Kosekveld med Ungdomsgruppen i Kreftforeningen

Endelig strakk kalenderen til at jeg fikk tatt meg en tur sammen med UG (Ungdomsgruppen i Kreftforeningen). Har lenge tenkt på det, men i vinter var man selv under behandling. Etter den tid har alt mulig annet ballet på seg, men nå var det UG sin tur! 

Meget kort fortalt, UG er for de mellom 15 og 35 år som er berørt av kreft på en eller annen måte. Faller du innenfor den ekstremt korte beskrivelsen, så anbefaler jeg å ta en nærmere kikk på ug.no.

Jeg ble gledelig overasket over at jeg ikke var den eldste i flokken. Skal sies jeg var litt bekymret for at mine 29 år kunne være litt i eldste laget for aldersgruppen som var beskrevet. Der tok jeg feil! Hvorfor nevnte dette? I tilfelle akkurat du tenker det samme, legg den tanken på hylla med det samme.

Tasty Pizza
Licensed from: daniel_cozma / yayimages.com

Vi startet kvelden med pizza på Peppes og selvfølgelig litt småprat, greit å få snakket med noen i forskjellige aldersgrupper. Det var forfriskende, og ikke minst utrolig koselig. Omsider ruslet vi opp til kinoen. Her hadde de leid hele sal 6 til oss, så her kunne vi sitte hvor vi enn ville.

Popcorn and Movie Tickets Isolated Closeup
Licensed from: dehooks / yayimages.com

På lerretet rullet filmen Me and Earl and the dying girl. Se trailer nedenfor, jeg velger å ikke nevne stort om hvordan filmen var, i fare for å avsløre litt for mye.

Som nevnt, les litt om UG. Virker beskrivelsen og tilbudene noe som kunne ha passet for deg, bli medlem. Ikke tenk for mye, bare meld deg inn. Ta ett steg av gangen, etterhvert bli med på en slik koselig lavterskel kveld der det eneste som kreves er at du faktisk møtte. Spis god mat, ha hyggelige samtaler om hvilke filmer som er verd å se på kino, vær sammen med andre uten å fokusere på sykdom.

Sannheten er at kreft ofte forbindes med eldre, her kan man møte ungdom og unge voksne. Det er noe helt annet enn det man treffer på andre arenaer. Og akkurat derfor er det så viktig at de bringes mer fram i lyset, at folk får vite om at de er der. Og at de samme unge menneskene får vite at det slettes ikke er noe skummelt å møte på et arrangement som UG har gående. 

Er det en ledig luke neste gang, så kommer jeg da også.

Tusen takk for at jeg fikk tilbringe kvelden sammen med dere, for en koselig gjeng!

Mvh

Mia

#kreftrelatert #kreft #ug #ungdomsgruppenikreftforeningen #tilbaketillivet #kosekveld #kino #meandearlandthedyinggirl

Frivillighet i sentrum

Lørdag var det frivillighet i sentrum, byen var full av folk fra diverse frivillige organisasjoner og lag. Jeg stod sammen med Brystkreftforeningen Tromsø og omegn, og delvis med Kreftforeningen. Det regnet, Kreftforeningen var så snill å tok oss litt under tak. Vi ble enige om å legge fram løpet slik at vi viste en del av likepersonsarbeidet, greit å ha noen som kan brukes som eksempler.

For min del var det ganske fint å få snakke med folk på kryss av foreningene. I et øyeblikk kunne man snakke om Vardesenteret og Kreftforeningen, i neste rundet kanskje personen hjørnet til Kreftforeningens telt, og der lå våre brosjyrer i forbindelse med brystkreft.

