Drit i nyttårsforsettet, vær en bedre deg

Jeg har ingen nyttårsforsetter i år, jeg ser egentlig ikke vitsen. Hvorfor skal man love seg selv å slutte å røyke, spise sunnere eller trene mer? De fleste vet at de kommer til å bryte dem tidlig, all motivasjon forsvinner, å de neste ordene blir ‘fuck it!’

Anbefaler heller å gjøre det beste for deg selv, om du trår feil så gjør det ingenting. Få bedre fotfeste å gå videre, du er bare menneske. Jeg skal ihvertfall forsøke å være en bedre meg, men vet jeg kommer til å trå feil mange ganger. I fjor hadde jeg et mål, det var å trene meg opp igjen. Skal sies det ikke gikk helt etter planen, men kom meg ihvertfall på en liten fjelltopp i sommer. Kan vell greit si at nyttårsforsetter ikke har den samme klangen etter å ha danset med døden, det finnes en viktigere ting… å leve!

Hvorfor skal vi styre livet etter en hard lovnad som de fleste ender med å bryte, hvorfor holder det ikke å gjøre sitt beste?

Lev livet for faen!

Vært valg du tar er et veiskille, velg din vei. Ikke la andre diktere valget for deg. Dette gjelder ikke bare store avgjørelser, men alt som kan gjøre deg lykkelig. Om du trives med noen kilo ekstra, så gi en lang faen i hva samfunnet sier at du skal veie. Om du liker å tilbringe tid på et treningsstudio, så gjør det. Ingen andre enn deg selv bør velge hvordan du skal leve livet ditt.

Vi lar oss alt for lett bli påvirket av bildet av den perfekte A4 tilværelsen. 

Mye har gått regelrett ræva i livet mitt (A4-livet, eller?), men det betyr ikke at man setter seg ned å gir opp. Livet er alt for verdifullt til det. Den beste følelsen er å kunne gi noe videre til andre, den følelsen kan jeg leve lenge på. Og akkurat det skal jeg fortsette med så lenge energien strekker til. Den hjertevarme og gode følelsen, den anbefaler jeg flere å kjenne litt ekstra på.

Jeg skal ikke love meg selv noe, men jeg skal forsøke mitt beste i året som kommer. Det finnes ingen garantier her i livet, det må leves når man enda har muligheten. Jeg kunne ha skrevet mange flotte og gode klisjé setninger, som å tilbringe mer tid med de nær eller lignende. Men alt dette er innbakt i å gjøre det beste for meg. Jeg kan fylle den esken med hva enn jeg ønsker! Hva jeg trenger kan endres iløpet av året som går, jeg kan legge ting til i esken og ta ting ut etter behov.

Godt nyttår til dere alle sammen, håper du bruker 2016 til å være en bedre deg. Nyt livet!

Mvh

Mia

#nyttårsforsett #levlivet #a4livet #lovnad #mål #menneskeligåfeile #fotfeste #2016 #godtnyttår #levlivet #nytlivet #personlig #værenbedredeg

Liker du å skremme dritten av dyrene… eller er du en dyrevenn?

I år som i fjor og alle årene før der, så begynner folk tidlig å smelle med raketter. Unnskyldningene for hvorfor er like mange som de alltid har vært, men de orker vi ikke å gå inn på. Dere vet hva de er, ihvertfall om du bruker noen av dem selv. I fjor forsøkte jeg å nå dere med forståelse, med et enkelt ønske fra en liten hund. I år håper jeg dere kan tenke en ekstra gang før dere tenner på.

De aller fleste er imot dyremishandling, men i det sekundet du tenner på fyrverkeriet så skaper du intens frykt hos flere dyr i nabolaget.

Hunder og katter stikker av, gjemmer seg, løper i panikk ut i trafikken for å komme unna den fargerike smellingen. Noe som kan få fatale følger, dessverre har allerede det første livet gått tapt på grunn av uvettig bruk av fyrverkeri.

Dyrene tisser på seg i redsel… får ikke i seg mat eller vann. Noen går i forsvar å blir aggressiv, de vet ingen annen måte å beskytte seg på fra det ukjente som skremmer dem. De går i konstant frykt og angst, sammenknytt i kroppen. Redeselen i øynene deres er vond for oss eiere å se, vi er så hjelpeløse. Hvordan ville du ha følt det om du gikk med konstant intens frykt? 

