Hadde time på medisinsk genetisk avdeling i dag. Fikk snakke med en koselig dame om gener. Gentesten for BRCA1 og BRCA2 var negativ, noe som er en god nyhet for resten av slekta også. Nå skal jeg testes for TP53, hun forklarte at denne kunne gi hvilken som helst type kreft. Den er svært sjelden, så mest sannsynlig har jeg ikke denne genfeilen. Men nå får jeg ihvertfall sjekket, er jo ganske greit for slekta også å få undersøkt.

Klar for gentest.

Etter praten med med damen på genetisk avdeling var det blodprøve. Da var gentesten sent inn, vil ta ca. 6 måneder før man får svar.  Stakk innom apoteket, kjøpte meg en myk barnetannbørst og corsodyl. Kjeften min er så utrolig tørr og sår. Har fått en sår bak på høyre side, noe så lite kan gjøre så vondt. Nesehårene mine har også stort sett forsvunnet. Det svir ved vert et pust. Har neseolje, men det er ingen mirakelkur akkurat. Fikk også se om de hadde noen brystholdere, det var ikke stort. Ser ut til at det ikke er så mange som har min størrelse inne. Får vell dra tilbake å kjøpe av samme typen jeg har nå hos Medinor, hurra for et fantastisk utvalg av brystholdere.

Når jeg allerede var på sykehuset tok jeg turen innom Vardesenteret. De har flyttet til pasienthotellet, etasjen under resepsjonen. Hyggelig prat sammen med koselige folk. Jeg fikk endelig gitt dem gaven som jeg broderte etter forgående kur!

Broderi til Vardesenteret <3 Den grønne teksten ble litt for lys… Tusen takk for at dere er der!

Vi fikk også det flotte oppdraget med å pynte juletreet ved hovedinngangen på UNN. Må si, jeg synes vi var noen dyktige dekoratører.

Vet ikke hvem hun er, men hun gjorde en knakende god jobb i toppen av treet! 

Nå er kroppen utslitt. Sov ikke så mye i natt heller, så nå skal det bli godt med litt avslapping. I morgen kommer kreftsykepleieren å setter Zoladex. Er visst ikke hun som bruker å komme, men det går nok greit.

Da håper vi på negativt svar på gentesten. Ha en flott dag folkens!

Mvh

Mia

#gentest #tp53 #p53 #unn #juletre #julepynt #vardesenter #brystkreft
 

Det er en ting som slår meg… de menneskene jeg har møtt til nå, de som også har stått på stupet. De som også har fått den grufulle beskjeden om kreft. De har slik en utrolig glede! Hva bunner denne gleden i, denne gnisten som vises i øynene deres? Jeg har møtt folk som er midt oppi det, og de som har kommet seg igjennom det hele, de fleste har denne gleden. Selvfølgelig ikke konstant, vi er da for faen ikke roboter! 

Bildet er tatt av tantungen på 9 år i Øksfjord, Finnmark. Den beste sommeren på evigheter!

Hva er det som skjer med oss mennesker når vi stirrer døden i hvitøyet? For ja, det er en tanke som har surret hos samtlige vil jeg tro. Døden. Vi forbinder gjerne kreft med døden, og det er dessverre mange som må gi tapt. Som bare må takke ja til invitasjonen døden sendte dem engang, om de vil eller ikke. Det er ikke noe vi råder over, det er ikke noe vi bestemmer.  Jeg har selv gjort meg noen tanker. Blant annet tviler jeg sterkt på at jeg får et langt liv. Når man først har fått kreft, så er oddsene så stor for at den en eller annen gang kommer tilbake. Å da når jeg får den såpass ung, så er vell oddsene større? Hva vet vell jeg. Det jeg vet angående den krefttypen jeg har, er at man har størst sjanse til å få tilbakefall de første 3-5 årene. Jeg kommer sikkert til å gå på eggeskall de årene, men jaggu skal de feires når fem år har passert! Man kan ikke gå rundt å tenke på tilbakefall, da nekter du deg selv å nyte livet. Nyt det mens man kan er viktigere enn å bekymre seg over noe som kan skje i fremtiden.

