Jeg kom over denne saken på TV2, nå anså naive meg TV2 som en seriøs nyhetskilde. Tittelen lyder “Candice (31) hevder hun ble kreftfri av ananas og skilsmisse“. Vi er vant til slike tullesaker fra USA, men at folk her i landet svelger slikt hadde jeg ikke trodd.
Missforstå meg rett, jeg er for en sunn livsstil. Det å leve sunt kan i seg selv virke forebyggende på mange sykdommer. Det er jo noe som sier seg selv egentlig. Når folk deretter nevner kreft som magisk forsvinner, så begynner jeg å tvile.
Føkk you! Slutt å lur folk!
Det er tilfeller der kroppen selv har reparert seg, uavhengig av hva vi eter. Det er da snakk om ufarlige svulster, eller svulster som ikke vokser. Dette har vært oppe til diskusjon flere ganger, da i forhold til overbehandling/diagnostisering. Her mener jeg at man heller bør behandle en for mye enn å sjanse på hvem som har en ufarlig svulst eller ikke. Slik tankegang kan lett føre til at folk selv ikke orker å dra til legen med den ufarlige kulen, de har jo tross alt lest om det i avisen.
“Det er en utmerket metode for å oppdage ufarlige svulster, som går over av seg selv eller ikke vokser, men oppdager svært få av de farlige svulstene”. Han mener kvinnene heller bør undersøke brystene selv. – Per-Henrik Zahl.
Jeg ble sjokkert og en smule skremt av hva enkelte skrev i kommentarfeltet.
Klipp og lim fra kommentarfeltet.
La oss besvare disse.
Til nummer 1. Ja, det er absolutt mye mer enn skolemedisin. Men hvorfor ikke kombinere medisin og sunn livsstil. Hvorfor ikke gjøre sitt absolutt ytterste til å bli frisk?
Til nummer 2. Ja, man forsøker alt for å bli frisk. Men å i bunn og grunn si at jeg fikk kreft fordi jeg krangler med gubben, spiser usunt eller sørger blir for teit. Som ei svarte deg i kommentarfeltet… man får ikke psykisk kreft. Slike utsagn gir folk skyldfølelse ovenfor noe de egentlig ikke råder over.
– Jeg har røykt og snust.
– Jeg har spist usunt.
– Jeg har sørget over tapet på min far.
– Jeg har slitt psykisk med depresjon og angst.
– Jeg er en stressa person. Som da også lett kan bli sinna når jeg stresser.
– Jeg har hatt flere forhold, noen bedre noen dårligere.
Kjære deg, er det MIN feil at jeg fikk kreft? Bare fordi mange av disse punktene passer til hva man har opplevd igjennom livet. Så i følge deg kunne jeg da også ha droppet å kappe av mitt høyre bryst, sløyfet seks måneder med cellegift. Å heller tenkt (meditert) meg frisk? Jeg kunne sagt meg enig i at meditasjon og ellers en sunn livsstil kunne vært med på å hjelpe kropp og sinn i riktig retning før, under og etter behandling. Men langt fra kurere.
Nå skal det nevnes at legen til Candice-Maria lever av å gi folk alternativ medisin i stedet for vanlig skolemedisin. Han tjener nok gode penger på naive mennesker som går blankt på.
“Mark Simon founded NORI to enable cancer patients to have an effective and safe alternative to chemotherapy, radiation and surgery. His own personal experience with a family member provided him with first hand insights into both conventional and alternative therapies.”
Jeg lurer på hvordan de bortforklarer de som ikke overlever det å spise seg frisk? Hvordan får de sove om natten, vell vitende om at de frarøver mange livet?
Hva er ditt syn på å praktisere “spis deg frisk fra kreft”?
Mvh
Mia
Kilder for de som absolutt må ha slikt. Du får google selv for å finne flere artikler.
Nå nærmer Påsken seg, noen har allerede tatt ferie for lenge siden. Så hva er påske om vi ikke skal tenke på bibelen, Jesus og slikt? En ting jeg assosierer med påske er de gule dunete skapningene som klekkes ut fra egget. Starten på ett nytt liv, kyllingen. Jeg følger meg litt slik for tiden, dunete. Babyer har som kyllingen mykt dun. Nå er det jaggu meg min tur, for andre gang i livet skal jeg også være dunete.
Fra filmen Hopp, som jeg forøvrig anbefaler nå til påske!
Starten på ett nytt liv etter cellegift, om man skal være riktig klisjé.
Ei klok dame poengterte at man får tilbake håret først på de plassene man ikke trenger det. Så kan vell greit si at dotten har mer hår enn hauet. Jeg velger å ikke vise fram dotten. Noe jeg håper dere forstår, eller? Se det for dere, babymykt dott hår! Hvem skulle trodd et? Føler meg pre pubertal, mangler mensen og har mykt dun over hele kroppen.
