Idag er ett år siden jeg trodde det bare var en fettkul på høyre bryst. Ikke noe farlig, den fjerner de lett. Det er ett år siden jeg gikk igjennom trippel diagnostikk med mammografi, ultralyd og biopsi. Mørkbanket pupp, som deretter ble stukket med et torturredskap.
Det er ett år siden vi brukte hele dagen på BDS, time etter time. Ventingen er verst. Det er ett år siden legen sa – Det ser ikke friskt ut, men jeg vet ikke sikkert enda. Jeg beholdt håpet på at det ikke var ‘så ille’ Det er ett år siden jeg ble møtt med triste øyne fra både sykepleiere og kirurg. Jeg tenkte er det alderen og plassen? Visste de noe som jeg ikke visste? Det er ett år siden legen forespeilet brystbevarende kirurgi av høyre bryst. Trodde jeg. Det er ett år siden legen lovte å ringe meg straks han hadde ferdig diagnose. Han ringte, men prøven trengte enda litt tid.
Om noen få dager ringte telefonen fra kirurgen Med en beskjed ingen ønsker å få. Om noen få dager var diagnosen klar. Trippel negativ mannskit. Om noen få dager ble livet satt på hodet for alltid. Det blir aldri det samme igjen. Om noen få dager anbefalte legen mastektomi av høyre bryst. Hadet puppen. Om noen få dager skulle det hele begynne. Måneder med operasjoner og gift pumpet inn i årene. Om noen få dager skulle jeg føle hvordan det var å danse med døden. Livet er skjørere enn man ønsker å tro. Om noen få dager… for ett år siden.
Tantungen hadde et dypt ønske om å ta fjellheisen, så igår tok vi turen dit. Heldig var vi med været også, strålende sol og mindre vind enn nede ved sjøen.
Tro hvem som har heklet? Gøyalt påfunn, og heftig fotografert.
Brua og Ishavskatedralen.
Mange varder som var til stor fasinasjon for turistene. Så flere satte i gang å lage sine egne.
Fin plass å ta bilder ifra.
Panorama av Tromsø <3
Meg utenfor kafeen.
Ungen fikk teste kikkerten. 20 kroner for 2 minutter er dyrt! Man rekker jo ikke fokusere på ting. Det borte bor mor, der er sykehuset, ser du linken?
På tide å pelle seg ned igjen!
Kort tid etter at vi kom oss hjem begynte det å regne, perfect timing kan man vell kalle det.
Som de fleste vet bryter cellegift ned kroppen på mange områder, gjerne over lengre tid. Sliter selv med å komme meg tilbake i form igjen, ting tar tid. Jeg er kanskje litt vell utålmodig, må nok innse at man ikke kan hoppe tilbake til hverdagen like kjapt som ønskelig. Nå har over fem måneder passert siden siste cellegift, merker at cellene mine begynner å få fart på seg. Ting vender sakte tilbake…
Aldri så galt at det ikke er godt for noe!
– Jeg slapp å barbere meg. Det var utrolig deilig å slippe å tenke på barberhøvelen, den ble liggende uberørt. Merker hvor godt det egentlig var nå som hårveksten rundt om på kroppen spirer og gror.
– Hudormene forsvant. Ble plaget med noe kviser i ansiktet på grunn av Zoladex, men hudormene forsvant. Aldri før hadde jeg hatt problem med akne, men månedene i forkant av diagnosen fikk jeg et stort kviseproblem på ryggen. Disse forsvant helt under cellegiften. Nå har hudormene begynt å vende tilbake, de kunne godt ha holdt seg borte.
– Ingen menstruasjon. Jeg har aldri vært noen forkjemper for ‘mensen er så vakkert, naturlig og kvinnelig’. Mensen er ekkelt, basta! Utrolig deilig å være kvitt faenskapen i noen måneder. Jeg er ikke noe glad i prevensjon som setter kroppen ut av balanse, så p-sprøyter og den slags holder jeg meg langt unna. 13 juni kom mensen tilbake, så sterke smerter har jeg ikke hatt siden tenårene. Noen ganger skulle man tro cellegiften har restartet kroppen. Fikk mensen igjen nå den 5 juli, en uke for tidlig enn hva den normalt skulle ha kommet. Håper på at den normaliserer seg, det verste som finnes er ujevn menstruasjon. Liker å vite hvilken dag den røde strømmen kan forventes.
