Var så heldig som ble invitert med for å dele min historie om brystkreft til en herlig gjeng ungdomspolitikere (AUF). Vi er bra beriket i denne byen, kanskje tilogmed i dette landet! Sammen med en artigkar fra Kreftforeningen troppet vi opp klar til å fortelle hver vår del. Han tok for seg den tekniske biten, tall og grafer, jeg snakket om livet med kreft, behandling og tiden etter. Rosa sløyfe i år har jo fokus på tiden etter kreftbehandling, vi som er friske fra kreften men… aldri helt blir den samme.

Selvfølgelig måtte uniformen med fuck cancer på

 

Ble tatt kjempegodt imot av en lystig gjeng som bydde på mat om vi ønsket. Imens ungdommen spiste rigget vi oss klar til å holde åpningstale på møtet deres

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Må bare si det igjen, for en flott gjeng som lyttet igjennom hele framlegget mitt. Elsker å se på ansiktene til ungdommen når det er noe de reagerer på, det gir en liten pekepinn på hva som er viktig for dem. For det aller viktigste er at budskapet kommer fram, at både jenter og gutter blir kjent med sin kropp og tar endringer på alvor. Ikke at de skal være redde, men kjenn og føl på hva kroppen sier, gå til legen og spør “er dette noe å bekymre seg over?”. Siden de er unge ønsket jeg også å vise til at man bør være glad i seg selv og den kroppen man har. Jeg har aldri hatt store pupper, men de var mine!

Etter å ha mottatt to applauser (nevnete jeg at de var en herlig gjeng) takket vi for oss. Utnyttet rusleturen igjennom sentrum til å knipse noen bilder, er ganske vakkert i 9000-byen på kveldingen

Det var så stille og fredelig, og tankene surret til hvor flott ungdom vi har her i byen. Hvor engasjert de er, hvilke store hjertelige smil de gir. Håper virkelig de hiver seg med på krafttak mot kreft i mars!

Dette var på torsdag, men dagen derpå lå jeg langstrak og utsatte derfor dette innlegget. Visste det egentlig i forkant, hele uken hadde fatiguen vært høyere. Det handler om å leve, om å bruke energien på det man føler er meningsfylt. Akkurat dette var virkelig verd det! Men det viser jo samtidig bare til hvor stor innvirkning senskadene har på hverdagen, og det er jo det rosa sløyfe handler om i år

En utmattet men fornøyd hilsen

Mia

#rosasløyfe #kreftforeningen #krafttakmotkreft #kfk #auf #politikkogsamfunn #engasjertungdom #tromsøungdom #senskader #livetetterkreft #pasienthistorie #helse #kreftsaken
 

I går var jeg å fikk undersøkt hjertet som et ledd i å finne ut av fatiguen, også kjent som utelukkingsmetoden. Den ene cellegiften jeg hadde kan dessverre gi hjerteskade, trenger ikke være idag, det kan like greit komme om 10 år. Men siden jeg har vært ekstra sliten så undersøker de det som undersøkes kan

Ble geleidet inn på et mørkt rom av en utrolig hyggelig lege, ultralyd av hjertet stod for tur. La meg forsiktig på siden på benken og han påførte gelé før han begynte å romstrere rundt på brystkassen. Noen ganger hvisket han litt til seg selv i det han leste på skjermen. Hjertet ditt ser kjempefint ut utbrøt han, sjelden jeg ser så gode hjerter. Vi lo litt, det var jo en god nyhet! Men han ville fortsette undersøkelsen, han måtte se på alt som kunne sees. Lyden av hjertebankene mine fylte rommet, jøss, hører jeg slik ut? 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Han ba meg kle på meg lett å gå rett over gangen. Nå skulle en koselig sykepleier utføre en EKG for å se hvordan hjerteslagene mine er (bildet ovenfor). Vi pratet og lo litt rundt hvor fantastisk highwaist bukser er, hun likte samme typen. Legen kom inn, skravler dere bare i stedet for å jobbe? Jeg lo, neida, vi multitasker! Han flirte godt tilbake. Hendene til sykepleieren jobbet flittig med å lime på og feste kabler både her og der. Selve målingen tok bare noen sekunder. 

Hjertet mitt var knakende godt! Da vet jeg ihvertfall at det ikke er årsaken til at man er sliten, godt på et vis, samtidig lengter jeg etter “ett svar”. Vet oddsene for å finne det svaret er små, for det ligger mest sannsynlig i all julingen kroppen har fått.