Håper vi fikk vist at Brystkreftforeningen Tromsø og omegn er aktiv. Jeg har stor tro på at av aktivitet skapes mer aktivitet, og ikke minst et videre spekter av tilbud. Vi trenger flere damer (og menn) som finner engasjementet i seg, som ønsker å gi av seg selv. Ikke vær redd for å ta kontakt med foreningen, denne gjengen med damer tar imot deg med åpne armer. Du trenger ikke frykte at du skal gjøre så mye, bare det at du er der gjør at det røres rundt i gryta. Bare det at du er der gjør at kanskje en idé akkurat du sitter inne med blir levende. For den harde sannhet er, uten f.eks. unge aktive i foreningen blir det heller ingen tilbud til oss. Ønsker vi noe, så må vi delta med våre tanker og ideer.

Samtidig forstår jeg de som er sliten, eller har andre ting på kalenderen. Forstår også de som ønsker å distansere seg litt fra alt som omhandler kreft. Understreker at jeg ikke snakker på vegne av Brystkreftforeningen, kun som et medlem med engasjement for at alle skal ha et dekkende tilbud.

Oppfordrer de som kan til å komme innom neste gang det er møte i Brystkreftforeningen Tromsø og omegn, det er ikke skummelt, det kreves ingenting av deg, man binder seg ikke til noe som helst. 

Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær! Godt hyrt for været, jeg var klar til å stå ute i flere timer. Enda koseligere ble det når man hadde godt selskap av en flott gjeng i alle aldre. Liker når alle grupper er representert, men ønsker å gi en liten ekstra skryt til de yngste. Så flink å hjelpe til, ei sørget for at brosjyrene våre ikke forsvant i regnet, hun tørket av og ordnet. Slikt gjør at man blir ekstra varm om hjertet.

Tusen takk for oppmøte og god innsats! 

Mvh

Mia

#kreftforeningen #brystkreftforeningen #kreft #brystkreft #frivilliginnsats #frivilligisentrum #frivillighet

Rosa sløyfe armbånd fra Paracord Tromsø

Hørt om paracord? Kort fortalt, fallskjermsnor som man lager armbånd, halsbånd til bikkja eller lignende av. Tanken er at du kan ha armbåndet på deg, å snurre det opp om det skulle være krise.

Stian Selnes er navnet på den herremannen som lager armbånd så busten fyker. Hvordan han klarer å ha slik stor produksjon aner jeg ikke, men man blir jo glad på hans vegne. Denne flotte mannen fant ut at han ønsket å samarbeide med Kreftforeningen, han startet med å lage rosa sløye paracord-armbånd av ypperste kvalitet til de som måtte ønske å støtte saken.

200 norske kroner for et armbånd med rosa sløyfe, valgfri farve på selve armbåndet. Halvparten av pengene går til kreftforeningen! Om du tenker at 200 kroner per armbånd er dyrt, tenk igjen. For det første skal han anskaffe materialene, det tar tid å lage armbåndene (selv om han kanskje er dreven på det punktet), han skal ha litt fortjeneste, samtidig som halve summen går til en god sak. Denne herren er gull! 


Jeg er i den formening om at slike folk fortjener ekstra skryt. Jeg håper når rosa sløyfe sakker av, at forretningene fortsetter å spire. Besøk gjerne facebook siden til Paracord Tromsø, her kan du også bestille ditt eget armbånd! Ikke bare i forbindelse med rosa sløyfe, vil våge å påstå dette er en fin gave uansett.

Noen gratis ideer til deg mister Selnes (selv om du mest sannsynlig har tekt på dem før).

– I en artikkel nevnte du at i begynnelsen hadde du ikke råd til å anskaffe store mengden paracord. Det er mange der ute som har vært inne på tanken om å lage sitt eget paracord-armbånd, denne tøtta inkludert. Men som deg, det koster. Her er derfor mitt tips til deg, lag ferdige kits å selg! Print ut og legg ved oppskrift på flette teknikk, og bilde av et ferdig armbånd. Dette er noe garnbutikker flittig benytter seg av til ferdige hekle eller strikke kits.

– Det er ikke bare rosa sløyfe, men mange andre awareness ribbons som det så fint heter på engelsk. Noe du sikkert visste fra før. Følg med på hvilken som har fokus på de forskjellige månedene. Selv ikke den norske befolkning vet med sikkerhet hva som er når. Et eksempel er blodkreft som det var fokus på nå i september, med lymfomdagen 15 september. Knæsj grønn lymphoma ribbon? Movember kommer snart, med fokus på mannfolkhelse! Så har vi selvfølgelig høytider og merkedager som jul eller valentine. 