– Ingen dårlige hårdager. Manglet kanskje alt håret på hodet, men jaggu slapp man å dandere det også. Før jeg mistet det hadde jeg en lugg som ikke alltid samarbeidet. Min gode samboer har hintet til at jeg ikke trenger å få en slik irriterende lugg igjen, går greit slikt det er nå. Han har nok hørt noen kraftige gloser komme ut fra badet. Tenk å våkne på morgenen, å det siste du trenger å tenke på er håret. Sparer penger på både shampoo, balsam, hårstrikk, kam og børste. Frustrasjon over frisyren var ikke eksisterende. Nå har jeg som nevnt begynt å få bittelitt hår, bruker fortsatt ikke shampoo eller balsam, men må krangle litt og få det til å legge seg ved hjelp av vann.
Lite med hår på skallen, og kvisene på ryggen er borte.
– Heit vinter. Jeg har alltid vært en frostpinne, men overgangsalderen ga meg noen herlige hetetokter. Det var ganske så ille når de stod på, men jeg slapp ihvertfall å fryse. Hvem kan si de har hatt en vinter uten å kjenne det rykke og nappe i musklene av kulde? Selv på et soverom med vinduet åpent. Nå kan det krysses av på listen av ting man har gjort som man ikke trodde man skulle oppleve. Hetetoktene har tatt farvel, det er sommer, og nå fryser jeg!
– Fikk mange fine hodeplagg, gratis. Kan ikke påstå at jeg har vært den som har brukt så mye hodeplagg. For det meste hette, i noen tilfeller vinterluer. Nå fikk jeg virkelig ta den helt ut med hodeplagg. Og det beste, kostet meg ikke ei krone! Skal ærlig innrømme at jeg likte det. Hodeplagg var min greie, anbefales videre til alle som skal til å miste håret. Kanskje jeg skal bli flittigere til å bruke ting på toppen ellers, hatt?
Listen kunne nok ha blitt mye lengre, om bare hodet hadde fungert optimalt.
Igår laget jeg fruktsalat til gjengen som var på fjellvandring. Når de kom inn døra hos mamma var salaten ferdig laget, klar til å fortæres.
Vi handlet inn litt forskjellig frukt til salaten. Jeg er ingen melon ekspert, valgte derfor to helt tilfeldige meloner. En gul og en orange, hva de heter har jeg ikke den fjerneste snøring på. Ikke spiller det noen rolle heller, så lenge det smaker godt.
1. Begynte med melonene, fjernet steinene enkelt med en skje. Hvorfor gjøre det vanskelig når man kan gjøre det lett? Fjern steiner og kutt opp melon i terninger.
2. Alle vet at epler lett kan bli brune, faktisk ble noen deler brun når jeg holdt på å kutte de i båter. Ett enkelt triks er å ordne sitronvann. Skjer epler og pærer i båter, legg de i sitronvannet. Blandingsforhold eksisterer ikke, bare sprut så mye sitron du føler for i vannet. Jeg vil anbefale, rikelig dose.
Tro det eller ei, men det smakte ikke sitron av eplene etterpå.
3. Vask druene og sleng de oppi bollen.
4. Sil sitronvannet av eplene og pærene. Jeg anbefaler å legge kanel ved siden av, så kan folk velge selv om de vil ha det på. Smittet bare over på alle de andre eplene.
5. Nå trodde dere kanskje dette skulle være superduper sunt? Tro om igjen, her skal man kose seg. Mørk sjokolade med kaffe og kardemomme, og en med mokkasmak. Legg sjokoladen i hver sin pose, klar til knusing. I mangel av hammer brukte jeg bakenden av en tang til å knuse sjokoladen. Legg sjokoladen i en bolle eller en kopp slik jeg har gjort.
6. Bland alt i bollen. Klar til servering!
Nå skal det sies at folket brukte lengre tid enn jeg hadde trodd, trengte ikke stresse med å bli ferdig. Men sjekk hvor godt eplene har holdt seg!
