Jeg forstår at du vil det godt, at du tenker dette er noe kvinner kan delta på for å øke bevisstheten rundt brystkreft. Men sannheten er at en statusoppdatering om at du elsker noen, at du er fri for toalettpapir, eller bare et hjerte vil aldri øke bevisstheten rundt brystkreft, eller summen til forskning. Det er noe folk poster for gøy, der og da, i neste sekund er det hele glemt. Vi er ikke i september enda, å allerede har statusene startet.
Det spiller ingen rolle hvem som har sendt hva (har fått flere), for jeg vet at det egentlig er godt ment. Men ønsker å øke deres bevissthet rundt det hele, og på slutten gi dere noen andre alternativ. La oss se på de to som går nå.
Et hjerte på veggen er ganske uskyldig, ingen stor greie det. Men det er to ting jeg reagerer på.
– For det første er det ikke bare kvinner som får brystkreft, mannfolk er også utsatt. Nei, det er ikke i nærheten like mange, i 2013 var det 36 menn med diagnosen brystkreft. Få, men mange nok til at tabustemplet de opplever bør rives bort. De bør slippe å føle seg så jævla utfor og alene!
– For det andre nevnes det brystkreft forsknings uke. Vidt meg bekjent er det ingen uke dedikert til brystkreft forskning, derimot forskes det året rundt. Innsamlinger av midler til forskning og bevisstgjøring foregår som regel i oktober under rosa sløyfe.
Denne går igjen år etter år, den sier i det minste ingenting om forskning, men kun bevisstgjøring. Det er veldig gøy å legge kryptiske meldinger på facebook statusen sin, eller hva? Men hvordan øker dette bevisstheten rundt brystkreft? På ingen måte, du kan greit fjerne ordet og folk ville fortsatt ha postet den. Den andre store feilen med denne er bruket av ordet gift, “ikke bli den som ødelegger leken, plukk din gift fra en av disse…”. Forsøker de å være artig, skal det være et ondt ordspill, som om statusoppdateringen er deres føkkings cellegift? Fikk kroppen pumpet full av gift så det holdt, trenger ikke skrive at jeg har sluttet å bruke undertøy.
Om du virkelig ønsker å øke bevisstheten rundt brystkreft har jeg tre anbefalinger.
1. Støtt rosa sløyfe i oktober. Her er det mange muligheter, du kan kjøpe en fin liten pin, magnet til bilen, eller donere en liten slant til brystkreftforeningen.
2. Om ‘hemmelige’ statusoppdatering er din greie kan jeg her og nå lage en liten en til deg, som også vil øke bevisstheten rundt brystkreft.
Tekst du kan klippe og lime inn i chatten på FB:
Jeg undersøkte mine, ønsker med dette at du skal ta en egen selvundersøkelse. Sett to @@ på statusen din for å vise at du har undersøkt dine bryster! Brystkreft er den kreftformen som rammer flest kvinner, hver 12 kvinne opplever å få brystkreft. Å bli kjent med egne bryster øker sjansen for å oppdage brystkreft tidlig. Spre denne linken slik at damer vet hva de skal kjenne etter! https://kreftforeningen.no/rosasloyfe/om-brystkreft/selvundersokelse-av-brystene/
3. Den siste la jeg faktisk ut ifjor, kombiner den gjerne med den ovenfor. I stedet for å lage en tullestatus legg ut en bokstav tilsvarende din støtte og et hjerte. Det trenger ikke være penger med i bildet, men det å gi en hjelpende hånd til kreftsaken duger i massevis (strikking av luer, frivillig på andre måter). Støtter du en annen forening bruk deres bokstav først, deretter et hjerte. Alle krefttyper trenger alltids mer til forskning! Om du ikke ønsker å legge ved en forklaring på din bokstav og hjerte, så kan du gjerne legge ved linken fra ifjor.
K <3 = Kreftforeningen B <3 = Brystkreftforeningen H <3 = Hjelpende hånd
Håper med dette at vi kan lage en ny trend på facebook, en som faktisk setter fokus på bevisstgjøring rundt brystkreft. Klipp og lim gjerne teksten fra nummer punkt 2 om du ønsker å bruke den, det er lov å gjøre endringer på teksten om du har en bedre formulering.
Tidligere har vi kjørt campaign, altså historien til spillet fra A til Å. Det har ingenting med hurtig levling å gjøre, for det bryr jeg meg midt i katta om. Jeg er kun ute etter å kose meg med spillet (å gjøre massiv skade selvfølgelig), å da liker jeg å starte fra begynnelsen. Men siden man har kjørt det løpet såpass mange ganger valgte vi å gå rett på adventure mode, kjørte noen rifts og bounties.