En ting som er sikkert, jeg legger meg ikke ned. Jeg har rett og slett ikke tid til å legge meg ned, jeg nekter å gå i kjelleren. Isåfall så blir det av helt andre ting enn kreft. Det er så mye som skal gjøres, så mye som skal oppleves. Jeg er en person som trives hjemme, liker meg i mitt eget selskap. Jeg har slitt med sosialangst, og deltar ikke på fester med store folkemengder. Fra jeg fikk kreft har jeg pushet også disse grensene, jeg har vært på Vardesenteret så ofte tiden tillater. Det har hjulpet utrolig mye! Disse glade menneskene, samtalene om absolutt alt. Men også de mer seriøse temaene. Vardesenteret er en trygg plass, man får en ro over seg av å gå inn der. 

Når vi sitter rundt bordet, og alle bortsett fra de som jobber der har kjent kreft på kroppen. Alle smiler, alle ler. Noen er under behandling, andre er ferdig. Denne gleden de viser gir meg et energiboost. Vi er forskjellige, men samtidig så like. 

Kanskje gir dette møtet med kreften oss en reality check. Vi innser hvor skjørt livet faktisk er, hvor mye som må nytes. Jeg er sikkert et irritasjonsmoment for enkelte, for de som ikke har det så greit. Det er faktisk lov, å ikke ha det greit. Empati går begge veier. Det å kunne sette seg inn i både sorger og gleder. Jeg må nok innrømme at jeg elsker gleder mest, når noen får en glad nyhet. Når noen har fått beskjed fra legen sin -Du er ferdig! Da jubler jeg for den personen, jeg smiler fra øre til øre. Å se noen så glad er det beste som finnes! Å høre at noen har fått livet sitt tilbake, det er som en ny gave. 

Det kan kanskje for noen virke som en god klisjé, men jeg lover deg… lever du i det hele, så er det så mye mer virkelig. Jeg er ingen maskin, jeg har også dårlige dager. Selv friske mennesker kan ha dårlige dager, det er tillat. Forskjellen på før og nå, er at jeg gråter meg ferdig, så fortsetter jeg livet. Jeg går ikke i dager, uker å irriterer meg over småting. Jeg har ikke tid til det.

Jeg har møtt personer som er over the top negativ. De som knuser gleder. De som ikke liker at vi bruker humor som overlevelses mekanisme. Det er ved flere anledninger jeg, eller andre har vært litt morsom. Vi har delt av oss selv, blottet oss for verden. Det er faktisk ikke alltid like enkelt. Vi har vært lykkelige, badet i at andre også har tatt del av gleden. Så kan ett menneske snu det hele, ett menneske kan vippe noe fantastisk positivt over til negativt. Disse menneskene påstår at det er et hån å ha det gøy med kreft. De liker absolutt ikke at vi gleder oss. Disse menneskene gjør at den personen som la ut den gøyale saken, blir lei seg. Knuser dem, tråkker på dem. De klarer ikke å forstå at glede er det som får oss til å komme oss igjennom faenskapen! 

Før operasjonen valgte jeg å flytte den største grensen av dem alle! Bildet er tatt kort tid før mastectomy av høyre bryst.

Er det ikke ironisk at den beste sommeren på evigheter var også den sommeren som tragedier falt over oss. Først mistet vi nesten leiligheten, noe som tærte kraftig på. Jeg fikk avslag etter avslag på utallige med søknader på jobber (den siste fikk jeg avslag på i september). Så fikk jeg kreft. Verden braste, fremtiden ble enda mer usikker. Men sommeren var fortsatt den beste på lenge! 

Tegnet av Sigurd 27 år. Det er en gravstøtte, ikke et hus.

Jeg har fjernet filteret, jeg orker ikke trippe rundt diagnosen min. Om noen ikke liker det, så får det være deres problem. Jeg velger å leve i den virkelige verden. Jeg lever med saueskit, kviser, skalla og plastpupp! Jeg velger også å ha det gøy på min egen bekostning, og det er ingen problem om andre også ser det gøyale i det hele. Det er lov å spøke med ens egen situasjon. Det er lov å nyte hverdagen. Det er lov å være GLAD!

Jeg velger livsglede, hva velger du?

Mvh

Mia

 #brystkreft #døden #livsglede #nytlivet #kreft

– Du får hetetokter ut av en annen verden, for så noen minutter senere fryse som bare det.

– Du røyter mer enn bikkja!

– Alt du engang likte smaker dritt.

– Du savner spyttet ditt…

– Du blir fort sliten og trøtt, selv av rolige aktiviteter som å sitte ved dataen

– Du må sitte å tørke deg etter dusj.

