Passet en søt liten 9 uker gammel valp ved navn Molly idag. Skal si hun er tøff for alderen, lilletøtta tok kontrollen tidlig. Jesper skulle prøve å dominere henne, hun sa tydelig ifra, bort med deg gammern! Fortumlet måtte Jesper gi opp å dominere.
Lille tøffe Molly
Men så skjedde det noe som jeg aldri hadde forventet. Lille Molly kom med noen små valpe-bjeff, slike som gjerne kan komme når de vil rase. Jesper hoppet bakover, hva farsken var det for en lyd? Nei, dette ble for skummelt, jeg stikker! Tullingen har visst glemt hvordan det er å være valp, han tilbragte mest tid i den trygge kassen.
For en feigskit!
Molly var en fryd å passe, kun ett lite uhell på alle de timene! Det er jaggu meg ikke verst til å være så lita. Hun blir ikke til å la gutta pille henne på nesen når hun blir større, nerver av stål.
Storkoser seg med leken
GEIP!
Store jenter piller ute
Ser jeg ikke skummel ut?
Vanskelig å ikke la seg sjarmere av en så nydelig, snill og god valp. Skal ærlig innrømme at man blir en god dose valpesjuk!
Med en gradestokk som viste hele 12 sommerslige grader på morgenkvisten bestemte vi oss for å utnytte dagen utendørs. Man vet jo aldri her nord hvor mye sommer man egentlig får, når værgudene enda er snill i mai så må man nesten løpe ut døra.
Det var hele fem biler på parkeringsplassen i Tønsvika når vi begynte å rusle.
Siden kroppen ikke spiller helt på lag for tiden så tok vi med stavene, det gjør gåingen litt enklere for ho mor. Etter litt trasking bestemte vi oss for å svinge til venstre, vi svinger aldri til venstre… trasket opp mot Tønsviking middelaldertun. Den bakken var hard for skrotten, men opp kom man seg!
Skryte av at man kom seg opp, å ingen bilder? Pics or it didn’t happen! Når man hadde kreket seg opp hang det en fin lapp, privat område, middelaldertunet er stengt bla bla bla. Jeg ble regelrett forbanna, hvorfor hadde de ikke hengt denne lappen på tavla før man svingte til føkkings venstre? Helt greit at plassen er stengt, å at man ikke skal drive å trø der inne på grunn av alarm and other shit, men hallo, det er et stykke å slepe seg for en sliten kropp.
Jeg gikk sur og stum ned, orket ikke prate, orket ikke engang å lytte på fuglene, som nå virket som en mare i ørene. Det eneste som ringte i hodet mitt var typisk min flaks, typisk at jeg nå har brukt siste rest av energi…
Når man først var i området måtte vi nesten se hvor langt de var kommet med kirkebyggingen. Humøret kom sakte snikende tilbake idet jeg studerte utskjæringene, godt arbeid. Det begynner virkelig å ta form.
En liten pause i lyngen var på sin plass, kanskje jeg nå kunne få et bilde der man ser snuten og øynene til bikkja. Han har en tendens å snu seg i alle andre retninger når bilder skal knipses.
Jesper kan være både sta og rampete, men han vil alltid være mitt søte snusk <3
Kan vell greit si at vi ikke var de eneste som hadde luktet godt vær, det var hele 25 biler på parkeringsplassen når vi forlot Tønsvika.
Avsluttet dagens sprell med å klinke is!
Nyt godværet, her blir det sofaslask resten av dagen!
I dag skal vi på kino å se Warcraft – The Beginning, gleder meg som et barn til å endelig se Warcraft universet på storskjerm. Man har jo vært en del av det i ganske mange år, først Warcraft deretter World of Warcraft.
Håper man får se noen kjente ansikter og steder fra de mange historiene kjent fra spillene. Se for dere en reise til Orgrimmar og Stormwind, å gå i gatene, besøke innet eller banken. Om bare en Orc sier “ready to work” så kommer jeg til å fnise som en liten skolejente. Det å oppleve en verden man har vært en del av, vil kanskje føre til at nostalgien kommer flommende tilbake. Kanskje det tilogmed får oss til å rote fram de gamle Warcraft spillene, eller starte med World of Warcraft før neste expansion har kommet.
Vil ikke avsløre noe, kommer derfor ikke til å skrive om filmen rett etter vi har sett den. Jeg hater når folk slenger ut spoilers før massene har rukket å få med seg innholdet.
For å si det mildt er jeg jævlig hekta på billig skit fra ebay. Det var derfor ingen overraskelse når en hvit pakke kom i postkassen. Jeg rev den opp i hurtig tempo, weehooo, bli aldri for gammel til pakke i posten.