Demon hunter er favoritten min, selvfølgelig måtte jeg starte en denne omgangen også. Nå har vi ikke spilt så veldig lenge, men allerede ser vi noen små flotte endringer.
Diverse små endringer:
– Bosser er endelig tilbake på bounties. Og om det er bounty på å ta en, ja da får du en lekker kiste ved navn Diabolic hoard på slutten. Hvor flott er ikke det?
– Bonus bounties er nå mer verd å bruke tiden på, du får en bonus cache i tillegg til horadric cache. Bonus cachen inneholder crafting materials, legendary crafting materials og oppskrifter på legendaries. Det dropper også materialer som man kun finner i den enkelte act fra caches.
– Season journey, inneholder 9 kapittel med utfordringer. Fra fjerde kapittel kan du få et fint lite kjæledyr og ny ramme til portrettet ditt.
– Nephalem rift er nå gratis, vi kunne derfor hoppe rett inn i spillet å starte med å kjøre rifts. De har lagt til orbs som man plukker opp for å fylle baren, lik de greater rift har.
– Det er enklere å få portaler til Wheel of misfortune. De kan nå dukke opp i en type bounty, men fulgte dessverre ikke så godt med på hvilken vi gjorde i øyeblikket. Vi hadde en liten dose flask å fikk både The Veiled treasure og The fowl lair. I sistnevnte fikk vi knertet oss en fin liten gris til middag.
Det vi ikke har fått prøvd enda:
– Greater rift trials er fjernet, man kan nå velge nivå selv før man går inn. Men man må klare et lavere nivå for å få tilgang til høyere.
– Det har kommet en ny måte å kunne skaffe seg spesielle enchants fra items. Om du har en ring med den kule ‘spesielle’ statsen, men du ikke ønsker å bruke den ringen av andre årsaker, så har du nå muligheten til å benytte deg av statsen allikevel. Det første du gjør er å ta en quest i byen fra Zoltun Kulle, han sender deg deretter avgårde til Ruins of sescheron. Etter å ha fullført questen så får man en qube som er plassert i byene, her kan du ødelegge legendaries for å få statsen, eller legendary power som de kaller det på nett. Den kan holde totalt tre powers, weapon, armor og jewelry.
Koselig å drepe litt slemminger sammen med min kjære samboer.
Da får man fortsette, kanskje rekker man å dinge (uten boost selvfølgelig) 70 før helgen er over!
Man kan vell greit si at fristelsene stod i kø iblant teltene som var plassert på Strandtorget. Det ble en del smaksprøver, og hilsninger på de som stod i teltene. Mange smil og blide mennesker som hadde funnet veien hit, kanskje de fulgte de gode duftene? Vi begynte å bevege oss rundt på plassen, fikk en smak av resten av Europa rett her i lille Tromsø.
Kan ikke si det var mangel på nydelig stinkende ost.
Selvfølgelig var det snop i store dunger, snop som fristet veldig. Dessverre tok de fleste kun betaling i klingende mynt eller sedler, noe vi ikke hadde med oss. Det skulle vise seg at det faktisk ikke gjorde noe. Den eneste plassen som tok kort (ut fra hva jeg kunne se) var de som solgte nøtter og herlige kaker.
Her begynte moroa, alle hadde til nå vært ivrig etter å gi ut smaksprøver. Smak, smak, det er så godt! Koster bare… Vell, de sa ihvertfall prisen. Kom til nøttene, her var de meget ivrig etter å la deg smake. Noen nøtter stod framme, jeg smakte. Ikke før den ene nøtten var i munnen kom han bak disken med neste. Smak, smak, kjempegodt! Jo, de var gode. Tenkte som så at jeg kunne kjøpe litt nøtter, det samme gjorde min mamma. Valget falt på blandet chilli nøtter og vanlig nøtteblanding. Han drog fram spaden, pratet og begynte å skuffle oppi posen. Tror han må ha vært blekksprut, for samtidig foret han meg med enda flere nøtter. Jeg sier spaden, for dette var ingen liten sak! To poser, to forskjellige blandinger. Han geleider meg bort til betalingen. Her stod en ganske passiv type å tok imot småforvirrede kunder. Burde ha forstått tegninga når jenta før meg slapp kjeven ned i grusen. Siden hun før ikke var riktig ferdig kom han ivrige fyren med tørkede jordbær til meg, jeg takket så pent.
