Vil ikke kalle dette en bokanmeldelse, for det handler like mye om personen bak. Jeg ble kjent med Stig etter en artikkel i iTromsø. Den omhandlet at Stig ikke fikk behandlingen han trenger, noe jeg reagerte kraftig på. Jeg mener alle bør få den medisinen de har behov for, man skal ikke trenge å vente til man ligger på dødsleie før de gjør noe. Er det ikke bedre å behandle et menneske når de enda er oppegående? 

Fra artikkelen iTromsø angående boken Tintin og meg

Jeg og Stig begynte å prate med jevne mellomrom på facebook, en utrolig hyggelig mann med masse livserfaring på både godt og vondt. Noe av denne erfaringen har han utgitt i bokform, Tintin og meg. En vending i Stigs liv som skulle vise seg å ikke bare redde han selv, men også hunden Tintin.

“Ved å studere han nærmere, kunne jeg se at innenfor det fysisk forferdelige, var han en fantastisk hund.”

Stig beskriver utseendet til den dødsdømte hunden han møter på en campingplass med sterke ord. Han gir oss et bilde av en skitten og forlatt hund. Han gir oss også et bilde av seg selv, boende på campingplassen. En narkoman som ikke brydde seg om andre enn den neste rusen. Et møte med en uflidd hund som skulle vise seg å være redningen for dem begge.

Han tar oss med på en reise ut av rusen og inn i et forhold mellom menneske og hund. Tintin skulle avlives, og her satt en tung narkoman med en avgjørelse, bikkja eller rusen? Stig valgte Tintin og kjærligheten til hunden sin. Veien ble til ettersom de gikk, og sammen nådde målet. De bodde i telt, de reiste rundt i verden. Stig ofret seg selv for Tintin ved flere anledninger, og Tintin ga sin kjærlighet, varme og beskyttelse tilbake til Stig. 

En kjærlighet de gir til hverandre den dag i dag.

Jeg anbefaler boken Tintin og meg til absolutt alle, det spiller ingen rolle om du har hund eller ei. Det er en fantastisk ekte og rørende historie. Brutalt ærlig forteller Stig om alle oppturer og nedturer, og hvordan livet artet seg sammen med Tintin. 

Bestill boken Tintin og meg for en rimelig penge.
Den er kjempefin som gave til deg selv eller noen du er glad i. 

Tusen takk til Stig for at du åpent tar oss med på din reise, og for alle de gode samtalene på facebook.

Mvh

Mia

Diverse artikler om Stig og Tintin:

iTromsø – Helt sykt å ikke gi behandling (2015)
iTromsø – Tintin reddet livet mitt (2014)
NRK – Stig Roar og Tintin reddet livene til hverandre (2012)

#bok #tintinogmeg #narkoman #mennesketsbestevenn #hund #sterkhistorie #medisin #dødsdømt #kjærlighet #vennskap #engasjerendesaker

Advarsel: Potensiellt urovekkende spørsmål, sexye slektninger? (NSFW). 

Denne er hentet fra Youtube/reddit. Jeg velger å IKKE legge ved originallinken, som ut fra taggen i overskriften viser til at materialet er av en karakter som ikke egner seg her. NSFW = Not safe for work, altså noe som ikke er trygt å la flakke over skjermen i arbeidstiden. Trådstarter wtfdolls ønsker å vite om andre har tiltrekkende slektninger, ikke bare søt, men seksuelt tiltrekkende. Selv har han bare stygge hevder han… 

Det var da en bruker ved navn flossdaily delte sin historie rundt emnet.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Se eller lytt gjerne til videoen samtidig som du leser stykket under.

Jeg har ikke hatt anledning til å delta på så mange arrangement via Ung Kreft til nå, så kan ikke si jeg kjenner så mange av dem. Men uansett hvor lite eller mye man har vært med blir man tatt godt imot og inkludert. En herlig gjeng rett og slett!

De ordnet laktosefri grøt til de som trengte det uten problem. Grunnen til at det nevnes er enkelt og greit fordi det betyr noe, det betyr noe at man ikke følger seg ‘i veien’ når man ikke kan spise den samme maten som alle andre. Som jeg sa, denne gjengen er inkluderende tvers igjennom. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Julegrøten var et gratis arrangement, der man gjerne kunne ta med en venn eller familien. Det gledet meg å se så mange familier samlet rundt bordet, i alle aldre. Latteren og samtalene gikk løst hos de fleste. 