Hvorfor ønsker du å utsette dyr for dette?

Det er ingenting vi eiere kan gjøre når smellingen forekommer dager og timer før midtatt. Vi kan ikke skåne dem, vi kan ikke velge hva naboen skal gjøre, eller mennesket på andre siden av fjorden. Vi er maktesløse, vi kan ikke beskytte dyret vårt. Resultatet er konstant frykt i flere dager, og det går ikke magisk over etter nyttårsaften. Da er det alltids enda litt restsmelling. Når det omsider roer seg så har vi eiere en stor oppgave, å få dyret vårt til å føle trygghet igjen. Vår hund Jesper er skvetten og usikker i lang tid etter.

Vi har forsøkt å ‘kurere’ han med lyder av raketter på lavt volum over lengre tid. Dette fungerte ikke for vår kar, som er generelt en nervøs type. Vi har forsøkt flere forskjellige beroligende midler i årenes løp, noen med bedre effekt enn andre. Den vi fikk i fjor var elendig, å hunden led igjennom hele kvelden. Når han omsider sovnet var det av total utmattelse. Vi har han på et lystett rom med radio gående, men det hjelper lite om han blir skremt allerede tidlig på kvelden… da er skaden skjedd. I år har de fått noe nytt igjen, som vi håper fungerer. Men vi er avhengig av å kunne gi dette til rett tid, å vedlikeholde det utover kvelden. Vi kan ikke dope bikkja i lang tid før og etter. Hjelp oss å hjelpe hunden vår, ikke skrem han unødvendig.

Jeg og bikkja ber på våre knær… slutt å vær så jævla egoistisk, tenk på dyrene som du skremmer dritten av ved å tenne på fyrverkeriet tidlig. Kaller du deg en dyrevenn? Vis at du er en ved å holde smellingen til midnatt på nyttårsaften!

Mvh

Mia og hunden Jesper

#dyrevenn #dyremisshandling #frykthosdyr #skremthund #traume #nyttårsaften #rakettfrykt #lydfobi #ventmedfyrverkeriet

Late dager

Etter julaften har vi bare hatt late dager. Vi har sløvet på sofa med gode serier, time etter time. Gaflet i oss mer snop og mat enn man skulle tro var mulig, jeg har glemt hvordan følelsen av sult var… Tilogmed bikkja har vært ekstra lat disse dagene, han har gjerne snorket til langt på ettermiddagen.

I ekte latskapens ånd gir jeg dere et riktig så latskapspreget innlegg!


Vi har koset oss med spilling til langt på natt. Rosévin og Battlefront passer meget fint sammen skal jeg si dere. Fant forresten ut at jeg gjør det mye bedre ingame med litt vin innabords.

Vi har vandret tur i det andre ønsker å kalle ‘skitvær’ eller ‘storm’. Hunden ble meget lykkelig når snøen kom, så da måtte vi nesten utnytte det litt ekstra. Det ble derfor en raserunde ute idag også.

video:20151225 22

Gode, koselige og late dager!

Slummeklærne er enda på, og jeg ønsker enda flere late romjulsdager hjertelig velkommen.

Lenge leve latskapen!

Mvh

Mia

#sløv #lat #slum #juletid #romjul #lateross #koselig #nyterlivet #battlefront #gaming #spill #vinter #elskersnø #starwarsbattlefront #hverdag #latedager

Når magen er mett har jula vært god

Lillejulaften dro jeg og min søster for å hente den flotte tantungen hos sin pappa. På Vollan møtte vi på en riktig så staselig kar i traktor, en litt stille type. Personlig tror jeg det er den noe høyere kompisen til fjøsnissen som har tatt seg en sniktur med traktoren.

Slik tradisjonen tilsier ble det julekvelds med kakao, det er da vi får smake på julepålegget. Jeg hadde tatt med glutenfrie rundstykker, og mamma hadde ordnet glutenfritt brød til meg. Spiste så mye at jeg startet å tvile på om det ville bli plass til julemiddagen dagen etter. Ja, ble nesten litt redd for at dette kunne bli kræsj! 