I det jeg forlot undret jeg på om alle hjerteleger og sykepleiere er så hjertegode?

En hjertelig hilsen

Mia

#ekg #hjerteundersøkelse #fatigue #hjertegod #unn #tilbaketillivet #helse 

I går tok jeg turen bort til Vardesenteret på en rosa lunsj. Bussen min ble litt (les veldig) forsinket, men fram kom man. Når jeg omsider stakk snuten innenfor Vardesenterets vegger ble jeg møtt av et folkehav. Så mange blide mennesker som hadde tatt turen for å være med på en ordentlig rosa lunsj sammen.

Var ganske sliten etter dagen før og bussturen generelt, men følte det var flott å være der. Ta del i samtaler med både kjente og ukjente. Brystkreftforeningen stilte også med loddsalg, men først Vardesenteret sin egen trekning. Alle gjestene hadde nemlig fått skrevet navnet sitt på en lapp når de ankom. Min tur å trekke, trakk visst meg selv. Premien var ikke småtterier heller, to billetter til Rakettnatt til neste år. Wow sier jeg bare!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Brystkreftforeningen satte igang med sin trekning, hadde kjøpt meg noen lodd men vant ikke. Gjorde ingenting, hadde stukket av med en utrolig god premie allerede. 

Enda bedre ble det når en kar trakk fram munnspillet, spontan musikk er herlig. Det stoppet ikke der for kort tid etterpå drog han fram gitaren å sang av full hals. Alle applauderte og smilte når han var ferdig. Slikt liker vi!

En flott dag sammen med herlige folk 

Fornøyd hilsen

Mia

#rosalunsj #rosasløyfe #brystkreft #brystkreftforeningen #kreftsaken #vardesenter #unn #helse #sammenervisterke 

Begynner like greit med å si, har du ikke vært innom fullstendigkaos sin blogg så bør du det NÅ! Du vil ikke angre, han er fullstappet av galskap og humor. Aylar Von Kuklinski, jeg digger deg! 

Så over til 17 spørsmål og svar, skal forsøke så godt det lar seg gjøre

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Licensed from: Yellowj / yayimages.com

Personlig horror:

Den ekleste opplevelsen ever?: Denne var vanskelig, det er jo så mye som er ekkelt. Vet om en ting, men tror ikke den egner seg på trykk. Kanskje vil enkelte ting fra mine ungdomsår sette bildet folk har dannet seg ut av spill. La oss bare si det sånn at ei ugleformet drage (slik man flyr med ute) var drit skummel og jeg var rimelig sikker på at jeg kom til å dø! Kryptisk.

Hva skremte deg mest som liten?: Hufsa, hvem er ikke redd henne? Husker gardinene var formet slik at det så ut som hun stod på yttersiden av vinduet… brrr

Hva skremmer deg mest akkurat nå?: Den største frykten jeg har idag er at jeg ikke skal bli frisk fra fatiguen, at jeg alltid skal være så sinnsykt redusert. Ikke kunne studere eller jobbe, aldri kunne leve livet slik det bør.

Har du noen fobier – hvis ja, hva?: Haaaater insekter! Kommer det en djevel så slipper jeg alt og stikker!

Din aller skumleste venn heter..?: Tror ikke jeg har noen direkte skumle venner. Kanskje er de skummel fordi jeg ikke vet de er skummel? Åh åh!

Skummel kultur:

Artist/ band: Rob Zombie

Sang: House of a 1000 corpses
 

Det kom meg for øret at Ung Kreft hadde laget en podcast der de i løpet av ti episoder vil ta for seg hvordan det er å bli berørt av kreft i ung alder. Og hvem er ikke bedre til å fortelle enn de som er eller har vært berørt selv?

Det er mange tilbud for kreftrammede, og det skulle kanskje enda vært mange fler, men det er ikke så mange som fanger opp akkurat denne gruppen. Vi har litt andre utfordringer enn de på 60+, midt i startgropen av livet, vi har enda ikke rukket å skutt fart. Ikke har vi opplevd X antall regnfulle campingturer med egne barn, vi har ikke barnebarn som klemmer og koser. Vi har kanskje ikke utdannelse eller egen bolig. Alt i livet blir satt på pause, og for noen gjør senskader at play-knappen ikke presses inn igjen på samme måte som før.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

beKREFTet var etterlengtet!