Det skulle være loddtrekning, noe som hadde gått meg hus forbi. Og selvfølgelig var pengepungen tom, bruker å ha en med litt sedler eller småmynter i den.  Min samboer var heldigvis ikke langt unna, så han kom innom med en 50 lapp. Det ble en loddtrekning med mye latter da det viste seg at de samme vant gang på gang. Greit at de hadde satt et tak på tre premier. Jeg bruker ikke å vinne på slikt, så var storfornøyd med et par herresokker og et kubbelys. Selv om jeg vant på grunn av gjentatte ny-trekninger. Slikt skaper ihvertfall en gøy atmosfære om man vinner eller ei, tror ikke det var en person som ikke flirte til tider.

Licensed from: jordygraph / yayimages.com

Omsider kom selveste super-julenissen å banken på! Barna ble så glade, sprang mot døra. På dette tidspunktet var jeg blitt så sliten at jeg ikke klarte å gå ut for å se. Ellers skulle jeg ha knipset bilder av nissen til dere. Sendte melding til min samboer slik at han kunne hente meg. 

Beklager til dere på slutten der om jeg ikke helt klarte å formulere setninger, eller virket vimsete. Konsentrasjonen har en tendens å flakse når energien er tappet, det samme gjør forøvrig evnen til å prate ordentlig. Bruker derfor ekstra med energi for å lete etter de rette ordene, blir litt hakkete setninger da. But that is life!

Tusen takk for en koselig og minneverdig kveld!

Mvh

Mia

#ungkreft #inkluderende #hverdag #julegrøt #avslutning #kreftrelatert #julekos

Jeg var så heldig at mamma kom innom i går for å hjelpe meg å lage Hjelpeposer. Det var såvidt vi klarte å få eskene ned trappa, for å si det slik. Noen måtte bare bli stående oppe, så fikk vi heller gå å hente det man trengte.

Noen har juleverksted, vi hadde hjelpepose-verksted!

Vi startet med stråleposene

Cellegiftposen in the making

Det var mye jobb, men vi kom i havn når ettermiddagen meldte sin ankomst…. med verkende hender, fingre og rygg. Det var verd det! Nå må jeg bare finne ut når og hvordan jeg skal få fraktet alle posene bort til UNN. Det blir neppe denne uken siden jeg har mye annet på planen. Men fase en er ihvertfall gjennomført med god hjelp fra mamma.

Kun noen av stråleposene, vi var enda ikke ferdig å lage dem… 

Hvem skulle tro at små poser kan oppta et så stort område? Som dere ser på bildet ovenfor ble det tidlig ikke mange ledige flekkene på gulvet. Der er det kun avbildet poser til strålepasienter, å da var ikke alle 50 ferdig. Noen har blitt prikkevert i midlertidige esker, de egnet seg ikke til frakting eller lagring. Min samboer fikk heldigvis tak i seks store esker fra jobben sin, fikk plass til maks 14 poser i en eske. Når jeg har 100 poser, så blir det en del store tunge esker. Noen hjelpeposer endte opp eskeløse, så min samboer skal skaffe flere fra jobb.

Vi har laget en eskevegg på soverommet som har ferdige poser, og en eskevegg i gangen med produkter som er igjen. Ja, for det er enda mye som skal i poser, må bare bestille flere. 

Vi merket posene slik at man lett skal vite hvem som skal ha hva. De er kun kjønnsbasert ut fra underholdningen, det vil si lesestoffet. 

Blå sløyfe = Strålepose til herrer. 
Blå + grønn sløyfe = Cellegiftpose til herrer. 
Rosa sløyfe = Strålepose til kvinner
Rosa + grønn sløyfe = Cellegiftpose til kvinner

Totalt 100 poser, 50 til stråle og 50 til cellegift.

