Mikroferie

I helgen tok jeg meg en tur til mine besteforeldre. Det er godt å komme seg litt bort, men samtidig slitsomt. Mange folk og høyt volum tar på fatiguen, for ikke å nevne flere timer i bil. Det høres kanskje rart ut men jeg foretrekker faktisk flere timer i strekk i stedet for mange stopp. Stoppene, eller pausene som friskuser kaller det fungerer ikke slik på meg, turen føles bare lengre og jeg ender opp enda mer sliten når man kommer fram. Noen få dager borte holdt i massevis. Får dårlig samvittighet når fatiguen kicker inn, ønsker å delta, men ender opp med å virke kald og stille. Forsøkte så godt det lot seg gjøre, men måtte ta meg noen ekstra timer på morgenkvisten for å varme opp. Fatiguen setter seg i hele kroppen, influensafølelse er ikke den beste måten å starte dagene. Men det gikk, å jeg angrer ikke på at jeg dro

Noen bilder fra turen

Hundene storkoset seg

Du vet du er i Øksfjord når…

Skipshund

Hva kan jeg si, vi har det bra nydelig her i nord med sol sent på kvelden. Ble mest bilder av den og hundene og solen. Det er vell egentlig ikke så rart at man tar bilder av det som gjør deg lykkelig og fyller energilagrene litt

Nyt de små tingene!
Ønsker alle en fortsatt fin sommer

En sommerglad hilsen 

Mia

#feriemedfatigue #miniferie #finnmark #hundergøy #kveldssol #nordnorge #syktlangtnord #familietid #midnattsol

Når man får hjemmelekse fra psykologen

Det er langt fra noen hemmelighet at jeg som så mange andre benytter meg av samtaleterapi. Har stor tro på at vi må pleie det mentale på lik linje med skrotten. Og enda større tro på å bryte tabu rundt psykisk helse. Vi har kommet lengre, men fortsatt er det mange som ser på slikt med ett hevet øyenbryn og misstro. 

 

Homework - Note Pad With Text
Licensed from: zsirosistvan / yayimages.com

 

Har vært ganske så inaktiv på bloggen det siste året, har vært mange endringer i livet, og ikke alle er til det bedre. Klarer ikke engang å huske om jeg noensinne skrev ett innlegg om at jeg hadde startet opp hos psykolog igjen. Siden jeg startet er jeg nå hos den tredje, først en student, så en psykiater, og nå ei som er fersk utdannet psykolog. Det er litt synd i seg selv, for hver gang må man starte fra begynnelsen. Hvordan man skal bli bedre uten å dra det ut i det lengste når man må tilbake til start vet jeg ikke. Etter forrige time fikk jeg i hjemmelekse å dra fram bloggen igjen. En av mange måter å komme seg litt opp og fram, være aktiv på ett vis. 

Hvorfor går jeg til samtaleterapi?

Å dele mine innerste tanker lar jeg ligge, men grunnen er ganske simpel. Har slitt med angst og depresjon tidligere i livet, og merket at frustrasjonen over fatiguen bringte meg tilbake dit. Når livet endret seg drastisk og hverdagen ikke kom tilbake ble jeg lett fylt med både sinne og depresjon, og ikke minst panikkangst som grep tak i rykk og napp. Det er ikke angst over å få kreft igjen, men angst over å bare eksistere med manglende mulighet for å leve fullt ut. Andre ganger uspesifisert, jeg vet rett og slett ikke hvorfor. Når man ikke lenger kan dra på en kort handletur uten at det får etterdønninger, eller reality check som jeg liker å si, så sier det vell seg selv at man streber etter å finne fotfeste. Akkurat nå jobber vi med å se hva jeg får til, og ikke fokusere så mye på hva jeg ikke klarer. Endring av tankemønster, også kjent som kognitiv terapi.

Nesten hver dag har jeg tenkt “nå bør jeg skrive noe” eller “dette hadde vært fint å blogget om”, men har ikke klart å fått det gjort. Nå gjenstår det å se hvor aktiv jeg klarer å bli, har flere innlegg rugende i topplokket.

Ønsker dere alle en fortsatt god sommer

Mia

#psykiskhelse #fatigue #kreftrelatertfatigue #tilbakepåbloggen #hjemmelekse #depresjon #angst