– Du glemmer hva barbering er for noe.

– Du er senil light.

– Du får luktesansen til supermann!

– Du bajser murstein og småstein. Eventuelt kan vi trekke ligningen til saueskit.

– Det du likte etter en runde cellegift, liker du nødvendigvis ikke neste gang.

– Du får skryt av kreftsykepleieren for å ha spist nesten en boks vaniljeis, alene, på under en uke.

– Du er stolt over å spise ett pizza stykke!

– Du kunne nesten ha laget dekk av all tyggisen du har spist.

– Du får kommentarer som… så fin hodeform du har!

– Eller, så fine tynne og markerte øyenbryn. Cellegifta som tynnet de ut for meg. 

– Du må skylle ned to ganger etter å ha tisset.

– Hele du tørker inn som en gammel rosin! (Ja, også der nede)

– Du må drikke flere liter per dag.

– Du ikke kan gå ut blant folk uten å ha antibac i veska.

– Du kan sove i 4-5 dager uten å få dårlig samvittighet.

– Du får lettere panikk om noen nyser i din retning.

– Du kan lage rim eller sang av de kvalmestillende pillene dine. Aloxi du er så foxi. Afipran du er lilleban. Zofran, stor som faen! 

– Du tenker på pillene som dine bestevenner, men litt krangelaktig.

– Du vet at parafin ikke bare brukes til lamper.

– Du finner deg selv i å drikke flytende sukker (laktulose).

– Du tenker tilbake på de gangene du har klaget over å ha vært  i dårlig form…det var bare småtteri!

– Du har sympati for eldre herrer som har lite hår på toppen.

– 28 år og overgangsalderen, trenger jeg si mer?

– Smakssansen svikter, to te-poser smaker fortsatt bare varmt vann med stygg bi-smak.

– Flassfokket står rundt deg idet du kler av deg klærne. 

– Du innser at du har ufrivillig hybelkaninoppdrett i leiligheten. Bestående av røytehår og døde hudceller.

– Du må kle på deg lua innendørs fordi du fryser topplokket av deg.

– Tannkjøttet har samme tekstur som sandpapir.

– Du blir ikke overrasket når du får betennelser både her og der.

– Du stadig får øyenvipper inn på øyet.

– Ringer og poser under øynene er så store at du snart kan bruke dem som pengebok.

– Skapet ditt har aldri hatt en egen hodeplagg seksjon.

BONUS! 

– Du vet du får neulasta når bein og muskler får deg til å føle deg som ei dame på 80 år.

– Du vet du får zoladex når du har mer kviser enn i tenårene.

– Du vet du har fjernet puppen når du ikke har støttepupp til å sove i favorittstillingen din (på siden).

– Du vet du har fjernet puppen når du kler puppen på deg på morgenkvisten.

-Og slenger puppen på bordet når du kommer hjem etter en lang dag.

Dette er kun erfaringer gjort under FEC100 kuren! Noe kan virke gjentakende, det kommer av at jeg har skrevet ting ned etter hver kur. Mine tanker rundt har derfor variert litt i formulering. Neste gang begynner jeg med taxol, håper listen ikke blir noe særlig lengre.

Har du selv fått cellegift? Før gjerne opp egne punkter!

Mvh

Mia 

#cellegift #brystkreft #kreft #hårtap #pupp #kvalme #neulasta #fec100 #fec #taxol #zoladex 

Jeg blir så lykkelig når folk rundt meg vinner små gleder i hverdagen! Tidligere idag nominerte jeg mamma og søster til en konkurranse itromsø hadde på facebook. Tenkte ikke noe mer over det. 

De fortjener absolutt en avbrekk i hverdagen <3

Dro på handling med familien, greit å komme seg litt ut. Jeg og mamma står i kø på Obs kafeen da det tikker inn en melding på facebook innboksen. Til vanlig venter jeg heller til senere med å lese, men det var et ukjent navn, så jeg valgte å åpne den. Ble lettere sagt gledelig sjokkert, de vant! 

Samme beskjeden som jeg fikk på innboksen la de ut på FB siden sin.

Det viste seg at min søster egentlig hadde planer, men hun klarte heldigvis å få omrokkert litt på kortene. Da blir det tur ut på mamma og søster i morgen! Jeg sitter barnevakt for tantungen. Vi skal kose oss hjemme hos mamma med snop, kryssord og mudmask!