Innhold cellegiftposen:

Neutral Baby skin oil
Neutral Baby bath wash gel
Neutral Baby shampoo
Neutral vaskekapsler
Zendium tannkrem classic
Zendium saliva gel
Nycodent saliva bringebær og sitron
2 x magasiner 

Innhold stråleposen:

Apobase blå
Apobase rød
Neutral Shower gel
2 x magasiner

Se på bildene øverst, eller les tidligere innlegg om Hjelpeposen på bloggen for å se hva som kan forventes av innhold nå og senere. Det er aldri for sent å hjelpe, trenger stadig innhold som kan egne seg til kreftpasienter. Nøl ikke med å ta kontakt om du eller din bedrift/firma har noe å bidra med! Ta gjerne en titt på nettsiden til prosjektet, Hjelpeposen.no

Ønsker enda engang å takke alle som gjør Hjelpeposen mulig med deres bidrag. Og selvfølgelig en stor takk til min mamma som hjelper meg å lage posene, hadde nok ikke rukket over det hele alene.

TUSEN TAKK!

Mvh

Mia

#hjelpeposen #småtingteller #medmenneske #omtanke #pasienter #kreftbehandling #kreftrelatert #kreftsaken #cellegift #stråling #kreftforeningen

Det slår meg som ganske ironisk at jeg allerede i oktober skrev et innlegg om mørketidsdepresjon, og hvordan man bør forebygge ved å få nok D vitamin. Å jaggu sitter jeg ikke selv med vitamin D mangel. 

Brevet kom for en stund siden, men hadde time hos legen idag. Jeg ønsket å vite hva D vitamin lå på, og hva jeg kan gjøre for å booste den. Tar jo allerede tran… D vitamin lå visst på 21, ikke alvorlig lavt, men lavt nok til at legen anså det nødvendig med tilskudd. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Her blir det D vitamin coctail med den gode gamle tranen og Nycoplus D3 20µg!

Licensed from: Spectral / yayimages.com

Håper energien stiger etterhvert som kroppen får tilført litt mer D vitamin, kanskje noen vonder også forsvinner. Kroppen føler seg ganske mørbanket til tider… Slikt passer seg meget dårlig i en måned som desember der det gjerne skal handles, pakkes, bakes og vaskes! Dårlig planlegging fra kroppen må jeg våge å påstå.

Fatigue + vitamin D mangel + lave hvite blodlegemer. I protest mot kroppens påfunn skal jeg ta meg en svingom rundt julegrana i år!

Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

Julestress får en ny betydning når kroppen ikke gjør som eieren ønsker. Som de kloke hodene sier, jula kommer uansett. Tror jeg skal sette energi og fri for vonder på ønskelisten i år. Får jeg det ikke i en pakke under treet, så blir det muligens en nyttårsgave?

Mvh

Mia

#dvitamin #vitamin #fatigue #helse #mørketid #tilskudd #julestress #sliten #tilbaketillivet #julegave 

I går dro jeg på julebord med jobben til min samboer, kjempekoselig!

Jeg hadde håpet at Medi Nor skulle ha fått høre fra HELFO før julebordet, men akk ei ingen lyd fra den kanten. Det ble derfor julebord uten protese, men klarte å finne en topp som høvelig kamuflerte mangelen av bryst. Det er jaggu meg ikke enkelt å finne kvinnelige finklær når man mangler en pupp, but I did it! Luksusproblem, kanskje. Men en luksus de fleste kvinner har påmontert kroppen i form av eget vev, kjertler og fett. Man tager hvad man haver heter det, men hva når man ikke haver noen ting? Kvelden ble fin til tross for mangel av plastpupp.

Det ble musikalsk underholdning av idol-Ingvar. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Skal ærlig innrømme at den beste moroa lager man selv, med god hjelp selvfølgelig. Tysk-musikk quiz var tingen. Her ble det alt fra Günther til Rammstein, og noe klassisk. Altså kunne alle delta med NOE. Jeg bruker ikke å være spesielt flink til denne type quiz, men akkurat her kunne faktisk jeg også noen. Mye takket være min bror og hans fantastiske etterligning av Günther. Best av alt team truck-impregnert vant! We are the champions! 