Ikke la deg lure av det myke utseendet, det klør som pokker når det vokser ut! Forsøker å holde meg fra å barbere, da det vil klø ekstra mye når tykkere hår skal borre seg igjennom huden. Ja, for håret er jo litt tykkere lengre ned på stammen.
Som min kjære samboer sier “Hvor lenge planlegger du å ha den hårsveisen?” Helt til det vokser ut kjære. Skal du ha kosestund, så får du ta til takke med Gollum.
Gollum
Slående likhet eller hva?
Jeg sparer til Albert Einstein hår, men tar litt tid å få riktig lengde på sidene. Det kommer seg nok, må bare smøre meg med tålmodighet.
Albert Einstein
Nyt påsken! Jeg skal forhåpentligvis sitte å gro mer dun i ferien.
Det er ikke sjeldent man leser om hvordan disse forferdelige mannfolka objektiviserer oss damer. Hvordan de kun ser på pupper, lår, lepper. Ja, de er ville beist som kun anser oss som sexobjekter. Helst tatt utav en pornofilm! Media er mye med på å bygge under denne fremstillingen.
Selvfølgelig er det noe galt ute i verden, hvordan lære disse beistene at man ikke skal røre kvinner? Eller at vi bør være likeverdig på lønnsstigen? Det er en debatter som krever at man dykker enda dypere. Her vil jeg ta for meg bildet, det bildet vi ser ute i media, og hvordan vi reagerer på det.
Hvem har ikke lest en artikkel, eller sett et bilde på nett av en halvnaken dame? Har du noengang lest kommentarfeltet? Hvor ofte ser du en mann våge å si at hun var pen i kommentarfeltet? Ikke ofte, om han våger å begå den feilen en gang… så gjør han det ikke igjen. Man kan bli lynsjet for mindre. Nei, de fleste mannfolk vet bedre. De holder pent nebbet igjen straks det er bilde av en veldreid damekropp.
Kate Moss
Bilde ovenfor er av Kate Moss. Hvem kan med hånden på hjertet si at hun ikke er en pen dame? Kanskje er hun ikke din type, men kan du si hun er stygg? Under slike bilder ville kommentarfelt ha kokt over. Hvem er det som koker i gryta. Kvinner! Noen påstår det er for andre kvinners beste, hvorfor lar vi menn se på oss som objekter. Andre bryr seg ikke, men disse drukner dessverre i alt sinnet. Hvorfor så sinna damer? Det er spørsmålet.
Jeg forstår argumentet med at unge jenter kan la seg påvirke, jeg er enig i det argumentet. Jeg er også enig i argumentet at unge gutter kan tror det er slik damer skal være. Men akkurat det er noe man må presse motebransjen til å gjøre noe med. Det er kun de og media sammen som kan legge ut et sunnere bilde av damekroppen (og mannekroppen). Heldigvis vokser de aller fleste av oss opp til å innse at verden ikke er retusjert slik som bildene i glansfulle magasiner.
Idag så jeg en sak på facebooksiden til Buzzit, “Er dette verdens kjekkeste mattelærer?” lød overskriften. Tenkte ikke stort over det, men av gammel vane leste jeg kommentarfeltet. Ikke en eneste kommentar angående at saken gjorde mannfolk til objekter! Det jeg derimot så var mange siklende kvinner, nesten så man kunne føle pesingen deres helt hit. Ikke en mann hadde våget eller vist interesse til å kommentere saken. Hva med guttene som blir påvirket til å tro det er slik alle gutter skal se ut? Eller alle jentene som tror at gutter skal være slik? De samme spørsmålene gjelder her! De samme argumentene.
Hva om man setter inn bildet ovenfor av Kate Moss, og skifter ut personene i kommentarfeltet til å være mannfolk?
Klipp og lim av noen kommentarer til saken “Er dette verdens kjekkeste mattelærer?”
Ja, hvordan skal man klare å følge med om Kate Moss hadde vært mattelærer? Da hadde noen trengt ekstra hjelp, privattimer kanskje? Andre vurderer å være lettkledd, de skyr heller ikke tanken om trekant sammen med vedkommende. Hvordan ville kvinner ha reagert på slike kommentarer? Nei, mannfolka hadde nok ikke våget. Ihvertfall ikke på facebook, det måtte isåfall ha vært ett kommentarfelt hvor de er anonym. Først da kan de utfolde seg på samme måte som damene gjør her.
Så hvem er det egentlig som er objektet her? Hvem er det egentlig som sier at de ville ha hatt en trekant med personen på bildet? Før dere skriver, tenk dere om. Hvordan ville dere ha reagert om gubben i huset skrev det samme angående en lettkledd modell?
Essend Dagspa hadde via Vardesenteret invitert tolv damer på Sminkekurs med Wenche Stagebo Eidissen. Wenche er er ansvarlig makeupartist for Jane Iredale, og hun har blant annet lang fartstid innenfor tv.