Når man blir såkalt ‘voksen’ så er ikke julen det samme som det engang var. Julefølelsen gir ikke den kittingen i maven den engang gjorde, den trer fram på en helt annen måte. For meg går det mye i at tradisjonene skal holdes ved like og videreføres til barna. Slik at de kan få denne gode følelsen i maven år etter år, helt til det er deres tur å bli ‘voksen’. Slik gjentar det seg generasjon for generasjon. Juleglede og julekos.

Uansett hvor gammel jeg blir, så må jeg se Jiminy cricket’s christmas!

Etter å ha rullet på sofa var det på tide å kle seg i finstasen for så å komme seg bortover til mamma. Kjedelig som jeg er ble det de samme klærne som på julebordet. Det er strengt tatt vanskelig nok å finne klær som sitter på denne kroppen. Hvem orker å stresse med slikt dobbelt opp?

Hjemme hos mamma ble vi møtt av den legendarisk gode lukten av pinnekjøtt. Jeg gikk å vandret som en utsultet hund imellom kjøkkenet og stuen. Som om maten ble hurtigere ferdig når jeg var innom kjøkkenet titt og ofte. 

Når sølvguttene synger julen inn, da er middagen på bordet i denne familien.

Pinnekjøtt, sossiser og kålrabistappe. Det var selvfølgelig poteter og den slags tilgjengelig, men jeg valgte å bruke plassen i magen til det som smaker best. Herlighet for en nydelig middag! Min samboer spiste som vanlig med sukk og stønn ved min side. Jeg tror strategien hans er å holde pusten når han spiser, ved fullført tallerken puster han godt ut, tar et nytt magadrag å hiver innpå et nytt lass med julemat. Vi er generelt ganske kjapt ferdig med maten i denne familien, min samboer er vell den som faktisk sitter lengst å spiser. Det er en egen stil over julemiddagen, hurtig innpå, mett og fornøyd. Til dessert hadde min søster ordnet Pavlova, en egen til meg uten laktose. Egentlig var det ikke plass til mer i magen, men det er bare jul engang i året. Her skulle det hardpakkes med mat i magen, når man røyser seg skal man helst ha litt vaggende gange i frykt for å sprekke i sømmene.

I alle år har min oppgave vært å fordele gavene, dette året ble tradisjonen videreført til tantungen. Vi samarbeidet, jeg gikk på ekspedisjon under juletreet og hun la gavene på plassen til den riktige personen. Vi åpner gavene fra mist til eldst, mye latter og glede ble delt når vi pakket opp gavene. Tusen hjertelig takk for alt det fine vi fikk, dere er så gode <3

Jeg har verdens beste kjæreste. Nerden i meg jubler og danser i ring!

Sent på kvelden dro vi hjem til vårt for å slappe litt av. Bikkja var helt utkjørt stakkar, han la seg pladask på plassen sin å endte opp med å boffe i søvne. Tro hva han drømmer om, se selv på videoen under her. Søte lille hunden vår <3

GOD JUL til dere alle!

Mvh

Mia

#julefeiring #jul2015 #godjul #pinnekjøtt #nisse #julemiddag #data #nerd #hund #familie #voksen #hverdag #personlig #julemat

Tilbakeblikk og juleferie

Jeg ser tilbake på jula i fjor, så mye som har endret seg på ett år. Så mye erfaring man har sanket på godt og vondt. Selveste lillejulaften 2014 satt jeg å fikk runde fire med Taxol. Tok på meg nisseluen for anledningen, min tantunge og søster kom innom poliklinikken. Det var bare meg igjen som pasient, de andre var ferdig med kuren. Pleierne fikk litt tidligere ferie, sjefen sjøl ble igjen for å koble meg av. Belysningen var senket og tantungen fikk lov å prøve ut cellegiftsstolen ved siden av meg. Det var aldri gøy å få cellegift, men det kunne på en merkelig måte være koselig.

Det blir hva man gjør det til!

Minnes hvor vanskelig det var å finne et passende antrekk første jula uten pupp. Lite visste jeg at det faktisk kunne bli enda vanskeligere, i fjor kunne man i det minste bruke protese. Håret var aldri noe tema hos meg, følte meg ganske fjong med et flott hodeplagg. Husker hvor bekymret jeg var for at maten skulle være for salt, men Taxol kurene var alt annet enn FEC. Var noe redusert i slimhinnene, men kunne nyte maten bedre enn om FEC var i bildet. Julaften 2014 kommer jeg nok aldri til å glemme.

