derimot er det perfekt vær ute, akkurat slik han elsker det. Men med mindre det er krise så stiller han seg inn etter formen min, han bare vet når matmor ikke klarer. Ble så utslått etter dusjen i morges at jeg og sofa knyttet sterkere bånd også idag. Der satt jeg som en potetsekk å så nyhetene på repeat, oppatt og oppatt, for sliten til å strekke meg etter fjernkontrollen. Hunden snorket og smattet fornøyd i stolen. Han viste med hele seg at jeg ikke trengte å stresse, holder meg litt tilbake fra å trå over fatigue-grensen for brått.

Klokken 13.30 ringte bjella (aka hunden), følte meg som ei krokete gammel dame der jeg sakte kreket meg opp fra sofa og opp trappa. Tok meg en velfortjent hvil i gangen før vi ruslet ut døra.

Annonsørinnhold

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

Sola lyste imot oss idet vi trødde over dørstokken, måtte myse for å få et klart bilde av verden. Det ble lilleruta idag siden kroppen ikke er samarbeidsvillig. Etter turen satt vi oss på plattingen for å nyte sola, litt må gutten få igjen for å gi matmor så god tid. Der satt vi å nøt varmen fra sola og frisk luft som fylte lungene. Sammenligner han ofte med Oksen Ferdinand, han er en livsnyter som gjerne kan sitte slik i evigheter å bare beskue verden rundt. Hadde det ikke vært for Jesper så hadde ikke denne skrotten kommet seg mye ut. 

Er så uendelig glad i godgutten min!

Har lest mange stygge uttalelser om oss “late snyltere” i kommentarfelt under artikler som omhandler NAV, sykdom og arbeidsledighet den siste tiden. Er det ikke rart at en hund kan vise mer forståelse enn medmennesker? Og han kan kun gå på to bein som et triks!

En solfylt hilsen

Mia

PS: Dette er en av mange måter Jesper viser godhet

#forsåtelse #fatigue #medmenneske #medhund #soldag #vinterinord #helse #hverdag #hund

Alvorlig sykdom bringer mye grums med seg både under og etter. Det er ikke en overdrivelse å si at livet aldri blir det samme igjen. Iløpet av disse årene har jeg blitt kjent med mange gode og varme mennesker på kryss og tvers av dette langstrakte landet. Alle har vi en felles forståelse ovenfor trollet, alle har vi våre egne personlige historier på både godt og vondt. Fredag møtte jeg ei flott dame og hennes mann fra England. Ordtaket det er aldri så vondt at det ikke er godt for noe virker passende akkurat nå. En alvorlig kreftdiagnose bringte oss sammen, grunnmuren for et vennskap fra helt forskjellige kanter av den lille kloden vi også kjenner som Tellus. Det at vi i tillegg kunne møtes i virkeligheten var så fantastisk!

Det ble en lang og god dag der jeg viste de rundt i 9000-byen, også kjent som Tromsø


Før vi begynte å traske ga jeg dem en liten Norgesgave fylt med typisk norske ting og noe lokalt (les: Nordnorsk)

Vi trasket oss igjennom byen langs kaia og tilbake via gågata, hele tiden skravlet vi ivei om løst og fast. Man skulle ikke tro vi hadde møttes for første gang. Opplevelser skulle være på toppen av menyen, første stopp Polaria for litt arktisk sjøliv!

Kjekk kar denne rognkjeksen

Annonsørinnhold

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

Vanskelig å få bilde av selene med mobilen når de svinset rundt så fort

Sola hilste på oss en vakker vinterdag

Tromsø i mitt <3

Fin utsikt til å vise dem hvor neste stopp skulle ende, opp der!

På fjellheisen ble det prøvesmaking av både lefse og vafler med blåbærsyltetøy og brunost

Litt vandring måtte til

Vi fikk med oss overgangen fra dagslys til mørke fra toppen (se første bilde)

Den mest fantastiske og sterkeste damen jeg har møtt!

Kroppen min er ikke vandt til så mye aktivitet, resten av fredagen og hele lørdag ble derfor tilbragt på sofa. Har enda ikke kommet meg helt, men gu det var verd det! Håper man fikk gitt de begge en dag fylt med opplevelser i Tromsø, jeg blir ihvertfall til å huske den. Thank you so much for a wonderful day!

