Det går ikke så bra...

Med fatigue er det vanskelig å si ja til avtaler, vet aldri hvordan dagene blir. Men enda verre er det å se mot framtiden, når den tilsynelatende aldri slipper taket. Hvordan blir det med utdanning eller jobb? Er fryktelig redd for å gå på tryne ned kjellertrappa om det viser seg at man ikke mestrer...

Woman in underwear crying - violence concept
Licensed from: BDS / yayimages.com


Den siste tiden har fatigue-toppene kommet hyppigere. Automatisk har jeg begynt å isolere meg mer, frustrasjonen over å være fastlåst har sendt meg inn i en spiral med depresjon og angst. Får hjelp med den psykiske delen, men årsaken lar seg ikke trylles bort. Det gjør meg redd, har vært der før og vil ikke tilbake ned i den mørke kjelleren. Skulle ønske noen fant en magisk pille som kunne fjerne alt av senskader. Kanskje kunne man da ha fått opp vekten og begynt på rekonstruksjon av brystet, blitt hel igjen. Kanskje kunne man da ha vært ute å pustet frisk luft dypt ned i lungene og myst imot vakre landskap ifra fjelltoppene.

Kanskje kunne man da ha kjent at man levde i stedet for å kun eksistere!

Du kan kanskje anse innlegget som sutrete, men tro meg, jeg er ikke alene. Vi er mange, alt for mange som går rundt å føler fatiguen rive og slite. Det bør ikke ties om hvordan vi har det, det bør tales ihjel slik at friskuser får et innblikk i livet etter kreft. I møte med andre får jeg ofte høre hvor frisk og energisk jeg ser ut, synet kan bedra. Husk de ordene, ikke alt vises på utsiden. Men det igjen gjør det vanskeligere for meg og andre som meg å bli sett, hørt og forstått...

 



Det var IKKE slik livet skulle bli! Man skulle overleve for å leve, ikke for å bruke lynlim på pauseknappen. Gråter i frustrasjon når jeg skriver disse ordene. For jeg ønsker å bruke livet som er gitt meg til noe mer enn å fokusere på å såkalt energiøkonimisering, med rigide rammer for innlagt pauser, slik at kroppen slipper de største smertetakene og hodet henger med i svingene. Er det noen som virkelig ønsker å leve klisjeen med fuglesang, så er det de som har overlevd en potensiell dødelig diagnose. Men slik er ikke virkeligheten.

Er 30 år og sørger over å ha mistet meg selv, hun jeg ser i speilet kjenner jeg ikke. Det er ikke min kropp, mitt sinn, min energi og livslyst. Det tilhører noen jeg ikke kjenner. Drømmer og mål virker veldig langt borte så lenge man er fanget i en ubrukelig kropp. Livredd for at dette er alt, dette er framtiden. Om bare noen kunne sagt hva jeg skal gjøre, for jeg vet ikke... 


Er frisk fra kreften, men senskadene holder meg tilbake.
Det går alt annet enn bra, det går mildt sagt jævlig dårlig!



En utslitt hilsen

Mia



#fatigue #livetetterkreft #angst #depresjon #redsel #livet #helse #personlig #vanskeligvalg

Botox trenger ikke være forfengelig

De fleste vet hva botox er og forbinder det gjerne med forfengelighet, et evig forsøk på å ikke eldes. Har du noen gang tenkt på hvor vakkert det egentlig er å bli eldre, hver ei rynke viser at du har levd. Dine føtter har tråkket på jorden. Ikke ta det for gitt, det er ingen selvfølge.




Tilbake til botox! 
Har skrevet om det tidligere
"Aldri mer svette armhuler!"Det funket utrolig bra, for første gang på lenge kunne jeg faktisk bruke klær som berørte huden under armene uten bekymring for store svettringer. Men, så begynte det å komme tilbake etter ca. 2 måneder. Igjen var det å dra fram de vide t-skjortene og gensre med godt rom under armene. Hadde fått nummeret direkte til hudavdelingen på UNN, luksus, bare å slå på tråden med andre ord. Måtte smøre meg med tålmodighet, det må nemlig gå minimum tre måneder imellom vær runde. En måned med svette armhuler skulle jeg klare når man har klart seg i år tidligere! 