Dette sier Essens Dagspa i forkant av kvelden på deres Facebook side.
Dette blir andre gang Essens Dagspa gir noe til oss som trenger det. For en tid siden skrev jeg om sleekbrow som jeg fikk gratis av dem, i går fikk en annen dame teste ut disse brynene. Ei fikk også nappet og farvet brynene sine. Er så glad på alles vegne som får ta del i å prøve ut, som blir skjemt litt bort for en dag. Vær og en av disse damene fortjente å bli sminket, dullet litt ekstra med. Satt i fokus for ett øyeblikk. Skulle ønske tiden strakk til at vi fikk gjort enda mer, å virkelig satt alle damene på en pidestall.
Jeg var en av de første som kom inn døren, har det med å være litt tidlig ute. Det første jeg ser når jeg gikk opp trappen var et bord flott dandert med drikke, frukt og sjokolade. Det varmet at de hadde stelt i stand noe så flott til oss.
Noe godt i magen gjør dagen.
Jeg ser Hilde kommer opp trappen og sniker meg bort, hun skvetter litt til idet hun ser meg stående ved siden av henne. Da legger jeg også merke til stolene og “goodiebag” som er lagt fram til oss. Skal vi få noe også? Det er da for meget.
Jane Iredale poser fylt med produkter.
Det ble mye latter og gode samtaler utover kvelden. Men ikke minst, vi fikk mange gode råd og tips. Skal sies den serien Jane Iredale virket knallgod. Hun demonstrerte den godt, blant annet ved å legge pudder i vann. Var like tørt når hun tok det opp igjen senere utpå kvelden. Hun viste også hvor godt den dekte over røde ansikter, som følge av blant annet hetetokter. Noe litt for mange av oss sliter med er akkurat slike forandringer i huden/farven som vi ikke kan kontrollere. En sminke som sitter selv om du blir våt eller svett er da en flott ting å ha for hånden. I tillegg beskytter Jane Iredale produktene mot sol/uv, noe de som går på cellegift helst skal holde seg unna da hunden blir veldig sårbar.
Om du ønsker å prøve ut sminken, ta turen til Essens Dagspa. De hjelper med å finne riktig farve til deg.
iTromsø var innom å laget en liten artikkel rundt sminkekvelden. Jeg ble litt lettet når de ikke hadde brukt hele intervjuet med meg, rett og slett fordi jeg fikk chemo brain delux. Ikke klarte jeg å formulere meg, de riktige setningene og ordene forsvant. Men forsåvidt hadde jo bare det vært en god demonstrasjon over hvor surrete man har blitt etter all cellegiften.
Før kvelden var omme gikk jeg fra å være et blankt lerret til å faktisk få et ansikt. Det er første gangen i mitt liv jeg har noe rødt i kinnene! Uvant, men ikke så aller verst.
Nå tok jeg ikke før bilde, men de fleste av dere har sett meg uten bryn før. Dere kan også se hvor blek/grå og kjedelig ansiktet var uten sminke og bryn i videosnutten fra iTromsø.
Ferdig sminket. Litt rød i kinnene, aldri brukt slik.
Etter sminkingen var det på tide å anskaffe noen produkter. Jeg lot først de som ikke hadde blitt sminket få det, deretter huket jeg tak i ei av de ansatte slik at jeg kunne få litt hjelp. Ente opp med å kjøpe øyenskygge, jelly jar gel eyeliner og blush. Fikk en pensel til eyelineren med på kjøpet. Og siden jeg handlet for over en viss sum fikk jeg Starter kit gratis, til en verdi av 695,-
Det var en utrolig koselig kveld sammen med en gjeng flotte damer. Tusen takk for hyggelige samtaler og mye god latter med en dose galgenhumor. Tusen takk til Vardesenteret som trekker i tråder for at vi skal få det beste. Og tusen takk til Essens Dagspa som stiller opp.
Hybelkaninene har vokst opp i en liten leilighet, de egner seg derfor godt til bylivet.
Er ikke helt husrene enda, kan derfor slippe mini støv rundt omkring. Børst dette sammen og legg det inntil kaninen så absorberes den igjen.
Disse tibetanske hybelkaninene har en flott sobel farve som de har arvet fra sin far.
Lenny, far til hybelkaninene.
To gutter og ei jente. En gutt er litt mindre enn de andre, muligens har han fått litt mindre næring idet den slapp seg løs fra sin far.
Ved høy etterspørsel kan flere hybelkaniner anskaffes. Størrelse og farve kan variere, så legg gjerne inn ønske så tar jeg kontakt når far slipper riktig hybelkanin.
Liten gutt, Dusken
Jente, Fiffi
Gutt, Fløffy
Hybelkaninene vil få med seg litt sand, egner seg godt til denne årstiden og vil minne de om hjemme. Dette vil lette overgangen når de skal skilles fra pappaen sin.