– Hobby messer! Du tror kanskje det bare er strikka votter og bestemors lefser som selger på messer rundt om. Nei, vi trenger bedre utvalg. Og dine produkter hadde vært knall der.

Tusen hjertelig takk for et flott armbånd som passet perfekt! Det skal bli flittig brukt, og jeg kommer til å tipse om facebook siden Paracord Tromsø til alle som spør hvor man har fått tak i det.

Mvh

Mia

Paracord Tromsø og herr Selnes i media:

Nordlys – Armbånd-gründer har inngått samarbeid med Kreftforeningen
iTromsø – Selger armbånd til inntekt for Kreftforeningen

#kreftrelatert #brystkreft #rosasløyfe #oktober2015 #kreftforeningen #paracordtromsø #paracordarmbånd

Egmont tenker på alle kreftpasienter (sponset)

Som nevnt tidligere er det ikke bare kroppen som skal pleies, men også hodet. Det kan gjerne bli litt vell mye sykehus til tider, å da trenger man noe å hvile blikket mot, noe som tar deg litt bort fra medisiner og hvite frakker. Egmont Kids har virkelig tenkt på alle i denne sammenheng.

Egmont har ikke bare tenkt på at barna skal ha litt lesestoff, men også underholdning på annet vis. Kryssord, sudoku og quiz kommer alltid godt med! Kan være veldig fint for en familie som må bruke lang tid på sykehuset, noen er kanskje innlagt eller på isoloat. Da er det veldig fint å ha noe for å få tankene bort fra sykehushverdagen, men også for å få tiden til å gå. Hva er vell bedre da enn quiz?

Som dere ser på bildet her er det virkelig noe for alle! 

For all del, jeg skal ikke nekte en godt voksen mann å lese Billy heller. Tegneserier anser jeg som et felles medium, som hele familien kan ta nytte av å lese. Jeg leser tegneserier, det samme gjorde min far. Det er lett og enkelt å ha med seg på sykehuset, man kan fint stoppe midt på siden når pleieren kommer for å henge opp flere poser med cellegift.

Tenk på alle de damene, mennene, unge og eldre som nå kan få noe å syssle med når de sitter på venterommet, i cellegiftstolen, på isolat, avdelingen eller på hotellrommet. Det har så mye å si at man pleier seg selv på alle områder, dette er en av dem.

Oppdatering!
Jeg trodde alt var mottatt i posten, der tok jeg jaggu feil. Plutselig kom enda en pakkelapp, men på et annet postkontor. Når jeg tenker meg om fikk jeg en mail fra de, men akkurat i øyeblikket var jeg på vei til konferansen på Fornebu.En hel eske med Donald Duck blader, gleder meg så utrolig mye til små hender kan bla i dem. For en herlig overraskelse å få enda en pakke fra Egmont!

Tusen hjertelig takk Egmont Publishing, dere hjelper flere enn dere aner!

Mvh

Mia

#tegneserie #billy #egmont #donald #kryssord #sudoku #pondus #magasiner #kreftpasienter #cellegift #behandling #stråling #sykehus #unn #hjelpeposen #kreftrelatert #egmont

Aller Media gir underholdning til kreftpasienter (sponset)

Det var noe jeg ønsket til posen, som ikke gikk på det å lindre bivirkninger direkte. Men å lindre hodet, få litt hvile, tenke på noe annet, få tiden til å gå når man venter på sykehuset. Lett underholdning, et blad eller kryssord tenkte jeg ville passe fint. Det er noe med å ta vare på sjelen også, ikke gå rundt å overøses av sykehusinntrykk hele tiden. 

