Vet jeg ikke har blogget på lenge, det har vært mye og mange grunner. Har alltid skrevet om ting som skjer, kontroller, operasjoner el. Ikke bare for dere, men for min egen del også. Denne gangen har det vært annerledes, skal nevne litt rundt hvorfor

5 juni ble jeg rullet inn på operasjonsbordet 

Rett etter operasjonen

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

I forkant av operasjonen hadde jeg kommet over en pressemelding fra FDA. Det angikk sikkerheten til to merker med implantat, og ett av de er av typen jeg har. Det var også angående risiko for å få large cell lymphoma av enkelte implantat. På kreftkontrollen tok jeg det opp med onkologen. De var klar over det, å hadde faktisk hatt ett møte om saken. Han anbefalte meg å skrive brev til kirurgen, fikk svar fra han, men følte de var noe høytflyvende. Alt dette resulterte i nerver på høygir, mye angst og usikkerhet. I tillegg til at jeg gruet meg til selve operasjonen. Dette skulle bli så avgjørende for hvordan jeg blir seende ut resten av livet. Er ihvertfall slik det føles. Har hatt mange operasjoner, men denne toppet lista over nervøsitet. Og det er blant noen av grunnene til at jeg ikke har skrevet så mye. Hadde nok med å holde meg selv samlet

Så var dagen der helt plutselig. Først en prat med kirurgen, han nevnte at han hadde fått brev fra flere. Vi pratet litt lutt kreftrisikoen og generelt rundt inngrepet. Slappet litt mer av, men var fortsatt spent på hvordan det egentlig kom til å bli. Etter å ha vært flat i mange år, og nå ha en plastklump som føltes hard og ubekvem gru gledet jeg meg.

Sykepleierne, anestesien, alle var så herlige. Kunne ikke møtt mer hjertegode mennesker som tok godt vare på meg. De sørget for at jeg ikke skulle få de samme skjelvingene som sist ved å pakke meg ordentlig inn under operasjonen. Når man møter slike mennesker føles alt så mye lettere. Legen kom for å snakke med meg, men vet enda ikke helt hva som ble sagt. Han nevnte noe om at implantatet var lagt under muskelen, men vi hadde pratet om over. Ble greit forvirret, og er det enda en måned etter.

AVDUKINGEN

De første dagene knasket jeg smertestillende og sov for det meste. Liker ikke piller, så holdt det til ett minimum for så å gå over til å kun ta de før leggetid. Hadde ikke så veldig vondt helt egentlig, mest stiv og støl. Etter dager uten dusj føltes det godt å få vasket kroppen. Ikke minst var jeg spent på hvordan det så ut. Reagerte på at den ene puppen var lavere og større enn den rekonstruerte. Alle rundt meg sa den var sikkert bare hoven.

Elendig forsøk på å vise litt av forskjellen, sees bedre i virkeligheten

Tiden gikk, men ingen forskjell. Etter som sårene grodde litt mer prøvde jeg forsiktig med en BH, den rekonstruerte fyller ikke cupen like godt. Med kompresjons BH ender den opp med å sitte skjevt da den strekker seg mer over til den ene siden. Noe jeg ser kan komme til å bli veldig ubehagelig når jeg skal over til vanlig BH, og ikke minst vanskelig å finne en som passer til begge. Kan aldri bruke spiler slik det er nå siden den ene puppen sitter lavere. Alt jeg ønsket var symmetri! Nå føler jeg meg egentlig like skjev som tidligere. Og tilleggs problemer med å finne noe som passer, ett problem jeg håpet på å bli helt ferdig med når kapittelet skulle lukkes.

Har enda ikke vært på noen kontroll etter operasjonen, så vet ikke hva kirurgen vil si på forskjellen. Føler meg rådløs, å gruer meg til å ta det opp med han. Hva om han sier jeg må leve med å være skjev? Min drøm er å kunne gå inn på en butikk å kjøpe de klærne jeg liker, ikke trenge å gjemme meg under store t-skjorter. Hver for seg ser de bra ut, men sammen matcher de ikke. Er forholdsvis ung enda, å skal ha puppene mine i mange år. Ønsker å føle meg bekvem med dem. Det er rart nok at de ikke føles som vanlige bryst, hardere, falskere.

Om du har noen gode råd på veien setter jeg stor pris på det

En rådløs hilsen
-Mia

Ei hel uke har passert siden siste fylling, men jeg visste rett og slett ikke hvordan jeg skulle ordlegge meg. Hva skulle jeg si for å oppdatere prosessen? Har hele tiden sagt jeg ønsker å blogge uten filter. Er det for ille, så lar man bare vær. Ord har makt og man kan faktisk få poenget ut uten å bruke for krasse ord. Denne gangen er det annerledes.

Selv om jeg tviler på at det ville skje, så er det alltid en sjanse. For å si det slik ønsker jeg ikke at kirurgen min skal lese alt om hvordan jeg opplevde den siste timen i frykt for at han da ikke skal utføre den beste jobben han kan. Har rådhørt meg i øst og vest, alle sier det samme. Måten jeg ble møtt på var ikke greit. Det var en passiv aggressiv tone under hele timen, noe kamuflert som dårlig humor.

Selve operasjonen som skal være i januar/februar var ett kapittel jeg så fram til med glede. Endelig skulle jeg bli hel igjen, nå sitter tvilen dypt i meg. Vet ikke hva jeg kan forvente lenger, alt er så usikkert.

Nå ble dette veldig høytflygende siden jeg ikke ønsker å gå ut med alt som ble sagt. Kanskje jeg skriver om det på et senere tidspunkt når jeg føler meg tryggere til å gå ut med det. Når det er nevnt er jeg fornøyd med størrelsen nå, håper bare kirurgen holder seg til den… For det ga han ikke uttrykk for å ville gjøre

Legger ved noen bilder fra siste fylling

Fylling av ekspander

Noen dager senere

Ønsker å vise litt hvor forskjellig puppen kan se ut, alt etter vinkel og skygger. Det er kanskje en B-cup nå, ikke noe større. Men ser ekstremt sort ut om skyggene ligger på en viss måte. Den vil som nevnt før IKKE se slik ut på slutten. Det er en grunn til at jeg kaller puppen Lumpy, den er bare som en rund ball for øyeblikket. Eneste funksjonen ekspanderen har er å strekke huden slik at de kan lage ett nytt bryst.

En dag skal jeg slippe kompresjonsbh

Denne har vært en knallgod venn igjennom det hele, fikk den i posten av ei utrolig koselig dame. Har en sports BH som er i bruk når kompresjonsbrystholderen er til vask. Siden jeg bare har to å velge i mellom så blir det håndvask. Har grei rutine med å vaske den når jeg skal vaske skrotten selv. Legger den i vasken å henger den opp når jeg kommer ut av dusjen.

En usikker hilsen

Mia Continue reading “Del 5: Lite koselig på siste fylling”