Det er ingen kjente sykdommer i genene til disse flotte hybelkaninene. Far har utmerket glansfull pels, her er det ingen dårlige strå.
Registrert i NHK (Norsk Hybelkanin Klubb).
Hybelkaninene er godt sosialisert sammen med andre kaniner.
Ved spesiell interesse kan husstøv-kaniner og sorte tibetanske hybelkaniner anskaffes. Det er også mulig å få en mix, denne er mer tidkrevende og derfor dyrere.
150,- per stykk!
Kontakt meg gjerne for hyggelig tibetansk hybelkanin prat. Jeg besvarer gjerne spørsmål du måtte ha angående rasen.
Jeg startet med tanken om at alle som hekler bør kunne en type bestemorrute/oldemorrute (kall det hva du vil). Det var mange ideer som var innom hodet før valget falt på skjerf. Jeg hadde kjøpt ett nøste av fire forskjellige farver.
Siden forgående prosjekt gikk til det ferskeste tilskuddet i familien tenkte jeg den andre tantungen også fortjente noe. Valget falt derfor på skjerf, farvene hadde hun allerede sagt at hun likte.
Ruter sydd sammen.
Det gikk sin tid før man ble ferdig. Nummenhet i fingre, og ellers tid som gikk bort til mye annet gjorde at man ikke ble ferdig med det første. Men ferdig det ble man tilslutt, ungen kunne da også meddele at hun var fornøyd med resultatet.
Klar til levering.
Noe variasjoner ble det, siden noen ruter ble strammere heklet enn andre. Skal på ingen måte late som man er ekspert, og jeg er jo forsåvidt i en læringsfase. Mot slutten fikk man fin fasthet, og bedre grep på både tråd og heklenål.
Utprøving av skjerfet på ungen.
Skjerfet måtte jo prøves ut på ungen også. Siden jeg ikke er glad i å legge ut bilder av andres barn, så kutter vi fjeset i denne sammenheng.
Anbefaler alle ferskinger å prøve ut noe lignende, du trenger ikke ha et ferdig produkt i tankene når du starter. Se det an, hvor mange ruter klarer du å lage? Kanskje blir det skjerf, tøfler, pledd, eller en lue? Hvor stor du lager rutene vil også være avgjørende.
Lørdag og Søndag var det fotokurs i regi av Vardesenteret. Vi var en tropp på 10 stykker som ivrig møtte opp i fjerde etasje på pasienthotellet. Her ble vi møtt av en ung hyggelig kar som skulle holde kurset, Boholmphotography. Notatblokkene lå klar på bordet, så her var det bare å finne seg en plass.
Kurset startet med at han hadde en innføring i de grunnleggende funksjonene til kameraet. Det klikket fra samtlige kamera rundt bordet underveis, vi måtte jo teste innstillingene. De pappkoppene var ganske så populær som testobjekter.
Komposisjon og det gylne snitt ble var også et viktig punkt han gikk igjennom. Flettet inn under både komposisjon og innstillinger tok han for seg nordlysbilder, landskapsbilder og portretter. Greie eksempler på innstillinger og komposisjonsoppsett til bilder.
Hodet ble ganske så tungt ettersom tiden gikk, men heldigvis fikk vi en god lunsj midt på dagen. Det skal nevnes at selv om hodet ble tungt, så gikk timene fort. Som de sier, tiden går fort når man har det gøy.
Jeg er av typen som stiller spørsmål, og mange av dem kan virke ganske så dumme. Som min far brukte å si -Du spør mer enn ti vise kan svare. Da brukte jeg å informere han om at man må stille spørsmål for å lære. Nå var det også den delen med chemo brain, som gjorde at jeg lett glemte setningene før pennen nådde arket. -Hva sa du nå? Hva het det? Hvor finner jeg det? Og lignende spørsmål kom derfor ofte fra min kant. Vi satser på at fotografen overlevde litt dumme spørsmål og gjentagelser.
På slutten av dag 1 gikk vi ut for å knipse noen bilder. Aldri før har området rundt pasienthotellet vært så godt dokumentert.
Dag 2 var igang. Nå tok han mer for seg redigering av bilder, her ga han også noen forslag til programmer man kan bruke. Av gratisprogrammer nevnte han Pixlr express, kjøres via nettleseren og kan kun brukes til JPEG bilder.
Vi fikk en innføring i bruk av programmet Lightroom. Dette anbefalte han i stedet for photoshop, brukervennlig og mer fleksibelt når det gjelder å gå tilbake på redigeringen senere. Alt ligger lagret i programmet (historiy).
Et helt tilfeldig bilde i Lightroom
På slutten av dag 2 skulle vi egentlig også ut å knipse noen bilder. Alle var så utkjørt at vi valgte å dra hjem istedet. Jeg tipper at de fleste blir til å være litt flinkere med å dra fram kameraet i fremtiden.
Noen av amatørbildene fra dag 1, har lekt litt med Lightroom. Så håper vi fotografen ikke blir vettskremt av resultatet!