 



 

Så idag har jeg vært å fått fire sprøyter under hver arm. Du vet man er vandt til å bli stukket når man ligger å godsnakker med sykepleieren idet hun setter sprøyte etter sprøyte. Er ingen pyse for stikk, har blitt godt vandt når jeg var kreftsyk. Litt spent på om jeg blir like blå som sist, så ut man hadde fått seg en salig trøkk. Håper også det holder seg lengre enn knappe 2 måneder.

Hvorfor skriver jeg om noe så ekkelt som svette? Fordi ALLE mennesker svetter, en så normal funksjon bør det ikke være noen grunn til å liste seg rundt. Men noen av oss har hyperhidrose, altså svetter vi mer enn normalt på flere eller enkelte steder av kroppen. Hvorfor skal normale ting være så jævla tabu? Om du er nysgjerrig på hyperhidrose og botox så klikk deg inn på innlegget jeg nevnte lengre opp





Nå er denne dama sliten etter en lang dag og trekker mot sofa!



En svettfri hilsen

Mia

#botox #forfengelighet #svette #svettearmhuler #helse #personlig #tabu 

Asfaltpåske trenger ikke være kjipt

Man trenger ikke reise til fjells for å ha ei god påske, spesielt ikke om man bor i en by som Tromsø. Vi er velsignet med flott natur på alle kanter, så her skal det ikke stå på det. Vi tok oss en liten tur til Håkøya, en kort kjøretur fra byen. For historie interesserte så lå ett av de største slagskipene til Tyskerne der under krigen, det ble bombet og senket av engelske bombefly. Så der lærte dere det, mye krigshistorie her nord!


En spent hund i baksetet



Viste seg at noe har skjedd med objektivet til kameraet, en dings helt inni har løsnet. Denne har sklidd, og noen bilder har derfor blitt sort på høyre side. Mange av bildene ble helt ødelagt, forsøkte å berge en del, men noen har fortsatt litt sort på siden. Behandler kameraet mitt som gull, også skjer noe slikt? Får overleve med mobilen en stund framover... 


Det er så nydelig her!
 


Litt snadder må man ha i påskesola


Jesper storkoset seg ute


Har ikke barn å leke med i snøen, så da får det bli bikkja


En liten dans for deg, litt snop til meg

 


Sjølfi i fjæra



Verden fra en litt annen vinkel


 

Bortsett fra denne turen ut så har jeg tilbragt påsken innomhus med mye god mat, snop og Diablo3. Spill er spill, trenger ikke være Yatzy og Ludo. Mamma har disket opp med hele to storslåtte middager, så kvoten med familie og skitprat har greit blitt fylt i år også

Hva har du gjort i påsken?



Påskehilsen

Mia


PS: Beklager igjen for den sorte kanten til høyre på flere av bildene (og noen bilder som ble for mørk pga den saken)

#påske #superlokal #tromsø #håkøy #hverdag #asfaltpåske #bypåske #natur #friluft #familie

En fremmed og ukjent kropp

 

sad lonely woman
Licensed from: adrenalina / yayimages.com




Hva om du våknet en dag og plutselig var en annen
Kroppen din, hodet ditt, livet var alt annet

Hva om du våknet en dag og var en fremmed 





Tenk på at det ikke er alt du vet før du dømmer noen, mange ser friskere ut enn de faktisk er 
En dag kan det faktisk være deg det gjelder



 

 


En tankefull hilsen

Mia




#fremmed #ikkeforhåndsdøm #dikt #kreft #senskader #fatigue #ensomhet #altannetenna4 #usynligsykdom #personlig #poesi
 

Söta bror er djevelsk søt!



I tradisjon tro måtte vi ta den faste påskefartingen over grensen. Til forskjell fra tidligere år bestemte vi oss for å dra til Abisko i Sverige i stedet for Kilpisjärvi i Finland. Til lesere lenger sør i vårt langstrakte land, Finland er faktisk nærmere. Fire seter i bilen ble tatt og vi satte stø kurs mot grensa!