Utrolig koselig å hilse på mange av kollegene til min samboer, og deres bedre halvdeler selvfølgelig. Her snakker vi om en inkluderende gjeng, det skal dere ha. Må bare beklage om jeg kunne virke noe fastlåst til bordet og stille av meg, det var best å holde seg mest mulig i ro på grunn av fatiguen. Ingen poeng i å sløse med energien allerede på starten av kvelden. 

Hva er det nest beste med julebord? Ja, etter de hyggelige folkene, maten selvfølgelig!

Kall det gjerne en forsmak på julemiddag. Jeg kan ikke annet enn å skryte Mydland opp i skyene, det smakte virkelig. Nå er det ikke ribbe på bildet, men det sier vell seg selv at det også stod på menyen. Tilogmed restauranter sliter med å kunne servere ribbe med sprø svor, dere fikk det perfekt til. Både pinnekjøttet og ribba hadde nesten ikke fett på seg, bare lekkert, lekkert kjøtt. 

Kvelden var kanskje ung for mange, men fatiguen min sa det var på tide å komme seg hjemover. Gentleman som min samboer er, slo han følge med meg hjem. Han lot også meg stå inne i varmen imens han var ute å ventet på taxien.

Nå viste det seg at noen hadde røvet taxien ifra oss, så vi ble stående å vente en god halvtime. Sigurd ringte å etterlyste, sjåføren beklaget så meget. Slikt skjer, spesielt på denne tiden av året. Sjåføren fortjener skryt for kundeservice, vi fikk en god trøstepris for å ha ventet så lenge.

Sliten, men det var verd det! Tusen takk for en hyggelig kveld.

Mvh

Mia

#personlig #hverdag #julebord #juletid #steming #fatigue #neumann #plastpupp #finklær

Det hender jeg fått spørsmålet om å beskrive Vardesenteret, både fra pasient perspektiv og som frivillig. Det er et vanskelig spørsmål, for hvordan beskrive en plass som dekker så mange områder? Hvordan beskrive en plass som betyr så mye forskjellig for den enkelte?

Jeg liker å tenkte at Vardesenteret har en trygg ramme, med frivillige som gir fra hjertet og setter pasienten i sentrum. Sammen dannes et fristed for de som er kreftrammet eller pårørende.

Mitt første møte med Vardesenteret var som pasient, kommer aldri til å glemme den dagen. Jeg var i en ny og skummel situasjon, med en ganske fersk kreft diagnose beveget jeg meg i ukjent farvann. Jeg og min samboer gikk inn døren til Vardesenteret, der møtte en frivillig oss. Han satt forøvrig å leste i et blad, hilste og spurte om vi ville ha kaffe. Jeg takket ja til kaffen. Det første jeg følte var en ro, noe annet enn sykehuset. Noe annet enn det å omgås familie, som gjerne var like opprørt om ikke mer enn meg. Vi småpratet om alt annet enn sykdom egentlig, det var godt å bli forstått på en annen måte. Det var godt å føle at man kunne være seg selv med sykdommen. Som mange av dere forstår ble Vardesenteret hurtig en plass jeg brukte ofte, mitt fristed under behandlingen.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Pasienten i sentrum
Om dere ser på illustrasjonen øverst så er det slik jeg visuelt ser for meg Vardesenteret, meget forenklet. Pasienten er i sentrum, det er de som skal ivaretaes på mange områder. Hos Vardesenteret er det langt fra bare sykdom som står i fokus, men hele mennesket. De gode samtalene om alt mellom himmel og jord. Pasienten er omsluttet av de frivillige og ansatte, som gjerne bretter vingene litt ut og tar ekstra vare på de som trer inn i den trygge rammen. Det kan være så enkelt som å bli bydd en kaffekopp. Tenk så lite som skal til for at noen andre kan føle at her, dette stedet er mitt fristed. Her kan man senke skuldrene, være seg selv med kreften. Her kan man både le eller gråte, og ingen vil tenke at det er rart. Her er det rom for alle.