I første episode møter vi Christine som fikk brystkreft 29 år gammel. Utrolig hvor jeg kan relatere meg til hennes historie. Alt fra alder (jeg var 28) til følelsen om at “dette kan ikke være noe farlig”, og ikke minst det å bli totalt stum uten en eneste tåre når beskjeden om kreft blir gitt. Ikke før etterpå knekker man sammen, spesielt når de som står nær gjør det samme. Det å miste brystet for meg var heller ingen stor sak der og da, livet er viktigere. Kanskje vil også Christine ønske det tilbake etter et år eller to, det vet ingen her og nå. Måtte le når hun sa at hun hadde vunnet i lotto, for de ordene brukte jeg også “dårlig lotto”. 

Gleder meg til resten av episodene kommer ut, håper vi får høre fra forskjellige faser og med et variert utvalg utfordringer. Sammen er vi sterke!

Hør podcasten beKREFTet her!
Du kan også finne podcasten på itunes og via podcast app 

Hilsen fornøyd lytterfjes

Mia

#helse #ungkreft #podcast #helse #kreft #kreftbehandling #brystkreft #berørtavkreft #kreftrammet #kreftsaken #bekreftet

Klokken 11.30 kom jeg plutselig på at man faktisk skulle ut av huset på en søndag. Det er jo ikke helt den vanlige rutinen, man er jo vandt til at alt er stengt. Sprang i dusjen og kastet på meg fjeset før man løp ut døren for å nå bussen. 

Så fantastisk å se hvor mange som dukket opp for å perle fuck cancer armbånd sammen med Ung Kreft. Tenk at så mange i vår lille by stiller opp for en god sak. Vi er rett og slett griseheldig!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Måtte dessverre trekker meg tilbake relativt tidlig, skulle ønske jeg hadde klart å perle enda flere. Er i slike stunder jeg forbanner fatiguen litt ekstra, man vil jo så gjerne. Men må nok bare innse at støy er en utløsende faktor. Kjøpte meg et sort armbånd som jeg bærer med stolthet, FØKK CANCER!

Nydelig i Tromsø-byen

Sliten og rufsete etter en god dag

Kjempefornøyd med dagen så lang, men føler at denne damen bør lete fornuften fram fra nederste skuff og slappe av resten av kvelden

Du får kjøpt armbåndene i Kreftforeningens nettbutikk

Flerfarget armbånd 
Rosa armbånd
De sorte er for øyeblikket ikke på siden

En fornøyd hilsen

Mia

#ungkreft #kreftforeningen #fuckcancer #workshop #fuckcancerarmbånd #forengodsak #kreftsaken #tilbaketillivet #helse #solidaritet #sammenervisterke

Onsdag tok jeg turen innom Vardesenteret, det ryktes at de stod i pizzabaking. Så hyggelig å kunne samles rundt et bort å hilse på både kjente og ukjente fjes. Lattermild tone om alt og ingenting. Men det viktigste, vi hadde alle noe tilfelles. Hver og en av oss hadde håndhilst på kreft trollet en eller annen gang i livet vårt, noen stod i det, andre var ferdig. Vet med meg selv at jeg likte å møte folk som var ferdig med behandling den gang jeg stod der skallet og i ellers dårlig form. De gir et levende bevis på at det er en tid etter all behandling

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Når pizzaen var slukt kom det enda flere ramlende inn døren, også de fikk litt mat i magen da det var rikelig igjen. Ei av de mange pasientforeningene hadde hatt likepersonskonferanse i Tromsø, å troppet nå opp på Vardsenteret for å høre en flott og sterk mann dele sin historie. Ikke minst for min del var det trivelig å treffe noen i egen person som man har blitt litt kjent med via facebook

Jörg har en fortellergave av de sjeldne der han tok oss med på sin reise igjennom hvordan han som mann opplevde å bli kreftsyk. Vi både lo og følte med han der han beskrev detaljer som mange menn ville følt var krenkende. Det er jo ingen hemmelighet at samfunnet former menn til å ikke gråte, de skal alltid være sterk, de skal alltid “ta seg sammen”. Ved alvorlig sykdom blir nok de samme mannfolka ofte påminnet om at også de er sårbar.

Egentlig kunne alle menn uavhengig av hvilken alvorlig sykdom hatt godt av å lese boken. Faktisk kan alle ha godt av å lese den, vi trenger å kjenne på hvordan vi har det uavhengig av kjønn. Og så mye i boken relateres til begge. Ville også ha anbefalt den til pårørende, siden han får satt ord på følelser som kan være vanskelig å uttrykke. Enda så liten og lettlest den er har den så mye godt innhold, og ikke minst tips om hvordan du kan takle hverdagen med fatigue. 