Hva er poenget med å se tilbake? Jo for å se hvor man har vært og hvor langt man har kommet. Det å kunne sette pris på de små tingene, som å kunne spise pinnekjøtt uten bekymringer. Se endringene hos meg selv fra uten hår til flott hårmanke på hodet. Noen ganger må man se tilbake på andre tider for å verdsette det man har idag. Ønsker å minne meg selv på at å le av ens egen situasjon gir styrke, hva nå enn man måtte råke utfor. De små gode øyeblikkene, som å kunne slenge ut de samme spøkene år etter år når min samboer kaster seg over julemiddagen som en utsultet hund. Aldri har jeg sett ett menneske spise som han! Her snakker vi om en som ikke puster i det han kaster maten inn i gapet, svelger som ei måse, for så å komme med neste gaffel i det den første såvidt har begynt turen mot magesekken.

De som har fulgt meg den siste tiden har nok lest at energien min ikke er på topp. På grunn av julestress og julekos velger jeg å ta meg en liten ferie. Det vil si dere hører nok fra meg i mellom helgene. Men lillejulaften og julaften velger jeg å ikke blogge, usikker på første juledag. Alt avhenger av mengden kos og familyehygge som står på planen. For vet dere hva, jeg setter tid med tantebarnet foran alt annet! Jeg er en nostalgiker som elsker tradisjonell julekos. Minner skal skapes, og koselige tradisjoner skal videreføres til barna. 

Håper dere alle får en riktig god jul!

Mvh

Mia

#jul2014 #jul2015 #juleferie #tilbakeblikk #kreftrelatert #brystkreft #cellegift #juleferie #julekos #tradisjon #lillejulaften #julaften

Litt kjøtt på beina til jul

En gang i tiden så var jeg over grensa på BMI, jeg skal nå være totalt ærlig med dere. Slanking krevde stålkontroll og viljestyrke, men å gå opp i vekt viser seg å være vanskeligere. Jeg kan ikke tvinge kroppen til å legge på seg, jeg kan spise mer, men hva nytter det når kroppen ikke vil? Det å anta at slanke mennesker har det enkelt er et skjevt bilde av virkeligheten. Her sitter jeg med ribbein og hoftebein som stikker ut, med et frisk bryst som har forsvunnet. Så lite at det ikke finnes proteser til den andre som er ‘like liten’, jeg er less than zero!

Her sitter jeg undervektig med mine 37 kg

_jxwoTGOHj

Etter ny time hos klinisk ernæringsfysiolog har vi kommet fram til at jeg skal forsøke 25 ml Nutridrink compact protein om dagen. Jeg kunne greit drikke den fordelt utover en hel dag, så trengte ikke bælme i meg hele med engang. Om det går greit, så kan jeg økte til to flasker.

Skal nevnes at type utsagn som ‘du kan spise alt du vil’ provoserer en god del. Man skal spise godt og variert, man skal ha alle næringsstoffene som kroppen behøver. Jeg har ingen dårlig samvittighet for å spise snop, men skal da for pokker ikke leve av godteri, kaker og is.

All I want for christmas is some meat on my bones!

Cartoon skeleton
Licensed from: bruno1998 / yayimages.com

I morgen skal jeg ta turen innom kreft poliklinikken å hente resept fra onkologen på nutdridrink. Han skal ha søkt til HELFO om å få det dekt, så da er vi spent på om jeg må legge ut på apoteket første runden. 


Noen anbefalte smaker jeg bør gå for?

Mvh

Mia

#tilbaketillivet #næring #ernæring #oppfeiting #kjøttpåbeina #helse #undervekt

Et øyeblikk med normalitet

Tidligere i desember kjørte jeg og samboeren over brua. Akkurat da hadde jeg et fantastisk herlig øyeblikk med normalitet. Jeg følte meg normal! Jeg var ikke sliten, kroppen verket ikke, i et øyeblikk var jeg mitt gamle jeg. 

Å du dæven hvor deilig det var!