Elderly woman reading magazine
Licensed from: phovoir / yayimages.com

Til min store glede sa Aller Media ja til å sende noe. Man er alltid like spent på hva som blir tilsendt, og hvor mye. På morgenen tidligere i uken fikk jeg en telefon, det var en mann som lurte på om jeg virkelig skulle ha forsendelsen til den adressen. Han sa det ikke på det viset, men i bunn og grunn forberedte han meg på at dette kom til å bli en del. Han understreket at det var snakk om en halv palle med magasiner, og at det beste ville vært å kunne tatt imot dem ved en institusjon eller lignende. Jeg fikk hurtig ordnet ny plass for å motta forsendelsen, tok bare noen dager så var de her. Han løy ikke når han beskrev mengden. 

Man blir så utrolig glad når slikt skjer! Vi har så mange hjertegode mennesker der ute i vårt langstrakte land. Ønsker at de alle skulle kunne sett, hørt og følt på den følelsen et menneske får når de mottar noe slikt. Gleder meg som et barn til den dagen noen kan få ett av bladene deres, senke skuldrene og slappe av, lese seg litt bort fra en sykehushvit hverdag.

Jeg hadde sagt ifra om at man ikke trengte nyeste dato på bladene, det at det er noe å bla i holder i massevis. Aller Media har vært så snille å sendt diverse titler, så her er det noe for alle aldre og kjønn.

Autofil
Jeger hund og våpen
Båtmagasinet
Samler og antikkbørsen
Topp Girl
Henne
KK
Se & Hør kryssquiz

Husker selv vi satt på bakrommet på kreft poliklinikken å fant et Vi menn fra 2006, ingenting imot bladet, men det var kanskje litt vell gammelt. Greit å kunne gi et blad i posen, som ikke er helt slitt ut. Selv om det ikke er av nyeste dato, så er det noe med det å få et eget blad man kan ta med seg hjem, eller på hotellrommet.

Tusen hjertelig takk Aller Media!

Mvh

Mia 

#magasiner #blader #lesestoff #allermedia #kreftrelatert #kreft #behandling #stråling #cellegift #sykehushverdag #hjelpeposen #unn

F*ck Cancer!

Endelig kom t-skjorten og armbåndene i posten, hele veien fra Kina selvfølgelig. Som nevnt tidligere har jeg bestilt en god del på ebay den siste tiden. Hurtig og billig! Tar omlag en uke før pakken er i posten, elsker hurtig levering.

147 kroner kostet t-skjorten, en av de dyreste tingene jeg har kjøpt via ebay. Stoffet var av solid kvalitet, ikke noen fille det der. Den var tykk og god til t-skjorte å være. Denne kommer jeg virkelig til å bruke mye! Klarte ikke å motstå den sorte t-skjorten med den rosa skriften og sløyfen. Du får forøvrig kjøpt i andre farver, men mener å huske skriften var rosa på alle.

Armbåndene kostet hele 14 kroner på ebay. Valgte to forskjellige, så kan jeg skifte alt etter anledning. Det ble to med leminiskat (uendelig symbol), for uendelig håp og mot. Selve sløyfen var finest på den lysrosa, men man kan ikke få i både pose og sekk. Til info får man kjøpt disse i utrolig mange variasjoner og farver. Det er mulig jeg blir å bestille flere varianter med tiden, fint å kunne variere. Awareness ribbons er ikke bare ment til kreft heller, så her kan man finne til mye forskjellig. 

Må jo ha rosa til oktober! 

Mvh

Mia

#armbånd #tskjorte #tshirt #cancer #fuckcancer #brystkreft #kreft #breastcancer #awarnessribbon #rosasløyfe #mote #klær #kreftrelatert

Hjelpeposen trenger poser!

Givergleden til Hjelpeposen har vært stor, både fra private men også større aktører. Det varmer i hjertet like mye for hver gang noen sier ja til å sende noe, men selve posen mangler enda. Jeg har forsøkt å kontakte flere produsenter og leverandører, men har enda ikke hørt noe fra dem. Å slik er det gjerne når man sender ut mailer til mange på slikt grunnlag. De aller fleste hører man aldri ifra, deretter de som beklager å sier nei, men noen hjertelige ja. Forstår de alle på vær sin måte, noen får sikkert veldig mange henvendelser, andre har ikke kapasitet til å gi, slik er det bare.