Hm..hva er dette, undertøy? Jeg eier ikke pupper som kan passe til dette undertøyet engang. Leste nøye på adressen, dette tilhører en av naboene. Kniste litt, noen kommer til å ha det gøy på soverommet, wink, wink!
Man får jo bittelitt dårlig samvittighet når man har åpnet pakken til noen andre, skrev en liten lapp å la sammen med det sexye sorte undertøyet. Såh, nå tror de ikke noen slemme folk har åpnet den, håper jeg. Tapet den igjen, så sprang gubben å la den i postkassen deres.
For dere som ikke har hørt om Hjelpeposen før, så er det en idé jeg fikk etter kreftbehandlingen var over. Jeg ønsket at alle skulle få noe til å hjelpe dem igjennom behandlingen, for eksempel tannkrem uten såpe, fuktighetskrem, men også noe underholdning til lange dager på sykehuset.
Fikk ikke så mye informasjon om at det eksisterte en forening for oss unge kreftrammede, det er ingen hemmelighet at de fleste var godt voksen. De på Vardesenteret fortalte meg om Ung Kreft, eller Ungdomsgruppen i Kreftforeningen som de het da. Jeg meldte meg tidlig inn, men klarte ikke å delta så mye under selve behandlingen.
Etter jeg startet med Hjelpeposen tok det ikke lange tiden før de tilbydde seg å hjelpe med prosjektet, lykken hos meg var stor! Tenk å kunne få gi informasjon om noe så flott, på en så fin måte. Det er noe helt annet å få en gjenstand, noe som viser vi bryr oss, enn å bare høre om det tilfeldig i forbifarten.
Tusen takk for at dere ønsket å belyse prosjektet!
Det er nok ingen hemmelighet at jeg ikke har så mye penger å rutte med. Men bikkje, det har man! Kom over en artikkel på iTromsø (for lenge siden), dette koster hunden deg. Her summerer de greit opp hva en hund sånn circus koster i løpet av ett år. Nå har jo vår Jesper vært litt uheldig til tider, å ekstra utgifter hos veterinær har forekommet. Slikt skjer når man har et levende vesen i hus.
Siden jeg har lite penger, hvorfor velger jeg da å ha bikkje? Enkelt å greit gir en hund så mye kjærlighet at det ikke kan måles i penger! En hund gjør også mye for både psyken og fysikken. Den lille skrotten ga meg en grunn til å slepe meg ut av sofa å komme meg ut på tur med kroppen full av cellegift. Frisk luft i lungene hjelper mer enn noen aner! Er jeg trist og lei, så kommer bikkja kravlende opp på fanget mitt. Er jeg sint og frustrert springer han i andre enden av rommet, eller opp i annen etasje å boffer. Avleder matmor bort fra det som gjør henne sinna. Er jo et lite problem at jeg ikke får lov å ha nerd-rage på spill heller, da skal han få meg bort fra datamaskinen.
En hund kan bety så mye forskjellig for den som eier den.
Jeg løper ikke ut på byen å drikker meg drita. Har ikke vært full sia jeg var 17 år, det begynner å bli en stund siden… Jeg har vært ute på byen én gang i mitt liv, å da ble jeg forbanna på grunn av manglende sitteplass. Det ble ingen drikke kjøpt den kvelden, turen bar straka vegen hjem igjen. Hvem pokker koser seg med å få vondt i beina av å stå en hel kveld? Kall meg gjerne rar, men har aldri hatt dette suget etter alkohol. Er rimelig sikker på at jeg er trygg fra å ende som alkoholiker.
Det andre kanskje bruker på slikt, bruker jeg på bikkja. Å tro meg de ølboksene, vinflaskene og turene på byen koster faktisk litt i løpet av et år. Selv om du kanskje ikke er så ofte ute, eller drikker så veldig mye. Ting blir fort dyrt. Jeg vil anta at bikkja faktisk er rimeligere sånn sett, vi kjøper han mat, noen godbiter. Han ødelegger ikke lekene sine, så de har han til de blir så innslevjete og ekkel at matmor diskret kaster de i søpla. Han hadde en leke-and som jeg dristet meg til å hive i hans åsyn. Ente med at han satt ved søppeldunken å surket, jeg måtte fiske den ekle anda fram igjen.
Du velger å bruke penger på å bli lettere beruset, jeg velger kjærlighet fra en firbent og lodden skapning. Det handler om å prioritere, har man dårlig råd så må noe vike. Hva er viktigst for deg?