Jeg er ingen matblogger, så bildene får fortelle det meste av historien. Anbefaler forøvrig å lage fruktsalat istedet for kaker eller andre søtsaker, alt forsvant her i huset.
Jeg har forsøkt å finne BH innlegg, eller padding på de fleste undertøybutikker. Husker de hadde slikt engang i tiden, men nå er det visst størst mulig bryst som gjelder. De er likt slike man finner i sports-BH. Jeg ønsker å forme bysten, ikke forstørre den.
Grunnen er enkel, det er vanskelig å finne brystholdere i størrelse 70AA til en rimelig penge. Det er enda vanskeligere å finne en som passer til protesen. Jeg har derfor endt opp med å bruke mye myke brystholdere uten cup størrelse, og sports bh. Alle må ha mulighet for å ta ut innlegget, for da kan jeg fjerne det helt på den opererte siden. Siden dette er brystholdere som blir formløs og presser brystet flatt om man ikke har innlegg, så er det høyst nødvendig. Jeg har som nevnt ingen stor gjenværende pupp, den har krympet enda en størrelse. Med vanlig brystholder må jeg bruke protese, ellers blir det en tom pose på høyre side.
Det jeg oppdaget var at innleggene ofte ikke lever så veldig lenge, de blir fort slitt og vil ikke ligge ordentlig i brystholderen.
Gikk igjennom skapet mitt å kastet en masse undertøy som ikke passer lengre, deriblant en pose med brystholdere.
Startet å føle meg fram til de som kunne egne seg, hentet fram saksa og klippet etter cupen.
Når alle omsider var klippet ut var det på tide å forme dem.
Varierende størrelse, så passer de til forskjellige brystholdere. Siden disse er gjenbruk fra gamle slitte brystholdere, så kan man fint ta saksa frem å forme de ytterligere før brukt. Du ser kanskje at noen har en ganske rett kant på siden, denne skal være inn mot armhulen.
Stroppene og sløyfene har jeg allerede planer for.
Er det noen som har forslag til hva jeg kan lage av spilene? Trenger ikke være funksjonelt, kan like gjerne være dekorasjon av noe slag.
For mange år siden ordnet mamma en blomster til meg, det var noen nydelige hvite blomster. De sto vakker og stolt i potten, en stund. Her i huset har vi ikke grønne fingre, det meste av den sorten avgår med døden ganske kjapt.
Denne potten har fått bli stående ute, hva som befinner seg i den varierer litt fra år til år. I starten var det for det meste et tynt lag mose og noen gress strå.
Ingen kan komme å påstå at vi ikke har noe grønt, her er det jo faktisk flere farver.
Vi leker ikke gud, så her får potteplantene leve som de selv vil. Ja, det er vell en potteplante siden det er i en potte? Når vi ikke kontrollerer livets gang i potten, så er det heller ikke vår feil når det må gi livet tapt og dør.
Det ble ikke så godt med søvn inatt, gruet meg til første kontrollen på BDS. Heldigvis hadde jeg vært med bestemor på kontroll runde tidligere, så hadde fått en forsmak på hva som var i vente.
Mammografi går hurtig, men dæven så vondt man får i puppen, den klemmes flat som en pannekake! Det er en måned siden veneporten ble fjernet, enda har jeg noen sting stående. Kjenner også arrvevet under hunden, det er hardt og en kul. Hele området er litt ømt, merket det godt under mammografien. Utrolig egentlig at de klarer å strekke den lille puppen min såpass at den kommer seg under de platene. Gummi-pupp!
Tok litt tid å vente på kirurgen, heldigvis kom en bekjent som man kunne skravle litt med. Tiden går så mye fortere i godt selskap. Omsider ble det min tur, følte kroppen strammet seg idet jeg gikk bortover gangen.
Inne hos legen pratet vi litt rundt hvordan det går, hvilke tanker jeg har gjort meg rundt rekonstrusjon med mer. Hun anbefalte meg å dra fingrene over arret, i et håp om at nervene skal begynne å fungere litt bedre. Hele området er numment, og jeg har hatt stikkende smerter til tider. Kirurgen fortalte at bildene mine så fine ut, det eneste som vistes var arrvevet fra veneporten. – En måneder er ikke så lenge, det vil leges helt med tiden. Visste jo den kulen var arrvev, den ligger rett under merket der nålestikkene har vært, men det er fortsatt godt å få høre det fra legen.