Nøttene ble satt på vekta…. nå begynte det å gå hurtig i svingene. Klarte såvidt å ense at det stod 200… Det kan da ikke stemme? Kortet ble trekt, flere bak skulle betale for sitt. Stresset, forvirret. Han sa ikke hva det kom på, ikke fikk jeg kvittering heller. Når jeg omsider kom meg ut av køen så spurte min mamma hva mitt kom på. Så på henne at hun betalte dyrt, det tallet måtte derfor ha vært prisen. Jeg sa at tror prisen kom på over 200 kroner! Kunne greit stemme, vi ble gående litt fortumlet over mengden nøtter og summen det kom på.
228 kroner for NØTTER! Også bare to typer. Hadde jeg fått plukket selv så hadde det blitt litt av alt. Ikke spurte han om det var rikelig mengde, han bare skufflet oppi. Stresset deg fram, videre mot betalingen. Stappet nøtter i kjeften på deg så du ikke skulle få annet med deg. Med mitt hode så er det ikke rart ting går meg hus forbi.
Er det vanlig praksis å regelrett lure folk slik, skal man ikke få kvittering eller opplysning om prisen? Fikk kun et gløtt på displayet, stod ikke lenge der, men sjekket nettbanken senere. Bør de ikke spørre om kunden er fornøyd med mengden nøtter? Det er faktisk ikke alle som har like god råd, men fortsatt ønsker å unne oss det lille ekstra til helgen.
Det har endelig begynt å bli litt mørkere ute på kveldene her i nord, det er så koselig å sitte inne da med nål og tråd når mørket senker seg. Hadde litt tid å fylle, da ble det selvfølgelig broderi på agendaen.
Broderte ord og uttrykk er flotte gaver å gi bort, må bare finne rammer til alt jeg har liggende fra før også. Ikke minst er det en fin form for terapi når man sitter der å stikker nåla i aidaen. Har tidligere brodert ut frustrasjoner under cellegiftkurene, de kan du se her. Anbefaler på det sterkeste å være litt sinna og frustrert i håndarbeidsform, det er sunt å ha en ventil. Om du velger broderi tar det ikke lange tiden heller, så det er ikke noe du trenger å sette av hele dagen til å utføre.
Designet flere ferdig før jeg begynte på denne, så har noen liggende klar til nålen og tråden kaller igjen. Denne ble litt omgjort underveis, det er friheter man kan ta når man lager selv.
Litt krølle krøll
Jeg er stadig i tankeboksen etter flere ord og uttrykk, om du vet av noen gloser som du ønsker å dele, kom gjerne med dem. Kanskje det kan bli et fint broderi? Bannskap er lov, men ikke en nødvendighet. Gode gamle visdomsord eller kjerringråd er også ønsket.
For ikke så lenge siden var outlet nærmest et fremmedord her i nord. Vi hadde hørt rykter om disse plassene der butikkene tømte lageret, der alt var rimelig. Ja, jeg hadde tilogmed vært innom noen slike butikker på en eksotisk reise vi hadde til Trondheim og Kristiansund for en del år tilbake.
Nå i sommer har de altså blomstret her i byen, eller det er vell å ta litt hardt i. De som har hatt mest og lengst er Cubus og b.young. Noe usikker på sistnevnte, men de selger ihvertfall klær fra b.young. Før sola tittet fram, altså første halvdel av sommeren, så fikk jeg kjøpt meg en fin sommerkjole på outlet til 150 kroner. Den har ligget klar i skapet en god stund, endelig fikk man brukt den litt.
Som nevnt tidligere er jeg ingen fotomodell, ikke kommer jeg til å bli det heller. Bildet ble knipset hurtig før vi gikk videre til bilen, det er kjolen du skal se på uansett.
Originalt har kjolen kostet 399,95,- for oss som liker å runde opp vil det si 400 norske kroner. Hva fikk jeg utav det? En stykk sommerkjole, trenger ikke så mange flere her i nord. Og ikke minst sparte man noen lapper i samme slengen.
Sommer, sol 24 timer i døgnet. Nydelige sommernetter, turer i vakker nordnorsk natur.
Ser ut vinduet, sol. Det ser så varmt ut, så sommerslig ut. Finner fram en nydelig blomstrete kjole, idag er dagen. Idag er det sommer. Setter foten utfor dørstokken, kald nordavind treffer meg rett i fleisen. Så kald at man kan risikere koldbrann på nesetippen. Synet kan bedra. I min glede over solen glemte jeg å se på trærne, glemte å se om det var vind. I min glede over solen glemte jeg å se på hvor mange grader det var ute.