Har en spesiell hendelse i livet ditt gitt deg nye og gode venner?

En takknemlig hilsen

Mia

#vennskap #kreft #nyevennskap #tellus #verdenerliten #tromsø #fjellheisen #england #guideitromsø #fantastiskdag

I dag er det 2 år siden siste giftposen ble presset inn i veneporten, 2 år siden jeg ble ferdig med alt av behandling. Noen vil nok anse det som grunn til å feire, men jeg jublet ikke da og jubler ikke nå. Er nok ikke den rosenrøde kreftpasienten som danset på en sky av lykke når alt var overstått. Ikke lever jeg opp til idealet om å hoppe tilbake til en aktiv hverdag så hurtig som overhode mulig, helst før noe på toppen hadde begynt å spire.

Den gang gikk det i at arsenalet med støttende leger og sykepleiere plutselig var borte. Man stod igjen alene uten noen faste rutiner med behandling. Det føltes som man hadde blitt mørbanket og overlatt til seg selv. Synkende ned i et sorthull av forvirring, hva nå? Jeg var rett og slett pissredd for hva som skulle komme i neste kapittel. Kavet meg sakte men sikkert opp av hullet.

Annonsørinnhold

Vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Hadde en forestilling og drøm om at straks man var ferdig så skulle jeg bli den samme gamle, skulle trene meg opp til slik jeg var før kroppen fikk smake på giften. Så feil kan man ta, det skjedde aldri og jeg satt skuffet tilbake. Ikke en kjeft fortalte meg hva man hadde i vente. Håpet brant i over 1 år, forsøkte og feilet gang på gang. Den første sommeren fikk jeg virkelig smake på hvor redusert kroppen var. Fikk meg et slag i trynet, en reality check ut av tusen, det ble en fjelltur fylt med nordnorske gloser og hjelpeverb. Glemmer ikke når jeg satt bak en stein å grein over at kroppen ikke ville samarbeide. Det ble den siste lille fjellturen jeg har hatt siden… 

Bilder kan bedra…

Som sagt behold jeg håpet, og det ble kursing i øst og vest. Mestringskurs og to kurs på Montebellosenteret, fortsatt fant jeg ikke veien til denne “nye meg”. En ny kamp hadde startet, nå sloss jeg mot senskadene. Skal de virkelig få definere meg, skal virkelig livet måtte omstilles helt? Verstingen er fatiguen som slår ut både kognitivt og fysisk. Enda kjemper jeg imot og ikke med den. Innerst inne vet jeg at det ikke er riktig vei å gå, men jeg klarer ikke å akseptere at kroppen og toppen er redusert i en alder av 30 år. 

Har et ønske om å få livet tilbake…

Uansett mengde sminke klarer jeg aldri helt å skjule posene under øynene helt. Skjev sminke har vi klart da!

De fleste friskuser ser kun at man er ferdig behandlet, men ikke hva man egentlig sitter igjen med. Når jeg klistrer et smil på fjeset så sier det ingenting om hvor sliten jeg egentlig er. Det sier ingenting om hvor vondt man har i muskler og ledd, hvor tung øynene føles, eller hvor mye energi man bruker på å følge med i samtalen. Det er en sorg å miste seg selv slik man brukte å være, denne sorgen er ikke så ulik når man mister en nær. Forskjellen er at du ser spøkelset av deg selv i speilet hver eneste dag.

En god ting er at jeg ikke blir sittende hjemme å tenke idag, men skal tilbringe dagen sammen med ei hyggelig dame fra England og hennes mann. Det blir nok en fin måte å tilbringe en dag jeg ellers ikke bruker å glede meg til. Denne gangen skal den fylles med hyggelige minner! 

En smålei hilsen

Mia

#tilbaketillivet #helse #kreft #brystkreft #senskader #fatigue #undervekt #2årsmarkering

Beklager at jeg har vært fraværende, men har hatt utrolig lite energi og mye vondt i kroppen den siste tiden. En ting jeg liker å gjøre når dagene ikke er så superduper er å ta turen innom /r/aww på Reddit. Man kan ikke unngå å smile av de søte og gøyale dyrene der inne. Alle bildene er lagt ut av helt vanlige folk som deg og meg

Far og sønn

Har luket litt i hagen

Så utrolig vakker!