Du har sikkert forstått at alkohol kun er et av mange eksempler, men siden internett har en tendens til å missforstå understreker jeg det enda engang. Det er kun et eksempel, kanskje kaster du penger ut vinduet på helt andre ting!
Det er lenge siden jeg har vært innefor dørene på Hålogaland teater, ble så glad når Vardesenteret inviterte meg med. Den siste tiden har vært litt tung, så nå skulle det bli godt å få strukket på smilebåndet ordentlig. Kjente jeg var litt sliten i kroppen og toppen, men da er det egentlig ekstra godt å lene seg tilbake å bare nyte.
Machokultur i solnedgang
Vi skulle få se Jaktlaget, en komedie som ga mange latterkuler imellom bannskap og sikling etter en ung kvinnekropp. Har du et mannebein som synes teater er kjedelig, så er Jaktlaget akkurat det som skal til for å overvinne han. Her er det mannfolk, kroppslukt, våpen, blod, men også noen ynkelige tårer og truser med stjerner.
Forsøkte tappert å gjenfortelle til samboeren, men husket ingen navn fra forestillingen i går. Det ble mer så gjorde han, så sa hun, så gjorde han… ja, en annen han altså. Ga opp den gjenfortellingen rimelig kjapt, å fortalte heller at det var et flott stykke med god humor og mange tvister.
Tusen takk for at jeg fikk være med, det gjorde godt, både lo og skvatt så man hoppet i stolen. Dere på Vardesenteret er så hjertegode som tar folk med på opplevelser som virkelig setter seg i forsetet av flotte minner. Det gjorde virkelig godt med en lattermild avslutting på dagen!
« I henhold til avtale er det avsatt time for telefonkonsultasjon ved Plastikk og håndkirurgisk poliklinikk Tromsø. Legen vil ringe deg i løpet av sin arbeidsdag »
Stod opp tidlig i morges, ønsket å være våken, klar til å ta en god samtale over telefonen. Nervøs som bare pokker, liker best å ta slike samtaler ansikt til ansikt. Har jo truffet mannen før, å vet han kan være litt kvass av seg, går ikke rundt grøten for å si det slik. Enda en grunn til at det ville vært best å møtt han personlig.
Tiden tikket uhorvelig sakte, ventet og ventet… plutselig var klokken 15.45, telefonen ringer! Jeg skjelver, hvorfor dirrer hånden min sånn? Skal jo bare snakke pupp, har jo gjort det mange ganger før uten problem. Han hadde tydelig lest oppfølging fra klinisk ernæringsfysiolog, å spurte hvordan det gikk med vekta nå? En som faktisk leser relevant informasjon fra andre, hurra!
Utsettelse av brystrekonstruksjon Skulle egentlig få ny pupp nå i vår etter planen, men vi ble enige om å utsette. Han forklarte at de er avhengig av god sårhealing, å for å ha det må de vite at jeg kan ta til meg næring. Sa til han at mitt ønske er et godt resultat med færrest mulig inngrep og komplikasjoner. Han hadde pratet om fett transplantasjon tidligere, men for å gjøre det må man ha fett å ta av. Dette er noe som de gjør om man går opp eller ned i vekt for å få symmetri. Det har seg nemlig slik at en kunstig plast pupp ikke har eget fett, den vil derfor ikke følge vekta. Skal jeg ha et penest mulig resultat, bør jeg ha en høyere vekt før inngrepet. Bortimot 50 kg ville være ideelt, men han så at det kanskje var urealistisk. Kirurgen ville derfor at jeg kom meg tilnærmet 45 kg og at almentilstanden var god nok. Fatigue er nemlig ikke det beste å ha med på lasset når man skal rekonstruere. Han skulle ringe meg tilbake i september å høre om det var noen fremgang, godt de følger opp. Før han la på sa han at jeg ikke trengte å føle stress med vekta, operasjonen kan vente.
Det er sårt å måtte utsette det å føle komplett som kvinne. Men noen ganger må man være ærlig med seg selv, å faktisk utsette for å ha større sjanse for å få fine pupper!
Med klebe protese
Den siste tiden har vært ganske tung psykisk så vell som fysisk, det er med blandede følelser jeg legger puppene på hylla (bokstavelig talt, de er jo avtakbar for øyeblikket). En sorg over å måtte være flatere enn en pannekake enda lengre, spesielt i sommermånedene. Jeg har aldri vært forfengelig, men kunstige plastpupper blir svett og ekkel i varmen! Samtidig er det en lettelse å vite at jeg har tid, operasjonen stikker ikke av.