Forsåvidt kan graderstokken også lyve, den viser gjerne et siffer som ikke stemmer med virkeligheten. For det første står den gjerne i sollys, for det andre måler den ikke hvordan været virker på kroppen når kald vinn taes med i regnestykket. Djevelsk kaldt er svaret.
Jeg har oftere brukt ullgenser denne sommeren enn hva jeg gjorde i vinter. Gikk også til anskaffelse av ny vindtett jakke, og en boblejakke som kan pakkes i en liten pose. Viktig å være forberedt, ønsker ikke å bli den neste ismannen Ötzi. Foretrekker å ikke fryse ihjel i vakker nordnorsk natur.
Fra de første solgløttene kom i vår har folk kastet klærne. De biter tennene sammen, hutrer og skjelver. Men faen da, det er sommer i nord! Man må faktisk lide litt her oppe for å slikke sol til tider, skal det være, så skal det være. Med unntak av de som rømte til varmere strøk så er alle like bleik som de var i vinter. Solbriller selges fortsatt som bare det, men ikke som skjerming fra sola. Her kan vi faktisk risikere å bli snøblind når alle kaster klærne i solas nærvær. Vinterblek hud lyser imot meg.
Kan ikke påstå at vi har hatt dårlig vær, det regner ikke, det er ikke storm. Det er bare djevelsk kaldt. Jeg vet at man frivillig bor på den kalde delen av landet, men om jeg hadde fått valget mellom en snørik vinter og en kald sommer. Da velger jeg vinteren, det kan jeg ihvertfall nyte.
Jeg er ikke den som er mest glad i varme, hater faktisk å svette. Men boblejakke-vær er å ta litt vell hardt i kjære værguder.
Først i august, det vi gjerne liker å kalle høst tok sola med seg litt varme. Graderstokken viste over 20 grader, folk ble spinnvill! Kledde av seg, hoppet i sjøen, solbadet, svettet. Ja, for det var faktisk varmt, noen ganger. Problemet er bare at det kan være varmt ett sted, men iskaldt fem minutter unna. Ha alltid jakken beredt, ellers kan du forvente en kald affære. Er det ikke ironisk at varmen kommer når sola skal begynne å takke for seg? Den fristerinnen sola liker å terge oss litt med sitt varmende nærvær, rett før hun pakker sekken å reiser bort i noen måneder.
Fikk plutselig helt dilla på belter, men fant ingen av den typen jeg ville ha i butikkene. Er det plutselig ut med magebelter?
Mote har egentlig aldri brydd meg, kun hva jeg liker. Og nå var det belter jeg ville ha tak i. Tok turen innom ebay, bestilte en del rimelige belter 20-25 kroner stykket. Tenkte som så, når disse fram, så kan jeg bestille mer. Nå har alt jeg bestilte nådd fram, å det på kort tid. De første beltene mottok jeg etter en knapp uke!
Vi kan vell greit si at det ble bare bedre for hver pakke som landet i postkassen!
De siste beltene.
Sånn, bare for å vise at det faktisk er et menneske som skal bruke beltene.
Dilla oppstod når jeg lånte to belter som skulle brukes til en kjole, la merke til hvor forskjellig den ble utifra beltet som ble brukt. Her kan man altså med lette grep endre et plagg i nesten det uendelige. Røft belte til hverdag, pent belte til fest. Hvor beltet er plassert, hofte eller mave kan også gjøre stor forskjell. Dette i seg selv sparer pengeboken min, for da trenger jeg kun en skjorte eller kjole. Allsidighet gir plagget mer verdi for meg.
Når du bruker ebay se etter selgere med god rating, gratis frakt og grei pris. Anbefaler å bruke paypal som bindeledd imellom din private konto og ebay, så er du tryggere i forhold til transaksjoner. Du kan bli gledelig overasket! Nå er skapet stappet med belter, dette er kun de jeg bestilte fra ebay.
Jeg er nok langt fra alene om å ha dårlig råd. Og i et samfunn som er meget materialistisk er ikke alltid det like enkelt. Man blir stadig påminnet om hvor lite man har råd til, hvor annenrangs man er i en verden der det beste kun er godt nok.