Annonsørinnhold

Vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Familielikhet

Øra på stilk

Ninja katt

Hum…ingen plass for kattepuser

Fra søt til…?

Noen som sa navnet mitt?

Sist men ikke minst, to katter jeg kan relatere meg til!

Hva finner man ikke på det O’store internett? Anbefalt dagsdose med Reddit /r/aww er minimum 5 minutter fylt med supersøte dyr, øk til dobbel dose om du har en dårlig dag!

Håper bildene lurte fram et lite smil hos deg også

En aww hilsen

Mia

#aww #reddit #hunder #katter #søtedyr #internett #lurerframsmilet #gledesmedisin #reddit #bilder

Under kreftbehandling står den syke i fokus, forståelig nok. Men det er ikke bare den syke som går igjennom opplevelsen, nære pårørende er også med på karusellen. I etterkant av all behandling opplever mange at de står alene med senskader, der fatigue er den som oftest går igjen på kryss av diagnoser. Vi som pasienter har vært flittig å søke sammen, alt fra rene diagnosegrupper til grupper som kun omhandler fatigue.

Men vi savnet en plass der pårørende kunne dele sine tanker, bekymringer og gleder. Ei flott dame tok det derfor initiativ til å lage en egen gruppe på facebook

Fatigue etter kreftbehandling – for PÅRØRENDE  
(klikk på linken for å gå direkte til gruppen)
 

Annonsørinnhold

Snart morsdag og valentines: 25% på parfyme og deodoranter

Licensed from: stevanovicigor / yayimages.com

Det sier seg selv at mye faller over på deres skuldre når vi som har fatigue ikke makter så mye i hverdagen. Dere må noen ganger trø både dobbelt og tredobbelt opp. Og siden dere vet hvor fortvilet vi er, så sier dere ingenting… Vi vet hvorfor, dere ønsker ikke legge enda en sten på byrden. Men det blir feil om dere skal beholde alle stenene for dere selv, dere har også et behov for å legge litt av tyngden bort. Vi mennesker har faktisk grenser på hvor mye vi kan bære, det er derfor ikke rart om frustrasjons-eksplosjoner forekommer. Pårørende trenger et pusterom, en plass dere kan være åpen uten å bekymre dere for å tråkke feil ovenfor oss. En plass dere kan si høyt “Idag er jeg søkke sliten….” uten å ha dårlig samvittighet av den grunn. 

Det hjelper å se at man ikke er alene, dele av erfaringer, støtte og motivere hverandre. Kanskje er du ikke den som liker å åpne deg, men finner en trøst i å lese andres erfaringer. Takhøyden skal være stor og du kan likefint komme med et gedigent frustrasjonsbrøl som å dele en god nyhet. 

Gruppen er for pårørende, og det er derfor du som er med på å forme den. Skriv gjerne noen ord inne på gruppen hvilke tanker og ønsker du har for å få behovet deres opp og fram i lyset. Siden jeg ikke er pårørende selv har jeg ingen innsikt i gruppen, den er kun for dere.

Del gjerne med kjente og kjære slik at flere pårørende kan finne fram til fellesskapet

Med vennlig hilsen

Mia

#fatigue #kreftrelatert #senskader #tilbaketillivet #livetetterkreft #pårørende #gruppe #samhold #helse #støttegruppe

Bruker å ta blodprøver i flekkene bare for å undersøke hvordan ting ligger an. Kan nok greit skrive under på at jeg har blitt mer bevisst hvor viktig det er å ta vare på sin egen kropp og helse
 

Licensed from: PENCHAN / yayimages.com

Hadde ikke forventet det svaret jeg fikk, noe høy vitamin B12. Trodde ikke det var mulig å få for mye av B12 siden det er vannløselig. Så feil kan man ta. Fastlegen stilte spørsmål om jeg tok tilskudd, men det eneste tilskuddet jeg tar er D-vitamin. Så hvor kroppen min har hentet ekstra B12 fra er for meg ubegripelig