Kos dere på Jardars juleshow mamma og søster! Senk skuldrene en kveld og bare nyt, dere fortjener det virkelig!

Intet våger, intet vinner. Det lønner seg å være ærlig, og ikke minst å faktisk delta!

Mvh

Mia 

#vinner #theedge #itromsø #konkurranse #jardarsjuleshow 

Endelig er fjerde runde med FEC100 gjennomført. Har vært mye mer sliten denne runden enn forgående, sovet mye mer. Skal ærlig innrømme at jeg har holdt på å gå på veggen ved flere anledninger. Er møkkalei hele FEC! 

Er bare på dag fem, så har enda ikke fått smakssansen tilbake. Ingenting jeg drikker smaker godt…enten smaker det jern, medisin, eller kraftig forkjølelse. Vanskelig å forklare, men det er en vond smak som er konstant i kjeften. Alt som går inn får et hint av denne smaken, spesielt drikke. Vi har sju forskjellige saftsorter, ingen smaker godt. Om ting ikke smaker vondt, så smaker det ingenting. Te er et godt eksempel på det, smaker bare varmt vann, ingen te smak… varmt vann med et hint av den ekle smaken. Savner smaksløkene mine sårt nå. Det eneste som ikke smaker vondt er is. Gode herlige isen min!

Siste kurdag startet som de fleste, blodprøve, venting og mer venting før man slapp inn til legen. Denne omgangen ble Sigurd med inn, vi fikk derfor sitte på “bakrommet”. 

Gjøres klart til å sette nålen i veneporten. Nålen ser du nederst til høyre.

Litt flaks har man hatt i det hele, kurdagene mine har alltid fallt på en torsdag. Og på torsdagene er det noen hyggelige mennesker som går rundt å serverer kaffe og kake, Sigurd forsyner seg av gulrotkake hver gang. Er bra han får litt kosemat i skrotten når han må vente på at jeg skal bli ferdig med kur. Tusen takk til de som stiller opp å gir slike små lysglimt i hverdagen!

En hyggelig dame gikk denne torsdagen rundt med kaker og kaffe.

Siden det var min siste omgang med FEC100 ville jeg dokumentere det litt med en liten filmsnutt. Jeg var sykt trøtt i trynet, og trettere skulle jeg bli kort tid etter.

Givende dag! Julemesse på UNN, måtte nesten stikke innom. Fikk også benyttet anledningen til å hente medisinene til morgendagen på apoteket. Greit å få ting unnagjort, da er jeg beredt! 

Noe av det mamma solgte på messa (sammen med to andre).

Fant to julegaver på messen, litt mindre stress fremover. Mamma var også på messen, kjøpte en pose med lefser fra henne, tenkte det kunne komme godt med til kaffen på vardesenteret.

Fikk meg en liten overaskelse der oppe, sånn går det når man ikke følger med på hva som står på planen. Lunsj, og ikke minst godt selskap! Rundt det bordet er det ganske mange tema som dukker opp i løpe av dagen. Jeg kan lett tilbringe timer på Vardesenteret. Tiden flyr når man er omgitt av flotte folk.

Lunsj på Vardesenteret.

Møtte også på to karer som var der i forbindelse med Movember. Han ene (ved navn Geir) har vært såpass tøff at han skal fjerne øyenbrynene om han når 20 000 på barten sin, les mer her. Så om du ønsker en lokal fra Tromsø å støtte, gi ditt bidrag til Geir Ringvold, så kanskje han mister øyenbrynene sine? Det er lov å håpe, det hadde ihvertfall jeg likt å sett! 

Det er ikke lange tiden før kalenderåret er over, jeg benyttet derfor anledningen til å kjøpe meg en kalender. Den skal få en fin plass i 2015!

2015 kalender med flotte damer!

En lang men flott dag! Det er siste dagen før man blir liggende i en uke, sovende. I morgen er nemlig siste runde med FEC100! Siste omgang med djevelkuren! Gruer meg noe sykt, men gleder meg til å være ferdig. Om en uke, pluss en helg skal jeg juble. Endelig halvveis i kuren. Glede!

Siden jeg er skalla, er det bare rimelig og rett at jeg har skalla til øredobber også! Skal det være, så skal det være.

Skalla!