Lager derfor en egen kategori på bloggen, der jeg ønsker å vise fram rimelige innkjøp av diverse saker og ting. Håper på det viset at andre kan se at det er greit å handle billig, det dyreste er ikke alltid det beste.
Hva i alle dager mener jeg med det? Kvalitet, kvalitet, kvalitet roper du kanskje. Dyrere er jo et tegn på det, eller hva? Både ja og nei. Nå har tester blitt utført gang etter gang på blant annet klær, der det viser seg at dyrt ikke nødvendigvis har best kvalitet.
Det er vell en av grunnene til at jeg elsker tester som TV2 Hjelper deg har utført opptil flere ganger. Hva ser vi? Billig er like bra som dyrt i denne testen. Nå skal det sies at selv jeg kjøper dyrt på enkelte områder, men jeg hopper ikke ukritisk inn med en tanke om at dyrt er best. Jeg har øyne til å se med, hender til å føle med. Å jeg velger å bruke sansene i det jeg handler. Om det ikke er på nett, det er vanskelig å sanse via data skjermen.
Så her er til alle dere som må leve sparsommelig, men gjerne ønsker flotte ting. Dere er ikke alene, vi er mange i samme båt. La oss derfor handle rimelig, sammen.
Trengte meg ny datastol, men trengte også å få bedre muskulatur og ikke minst kroppsholdning. Byttet ut datastolen med en treningsball, nå klarer jeg nesten ikke sitte på vanlig stol lengre.
Med rot på pulten. Hvem rydder før man tar bilde?
Det viktigste var å finne en ball som passet min høyde, det var ikke så enkelt. Etter mye leting fant man omsider en på Clas Ohlson som ikke kostet en formue, til mitt bruk passer denne perfekt, pumpe fulgte også med.
Noen ganger hviler jeg bena på bakken, andre ganger lener man seg litt bak så man får trent magemusklene litt. Skal ikke skryte av at det er mye muskler å hente der i gården, men litt lett trening er bedre enn ingen. Hovedsaken er at jeg får bedre holdning i rygg og nakke av å sitte på ballen i forhold til vanlig stol. Med hendene på bordet går det kjempefint å sitte med bena i kors på ballen også, da kan du lette håndflaten litt i kortere eller lengre perioder for å trene balanse og magen.
Kommer det musikk på i bakgrunnen skal du ikke se bort ifra at jeg begynner å sprette som en bompibjørn på ballen!
Lynsnar og listig, durkdreven og dristig, vågal og vennlig, du vet hvem det er. Hør hvor det synger, langt inne i skogen. En etter en kommer hoppende hær.
Bompibjøøørn! Spretter fram når han vil ta sin tørn. Spør om hva du ønsker og det gjørn. Sånn er en bompibjørn.
Trylling og trolldom har fridd dem fra trelldom. For de er alene, med styrkedrikken sin.
De ønsker og være i fred for å lære, men de står dær ute, de er livvakten din.
Bompibjøøørn! Spretter fram når han vil ta sin tørn. Spør om hva du ønsker og det gjørn. Sånn er en bompibjørn. Sånn er en bompibjørn!
Alle små skritt teller i retningen til å bli bedre i formen, noen ganger kan små endringer gjøre underverker for kroppen.
Har du noen få bedre holdning og styrke magemusklene triks? Tenk på at man har null fra før.
Jeg vil forsøke så godt det lar seg gjøre å beskrive hva Montebellosenteret er, og hva som foregår der. Eller rettere sagt, hva som foregikk under kurset jeg var på. Brystkreft, trinn 1. Kreft – Hva nå? Håper det kan gi en pekepinn på hva man kan forvente når man reiser dit.
Montebellosenteret ligger ca. 15 minutters kjøring fra Lillehammer, på en liten plass ved navn Mesnali.
Gjengir første setning fra Montebellosenterets nettsider. «Kreft ? hva nå?» kursene rettes mot hverdagens utfordringer etter kreftbehandling. Hovedmålsettingen er «lær å leve med endringer som følge av kreft». Det er vell noe de fleste som har blitt berørt av kreft vil merke, vi er ikke bare fysisk endret etter operasjon og behandling, men også psykisk.
Først vil jeg skrive fire punkter om hvordan man søker og kommer seg fram til Montebellosenteret.