Creative dancing woman
Licensed from: cienpies / yayimages.com


Hadde jeg ikke vært i bilen, så hadde jeg tatt noen snurrer på gulvet. Slikt må nytes!

Man skulle tro det var motsatt, at man merket når man var sliten. Kroppen min er så vant til å være sliten at slike normale øyeblikk blir tilnærmet ubeskrivelig. Jeg visste det ikke ville vare, men akkurat der og da så var det en fantastisk følelse. Tidligere på dagen hadde jeg følt meg elendig, min samboer hadde spurt om vi skulle dra på handling, men jeg maktet ikke. Gråt på badet der jeg stod med klærne i hånda å innså at det var en tapt kamp… Jeg var for sliten. For faktumet var at jeg forsøke å ladde energien til en aktivitet sammen med Ung Kreft utpå ettermiddagen, noe jeg hadde gledet meg til. Jeg ville ikke ha reserve energi til både handling og julegrøt med Ung Kreft. Slik er livet med fatigue, du må velge, man kan ikke få i både pose og sekk.

Men dette øyeblikket, midt på dagen, helt tilfeldig.. gu så herlig å føle seg som et normalt energifylt menneske. 

Til vanlig i hverdagen legger man ikke merke til slike ting, for hvem trenger det? Jeg gjorde ihvertfall aldri det. Men om det vanlige plutselig blir det uvanlige, da snur flisa seg ganske fort. Jeg ber dere derfor om å nyte de gode øyeblikkene litt ekstra i jula. Ber dere også om å ta med dere den måten å verdsette normaliteten i hverdagen inn i det nye året. Uansett hva de øyeblikkene måtte bestå av, en klem fra en god venn, duften av vinter, eller litt ekstra energi når du forventet det minst. Ikke ta de små tingene som en selvfølge, de er flott i seg selv. 

Nyt de gode dagene!

Mvh

Mia

#energibombe #fatigue #nytdegodedagene #helse #hverdag #normalitet #tilbaketillivet #liveterikkesomfør

Hjelpeposer til ungdommer fra Ung Kreft

Jeg har såvidt nevnt denne delen av Hjelpeposen i innlegget ‘Noen har juleverksted, vi hadde Hjelpepose-verksted’, følte den fortjente et eget innlegg. 

Var så utrolig heldig at Ung Kreft ønsket å være en del av Hjelpeposen rettet mot akkurat denne gruppen. Når jeg selv ble syk tok det en stund før jeg fikk vite om Ung Kreft, skulle gjerne ha visst om dem tidligere i forløpet. Dette ønsker jeg å endre, og jeg håper en tote bag fra Ung Kreft kombinert med Hjelpeposen kan være en inngangsport til at flere yngre finner samholdet som Ung Kreft gir. Kort fortalt er Ung Kreft en organisasjon for kreftrammede mellom 15 og 35 år (i tillegg til nærstående pårørende uansett alder).

Jeg anbefaler dere å ta en tur innom siden deres å lese hva de gjør, ungkreft.no. Det å ha et fellesskap som forstår hvordan du har det på godt og vondt er unikt. Legg merke til at Ung Kreft ikke bare er for de som er kreftrammet, men også har en del som heter Unge Pårørende. Her er det altså plass til de fleste. Selv var jeg på julegrøt med dem for en liten stund siden, utrolig koselig. De arrangerer aktiviteter som kan gjøre at du får tankene over på helt andre ting, samtidig som de rundt deg forstår om det er hindringer i hverdagen. Ingen ser rart på deg, ingen ser tvilende på deg om du sier at du er sliten, de er inkluderende og forståelsesfulle alle mann. Og sist men ikke minst, sykdom trenger ikke være et tema. Her kan man være seg selv.

Som nevnt bør denne posen (eller tote bagen om du vil) kombineres med en ordinær Hjelpepose, det kommer av at det ville ha vært for mye jobb å lage de mot stråle eller cellegift. Ungdommene vil derfor få to poser om de ønsker. Gies informasjon om kjønn og ca. alder i forkant kan jeg også tilpasse underholdningen i posene.