Nå skal jeg nyte vært minutt som gjenstår av dagen. I morgen blir jeg borte i en ukes tid, sovende. Forhåpentligvis siste runde der man ligger snorkende i en uke! Ha en flott dag og uke folkens, nyt at dere har energi til å gjøre dagligdagse ting. Jeg er kaputt nå, men nekter å legge meg!

Mvh

Mia

#julemesse #vardesenter #unn #fec100 #fec #skalla #brystkreft

 

Torsdager er min kurdag, helt vanlig det. Denne helgen har vi brukt til å se BlizzCon live stream på tv, hvert eneste år har vi virtual ticket slik at vi kan få med oss alt det nye som skjer på den fronten.

Nå har det slik, torsdag 13.11.2014 er også dagen da World of Warcraft Warlords of Draenor kommer ut. Dette er en hendelse som jeg ikke har gått glipp av før! Det er 10 års jubileum i år. Tenk det er 10 år siden vanilla wow kom ut. Jeg har vært trofast spiller siden da! Også skal jeg i år gå glipp av årets høydepunkt? Jeg skal gå glipp av første dagen med ny expansion. Dette er en nerds mareritt. Rundt meg kommer gamere til å sitte å kose seg med sin nye flotte expansion, også ligger jeg der da..Syk og elendig i sofa. Denne uken kommer det ikke til å være noen blid Mia i hus.

Warlords of Draenor! Les mer om endringer til expansion her.

Endringene er noe av det som blir spennende. Nå spilte jeg ikke noe særlig på verken Cataclysm eller Mist of Pandaria, men det må alltids testes. Så alle expansions har ihvertfall fått en karakter levlet opp, helst litt mer. Alle gamle spillere har en tendens til å drømme seg tilbake til vanilla wow, muligens TBC også. Spillet trengte en ansiktsløftning etter 10 lange år!

Et eksempel på endringer utseendemessing.
 

Det er siste runden min med FEEC100, siste runden med hestekuren. Nei, en nerd klarer ikke glede seg når man vet at uken på sofa kommer til å bli tortur. Tidligere har jeg koset meg med broderi og serie, denne omgangen, ja da surmuler jeg som bare det. Noen vil kanskje si det er latterlig, herregud, det er jo bare et spill. Ok, jeg skal ta ifra deg din største hobby, mobilen din kanskje? Eller pengene dine så du ikke får reke på handlesenter å shoppe. Facebooken din kan jeg også ta, når man først er igang. Alle har noe de ikke vil leve foruten, eller noe de gleder seg enormt til. Jeg trenger denne virkelighetsflukten nå. Jeg trenger å kunne drepe noen slemminger, lik cellegiften dreper kreftceller. Jeg trenger å kunne sloss litt, få ut litt frustrasjon, ingame! Noen ganger trenger en kreftpasient å klage over andre ting enn kreften, selv om det her faktisk er behandlingen som kommer i veien.

Man er jo gjerne litt nostaligisk til tider. Min første karakter på wow var en gnome warlock! Laget meg en ny, si hei til Lilleheksa!

Dette spillet hjalp meg opp fra gjørma en gang i tiden, det vil for alltid ha en plass hos meg på grunn av det. Jeg var deprimert, slet med angst. Hadde det ikke vært for spillet hadde en gått på veggen for lenge siden. Jeg fikk mange nye venner igjennom spillet, en felles plattform. Jeg minnes lekene vi gjorde i Stormwind, en gjemte seg, resten lette. En gold i premie, var stort på den tiden! Alle 17 Mai togene, julefeiring. Samholdet blant nye og gamle venner. Samarbeidet under raid, jubelen når man endelig klarte det! Wow har for meg vært god terapi igjennom årene. En plass man kan drømme seg bort, glemme den vonde virkeligheten for en stund. Eller gi virkeligheten en på trynet! Her er det du som er sjefen, her er det du som er sterkest!

Jeg minnes første gangen jeg hintet til min samboer Sigurd at jeg likte han. Han tok ikke hintet i det hele tatt. Han sa derimot ganske så direkte at det var raid på gang 18.00, da skulle han og guilden ta Molten Core med en group på 40 stykker. Det krever litt når 40 stykker skal samarbeide! Han gikk sammen med meg til døren, hadet! Heldigvis for han så forstod jeg greia. Jeg forstod at han kan ikke ødelegge for 39 andre spillere. Jeg minner han på det selv den dag idag. 