Men som nevnt trenger Hjelpeposen fortsatt en pose. Det er ønskelig at den har plass til et magasin/blad, men ikke like stor som en vanlig bærepose. Om noen bedrifter har overskudd av ymse sorter liggende, ta gjerne kontakt. Jeg er ikke kravstor, materiale kan være varierende, for eksempel plast eller papir. Deres logo kan gjerne være påskrevet posen. Lik alle andre vil dere selvfølgelig få både logo og ære både på bloggen, men også på hjelpeposen.no

Hvor mange poser som trengs vet jeg faktisk ikke, da det er forskjellig innhold og mengder som er blitt tilsent velger derfor å si, så mye dere kan avse!

Håper dere kan hjelpe meg å spre dette, så kanskje jeg når fram til riktig person. 

Understreker samtidig at Hjelpeposen fortsatt er interessert i innhold. Jo mer, jo bedre. Det betyr bare at enda flere pasienter kan få ta del i gleden og lettelsen med å motta en Hjelpepose.

Ikke nøl med å ta kontakt på [email protected] eller via hjelpeposen.no.

Mvh

Mia

#hjelpeposen #kreftbehandling #kreft #kreftrelatert #cellegift #stråling

Likepersonskonferanse

Borte bra, hjemme best. Jeg er en veldig hjemmekjær person, som ikke er så allverdens glad i å reise, ihvertfall ikke alene. Som nevnt tidligere eier jeg ikke stedsans, kan fort gå meg vill på de latterligste steder. Men jeg kom meg fram til riktig sted, selv om jeg holdt på å glemme kofferten på vei hjem. Alle mennesker trenger mestringsfølelse i det daglige, dette var en ting jeg kan sette på min mestringshylle. Det som er lite for noen, er stort for andre. 

Brystkreftforeningens opplærings- og likepersonkonferanse ble holdt på Scandic Fornebu. Om jeg ikke husker feil var vi omlag 130 kvinner i alle aldre, fra alle kriker og kroker i vårt langstrakte land. En gjeng med flotte damer! Det er noe som slo meg ganske tidlig var at disse damene er spesielle. Det er en helt egen atmosfære rundt slike kvinner, drivkraften, engasjementet, hjertene som ønsker å gi. Noen har vært med i årevis, men vi var 30 nye som nå ville ta del av dette fellesskapet. Denne gleden ved å gi av oss selv til den neste som kan trenge det.

Merket meg at jeg kanskje var noenlunde tidlig ute, på godt og vondt. At jeg reiste kom jo ganske spontant på, spørsmålet dukket jo opp når jeg var på Montebello i august fra den flotte damen som egentlig skulle dra, men av andre årsaker ikke kunne. Tanken om å bli likeperson og besøker var derimot langt fra spontan, det er noe jeg har snakket om lenge. Ja, faktisk såpass tidlig falt den tanken meg at jeg selv enda var under behandling. Man kan vell greit si, det er noe jeg brenner for. Konferansen er bare hvert andre år om jeg har forstått det riktig, å jeg ønsket at Tromsø skulle ha en fersk representant. Om det var meg, spilte ingen rolle, bare det var noen som ønsket å bli likeperson. 

Hva er en likeperson?

En likeperson er en som har vært igjennom det samme som deg, å ut fra egen erfaring kan være til hjelp og støtte. Hos brystkreftforeningen er de delt inn i tre grupper.

Besøkstjenesten – Møter de som er ny-diagnostisert, hvor enn det måtte være aktuelt. Et møte kan likegodt være på kafè som på sykehuset. Man finner også ofte likepersoner på Vardesentrene rundt om i landet.

Selvhjelpsgrupper – Igangsettere starter opp selvhjelpsgrupper, foreløbig er ikke dette tilbudet ved alle sykehus. Men vi kan håpe om at det en dag vil være det.