Disse pipene ble et populært skue hos flere. Sort/hvit.
Rusten container. Bevart litt rødt og gult.
Sykkelstativ med rotete bakgrunn… bevart litt blått.
Gøy og lærerikt kurs! Tusen takk til Vardesenteret som trekker i tråder for å gjøre slikt mulig for oss. Og ikke minst tusen takk til Jon-Eirik som holdt kurset. Ta en titt på facebook siden hans Boholmphotography.
Hadde bestemt meg for at nå skulle jeg jaggu ta bussen til Vardesenteret. Nå når immunforsvaret skal være høyere enn det noen gang har vært iløpet av seks måneder. Etter å ha kledd på meg ansiktet gløtter jeg på klokken, 10.42, bussen skulle gå 10.46. Orker jeg å vente 15 minutter ekstra? Nei, stressende flyger jeg opp og ned trappen. Kaster alt jeg måtte trenge øverst i vesken, og løper ut døren. Idet jeg setter nøkkelen i låsen kommer bussen, heldigvis skulle noen andre på. Jeg rakk den.
Når bussen stanser i byen kommer en mann med rød jakke stigende på, han setter seg ved siden av meg. Han ser på meg og spør -Denne bussen går til sykehuset? Jeg svarer -ja, det gjør den. Han forteller om den gangen han tok feil buss når han skulle til flyplassen, han lo godt. Vi prater smått og stort om stormen som herjet, at den ikke var kommet hit. Det var storm i lofoten forteller han. Samtalen går, han var en lett mann å prate med. Vet ikke hvordan, men vi kom inn på temaet helse. Han nevner at han gikk på cellegift. Jeg ser på han og sier, -Så du er i den båten du også? Jeg er akkurat ferdig. Praten gikk enda mer, vi flirte og delte litt god galgenhumor rundt cellegift. Han fortalte om krefttypen hans, en svært sjelden sort. Hva den går utpå velger jeg å ikke skrive om, det er hans personlige historie. Jeg nevner Vardesenteret, og han forteller at han brukte å være der før i tiden. Men nå når han var ved sykehuset sist, så var de ikke i 9’ende. Informerer han om at de har flyttet til pasienthotellet.
Skravla går på oss begge idet vi går av bussen. Når vi kom til B fløya ser han på klokken, det var enda lenge til han hadde time. Han ler, å sier han like gjerne kunne bli med på Vardesenteret en tur.
Jeg håper han hadde en hyggelig stund sammen med oss på Vardesenteret, og at han stikker innom neste gang han er i Tromsø.
Ønsket bare å dele denne lille historien med dere. For hvor ofte treffer man noen så tilfeldig, en man kan prate så lett med? Som det også viser seg at man har noe tilfelles med på det viset. Jeg kommer nok ikke til å glemme det møtet med det første.
Når jeg startet med cellegift var det enkelte ting jeg skulle ønske man ble tipset om. En liten huskeliste om du vil. Jeg har derfor valgt å lage en til de som skal til å begynne på cellegift. Det er i hovedsak erfaringer fra FEC og Taxol kurer som er grunnlaget for listen, men noe kan gjelde andre cellegifter også. Listen vil bestå av noen tips, og noen ting du bør handle inn.
1. Om mulig takk ja til besøk av en likeperson/besøkstjenesten. De forskjellige krefttypene har sine egne likepersoner, på det viset får du snakket med en som har vært igjennom det samme som deg selv. Du kan søke råd, tips og betryggende ord. Avdelingen du er under kan hjelpe deg med å få kontakt tidlig i prosessen.
2. Ta kontakt med ditt lokale Vardesenter eller møteplass så tidlig som mulig. Det kan virke skummelt i starten, så mange ukjente mennesker når du er i en sårbar situasjon. Men her vil du mest sannsynlig oppleve rake motsetningen, her er et fristed. Et sted du kan søke til når du trenger en avkobling, og gode samtaler med folk som forstår hva du gjennomgår. Her trenger du ikke bekymre deg for å “skille deg ut”, vi har alle vår bagasje. Jo tidligere du oppsøker de, jo tidligere blir man ferdig med “bli kjent” fasen. Da vil man også kunne utnytte roen der maksimalt når det virkelig gjelder.
3. Forbered deg på bivirkninger av cellegiften. Alle cellegifter er forskjellige, noen har flere eller færre bivirkninger. Vi som personer reagerer også forskjellig, noen er heldige å kommer seg igjennom det uten spesielt merkbare bivirkninger, andre får litt eller alle. Men man kan forberede seg noenlunde. Jeg anbefaler ikke å fylle kjøleskapet slik jeg gjorde, ente opp med å kaste mesteparten. Her er noen punkter jeg anbefaler dere å følge. Les på hvilke bivirkninger som er mest vanlig på din type cellegift først.
– Hold deg unna ting du liker ekstra godt. Spesielt i starten, få kartlagt hvordan du reagerer først.