Den frivillige
Det føltes veldig naturlig å tre over i rollen som frivillig når min tid som pasient var over. Det er vanskelig å beskrive den følelsen man sitter med når man jobber som frivillig. Man føler seg både ydmykt og glad for å kunne ta del i noe som gir så mye til de som trenger det. Kanskje fordi jeg vet hvor viktig det var for meg selv å møte de frivillige og ansatte når jeg var pasient. Håper de som kommer inn døren får den samme opplevelsen jeg fikk når man byr de på en kopp kaffe. Jeg har mange frivillige som forbilder, disse damene og mennene som gir av sin tid. Du trenger ikke å ha vært berørt av kreft for å bli frivillig i kreftforeningen, her er det rom for de som ønsker å gi av seg selv. På Vardesenteret vil du finne alle variasjoner av mennesker, kvinner som menn. Noen er kanskje pensjonister, andre er studenter. Hvor man står i samfunnet har ingenting å si på en plass som dette. Det er ikke penger som teller, men at man ønsker å være tilstede, lytte, gi av sin tid, vise omtanke og medmenneskelighet. 

Ønsker du å gi litt av din tid som frivillig, meld din interesse til Kreftforeningen.  

Varden leder vei
Før jeg startet behandlingen min i fjor skrev jeg et innlegg med tittelen Varden leder vei. Det handlet mye om usikkerhet og mangel på trygghet, men det å kunne guide seg etter varden på fjellet. Slik er det også på Vardesenteret. Der kan man få litt guiding, litt hjelp på veien. De kan ikke gi noen medisinsk veiledning, men de kan lytte. De har frivillige jurister, spørretime med klinisk ernæringsfysiolog eller stråleterapaut. Treninger som ivaretar både det fysiske og mentale. Les gjerne mer om tilbudene ved ditt lokale Vardesenter. Lik de frivillige som reiser vardene som møter oss i naturen, består Vardesenteret av mange som jobber der frivillig og gir av hjertene sine. Vardesenteret står like støtt uansett vær og vind!

Koppen din står klar 

Noen opplever et forhøyet kjøpepress i julen, en forventning om at vi skal gi materialistiske goder til hverandre som koster skjorta! Men er det egentlig det en julegave betyr? Skal vi gi det nyeste, peneste og dyreste? Som kanskje ender opp lengst inn i skapet, eller i en skuff etter kort tid. Er det slik at julen har blitt prestisje i å gi det største og beste? 

Advent har startet, og folk i alle variasjoner stresser rundt for å få ferdig siste rest av julegaver før 24 desember.

Licensed from: Yellowj / yayimages.com

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg elsker å gi gaver mer enn å motta. Det å kunne tenke på et menneske, sette av tid til akkurat den ene personen i en ellers travel hverdag er noe jeg setter høyt. Når jeg stresser etter gavene på julaften, så er det fordi jeg venter på øyeblikket gaven gitt fra meg kan bli åpnet. Å se gleden i et ansikt når personen mottar noe fint er et øyeblikk vi bør verdsette mer. Men betyr det at man må gi gull og grønne skoger? Nei, man kan faktisk gjøre det rimelig. Jeg starter handlingen tidlig, allerede i januar. Men alltid har jeg i tankene hva de forskjellige liker og hvordan de er som person. 

Licensed from: cherezoff / yayimages.com

Har vi blitt for egoistiske?
Forventer vi å få store og dyre gaver? Stresser vi så mye i våre egne liv at vi ikke tar oss tid til å tenke på de rundt?

Det er tiden du setter av, tankene du gir som betyr noe, ikke hvor dyr gaven er. Er bestemoren din glad i å tenne lys? Sett av litt ekstra tid, å komponer en gave. Kjøp dekorsand eller stener, en fin lysestake i glass, finn et duftelys, gjerne et med søte detaljer. Alt kan du få kjøpt rimelig, men du viser at du har tenkt på personen, brukt tid på å sette sammen gaven. Enda bedre om du bruker året på å lage gavene selv. Når julegaver føles som en jobb, da er det ikke koselig. Jeg velger å tro at den som mottar en personlig gave setter mer pris på den, enn den dyreste på ønskelisten. 

Det er trist at mange opplever kjøpepress og stress som forsurer julen til noe negativt, i stedet for en tid der man skal kose seg sammen.