Innhold i Ung Kreft tote bag:

– Tote bag
– Nøkkelbånd
– Headnecker
– Nycodent saliva bringebær og sitron
– 2 x magasiner 
– Informasjon om Ung Kreft

På informasjonsskrivet jeg har levert ut til avdelingene står det at Ung Kreft tote bags leveres ut etter ønske. Avdelingene har dessverre plassmangel, og det ville nok ikke ha blitt større plass med alle posene. Den andre grunnen er at jeg tror og håper det ikke er så mange unge som blir kreftsyk, men den er tilgjengelig når det trengs. Håper derfor de er flink å si ifra når de trenger påfyll av tote bags fra Ung Kreft, og Hjelpeposer for øvrig. Alle avdelingene har fått kontaktinformasjonen min. Kommer nok å stikke innom i flekkene bare for å se om de trenger mer.

Jeg håper de ungdommene som mottar Hjelpeposen og tote bag fra Ung Kreft kan finne noe glede eller trøst i den. Om du er ung og kreftsyk under behandling, eller kanskje du kjenner noen, ta kontakt så kan jeg ordne Hjelpepose + tote bag. Alt du trenger å gjøre er å sende meg en mail, så ordner jeg resten. 

Ha en riktig god jul, og nyt de gode dagene!

Mvh

Mia

#kreftsaken #kreftbehandling #pasient #hjelpeposen #ungkreft #cellegift #stråling #medmenneske #omtanke #kreftrelatert

Utlevering av Hjelpeposen på UNN

Endelig har jeg fått levert Hjelpeposen til flere avdelinger på UNN. I det store bildet ble det ikke laget så veldig mange poser, 50 til stråle og 50 til cellegift. Håper Hjelpeposen kan gi litt ekstra julehygge for de som mottar den i disse dager.

Det varmer når Hjelpeposen blir tatt godt imot, det er slikt som gjør at man ønsker å legge inn det lille ekstra. Om du er pasient ved UNN å går til stråling eller mottar cellegift men ikke har fått Hjelpeposen ved din avdeling, så er det mulig å få tak i den på Vardesenteret. Ikke vær beskjeden, bare spør etter Hjelpeposen så får du en så lenge det er poser tilgjengelig. 

Vardesenteret på UNN finner du på gamle pasienthotellet. Gå først til D2, deretter følg skiltingen til fløy E1 (gå over brua), ta heisen eller trappen til andre etasje. Det kan høres vanskeligere ut enn det er å finne veien. Om du er usikker, hør med noen du treffer på. Det eneste som befinner seg på gamle pasienthotellet nå om dagen er venterom for distriktdrosjer, garderober til ansatte og Vardesenteret.

Jeg er så uendelig takknemlig for at jeg har muligheten til å ha Vardesenteret med på laget. Hos dem får jeg lagre eskene med de ferdige posene, samt får distribuert til pasientene. Gode Vardesenteret i Tromsø!


Dette bildet tok ei koselig dame når jeg pakket Vardesenter vognen for en trilletur med poser til avdelingene.

Jeg håper også avdelingene gir tilbakemelding eller tar kontakt om de ønsker flere poser. Ikke vær redd for at jeg skal gå tom, det er jo det som er meningen! Har bestilt inn flere poser fra Kreftforeningen slik slik at jeg kan fylle på når beholdningen nærmer seg enden.

Hvordan posene ble laget, og innholdsliste: Noen har juleverksted, vi har Hjelpepose-verksted!

Det er også egne poser til ungdommer (15-35 år), disse blir i hovedsak kombinert med den ordinære Hjelpeposen. Har enda ikke fått laget noe blogginnlegg med innholdet, det kommer! Kjenner du noen ungdommer som kunne trenge en liten ekstra hjelpepose sponset av Ung Kreft, send meg gjerne en melding i mail ([email protected]) så skal jeg få ordnet en ferdig til han eller henne. Igjen, ikke vær beskjeden!

Til alle som har fått Hjelpeposen, jeg håper den kommer til nytte og at du får glede av innholdet.

Ha en riktig fin adventstid!

Mvh

Mia

#hjelpeposen #pasient #behandling #cellegift #stråling #vardesenteret #ungkreft #kreftforeningen #giverglede #medmenneske #unn #kreftrelatert #kreft

En tur til kreftlegen

En liten tur til kreftlegen må vi alle x-kreftpasienter ha. Denne timen hadde min fastlege ordnet, som han sa -Jeg har ikke kompetanse på området. Helt greit at han henviser meg til kreft poliklinikken, så får man snakket med de som vet. Men først blodprøver, og en tur på gode Vardesenteret i andre ærend.