Utrolig nok er det mest norsktalende kunder, merkelig eller hva?


De hadde pusset opp sia i sommer, nå hadde de en egen del for matvarer!

 

Ble nesten bekymret ved første øyekast, men snopet var der fortsatt


 

Snop, snop og mere snop!



Det ble bittelitt i kurven

 

Holder handlelisten opp ned, who cares! Man blir jo litt surrete etter en slik handletur!


Neste stopp ICA, for vi hadde jo slettes ikke handlet nok... Mamma som ville dit, og man adlyder sine eldre. Litt artig (og koselig) at man traff på gammelnaboen, i Sverige, på en tilfeldig dag rett før påskeferien braker løs. Verden er sannelig ikke stor! Noen handleposer senere vugget vi oss ut til bilen, det var ikke plass til noe i bagasjerommet så det var greit et prosjekt å få plass til alt og alle.

Nå har vi forsyninger av både godis, energidrikk og ölkorv til å vare i måneder, håper vi. Kjenner allerede jeg får vondt i magen av tanken på å trykke alt dette i meg. Så sant mitt navn er Mia vet jeg at alt kommer til å ende opp i magen på ett eller annet tidspunkt. Har ikke mye penger i det daglige, men noe bør man kunne unne seg. Andre reiser lang, jeg hopper over grensa og røsker til meg litt snadder. Sukkerbonanza i Sverige bør være obligatorisk en gang i året!


Takk söta bror, kommer gledelig igjen!



En godisfrelst hilsen

Mia

#påske #påskehandel #sverige #harryhandel #familie #forturensindel #godis #snop #energidrikk #hverdag

Avsluttet uka med påskelunsj




De fleste av dere har nok forstått at Vardesenteret har en spesiell plass i hjertet mitt. Det er dit jeg drar en gang i uka for å i det hele tatt komme meg ut av huset. Med fatigue kan man lett havne i en vond sirkel der det blir enkelt å isolere seg for å unngå de store smellene. Da er det ekstra godt å ha en trygg plass å dra til, en plass man har lov å være sliten. På tirsdag fristed og lokket de med påskelunsj på fredag, kunne ikke motstå det! 

Bussen var sykt forsinket, men jeg beholdt roet (later vi som)



Nydelig påskevær fikk vi også!


God mat!

Det er så utrolig snadder med laks!
(sniktok bilde av sidemannanes tallerken)

Vi er vell greit flink her nord til å la samtalene flyte, alt fra tema svensker til været. Men kjente at fatiguen sitter litt ekstra for tiden, så måtte ta meg en pause på gangen med litt headspace. Forsøker å bli flinkere til å ta slike avbrekk, viste seg jo at det hjalp på reisen, så da hjelper det kanskje hjemme også. En kjempetrivelig avslutning på uken! Man skal ikke ta for gitt at jeg spiser lunsj, er faktisk greit stolt over meg selv. Har gitt alt den siste tiden for å få ekstra mat i skrotten. Det er ikke til å skyve under en stol at måltider sammen med andre får en til å spise mer.


Tusen takk for godt selskap og nydelig mat!




En mett og fornøyd hilsen

Mia


#unn #vardesenteret #påskelunsj #fatigue #kreft #hjerterom #samhold #helse #hverdag #lunsj #påske #måltid #undervekt 

Hvordan reise med kronisk fatigue

En ting som slo meg når jeg skulle ut på reise var tankene rundt hvor vanskelig dette kom til å bli med fatigue. Vet jo hvor fort jeg kan overgå mine grenser hjemme, hvordan skulle det da bli på bortebane? Den tryggheten ved å vite at man kan kapitulere til sofa i noen dager har man ikke ute på reise. Det stilles krav om et visst nivå av deltagelse og tilstedeværelse. Ikke minst det å sitte på en flyplass å vente. For et normalt menneske er det en enkel oppgave, for en med kronisk fatigue er det en katalysator.