Lilleheksa er IKKE fornøyd med at hun blir stående uberørt i Ironforge i en hel uke!

Lot meg inspirere litt av den gjengen som under oktober sprang med masse små rosa gnomer til ære for brystkreft. Stakk derfor en tur innom frisørsalongen i wow. Fikset hårfargen over til blå, til ære for prostatakreft nå i November. 

Det ser kanskje litt grått ut, men det er lyseblått.

Når det er nevnt så anbefaler jeg alle å se denne dokumentaren, ble vist under BlizzCon. World of Warcraft: Looking for group. Jeg anbefaler den kanskje ekstra til de som har et negativt syn på gamere, eller de som har et barn eller barnebarn som spiller. Anbefaler den også til gamle wow spillere, da du vil få se utviklingen igjennom tiden! Er i grunn det dokumentaren handler om, men også samholdet blant spillere! For de som kun ser på ting som har kjendiser, det er noen av den sorten også.

For en dag!

Jeg og mamma dro til byen for å endelig skaffe meg brystprotese. Turen gikk til Medi Nor, bandasjekjeden.  Der møtte vi en hyggelig dame som tok meg med på et bakrom. Her var det ikke noe tull, av med klærne så prøvingen kunne begynne. Elsket ærligheten hennes, på en pen måte sa hun ifra når en brystholder ikke passet til meg. Ikke noe tull der i gården. Jeg ente opp med en brystprotese i størrelse 2, og to stykker brystholdere. Har enda råd til å kjøpe noen flere, så tror jeg må stikke innom en tur i desember å se hva de har. 

Nå kan jeg endelig skryte av at jeg har plastpupp!

Den føles så ekte! Plastic fantastic boob!

Jeg ente opp med to av samme type brystholder, en hvit og en rød. Det var ganske vanskelig å finne noen som passet meg. Har jo ikke akkurat verdens største byste.

To pupper! En av ekte plastikk! Føltes bra å ha noe som fylte opp den tomme/flate siden.

Etter byturen ble jeg med mamma hjem til henne. Min bror hadde fyrt i ovnen, ikke noe unormalt i det. Helt til det begynte å ryke fra stykket imellom pipen og ovnen. Min bror tittet inn i ovnen, det var rødglødende oppe i ovnen. Jeg bestemte meg for å ringe brannvesenet å høre med dem hva de mente om saken. Det var ikke spørsmål, han i andre enden var klar i sin sak -Det høres ut som pipebrann. Vi sender noen bortover. Etter en stund ringte han igjen, bare for å melde ifra om at nå var karene på vei bortover. Vi måtte gå ut og ta imot dem. Gjorde ikke meg noe, jeg har angst for brann. Helt siden 1994 når huset vårt brant ned, jeg var 8 år, min bror 5 år. Vi var alene hjemme når brannen startet. Alt gikk greit, men brann har satt sine spor. 

Det er vell noe to stykker fra godeste blåhuset kan skrive under på. Blåhuset var et hybelkompleks jeg og noen andre jenter bodde i når jeg gikk på videregående. Hybelovnen min tok fyr, jeg frøs til, handlingslammet. Stine måtte slukke brannen, tøffa! Det ironiske er at vi akkurat hadde snakket om aprilspøker, da Marthe sier -Ovnen din brenner! Haha, artig du! Stine går inn å ser, -Det er sant! Så gøy dere er! Den brant. Ingen brannalarm gikk av, brannslukningsapparatet var sist sjekket i 1996. Hun dama som eide huset ble ikke blid på oss når vi tok tak i saker der! Hun ble pålagt å fikse opp i både alarmen or apparat!

Tilbake til hva som skjedde hos mamma. Brannmennene kom inn og sjekket ovnen og pipa. Det var over 300 grader på et tidspunkt, men ellers virket alt greit. Røyken hadde avtatt imens vi venter på at brannfolkene skulle ankomme, heldigvis. De sjekket fra alle kanter. Mamma fikk fyringsforbud, hun må vente til feieren har vært der på mandag. Når vi studerer ovnen nå, så har malingen på røret fra ovnen til pipa krakelert seg, det er også hvit gråaktig rundt der.

Action med pipebrann hos mamma!

Brannmennene mente det mest sannsynlig har vært en askepropp som har antent. Han tipset mamma om å brenne appelsinskall, det skulle visst løse opp aske/sot. Det artige er jo at saken havnet i avisen itromsø kort tid etter. Det hele ente heldigvis godt! Det var et tidspunkt der vi ikke turte å være nær ovnen. Så ut som den skulle sprekke av intens varme.