Kjedene er med på å skape presset!
Ikke la deg lure av de store kjedene som sitter med mye makt. Barn og unge kan ikke unngå å la seg påvirke av reklame, de evner det dessverre ikke. ‘Men alle andre har’ blir et faktum, og foreldrene forsøker å gi det de kan. Noen kjøper dyrt over evne eller på kreditt, andre får skuffede barn til jul. Om kjedene var flinkere til å ikke skape et så høyt press på folk flest, så hadde kanskje de yngste (og noen umodne voksne) blitt glade for de gavene de fikk.

Bildet er hentet fra han selv på facebook. Følg linken og del det gjerne videre.

Hvorfor vente til siste liten?
Det er både billigere og koseligere om du bruker god tid på gavene. Jeg starter som nevnt allerede i januar med å handle. På det viset har jeg med min knappe økonomi faktisk råd til gaver, og får brukt ekstra tid til å tenke på den enkelte.

Den perfekte gaven består av omtanke og kjærlighet! 

De ble kanskje flere spørsmål enn svar, jeg sitter ikke med noen fasit. Det eneste jeg håper på er at du tenker litt over spørsmålene, og ser på gavene du gir i et annet lys. Ikke stress, slapp av, pust med magen. Kjøp eller lag gaver med hjertet, ikke det dyreste du kommer over. Og når du mottar noe, husk at den som gir har brukt litt av sin travle hverdag til å tenke på akkurat deg!

Ha en riktig god advent!

Mvh

Mia

#jul #julegaver #kjøpepress #gavepress #handling #rimelig #økonomi #omtanke #rimeligeinnkjøp #kjærlighet

Jeg lider av det som gjerne kalles tunnelsyn på folkemunne, kan ikke påstå jeg er stolt over det. Det trer ofte fram i forbindelse med handleturer der store folkemengder kan forekomme.

Nå er tunnelsyn et vidt begrep, i denne sammenhengen gjelder det ikke den versjonen som går på å ikke kunne se utenfor egne meninger. Men det å faktisk ikke se utenfor sitt eget synsfelt.

Understreker at dette ikke må forveksles med sykdommen tunnelsyn/kikkertsyn.

Det er ikke meningen å passere deg, det er ikke meningen å ikke hilse, det er ikke meningen å være overlegen. Det er faktisk sammensatt av flere årsaker. For det første er jeg svært dårlig til å gjenkjenne ansikter, blir tvilende. I mitt stille sinn surrer det da gjerne -Det er noe kjent ved det mennesket, men hva? For det andre, jeg ser deg rett og slett ikke. 

Dette kan forekomme med hvemsomhelst, en gang så jeg visst direkte på min bror, i øynene. Han vinket, noe jeg ikke fikk med meg. Han vinket med en enda større bevegelser, jeg så han fortsatt ikke. Min bror og hans kone begynte å le, ingen reaksjon i mitt hode. I det jeg skulle passere han sier han høyt -Er du blind? Ja, ikke langt ifra. 

Satser safe.

Noen ganger lar jeg vær å hilse kun for å unngå å tråkke i salaten. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg har hilst på totalt fremmede, i den tro om at det var noen man kjente. Har alle en tvilling? I så tilfelle møter jeg på disse tvillingene titt og ofte. Kan du be tvillingen deres om å kle seg på et vis du aldri ville ha gjort?

Tror jeg ser igjennom mennesker.

Det er ikke rent sjeldent folk dulter borti meg, eller hever stemmen noen hakk idet de roper mitt navn -Ser du meg ikke? Gjør nok ikke det nei. Føl deg derfor ikke truffet om jeg stirrer deg rett i øynene, men fortsatt vandrer straka vegen forbi. Liker å tenke på det som et kjøpesenter fenomen, men tror gjerne det skjer andre plasser også.

Har nevnt det tidligere, jeg er ikke så glad i folkemengder. Merker det også bedre når man er sliten, tror hjernen min siler ut det jeg oppfatter som unødvendig informasjon (støy og uro). Den siler derfor dessverre ut større forsamlinger, deriblant deg. 

Si gjerne høyt -Hei! Jeg vil nok skvette, men det ville jeg uansett om jeg plutselig la merke til at det stod et menneske foran meg.

Har du tunnellsyn, eller kjenner du kanskje noen som har det?

Mvh

Mia

#tunnelsyn #folkemengder #overlegen #kjøpesenter #personlig #julestria