Kirurgen fortalte at ved neste kontroll skulle jeg ha mammografi (10 år totalt), deretter time hos fastlegen for klinisk kontroll. Likte ikke helt den beskjeden… Har en god fastlege, men ønsker at en som er dreven innenfor feltet skal utføre undersøkelsen. Er det forresten kun dette de gjør, klemmer puppen pannekakeflat og tafser litt? Ingen blodprøver, eller annet verktøy som kan brukes? Føler meg ikke så veldig kontrollert.
Vi nærmet oss slutten, hun beskuet meg. – Du bør legge litt på deg, sier hun. Jeg forklarer problemet, hun nikker forståelsesfull. – Ønsker du time hos ernæringsfysiolog? Selvfølgelig ønsket jeg det! Hun ringte opp, jeg fikk time på dagen.
Forlot brystdiagnostisk senter friskmeldt fra kreften!
Nå skal jeg feites opp.
Det betyr ikke at jeg skal leve usunt, men at jeg spiser mer korrekt utover dagen. Forklarte problemet til ernæringsfysiologen med at jeg blir veldig oppblåst av enkelte mat typer, å klarer derfor ikke spise stort mer i etterkant. Hun hadde forståelse for hvorfor det kunne være ubehagelig. Vi kom fram til at jeg skal forsøke å holde meg unna melk og gluten, så får man se om det hjelper.
Handlet inn noen produkter hun anbefalte.
På vei hjem holdt jeg på å sovne av i bilen. Merket hvor sliten, anspent og nervøs jeg hadde vært i forkant til kontrollen. Merket også hvor det kvernet i hodet at jeg skal til fastlegen til neste år. Gruer meg allerede.
Blodig ærlig? Idag hadde jeg en time jeg ikke akkurat gledet meg til. For hvem gleder seg til å få stukket redskaper opp i sjura, som gjerne minner om noe fra middelaldere, kald er de også. Too much information, da kan du stoppe å lese her.
Heldigvis var det en koselig dansk lege, latter og smil delte hun gjerne ut. Latteren skulle komme ekstra godt med når jeg lå i stolen, hun skulle heve meg litt opp. Men, hun så ikke pedalene, derfor spratt ryggen bak, hun fikk tilslutt rettet den opp igjen. Stolen gikk for langt ned, deretter for høyt. En pleier kom inn, hun lo godt av synet. Måtte se ganske merkelig ut med et kvinnemenneske som ligger med sprikende bein, med mest private er totalt blottlagt. Og en lege som ler og på hurtig dansk klager over pedalene hun ikke ser.
Hun hentet fram de middelalderske redskapene å satte igang med undersøkelsene. Kan ikke påstå jeg likte å få kalde fremmedlegemer stukket opp der… Skal heller ikke komme her å si at det er stor stas å ha et fremmed menneske eller to stirre deg opp i dåsa. Den liker jeg å holde for meg selv, ikke det at jeg kan se oppi der.
Legen kunne formidle at alt så greit ut med slimhinnene nå, men valgte å skrive resept på Vagifem. Kort fortalt erstatter det østrogen som normalt produseres i eggstokkene, skal på det viset lindre plager som kan forekomme under overgangsalder. Skulle gjerne ha hatt dette for lenge siden, men da måtte jeg bare ‘leve med det’ som engangslegen sa så fint.
Hun tok prøver for celleforandring i underlivet, greit å få gjort det. Anbefaler forøvrig alle å gjøre det neste gang brevet kommer i postkassen. Man tenker gjerne, -Det skjer ikke meg. Neste gang, kanskje… Brevet kommer igjen, samme unnskyldningen sier man til seg selv enda engang. Vil gjerne minne dere på at det kan skje akkurat deg! Det er ingen garanti for at det ikke skal skje, ta testen. Sjura ble friskmeldt for denne gang.
Noen synes kanskje det er litt makabert, men vi elsker å gå tur på Tromsø gravlund. Det slår meg at enkelte ting var vakrere før, eller så la vi litt mer flid i ting. Med tanke på familier vil jeg ikke legge ut noen navn, selv om støttene er gamle.