1. På nettsidene til Montebellosenteret finner du oppskrift på hvordan du skal gå frem med søknadsprosessen. Det første du trenger å gjøre er å velge et kurs som passer for deg, ved spørsmål er det bare å sende de en mail. Print ut søknadene, tre søknader totalt om du velger å ha med pårørende. Jeg anbefaler å printe de ut, skriv på det nødvendige og ta de med til fastlegen. Din fastlege kan da fylle ut siste bit, og du får sendt inn alle dokumenter samlet. Din fastlege skal kunne hjelpe deg med utfylling av søknaden. Les hvordan søke. Søknadsskjema kan printes ut her.
2. Du vil motta svar fra HELFO der de sier at ditt opphold ved Montebello er godkjent. Disse papirene ble sendt inn under punkt 1. Omlag en måned før kursstart vil du få vite om det ble plass til deg på angitt kurs. Får du ikke plass vil du bli overført til neste om du ønsker det. I brevet vil det også stå når du skal møte opp ved Montebellosenteret.
3. Du legger ut for reise/transport og opphold. Ta godt vare på alle kvitteringer, disse må du sende inn til HELFO i etterkant.
4. Dagen før avreise kontakter du taxibyrå i Lillehammer per mail ([email protected]), skriv dag og tidspunkt du skal være ved Montebellosenteret. Etter kort tid vil du få mail tilbake om hvor og når taxien plukker deg/dere opp. Eksempelvis fikk vi beskjed om klokken 16.00 i nærheten av bussholdeplass nummer 1 ved Lillehammer togstasjon. Der ble vi møtt av flere korthårede damer og deres pårørende, hele to maxitaxier kom å hentet oss. Kjøreturen tar omlag 15 minutter og regningen blir fordelt på alle i taxien.
Vell fremme blir man ønsket velkommen av personalet. Under innsjekkingen får man tildelt rom, kortnøkkel og en mappe med informasjon om kurset og timeplan for uken. Den første dagen går mest ut på å bli kjent på området for egen maskin. Det litt over 7000 kvm bygget tar tid å utforske, heldigvis har man kart tilgjengelig! Hele tomten er på 300 mål, så her er det plass nok i massevis. 18.30 er det middag, da får man en mulighet til å bli litt bedre kjent på en uformell måte.
Hva lærer man på kurset?
Jeg forstod det slik at det kan variere litt på underholdningsfronten, men at de forsøker å ha den faglige biten med faste foredragsholdere. Siden dette er et trinn 1 kurs for brystkreft så passet det seg fint med et foredrag fra en representant fra brystkreftforeningen på Hamar. Hun hadde med seg noen flotte puter som ble delt ut. Det slo meg at denne puten kan brukes på flere måter. Den kan benyttes rett etter operasjon, den kan brukes i forbindelse med lymfødem. Eller den kan brukes slik jeg gjør nå, for å legge press mot arret i et forsøk på å bedre følelsen i området.
Faglig påfyll.
“Brystkreft”, v/Håvard Njå (onkolog), med mulighet for spørsmål underveis. Han gikk grundig til verks, alt fra generelt om kreft og brystkreft i historien. Vi fikk lært litt om brystkreftens diagnostikk, blant annet om histologi og karakteristika for de som er interessert i å vite mer spesifikt om sin diagnose. Kan være greit å vite hva de skriver på legespråket. Vi fikk en gjennomgang av de forskjellige behandlingsmulighetene, og hva som kunne følge. Deriblant lymfødem og fatigue ble tatt opp.
“Når livet svinger av veien”, v/Sigvor Ljone (gestaltterapeut). Dette foredraget glemmer nok ingen, det kan nesten ikke kalles et foredrag. Hun berørte oss alle rett inn i hjerterota. Ved bruk av humor gjør hun det enklere for oss å gripe om et sårt tema, sorgprosess. Men ikke tro hun ler det hele bort, det er alvor iblant latteren. Sigvor snakket også en del om angst og depresjon i forbindelse med tiden etter. Hun inkluderte de pårørende, slik at vi skal forstå dem bedre og de skal likeså forstå oss. Skal ærlig innrømme at jeg bet meg i kinnet flere ganger, for å holde meg fra å grine. Til slutt sprakk også jeg, på lik linje med flere andre i auditoriet. Sigvor Ljone kan ikke beskrives, hun må oppleves. Tips, man kan nå få kjøpt Sigvor med seg hjem på DVD!
“Lymfødem” v/fysio Sabrina. Dette var ikke så relevant for min del, heldigvis. Grunnen er enkel, har bare fjernet vaktpostlymfeknuten, det er derfor meget liten sjanse for at jeg skal utvikle lymfødem, men greit å vite hva andre går igjennom. Jeg tror de fleste som har lymfødem nyttet godt av foredraget til Sabrina. En viktig ting Sabrina understrekte, selv om man ikke har lymfødem nå (etter fjerning av X antall lymfer), så kan man få det mange år etter, vær derfor obs på symptomer.