Får jevnlig blodet mitt undersøkt hos fastlegen, greit å følge med når man mangler både det ene og det andre. Denne gangen var jeg optimistisk på en av prøvene, smilte bredt til legen å sa, nå MÅ D vitamin nivået være greit. Vi har jo hatt strålende sol før skyene dukket opp igjen. Han smile nesten like bredt tilbake å nikket bekreftende, det trodde han også.
«Det vil være fornuftig å ta et D-vitamintilskudd på en periode, f.eks. 3 måneder, og så ta en kontrollprøve igjen etter dette. Jeg sender en resept på D-vitamintilskudd, Divisun, til apoteket»
Solen har sviktet meg totalt, var så sikker på at nivåene hadde kommet seg opp. Sist jeg skrev om D vitamin mangel lå den på 21, ikke alvorlig, men lavt nok til at legen anbefalte å ta tilskudd i form av Nycoplus D3-vitamin 20µg, som jeg fikk kjøpt reseptfritt på apoteket. Hva verdiene ligger på nå vet jeg ikke, det nevnte han ikke i brevet (jeg liker å vite). Skulle tro de er lavere siden han sendte resept til apoteket, men hva vet vell jeg. Etter hva jeg forstår er normale verdier 50-150.
Klarte ikke å finne store forskjellen på Divisun og Nycoplus, annet enn at det ene er et legemiddel og det andre et kosttilskudd. Virkestoffene som skiller?
Pillene eller solen? Da er det bare å finne fram trakta å trøkke enda mer vitamin D ned i gapet, å det i SOMMER månedene! Når de tre månedene er passert så har jeg ingen måte å vite om det var pillene eller solen som fikk nivået opp. Om nivået går opp da, det velger jeg å tro ihvertfall.
Kan vell greit si at det meste havner på klageposten over daglige smerter, au! Skal ta meg en alvorsprat med solen… you had one task, and you FAILED! Får håpe pillene gir den stabukken litt drahjelp.
I morgentimene valgte facebook å gi meg et minne fra ifjor, alltid like gøy å se hvor mye man har endret seg på ett år. Mer hår på hodet og bikkja er like fin.
Du vet du bor i nord når menneskeflokken trosser bitende kald vind i sentrum, pyntet og oppdållet for anledningen. Det eneste jeg angret på var at skjerfet ble igjen hjemme. Trøstet meg litt med å se på de som absolutt skulle gå i bunad uten allværsjakke, man kødder ikke med bunadspolitiet! Noen forsøkte å tulle seg inn i det tynne cepet sitt uten hell, eksempelvis hun stakkarslige blodina midt på bildet under.
Det var egentlig ganske lite mennesker traskende i sentrum denne fabelaktige dagen. Vi var jo ikke akkurat tidlig ute, mange hadde nok vendt nesen hjemover allerede. Tvilsomt at det var været, vi er da vikinger?
Det er ikke 17 mai uten å stoppe innom Sweet heart for å se på mengder med unødvendig snop… som man egentlig kan kjøpe alle andre dager i året også.
Ungen er som unger flest ønsket å få en gassballong på selveste nasjonaldagen. Vi begynte å jakte på utvalget, det så ut til å ha blitt tynnet kraftig ut iløpet av dagen. Hun er for gammel til Hello Kitty og den type ballonger, nei her måtte det noe stilig til. Omsider fant hun en blå sommerfugl med gule prikker, alt annet enn barnslig. Min søster spurte hva de kostet, en dame som stod ved siden av svarte med et matt smil, 150 kroner. Så mye for en ballong fylt med gass? Ungen er ikke som unger flest, hun ønsket ikke en så dyr gassballong.
Vi forsøkte forøvrig også å finne noen lag eller foreninger som solgte gassballonger, men fant ingen. Sluttet de av tidlig?
Etter å ha utført vår forpliktende hutring på nasjonaldagen for denne gang vendte også vi snuten hjemover. Magen rumlet og middagen lokket hjemme hos mamma. Nå hadde vinden holdt oss med selskap en god stund, skulle bare mangle at skyene ikke skulle åpne seg.
Tror jeg mistet viking genet med vekta gitt… brrrr
Vi nordboere kan improvisere, funker det ikke å grille, så fikser vi mat innomhus. Godt utvalg med burger, grillribbe, koteletter og mye snadder tilbehør. Smakte like godt!
Magen ble mett og bikkja stumpet av på gulvet, trøtt og fornøyd. Jeg tror hunden har forstått det, både hodet og kroppen min var utslitt av støy og trasking i byen. Vi avsluttet tidlig, å hoppet rett i slummeklærne hjemme. Alt i alt en knallgod men kald nordnorsk feiring!