Det er en fredfull følelse å gå rundt der, beskue de gamle støttende. Arbeidet som ligger bak, de flotte gamle tekstene. Titler som malemester, bokbinder, snekkermester, blikkenslager, lærer, lektor og skomaker. Yrkene og titlene hadde fokus, de ble brukt. Folk virker mer viktig på det viset, verdsatt.
Dette må være den kuleste tittelen på hele Tromsø gravlund!
Stilig støtte som ser ut som en trestamme.
Min favoritt støtte er et smijernskors fra 1841, nydelig tekst.
De hadde bedre tekster på gravene før i tiden.
Dekorasjonen på enkelte støtter er bare et fantastisk kunststykke.
For ikke å snakke om størrelsen på noen av dem, og englene. Noen støtter er pyntet med en liten fin engel, eller kanskje en due. Andre er en hel engel i seg selv. Nå kan en gravstein være maks 150 cm og 85 cm bred (maks vekt 300 kg).
Nå skriver jeg det sort på hvitt, herved legger jeg inn bestilling på min fremtidige gravstøtte. Jeg skal ha den største og tyngste steinen (til maks vekt)! Teksten skal være oppfinnsom, helst med en humoristisk vri. Du skal ha vridd tannhjulene i alle retninger, kom med en personlig setning å smekk den opp på steinen. Jeg vil ikke ha noen kjedelig stein med med fire bokstaver nederst ‘fred’. Gravsteinen skal være et stykke kunstverk uten like, ornamenter og detaljer som roper, denne er det lagt blod og svette i.
Til vanlig bruker vi å ha litt mat med oss, da slår vi oss gjerne ned på benkene her. Der kan man nyte godt selskap og føre gode samtaler før man vandrer videre.
Før vi dro hjem tok vi turen innom krigsdelen av kirkegården. Her ligger mange utenlandske soldater begravet, noen med navn, andre uten. Her minnes også alle de falne.
En annen ting vi liker å gjøre er å se etter gamle vakre navn. Det er så mange nydelige navn som ikke brukes lengre, selvfølgelig en del gøyale navn også.
Jeg oppfordrer alle til å ta seg en kirkegårdtur. Ikke glem de som var, ikke la graven deres stå der uten å få besøk. Les navnet, når de ble født og når de døde, les ordene på steinen. Snakk om personen, selv om du ikke kjente den det gjelder. Om du er åpen for å få inntrykk av de mange eldre gravene, så vil du få det på både godt og vondt. Den delen av kirkegården som stikker mest hos meg er barnegravene, spesielt der det er flere søsken. Valgte å ikke ta bilde av dem. Bruker du å gå tur på kirkegården?
Tegnefilm forteller oss at hunder og katter er fiender, sånn er det bare. Men hva når hunden er så tiltrekkende for kattene at de ikke klarer å la være? Skeptiske tja, men kan ikke dy seg. Han er nok ikke ansett som den store trusselen i deres øyne.
Tror de har gjort det om til en lek, han blir forfulgt i nabolaget!
Denne gråe katta bruker å gjemme seg i krattet, listende og luskende etter Jesper (bikkja). Den takker ikke nei til litt menneskekos, men ser helst at vi går slik at den kan fortsette luskingen.
Den neste katten har jeg ikke personlig møtt, men min samboer har fått tatt noen bilder.
Skal jeg følge etter, eller skal jeg ikke?
Nabokatten har alltid likt å følge med på Jesper. Vi kaller henne Lillegrå, nydelig kosete katt. Har ikke sett henne på lenge, men her er et bilde fra mai 2014. Slik kunne de sitte å se på hverandre. Lillegrå var alt annet enn redd Jesper, hun bare hoppet bort om han kom for nær. Aldri fresing eller tegn til klør.
Nå skal det nevnes at Jesper er veldig glad i katter. Før trodde han alle katter var like glad i han, som han var i dem. Nå er han eldre og litt klokere, å trekker til seg nabokattene som en magnet i stedet. Han har lært opp hele tre katter til å rase/leke, disse har fortsatt med det samme rundt andre hunder. Ei trodde den ene katten var gal, å skulle til å angripe hunden hennes. Han ville jo bare leke!
Tillitsfulle katter som disse håper jeg alle er snille og gode med!