Når vi omsider kom oss hjem igjen hadde DoggieBaggen til Jesper ankommet! Det var mye snadder til han oppi der, pluss to leker av god kvalitet (trixie og kong). 

Masse snadder og leker til godgutten! #DoggieBag

Så ble klokken endelig 20.00, og BlizzCon 2014 åpningen startet! Vi ser på BlizzCon vært eneste år, slikt kan man ikke gå glipp av. Er greit at en kan gå tilbake å se på nytt om man har gått glipp av noe. Er nok mye som skjer i løpe av natten som vi venter med til i morgen. Virtual ticket for the win!

Mike Morhaime starter åpningen av BlizzCon 2014!

Litt skuffet over at det ikke var mer nytt til Diablo 3. I år er det som kjent 20 års jubileum til Warcraft, og 10 års jubileum til World of Warcraft. En annen stor nyhet fra Blizzard, som de faktisk har klart å holde relativt tett om. Nytt spill! First person shooter game, Overwatch! Heroes of the storm går også snart over i closed beta (januar).

Det blir nok en god del nerding fremover, men det skal vi komme tilbake til!

Mvh

Mia 

#plasticfantastic #pupp #pipebrann #brystkreft #blizzcon

Jeg har laget en del broderier ved hjelp av KG-Chart, kan lastes ned gratis. Du kan gjøre det meste i gratis utgaven, men ikke lage så store prosjekter. Anbefales! 

Broderi for meg er en grei terapi, jeg får ut både frustrasjon og sinne, samtidig kan en legge til en god dose humor. Ingen av broderiene mine er ment på noen negativ måte, for å understreke det legger jeg gjerne til noe søtt. Jeg skriver under bildene hva tanken bak broderiet er. 

FEC100 er cellegiften jeg får de fire første gangene. Elsk hat forhold! Man er glad den eksisterer, men ingen liker bivirkninger.

Trippel negativ brystkreft er typen kreft jeg har. Kan vell greit kalle det mannskit?

Chemobrain er et velkjent fenomen av cellegift. Jeg er senil light for tiden. Glemmer ord/setninger, navn på ting og mangler konsentrasjon.

Med noen hjelpemiddel så sloss jeg mot dritt kreften!

Alle broderiene er litt krøllete, har ikke strøket dem. Jeg har heller ikke rukket å brodere så veldig mange, da jeg broderer den første uken etter kur. Den uken består stort sett av soving, så de få øyeblikkene man er våken går til brodering og tv-titting. 

Om du trenger utløp for frustrasjoner, og gjerne vil gjøre det på en gøyal og koselig måte, så anbefaler jeg brodering! Last ned programmet, eller bruk god gammeldags blyant og papir. Lag noen små mønster og sett igang med broderingen. Lykke til!

Mvh

Mia

#broderi #terapi #håndarbeid #brystkreft 

Da har startskuddet gått for Movember! Håper man får se mange fjonge barter utover måneden.

Årets fokus er retter mot forskning på prostatakreft. En av åtte menn vil før fylte 75 år utvikle prostatakreft. Det som er skummelt med denne kreftformen er at prostatakreft i de fleste tilfeller ikke har noen symptomer, ikke før den sprer seg videre kan urinrelaterte symptomer forekomme. En snikende djevel! Les mer om prostatakreft her.

Jeg anbefaler alle å gå inn på følgende link og stemme på den beste barten, eller bare legge igjen et bidrag! Movember! Jeg har ikke noen favorittbart som er registrert på siden enda, så avventer litt med bidraget. Måneden har jo akkurat begynt, så kan komme mange fjonge barter utover.

Forsøkte å finne godeste Ernst der, men fant han ikke. Roper ut til damene på vardesenteret, eller han selv. Overtal han til å registrere seg, slik at jeg kan gi bidrag til barten hans! Les mer om Ernst flotte blåe bart på iTromsø, tøft gjort!

Laget meg en liten bart til ære for gutta!

Kom igjen damer og menn, la oss lage lit blest rundt Movember! La oss bråke litt i kulissene slik at de kan få samlet inn en klekkelig sum til forskning i løpe av måneden. 

 Mvh

Mia 

#movember #bart #kreft #kreftforskning #prostatakreft