“Fysisk aktivitet”, v/Kristin Halla (idrettspedagog/sykepleier). Halla tok i hovedsak opp den daglige aktiviteten, og hvordan man kan med enkle tak forbedre den. Et eksempel er rulletrapp/heis eller vanlig trapp, det er litt enkelt å velge det letteste alternativet. Hun tok også tak i hvordan vi var før behandling, og nå i etterkant. Hun stilte oss et spørsmål -Hva er den beste treningen? Svaret var enkelt men tror ikke noen tenkte på det, den vi gjennomfører! Nå vil jeg våge å påstå at foredraget til Kristin ikke bare foregikk innomhus i auditoriet, men også utendørs der vi faktisk fikk brukt kroppen.
“Fatigue, selvbilde og seksualitet” v/Randi Gjessing (kreftsykepleier/sexolog). Gjessing tok virkelig tak i tema som man ikke får snakket så mye med legen om under behandlingen. Hun tok for seg bivirkninger fra hormonbehandling og andre forandringer som senker driften på sengeværelset. Randi tok også opp fatigue, som forekommer ganske hyppig etter kreftbehandling. Det sier vell seg selv at om man er sliten blir det lite action i sengehalmen. Et foredrag som virkelig var verd å få med seg, spesielt for våre maker. De får da kanskje en større forståelse for hvorfor vi enda ikke er som vi engang var på den fronten.
Refleksjonsgrupper.
Det høres kanskje skummelt ut, du tenker kanskje – Dette er ihvertfall ikke noe for meg. Det første du bør vite er at det ikke foregår slik man ser på film. Første dagen fikk vi utdelt navneskilt med en farve på, hver farve representerte en gruppe. Gruppene var også delt inn etter alder, med 5-8 stykker på hver gruppe. De pårørende hadde flere grupper, om man var samboer/kjærest/ektefelle, venninner, søsken, eller mor. På dette viset fikk alle noen de kunne relatere seg til. De pårørende fikk en viktig beskjed, i gruppene skulle de ikke snakke om den som hadde vært berørt av kreft, men seg selv!
Det viktigste punktet var nok taushetsplikten ovenfor hverandre, kan ikke si jeg hørte noen nevne hva som ble sagt innad i gruppene. Hva snakker man egentlig om i en slik gruppe? Før gruppesamtalene gikk vi igjennom temaet for dagen, det var altså en funksjon i hvert møte. Vi fikk hjelpeark slik at man lettere skulle vite hva som var aktuelt. Jeg regner med gruppene fant hver sin måte å skrive ned stikkord, for deretter å prate rundt det.
Her er et eksempel på hjelpeark, temaet var mestringutfordring. Hva som gir mestringsfølelse, hvordan man kan lettere få mestringsfølelse, og hva som kanskje ikke er like bra iforhold til mestring.
Hva med de pårørende? Dette spørsmålet stilte jeg per mail til Montebellosenteret før jeg meldte meg opp til kurset, hva skjer med dem? Selv om jeg fikk vite om disse samtalegruppene, så visste man ikke hvordan de var utformet. Hva man kunne forvente, eller om de pårørende ville ha nytte av dem. Jeg valgte å vente til vi kom hjem før jeg spurte ut min samboer hva han syntes (men ingen detaljer om hva de snakket om). Han fortalte at det var fint å vite hvordan andre hadde det, å se at man ikke var alene i hvordan hverdagen kan arte seg. De pårørende havner ofte i skyggen av den som er syk, men sannheten er at de faktisk tar en tung bør på deres skuldre. Jeg tror de hadde godt av å føle at de også var blant likesinnede, andre som hadde opplevd det samme som dem.
Mat/kosthold.
Montebellosenterets syn på kosthold falt virkelig i smak hos meg, de følger rådene som ernæringsfysiologene gir til kreftpasienter generelt. Spis variert, litt av alt. Det er vell egentlig det man blir lært til å gjøre fra barnsben av, slik skal vi altså fortsette å spise. Man skal ikke trenge å holde seg unna verken det ene eller det andre, med mindre det ligger andre grunner bak selvfølgelig. Kokka ga klar beskjed om at det ikke var hennes feil om vi la på oss under oppholdet, mengden mat måtte vi styre selv.