Brystkrefttelefonen – Setter deg i kontakt med en likeperson uansett hvor i landet du bor. Hit kan du ringe med hva enn du måtte ha i tankene, du kan gjerne være anonym om det er ønskelig. Ring 02345 for å snakke med en likeperson.

Les mer utdypende på brystkreftforeningens nettsider, her kan du også kontakte besøkslederen i din region. De er alle like hyggelige damer, så ikke la deg skremme av ordet leder.


Flott bilde over sengen på rommet.

Det gledet meg å se mangfoldet, alle grupper var virkelig representert. Unge, midtpå og eldre, alle med forskjellige livserfaringer, forskjellige utgangspunkt. Jeg anser det som en styrke at vi kommer i så mange variasjoner. Siden landet vårt er så forskjellig utformet, har vi ikke de samme utfordringene og behovene. Det at vi som personer og landet er så ulikt gjør også at vi har en større base med ideer å plukke fra. 

Women wearing breast cancer ribbons putting hands together
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

Jeg skal ikke nedlesse dere med alle foredragene, men kan gi dere en av oppfordringene vi fikk av siste foredragsholder. Vær mer av deg selv! Liker du å synge, så syng. Noe du begynte på i ungdommen, men aldri fullførte? Gjør det nå, det er aldri for sent å lære seg noe nytt, som man en gang brente for. Ønsker også å videreføre to nye ord, for jeg likte de så godt. 

Utbrent -> Avsvidd. Utbrent høres så ferdig ut, avsvidd kan man koste av sotet for så å starte på ny. De fleste av oss har brent bråtebrann en eller annen gang i livet, med det formål å se gresset gro hurtigere grønt tilbake. Hjelp det på veien, å det kommer sterkere tilbake.

Pensjonist -> Prolongist. Hva ser du for deg når du hører førstnevnte ord? En treg gammel herre eller dame, som er der, men ikke stort mer? De har mye å gi, om man gir rom for det. Som ordboken sier, “Prolong – to lengthen out in time; extend the duration of; cause to continue”. Vi har mange prolongister ute i samfunnet, bare på denne konferansen var det mange flotte damer som kan kalle seg for akkurat det.

Med meg i sekken hjem til Tromsø har jeg nye gode bekjentskaper, faglig kunnskap, motivasjon, nye ideer og selvfølgelig kursbevis. Er ydmykt og beæret over å ha fått hilst på så mange flotte damer.

Mvh

Mia

#brystkreftforeningen #konferanse #likeperson #besøker #scandicfornebu #flottedamer #brystkreft

Pink is the new black – Rosa sløyfe innsamling

De fleste lesere av denne bloggen har nok fått med seg at jeg fikk brystkreft høsten 2014. 28 år gammel kom beskjeden som lyn fra klar himmel, diagnosen ble gitt, trippel negativ brystkreft. En verden som for meg var så fjern, ble plutselig så alt for virkelig. Det er den harde sannhet når det gjelder kreft, den har ingen aldersgrense, den diskriminerer ingen. 

I den forbindelse har jeg startet innsamling, satt målet på 6000 norske kroner. Sammen med dere kan jeg kanskje nå det, selv om det er en smule høyt. Starter tidlig? Siden bør jo være klar til oktober, å da må man nesten starte litt før. Jeg blir nok å minne dere på siden utover den rosa måneden, håper så mange som mulig benytter seg av den til å gi en liten slant til rosa sløyfe. Hvorfor navnet Pink is the new black? Fordi jeg håper også du velger å synliggjøre din støtte ved å bruke rosa sløyfe eller annet.

Sjansene er store for at akkurat ei dame (eller en mann) i ditt liv vil bli berørt av brystkreft. Hver 12 kvinne opplever å få diagnosen, 80% er over 50 år. Ønsker å understreke at også menn kan få brystkreft. Brystkreft er ikke bare én sykdom, men mange. I et forsøk på å synliggjøre akkurat dette bruker jeg bevisst å si trippel negativ brystkreft istedet for kun brystkreft. På grunn av de mange forskjellige typene brystkreft trengs det stadig mer forskning på området, men også forbedringer på andre plan. 