For spyttproduksjonen, tørre slimhinner og forebygging/behandling av sår i munnhulen. Noe som forekommer svært ofte av cellegift.
Mitt arsenal mot tørre slimhinner
– Spis mye frukt og grønt. Sitrus er godt for spyttproduksjonen.
– Kjøp mye tyggis (økonomipakninger). Dette kan også hjelpe på spyttproduksjonen.
– Xero drops, munnskyll og gel. Jeg brukte drops ved behov, munnskyll før leggetid og gel iløpet av natten.
– Rhinoil neseolje. Dette er en nesespray som kun består av olje, den smører godt.
– Zendium tannkrem, inneholder ikke såpe. Forebyggende mot sår.
– Myk tannbørste. Om du får sår anbefaler jeg en myk barne tannbørste.
– Corsodyl munnskyll ved sår i munnhulen. Denne er kjent for å kunne missfarve tennene litt. Jeg anbefaler derfor CorsoDaily til forebyggende bruk.
– Har vonde sår oppstått kjøp Nycodent Aloclair. Dette er en gel som påføres såret, den danner en beskyttende hinne på såret.
– Bruk IKKE produkter som inneholder alkohol! Da disse kan gjøre vondt verre siden sårene oppstår som følge av tørre slimhinner.
– Børst tungen lett for å unngå sopp i munnen.
4. Drikk mye vann! Spesielt samme dag som kur, det vil hjelpe deg å få skylt ut avfallsstoffer. Det anbefales å trekke ned to ganger etter do besøk i noen dager etter kur.
5. Mat. Har du problemer med kvalme etter kur, ikke hopp over måltider. Noen sier å spise faktisk hjelper dem mot kvalmen. Et annet tips er kald eller avkjølt/lunken mat.
6. Dra på handletur. Dette punktet kan også gjøres før cellegift, avhenger av om du trenger operasjon. Kjøp inn behagelige klær, du vil bli liggende mye på sofa (kommer an på typen cellegift). Jeg kjøpte store t-skjorter lenge før, siden jeg hadde operert bort høyre bryst. Det var mye enklere å komme seg inn i klærne etter operasjonen når de var store og romslige.
7. Om du mister håret. Ikke alle cellegifter har denne bivirkningen, men noen har dessverre det. Forbered deg. Jeg mistet håret 14 dager etter første FEC kur. Her i landet får vi en rekvisisjon til parykk eller hodeplagg, du velger selv hva som er mest naturlig for deg. Jeg valgte hodeplagg, å angrer ikke ett sekund! Det er så mange fine å velge blant. Rekvisisjonen dekker hodeplagg inntil kroner 5470. Er du usikker på hvor du får kjøpt hodeplagg eller parykker hør med avdelingen du er under. Eventuelt hør med Vardesenteret eller møteplass, de har som regel mange tips. Når jeg begynte å miste håret fikk min samboer æren av å barbere det kortere. Noen lager seg sin egen lille sermoni av det hele. En ting er sikkert, jeg har ikke sett en eneste person som ikke er vakker skalla!
Hodeplagg og sminke under cellegift.
8. Hudforandringer. Du kan oppleve hudforandringer, kjøp deg derfor en god lotion uten parfyme. Noen opplever rake motsetningen, de får babymyk hud, vi er så forskjellige. Selv flasser jeg av både her og der.
9. Skjem bort deg selv. Om du er kvinne anbefaler jeg å ta fatt i sminkekosten. Er du som meg at det er lenge siden sist du brukte noe særlig sminke, meld deg på sminkekurs ved Vardesenteret. Jeg hadde ikke brukt særlig sminke på 10 år, men det ble mitt redskap til å ta tilbake kontrollen. Du vil oppleve at øyenbryn og øyenvipper kan forsvinne, da vil sminkekurs gi deg god innføring i hvordan å tegne det på. Dra til en forretning som spesialiserer seg på sminke, spør etter hjelp. Jeg tegnet selv på i starten, men når alle hår var borte ble det straks verre. Jeg kjøpte da Anastasia Beauty Express kit, anbefales! Ja, det er jævlig dyrt, men akkurat i denne fasen har du lov å bruke litt ekstra penger på deg selv. Ta på sminke under kurene, eller noen klær du føler deg vell i. Spesielt under kurer der du er delvis oppegående i etterkant. Gjør tiden på kreft avdelingen så koselig som den kan bli.
10. Hår andre steder. Som nevnt kan du miste både hodehår, øyevipper og bryn. Men hår har vi over hele kroppen, du vil oppleve å miste alt fra nesehår til hårene på de mest intime steder. Du vil også kjenne på kroppen at hår faktisk har en funksjon. Nesehårene var det jeg savnet mest, spesielt vinterstid. Føler seg som en liten unge når snørra bare renner ut.