Dette er en mann som beriker alle han møter, han gir så mye av seg selv ved å dele sin historie. Han viser at å gråte faktisk er en styrke i seg selv

Her kan du lese Menn som gråter

Dessverre fikk jeg ikke skrevet noe før idag da jeg var totalt utmattet onsdag og etterdønninger i går, slik er livet med fatigue

En fatiguebefengt hilsen

Mia

#kreftrelatert #helse #pasienthistorie #livetmedfatigue #biografi #kreftmanual #pizzakveld #hyggeligefolk  #vardesenteret

I år har Rosa sløyfe fokus på senskader etter kreftbehandling. Dette er noe av det som er mest underkommunisert av alt som dreier seg om kreft. En kan godt si jeg har eller hadde kreft, å bli forstått med medlidenhet og omtanke. Men folk flest forventer at du skal være hoppende glad og tilbake til hverdagen, straks siste etappe med behandling er gjennomført. Det var kanskje litt hardt sagt, for du vil nå rynke på nesen og si “nei, jeg forstår at det er en påkjenning og tar tid”. Men hvor lang tid har du forståelse for? Når noen 4 år etterpå enda sliter, har du like stor forståelse da? Eller har de havnet i kategorier som “sytete” eller “lat”. Nina ser jo tross alt så frisk ut, gå på fjellet kan hun også….

Licensed from: adrenalina / yayimages.com

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Under årets aksjon bærer Rosa sløyfe fanen for alle krefttyper

I år ber jeg alle dere med andre kreftdiagnoser om å legge diagnosekrigen litt til side. Trekk pusten dypt og tenk, selv om fanen er rosa så hjelper den oss alle. Husk at rosa sløyfe er relativt nytt, det kom i 1999 for fult til Norge. At brystkreftdamer har klart å få det så stort bør æres, ikke tråkkes på. Den harde sannheten er at pasienter selv må blottlegge sine historier, noe disse damene gjør år etter år. Vi kan heller hjelpe hverandre, støtte og lære

SAMMEN er vi sterke!
 

I år er fokuset på senskader, noe veldig mange føler daglig på kroppen. Og ikke bare vi som har opplevd kreft, men utrolig mange andre der ute. Selvfølgelig er listen lengre enn bare det de som har hatt brystkreft opplever, men tilføy når du snakker med mennesker. Vær et talerør, bevisstgjør. Om det være fatigue, lymfødem, stomi, nerveskader, listen er nesten utømmelig med forskjellige senskader.  Still deg bak den rosa fanen med et flagg i din krefttypes farge. Sammen kan vi lage et tog som viser friskuser der ute hvordan vi har det.

I det store bildet er jeg heldig som “bare” har nerveskader, vekttap, kronisk fatigue og noe mer småtteri. Der fatiguen er verstingen som setter kraftige begrensninger i hverdagen, det er den som stjeler gnisten ut av livet i etterkant. Aldri tro en kreftoverlever ikke er glad i livet, men vi som alle andre må få lov å lengte etter det livet vi hadde. Vi som alle andre må få lov å drømme om bedre dager enn å være kronisk syk.

Ikke døm boken etter coveret 

Gå på fjellet klarer hun
Dra på ferie orker hun
Shopping ser hun ut til å beherske

Har du noen gang ytret slikt om noen som er sykemeldt eller ufør? SLUTT, slutt med en gang. Du vet ingenting om hvordan de har det i hverdagen. For en liten stund siden la jeg ut et innlegg der jeg hadde vandret en liten tur. Ingen ser hvor lang på bildet, alt de ser et sportsklær og utsikt. Ingen ser hvordan jeg lå langflat med smerter i to dager etter. Men noen ganger unner vi oss å leve, om så bare en time eller to. Ofte vet vi at det betyr vonde dager i etterkant, men vi har lært oss å nyte de gode øyeblikkene. Vi ofrer oss gjerne for den gleden friskuser tar for gitt. Andre igjen klarer å holde seg oppegående på grunn av trening. Det er veldig viktig å huske at selv om Kari trener tre ganger i uken betyr ikke at hun kan gå på jobb

PS: Håper mannfolka trår til for sin sak i November (Movember), vi skal selvfølgelig hjelpe til i kulissene der også!

En fatigue hilsen

Mia

#rosasløyfe #senskader #bevisstgjøring #livetetterkreft #allekrefttyper #fatigue #kreftsaken #helse #oktober