Min forkortede ønskeliste er som følger:

– Persontilpasset behandling. De fleste får så skreddersydd behandling som overhodet mulig. Men med mer forskning vil de stadig finne ut hva som er nødvendig og ikke. Mange kunne på det viset ha unngått hard cellegift. Som min kirurg sa, kanskje 1 av 20 egentlig trenger cellegift, men de vet ikke hvem. Forskning kan gi oss svaret!

– Unngå varige skader etter operasjon. Den harde realiteten er at flere sliter etter operasjon, ikke bare på grunn av endret fysisk utseendet. Noen får lymfødem, å mye plager knyttet til dette. En del får brystbevarende, men noen må fjerne bryst(ene). Et slikt inngrep kan gi varige nerveskader, man blir aldri den samme igjen. Med forskning vil kanskje slike store inngrep en dag ikke være nødvendig. 

– Alle pasienter bør føle at de har fått den rekonstruksjonen de har krav på. Med det tenker jeg i hovedsak estetisk. Jeg ser dessverre stadig damer som får beskjed om at kirurgene nå har gjort sitt siste forsøk på å rekonstruere. Disse kvinnene står igjen med bryster som IKKE er like, som ikke er tilfredstillende i forhold til hva vi tenker et bryst skal være. Disse kvinnene bør bli hørt! Forskning kan kanskje med tiden gjøre rekonstruksjon enklere og hurtigere, selv for stråleskadet hud.

– Forlenge og forbedre livskvaliteten til de med metastatisk brystkreft. Livskvalitet for meg er viktig å fokusere på. Man skal ikke bare leve, man skal også leve best mulig under de rammene man har. God oppfølging, alle medisiner som kan taes bør være tilgjengelig. 

– Forebyggende medisin til trippel negativ brystkreft. Denne drømmen kommer jeg ikke foruten. Lik hormonfølsom har antihormoner, og HER2-positiv har Herceptin håper jeg en dag Trippel Negativ vil ha sin medisin. Slik at også vi kan føle en viss trygghet i etterkant.

– Bedre forståelse og behandling av ettervirkninger fra kreftbehandlingen (cellegift/stråling). Vi får gjerne ramset opp listen med bivirkninger, men det er få eller ingen som tar imot oss etter behandlingen. Det skulle ha vært et eget opplegg når man er ferdig med behandlingen. Vi skulle ha fått en innføring i hvordan å komme oss hurtigere tilbake på beina. Her kan psykolog og opplæring i kosthold og trening komme godt med. Hva kan VI gjøre for å bli bedre på hjemmebane? Et slikt opplegg vil gagne samfunnet i det lange løp.

– Bevisstgjøring, få flere til å utføre selvundersøkelser. Jeg er et godt eksempel på ei der kreft var fjernt fra tankene. Dette jobber Rosa sløyfe med hvert eneste år, men jeg vil si det punktet aldri helt vil bli borte. Det er noe man stadig må minne damer (og menn) på. Undersøk brystene dine!

Ønskelisten er lang, med deres hjelp kan flere punkter nås! Som dere sikkert aner, så er det mange langsiktige mål, eller håp som jeg liker å kalle dem. Flere punkter som krever intens forsking, prøving og feiling. Mye som kan ta år, men et lite steg i riktig retning gir håp.

Hva er Rosa sløyfe?

Nå om dagen tenker vi ikke stort over det. Ja, noen er faktisk så frekk at de sier det blir for mye fokus. Men hvorfor har vi dette fokuset på den rosa sløyfa i oktober? Du tror det kanskje ikke, men konseptet er ikke så gammelt. Det startet tidlig på 1990-tallet, og har siden den gang vokst seg større. På lik linje med annen sykdom ble brystkreft heller ikke snakket om. Via den rosa sløyfen ble folk mer bevisst, det ble en enklere måte å snakke om temaet. Kosmetikk industrien ble med på laget, å sløyfen ble mer vanlig i kommersielt brukt. På denne måten har sløyfen to formål, den bevisstgjør oss på brystkreft, men samler også midler til videre forskning.