11 Negleforandringer og nevropati. Denne gjelder absolutt ikke alle cellegifter, men velger å ta den med fordi jeg fikk noen tips angående begge delene. For det første vil jeg bemerke at jeg ikke vet om tipsene jeg fulgte virket, eller om det var ren tilfeldighet. Men det skader ikke å forsøke. Jeg ble først tipset om mørk neglelakk, da dette skulle hjelpe mot negleforandringene som kan forekomme, og i verste fall føre til at man mister negler. Jeg fikk noe porøse negler, men de ble verken blå eller falt av. Ett tips for å forebygge nevropati er å arbeide med hendene. Hos meg var håndarbeid min måleenhet, sålenge jeg kunne holde på med hekling var alt greit. Noe heldig var jeg nok, siden jeg ikke merket store forskjellen i beina heller. Kun noe prikking/nummenhet, men aldri følelsen av å gå på puter. Smerte under neglene forekom (som en masse små nåler), men gikk over før neste kur.
12. Forandringer i kroppen. Lytt til kroppen din, det vil forekomme mange forandringer. Ting du aldri hadde forestilt deg. Om du er kvinne vil du merke at slimhinnene nedentil også tørker inn. Infeksjoner kan forekomme hyppig, spesielt på utsatte områder som slimhinnene. Du kan bli sliten i kroppen uten tilsynelatende årsak, jeg lærte her at alt spiller inn. Ikke vær redd for å lære, hør med legen hva som gjør deg sliten. Mest sannsynlig vises det på blodverdiene dine. Lær deg å kjenne din egen kropp og lytt til signalene. Ikke lek tøff, si ifra om forandringer!
13. Få hjelp til daglige gjøremål. Spesielt rett etter en tung kur kan det være greit med noen som hjelper litt ekstra til. Om det er å hente barna i barnehagen, lage middag, organisere kvalmestillende. Om de ikke har mulighet å stille opp i hjemmet ditt (bor alene), hør om de kan passe hunden den uken du er sengeliggende. De dagene du er oppegående er kroppen fortsatt sliten. Ikke overdriv aktiviteter, selv om det er veldig lett å gjøre akkurat det. Jeg gjør det fortsatt.
14. Nyt de gode dagene! I denne perioden har du lov å være egoist, bruk tiden på deg selv. Finn dine egne overlevelsesmekanismer Jeg valgte en god dose galgenhumor, håndarbeid og sminke. Dra på handling, opp søk Vardesenteret, utnytt kurstilbud, eller bare slapp av hjemme. Det er din tid.
15. Gå en tur. Det viser seg at daglig mosjon kan hjelpe under cellegift. Om du er vant til å trimme, kjør på så langt det lar seg gjøre. Er du ikke er den som bruker å trimme for mye, gå deg en liten tur. Om så 15 minutters rolig gange i frisk luft hjelper. Nyt kvitringen fra fuglene eller den kalde vinterluften.
16. Chemo Brain. Har du plutselig blitt senil light? Ta det med ro, det er helt vanlig. Det kan være frustrerende, men vi er mange i samme båt. Om du har chemo brain vil du merke at konsentrasjonen svikter, setninger stokker seg, ord blir glemt. Du kan føle deg missforstått, eller ikke klare å henge med i samtaler. Hukommelsen kan også bli påvirket, ha notatblokken klar.
17. Nedsatt immunforsvar. Siden immunforsvaret ditt vil være redusert anbefaler jeg å ha antibac i lommen. Legene anbefaler at du lever som normalt, men unngår heiser med mange folk eller syke mennesker. Når jeg gikk på cellegiften fikk min bror og hans kone en baby, ett spørsmål som da ble stilt var om jeg kunne være rundt babyen. Babyen vil ikke bli påvirket av cellegiften, så børst den tanken bort. Det er derimot du som må passe på, blir barnet syk eller har tatt vaksine med levende bakterier, så bør du holde litt avstand.
18. Vi er alle forskjellige. Kanskje ett av de viktigste punktene. Som nevnt i punkt 3 er reagerer vi ikke likt på cellegift. Det er derfor ikke unormalt om du er kvikkere enn sidemannen, eller om du får flere bivirkninger. Det er derfor meget viktig at du ikke sammenligner deg selv for mye med hva andre får. Noen ledetråder er alltids greit, slik som hårtap. Som de sier, ikke lytt til doktor google!
19. Få utskrift av patolog rapporten. Dette punktet vil ikke gange alle, noen er ikke interessert i å lese om sin egen kreft. Andre liker å vite hva som befant seg i kroppen. En slik rapport kan være vanskelig å lese, man trenger nesten en tolk. Da er sider som Oncolex gode å ha.
Listen kunne nok ha blitt gjort enda lengre, menstruasjon som stopper, andre infeksjoner mm. Det beste tipset er å lytte til forandringene i kroppen. Noter ned endringer fra gang til gang, å hør med onkologen/kreftlegen ved neste time.
Har du flere punkter?