Når tiden nærmet seg tok jeg plass på venterommet. Som vanlig sitter det alltids pasienter å holder på med sitt. Plutselig livnet hele rommet til, alle pratet med alle. Noen ganger er det en helt egen stemning på dette venterommet, aldri opplevd det andre plasser på huset. Omsider kom legen min, kanskje ville man finne ut av litt nå?

Oncology word cloud
Licensed from: Tang Yann Song / yayimages.com


Lave hvite blodlegemer og D vitamin mangel

Mine hvite blodlegemer var fortsatt lave, han kunne si at det var ganske normalt når man hadde vært igjennom cellegift. Men snart ett år etter? Utbrøt jeg. Joda, det kunne forekomme. D vitamin så de heller ikke noe større på, her var hans anbefaling å gjøre det som virket mest fornuftig. Altså velger jeg å følge rådene fra min fastlege for å få nivået opp. 

Vekttap
Angående min stadig synkende vekt henviste han meg til klinisk ernæringsfysiolog, får se om de vet av andre måter jeg kan komme meg opp. Spiser jo mer nå enn tidligere, men vekta velger å gå motsatt vei. Det er da måte på hvor mye et menneske skal klare å presse i seg? Jeg trodde man skulle spise når man var sulten, å ikke spise til man fikk vondt i magen. Tydeligvis velger min kropp å ikke tillate å spise med fornuft, men ønsker heller at jeg mesker meg i alt som måtte være. Får se om julematen kan gjøre jobben sin!

Fatigue Word Shows Lack Of Energy And Drowsiness
Licensed from: stuartmiles / yayimages.com

Fatigue… 
Fatiguen var nok sammensatt av flere faktorer. Han anbefalte at jeg forsøkte å ha faste rutiner med aktivitet noen dager i uka, om så 15 minutter. Jeg ville kanskje ikke se bedring etter 1 måned eller 2, her måtte man være tålmodig. Noe jeg strengt tatt ikke er. Lei av å være sliten! Nå liker jeg å gå tur, så det å ikke klare er for meg et nederlag i seg selv. Må vell bare pushe meg selv litt ekstra. Den noe merkelige hjertebanken sa han kunne komme av at kroppen var sliten og overarbeidet. Fatiguen har det med å rote ting til. Pluss alt det andre som gjør at fatiguen holder tak. Han kunne ikke garantere at det ville forsvinne, men han var i god tro om at det ville passere til slutt.

Metformin (egentlig medisin for diabetes)
Han sa at i skålen hadde metformin vist seg å fungere på kreftceller, men siden studien ikke er ferdig visste de ikke hvordan den fungerte på mennesker enda. En annen faktor var at å gi meg det nå kunne gjøre vondt verre. I første omgang skulle jeg få opp vekta! En medisin som går på blodsukkeret er ikke det beste å stappe i seg med så lav BMI. Når jeg leser bivirkningene i tillegg, så er det nok best å sette den på vent.


Den gang da.

Gladnyhet!
Onkologen hadde hørt murring om at de pasientene som hadde mottatt zoladex for å beskytte eggstokkene også hadde bedre utsikter iforhold til kreften. Hurra!

Var enda mange flere spørsmål, men ikke så veldig mange svar å gi. Slik er det noen ganger. Fikk ihvertfall en ekstra undersøkelse både av bryst, mage, lymfer og det som er. Sa til han at jeg synes det er litt vanskelig med selvundersøkelse når alt jeg kjenner er bein… Det forstod han godt. 

Blir en liten ekstra sjekk i februar. Som han sa, bare en time for å se hvordan det går. Veldig fint å vite at de følger litt ekstra med de små tingene også. Det har noe å si at man føler man kan fungere som et normalt menneske.

Håper jeg kan stikke innom å vise til vektøkning, mindre fatigue og vonder ellers i kroppen om 3 måneder.

Mvh

Mia

#helse #kreft #kontroll #brystkreft #onkolog #unn #metformin #fatigue #oppfølging #vekttap #tilbaketillivet