Hadde man spesielle dietter, allergi eller intoleranse så fikk man det tilrettelagt. En veldig fin ting var at kokka alltid sa hva som var på menyen før servering, da gikk hun også igjennom allergener i maten, å sa ifra om at vi som ikke tålte diverse kunne komme på kjøkkenet for å få et annet alternativ. De hadde alltid noe annet på lager, så her ble ingen gjort forskjell på. Det var også små skilt ved alt som ble servert, her påførte de hva retten inneholdt og hvilke allergener som var i den enkelte rett. Ganske greit, spesielt med tanke på oss som ikke har så god hukommelse.
Tror ikke noen gikk sulten den uken, det var alltids noe man kunne spise (valgte fritt). Til frokost fikk man gjerne smoothie, brød/rundstykker, egg, diverse pålegg, frukt, frokostblanding, yougurt, havregrøt ,eller lignende.
Til lunsj varierte det, men var alltids en varmrett man kunne velge. Grøt, fiskegrateng, suppe, rester fra middag er noen av varmrettene vi fikk servert. Jeg tok som oftest en salat, det var grei variasjon. Den ene dagen salat inspirert av havet, en annen dag kyllingsalat.
God variasjon til middag, alt fra fiskekaker til kalkun, tror vi var innom de fleste matgruppene. Men en ting var sikkert, det var ingen slankekost, heller god husmannskost. Her fikk man alt man trengte, og det var alltids godt med tilbehør å velge blant. Tror aldri jeg så en tom tallerken. Du kan berolige deg selv og din make, på Montebellosenteret serveres det god mat!
Som nevnt er det ingen slankekost her, det var ofte dessert på menyen. De dagene det ikke var ble vi nesten paff, hadde blitt så vandt til noe søtt etter middagen. Skal sies dessertene var meget gode. Er du typen som liker slikt, spar litt rom i magen, for her kan du glede deg.
Underholdning/aktivitet.
Nå var det ikke bare faglig påfyll man fikk på kurset, men også samhold med andre i lik situasjon. De satte fokus på den formelle (gruppene) og uformelle kontakten oss imellom, utveksling av erfaringer og gode samtaler. Om du ikke er av den sosiale typen, så gjør ikke det noe. Noen ganger er det kanskje godt å bare le litt, uten å prate. Det var aktiviteter som for det meste foregikk på ‘fritiden’, noen måtte man melde seg på, andre var det bare å møte opp på.
Kino med ‘Hundreåringen’, en utrolig gøy film. Om du trenger en god latter, så anbefales denne på det sterkeste.
Vi hadde besøk av en skuespiller ved navn Morten Jostad, litt av en kar. Han fortalte og dramatiserte eventyr med stor innlevelse. Det beste eventyret var om Adam og Eva, nå vet vi hvordan barn blir til for å si det slik.
Morten Jostad, bilde er lagt ut med tillatelse fra han selv.
Det var sminkekurs, toving, humorkveld der ei sprek dame fortalte vitser, bootcamp/stavgang/tur og avspenning. For ikke å snakke om alt vi hadde tilgang til utenom, svømmebasseng, nydelig natur, kanopadling, treningsrom mm. Det var altså nok å henge fingrene i, jeg fikk tilogmed lagt opp ei bukse når jeg var der. Som hun sa, føl dere som hjemme.
Bassenget holdt 31 grader konstant.
Padletur <3
Nydelig natur.
Man hadde tilgang til tørrmat, yougurt, melk, kaffe, te, frukt og nøtter hele døgnet. Rundt om på huset var det plassert koselige små kaffebarer, her var det bare å forsyne seg. De hadde også pledd tilgjengelig om det skulle være litt småkjølig. Ekstra koselig på kveldene å sitte ute på terrassen med pledd og en god kopp te.
Kaffebaren ved kjellerstua.
Det var mange stuer rundt om, så her kunne man greit velge hvor man ville være (om man ikke var på rommet). Det var to tv stuer, ei storstue, kjellerstue og bibliotek for å nevne noen.
Jeg håper dette kan gi en pekepinn på hva du har i vente om du velger å reise til Montebellosenteret. Det er vanskelig å sette ord på en plass som tar pusten ifra deg, rett og slett et nydelig sted. Gi gjerne beskjed om det er noe du følger mangler, som reisende bør få med seg. Har du spørsmål som ikke ble besvart her, spør i vei, så skal jeg svare etter beste evne.
Om du velger å ta turen til fantastiske Montebello, god tur!