I år har rosa sløyfe fokus på de som lever med kreften, også kjent som metastatisk brystkreft. Den harde sannheten er at én av fire aldri blir frisk, for disse er tiden dyrebar. Hjelp oss å hjelpe de som trenger det. Hjelp oss å rette fokus mot disse kvinnene (og menn) som trenger det mest.

All forskning er et steg i riktig retning. Jeg oppfordrer alle damer (og menn) til å undersøke brystene sine ofte. Dusjen er en fin plass, de skal vaskes uansett! 

Tusen takk for at akkurat DU hjelper! Del gjerne linken videre 🙂

Mvh

Mia

#brystkreft #pinkisthenewblack #rosasløyfe #pinkribbon #rosaoktober #innsamling #kreftinnsamling #kreftrelatert #helse #kreft

Strikkekafè på Vardesenteret Tromsø

Jeg var så heldig at jeg fikk ha vakt denne ettermiddagen, å benytter derfor anledningen til å gi dere et innblikk i hva Vardesenteret kan tilby. Har tidligere vært med på Strikkekafé i rollen som pasient, å vet derfor hvor mye en slik dag har å si for den som er under behandling. Det å kunne slippe alt av bekymringer for en stund, skravle, drive med en felles aktivitet og bare kose seg var virkelig noe som hadde stor betydning midt oppi det hele. Jeg er derfor både glad og ydmyk når jeg fikk lov å være med denne gangen i rollen som frivillig.

Tror jeg gikk rundt å gliste mesteparten av tiden, observerte de hurtige strikkepinnene, de glade stemmene, latteren som satt løst. Hvordan kan man ikke smile av slikt?Jeg vet hvor mye det betyr å kunne lene seg tilbake, prate rundt et felles tema, hjelpe hverandre når man står fast. Gode historier rundt bordet, og egentlig ganske mye annet enn det som bringte oss dit til å begynne med. Kreften er vell det som prates minst om på en ettermiddag som denne.


Med tillatelse fra de strikkeglade hendene! 

Et bord fult med liv og røre, viser bare til hvor mange folk som storkoste seg med strikkingen. 

En annen viktig faktor er de som er bak i kulissene, de som trekker i tråder og får det hele mulig. Selvfølgelig Vardesenteret selv, senter koordinator og vardevakt. De frivillige som er der med servering og hyggelig prat.
Så har vi Lillian fra Heklekroken som man ikke kan skryte nok av, som tar med strikkepakker og gir gjerne av sin tid til å veilede de som måtte være fersk innenfor strikking. Ble ekstra rørt når hun husket meg og heklingen min, hun hadde derfor tatt med litt hekling også. Vi har vår alles kjæreste admin fra gruppen Kjærlighet og varme på veien, hun var drivkraften bak ideen til facebooksiden, og hun satte den ut i livet! Man blir jo litt stolt over at ei så knall dame fra Tromsø har klart å spre et så flott prosjektet til hele landet. Så mange hoder blir varmet takket være henne og hennes egenskaper til å få mennesker til å dele en felles tanke, å gi kjærlighet til kalde hoder.

Alle de nevnte tilsammen bidrar til å skape det man møter på Vardesenteret. Frivillighet er så mangt, også det å drive et prosjekt som har bunnløs kjærlighet og giverglede fra flittige hender. Det å møte opp med en hjelpende hånd for å lære noen å strikke, det å gi noen redskapene de trenger. Frivillighet er omtanke, medmenneskelighet, det å gi av seg selv og sin tid.

Vardesenteret er plassen <3

Mvh

Mia

#vardesenteret #strikkekafe #strikking #håndarbeid #vardevakt #frivillighet #kreft #kreftbehandling #pasient #sykehus #fristed #helse #tilbaketillivet