Nå idag er sosiale media flittig brukt, det har da også oppstått mange sider for kreftrammede. Søk opp din krefttype, kanskje de har en egen side. Her kan man søke råd, lette ut litt frustrasjoner, men også dele gode historier. De fleste av disse sidene er lukket og har en form for taushetsplikt ovenfor hverandre. Naturlig nok har jeg mest linker til grupper som omhandler brystkreft, skal forsøke å søke meg fram til noen andre også.
Facebook sider for brystkreft.
Brystkraft– Kun for de med brystkreft eller BRCA1/2 gen.
Idag er det to uker siden jeg hadde min siste Taxol kur. Hvordan er formen? Den har ikke forandret seg stort skal jeg si deg.
Jeg er stiv og støl i hele kroppen, leddene stivner om jeg sitter forlenge. Her er forlenge ikke lenge i det hele tatt, muligens 5 min. Musklene mine føles som de har fått seg noen salige slag overalt. Sliten og trøtt sånn ca. konstant, men må jo kjempe seg litt igjennom det. Blir smågal av å sitte i sofa dagen lang. Har fortsatt munntørrhet, og da er selvfølgelig alle andre slimhinner også like tørre.
Humøret mitt er som en yoyo, Chemobrain og fatigue er en dårlig mix. Det virker som jo mer sliten jeg er, jo mer slår chemobrain inn. Jeg sliter med å finne de riktige ordene, formulere setninger korrekt, og henge med i samtaler. Hukommelsen er ikke til å stole på, så der må det meste noteres ned. Forsåvidt hadde jeg dårlig hukommelse før også, men det finnes grenser.
Her om dagen fikk min bror smake på frustrasjonen min. Vi hadde en samtale eller diskusjon i bilen, jeg merket at konsentrasjonen begynte å svikte. Klarte ikke henge med, og følte meg derfor overkjørt i samtalen. Etter å ha forsøkt en stund å avrunde, og ikke minst klamret meg til å henge med i svingene, eksploderte jeg. I etterkant av eksplosjonen følte jeg det var min feil, klarte ikke stoppe å gråte. Var så dritt lei av å føle meg syk i kropp og sinn! Og ikke minst lei av følelsen av å være i veien, at andre må ta hensyn. Alt man ønsker er å fungere som normalt, men det er ikke slik livet fungerer for øyeblikket. I følge onkologen kunne det ta 1-2 år før man er tilbake til normalen fysisk, men bedre måned før måned.
Er sliten av å være meg.
Ikke alle dager er dritt, selv om mange består av en liten smule lort nå og da. Min flotte tantunge Live kom med en liten overraskelse til meg. Hun hadde laget en flott tegning! Slike små gleder kan bli så utrolig store.
Tegnet av Live 9 år.
Hun sa det skulle forestille en sløyfe, vi ble enige om at den kunne tolkes. Vi hadde nemlig forrige helg tolket Sigurd sine hjerter. Han tegner de som rumper, viste seg at vi kunne gjøre de hjertene om til mye rart.
Igår dro jeg til legen å fikk forlenget sykemeldingen min. Samtidig fikk jeg medikamenter for underlivet, endelig. I følge onkologene var ikke det noen vits å fikse på slikt sålenge jeg fikk cellegift, nå er tiden inne. Tok samtidig en urinprøve, i tilfelle det var infeksjon der også. Hver lille ting som kan forbedres er en god ting!
Siden jeg fortsatt er relativt skallet har jeg anskaffet noen flere hodeplagg, både vanlige luer og chemo beanies. Håret begynte å gro under Taxol kurene, men det går sakte! Har litt gal professor stil på sidene.
Litt hår på sidene, forsøker å danne meg crazy professor stil!
Hodeplaggene jeg kjøpte igår. Disse får man tak i på Centimeter (rett ovenfor Nerstranda i Tromsø)
Chemo beanies.
I det siste har jeg falt for brun og lilla, gull (smykker) har også funnet sin vei inn blant farvevalget. Det er ganske stor forandring for ei som har brukt sort og bittelitt rødt tidligere, alle smykker bestod da av sølv.
På bilder ser man ikke helt hvordan hodeplaggene ser ut bak, slik ser de ut (var litt vanskelig å ta bilde alene).
Siden/bak.
Bergans luen jeg kjøpte på XXL for noen dager siden.
Lilla Bergans of Norway
Idag skulle jeg egentlig ha dratt til Vardesenteret, kjenner det gnager litt innvendig fordi jeg ikke har kommet meg dit. Skal dra med mammas hund til dyrelegen, så hadde blitt så knapt med tid der. Får ta det i morgen istedet. Min ukentlige dose Vardesenter må man ha.
Min kjære samboer har bursdag idag, fyller hele 28 år. Den skal feires til helga, da har man bedre tid til å stelle i stand noe. Også har resten av familien bedre tid, noen bor jo ikke her i byen.