Vet så inderlig godt at man IKKE skal google, men nysgjerrig som jeg er klarte man ikke å styre seg. Svaret den onde Dr. Google ga var alt annet enn hyggelig…

Kilde Unilabs – Laboratoriemedisin

Tankene mine denne uken har surret både høyt og lavt, har kjent angsten for kreft-trollet danse rundt meg. Det skal ikke så mye til når man først har vært innom den kategorien

Licensed from: Sergey Vasutin / yayimages.com

Skulle egentlig snakke med fastlegen på fredag, men han var fullbooket. Hele helgen har man trippet og ventet, det føltes så lenge når frykten hadde slått rot. Idag ringte han endelig. Mannet meg opp og stilte det tøffe spørsmålet, hva kan det indikere når jeg ikke tar noen form for tilskudd? Det kunne være ingenting, en tidligere infeksjon kunne gi slike resultater. Han trakk pusten, men det kan også være skumlere sykdommer for å si det slik. Han nevnte ingen navn, han forstod nok sikkert at jeg hadde lest og tenkt mitt. Han jevnet ut med koseligere nyheter, prøvene ellers ser jo fin ut. Skulle det vært noe hadde vi nok sett det på flere områder. Blodprosenten din er på hele 11,5, fin verdi med tanke på hvordan den har brukt å vært. D-vitamin er derimot enda lav, akkurat det kom ikke som noen overraskelse på meg

Legen ønsket meg inn til kontroll om 3 måneder, han ville følge med på B12 og se om D-vitaminene klarer å klatre opp mot normalen

Er evig takknemlig for at legen min tar ting seriøst og følger med. På mange områder er jeg lettet, men har fortsatt en ulmende følelse, tar nok litt tid å legge den tilbake på hyllen. Fatiguen som har revet og slitt i skrotten den siste tiden gjør ikke akkurat tankene noe bedre… Det er ikke så enkelt å ikke bli lettere paranoid når man vet at det i seg selv også kan være et symptom.

Forbanna kreft-troll!

Håper så inderlig verdiene er normale om 3 måneder! 

En sliten hilsen

Mia

#fantastiskfastlege #helse #blodprøver #b12 #dvitamin #blodprosent #godhelge #tilbaketillivet #angst #dummetanker #krefttroll #livetetterkreft 
 

Når tåken ligger tung uten tegn til å lette blir man ganske frustrert og utålmodig. Direkte hater disse toppene og kjenner angsten rundt hverdagen stige. Det skal absolutt ingenting til for å vippe meg av pinner når fatiguen river og sliter i meg som nå… 

Har nevnt det tidligere, men på grunn av den fastlåste situasjonen endte jeg med depresjon og angst. Det vises ekstra på dager som denne. Møtte to hinder som en friskus ville ansett som barnemat, men det var nok til at jeg knakk sammen i et angstfylt
helvete. Om jeg knekker av å måtte skrive to mailer på en fatiguebefengt dag, hvordan skal da studier eller jobb gå? 

Har generelt i det daglige glemt hvordan normal føles, minnes enda de 10 minuttene i desember 2015. Min normal er derfor meget slitsom, men disse toppene er et rent helvete! 

Savner mitt gamle jeg. Hun som ikke brukte opp dagens energirasjon i dusjen, hun som kunne gjøre det hun ønsket. Angrer så jævlig på at jeg tok livets selvfølgeligheter for gitt. Skal ikke skryte på meg noen klisterhjerne fra før, men det er stor forskjell fra da og nå. Uttrykket teflonhjerne har fått en ny betydning. Har du en kropp som fungerer, utnytt den, bruk den til sitt optimale!

En søkklei hilsen

Mia

#fatigue #sliten #søkklei #helse #teflonhjerne #angstforlivet #personlig #hverdag #minhverdag

Den siste tiden har fatigue-toppen innhentet meg igjen, vet jo at den kommer før eller siden. De gode dagene varer ikke så lenge, men de er god så lenge de varer. Kroppen verker og hodet surrer. Lyder blir kvass som kniver, de skjærer langt inn i hjernebarken. Øynene klarer ikke følge hurtige bevegelser, får fysisk vondt i øyeeplene og hodet. Kort fortalt kjennes det ut som influensa ganger ti i hele kroppen. Missforstå meg rett, man har mer eller mindre av dette hele tiden. Men toppene er desidert verst, da er det som alt blir forsterket og kastet på en samtidig.

Da er det enda godt man har en god kompis i sofa

I tillegg har jeg en dårlig periode med mye bekymringer for både fremtid og nåtid.To års markeringen for avsluttet behandling nærmer seg, men kjenner ingen glede. Den minner meg bare på all tiden som tikker og går imens jeg står stille i fatigue-helvete. Nyheten på mandag satte sine spor “Strigråter av både sorg og glede”. Klarer ikke å gi slipp på tanken at de kunne overlevd med den behandlingen, tenk at noen få måneder kan utgjøre så stor forskjell på liv og død. 

Mye kan skjules bak et smil, pågangsmot og litt sminke

Når utmattet blir den nye normalen finner man måter å se friskere ut på. Et energisk ytre trenger ikke gjenspeile det indre

Om skriverier uteblir i perioder, så er fatigue-toppen årsaken

En utmattet hilsen

Mia

#fatigue #utmattet #sliten #lei #ettervirkning #senskader #kreftrelatert #livetetterkreft #tilbaketillivet #helse #hverdag #ytreogindre

Hadde kjøpt Japansk godteri i adventsgave til min kjære, utrolig mye spennende i den pakken. Men som de fleste sikkert vet har jula en tendens til å være stappfull av snop, det meste av prøvesmakingen ble derfor utsatt til nå

Ikke rent lite som skulle rett ned i gapet

Trodde disse var flytende, men der tok man feil!

Annonsørinnhold

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

Det var noen firkantene hvite greier inni dem. Veldig svak på smak, men ikke stygg

Ser ut til at Japanere liker å spise brødsmuler…vet ikke helt hva annet man kan sammenligne dette med.
Puffete krutonger kanskje?

Har du noensinne smakt ‘ostepop’ med kyllingsmak? Ikke jeg heller, for de smakte langt ifra stekt kylling! Kan virkelig ikke sette fingeren på smaken, men tror ikke den lille posen blir spist med det første for å si det slik

En pose som derimot forsvant relativt hurtig var ‘ostepop’ med pizzasmak! Ok, den ble litt merkelig etter en stund, men klarte da fint å helle resten ned i gapet

De fleste av oss har nok smakt en ukokt nudelbit en eller annen gang i historien. Se for deg en sprø nudelbit som knaser lett idet gebisset tygger over den. Slik var disse!

Du tenker kanskje, nå må du ha bommet fælt Mia. Det er da tydelig et bilde av en varm bolle med nudler på posen. Stemmer det, men bakpå posen forstår du der står det at man kan velge. Forøvrig smakte de bare nudler, forstår ikke helt hvorfor de anser dette som snop. Nudler til både middag og snack?

Det var flere slike i posen, alle med forskjellig smak. Skal innrømme at vi allerede hadde åpnet den med spareribs, kan meddele at den ikke var noe å skryte av.
Nå stod teriyaki for tur!

Kan noen fortelle Japanerne følgende
1. Denne er alt for stor til ‘ostepop’ aktig snacks…
2. Smaker som forbindes med middag egner seg ikke som snop!

Ingenting med disse tilsa at det ville være enklere å bruke en tannpirker for å få de ut av embalasjen. Men skal man teste ut snop, så er det vell bare å følge anvisningen.
De var ihvertfall god, det skal de ha!

Sparte denne til slutt, følte vi trengte noe annet enn smak av middagsmat eller ‘ostepop’ konsistens. Herlig avslutning med helt ordinært gelatingodteri!
Resten av posen forsvant ned i gapet til min kjære samboer

Det var mye vi rett og slett ikke rakk å smake på dessverre. Tenk deg alle de forskjellige smakene mikset nede i magesekken
 Kanskje like greit at smaksopplevelsen blir delt i flere omganger

Har du smakt godteri fra andre land, var det sært eller godt?

En godtermomsete hilsen

Mia

#japan #godteri #smaksopplevelse #snop #godterierikkemiddag #matforvanligefolk #mat