Søkte råd på en facebookside ment for mennesker med fatigue etter kreftbehandling. Noen av rådene skulle jeg lagt mer vekt på, men man lærer av å prøve og feile. En ting som er svært viktig når man leser punktene er å huske at fatigue er subjektivt, mine eksempler trenger derfor ikke passe alle


 

Tired woman
Licensed from: Iko / yayimages.com

 

1. Forklar situasjonen
Forsøk så godt du klarer å forklar dine begrensninger. Hva som utløser fatiguen og hvordan den oppleves. Akkurat dette skulle jeg selv vært bedre til. For et vanlig menneske på handletur kan en liten pause på en kafé gi tilbake litt energi før man fortsetter shoppingen. Hos en med fatigue kan selve turen til butikken være mer enn nok. 

2. Hyppige fastsatte pauser
Sett av ca. tidspunkt der du skal ta en pause, trekk deg tilbake på rommet for å få komplett ro. Hjemme utfører jeg ikke dette, men merket at jeg hadde godt av det. Dette punktet strevde jeg mest med, for det fikk meg til å føle meg asosial og isolert til tider. Ikke minst, hva tenkte de andre? Ettersom jeg merket at dette faktisk var noe kroppen min virkelig trengte slappet jeg mer av. Alternativet ville vært at jeg ikke kunne henge med i samtaler, manglet evne til å formulere setninger og bli fastlåst på sofa eller i senga.

3. Meditasjon med Headspace
En god kompis ga meg tips om denne, og skal love det funket. Vet jeg ikke er alene om å ha problemer med å slå av tankeboksen til tider, eller rettere sagt lar man tankene lede føringen. Denne appen fikk meg til å roe ned, slappe av og la tankene flyte forbi istedet. Kan greit si den reddet meg mer enn en gang! Sjekk den ut her Headspace.com

4. Hjelp til å sette grenser og forklare andre situasjonen
Om du ikke reiser alene og har noen nær som vet litt om situasjonen, snakk sammen og få den personen til å hjelpe deg. Få personen til å minne deg på når det er på tide å ta en pause, uansett om du er sliten eller ikke. Personen kan også være behjelpelig med å forklare og si nei på dine vegne. Kan bruke kafé tur som et eksempel igjen, her kan personen si "En kafé telles ikke som pause og gir ikke nok ro og hvile på grunn av forstyrrelsene rundt". Uten å nødvendigvis gå mer detaljert inn på saken. Dette er veldig situasjonsbestemt, men gjelder kanskje mest om man ikke er med sin egen familie.

5. Sett egne grenser - Si nei med god samvittighet
Det er kanskje ikke alt du kan delta på, noen ganger må du bli igjen hjemme for å spare energi eller hente deg inn. Ikke få dårlig samvittighet for å si nei, akkurat den aktiviteten blir for mye for meg nå. Forhåpentligvis vil de rundt forstå utfra punkt 1, eventuelt punkt 4. Et klokt hode minte meg på at kronisk fatigue er en sykdom, ta hensyn til deg selv!

6. Om mulig ta inn på hotell
Om det er veldig folksomt og mye lyd kan det være greit med en helt egen plass å trekke seg tilbake for å gjøre dagene litt kortere. Dette forutsetter at man har økonomi til det, og at hotellet ligger høvelig til slik at du ikke sliter deg ut ved å komme fra A til Å. Vi gjennomførte ikke dette punktet, selv om vi ble tilbydd ei natt på hotell fra mamma. For meg ville det å dra til hotellet ta en for stor del av energi-kaken


Håper noen av rådene kan hjelpe deg til å få en litt lettere reise



En fatigue-hilsen

Mia


#helse #fatigue #reise #hvordanreisemedfatigue #familie #tips #råd #kroniskfatigue #kreftrelatert #senskade

Flotte dager med to små

Har vært borte noen dager, kanskje dere har merket det, kanskje ikke. Hvem vet. Vi forlot snørike Tromsø og satte kursen til mer eksotiske strøk, nærmere bestemt Trondheim. Her skulle vi endelig få møte gutta-krutt, tvillingene til søsteren til min samboer. For noen herlige små! Det er ikke ofte vi treffer hele familien til min samboer, kjempekoselig. Selv følte jeg meg til tider litt asosial, men skulle jeg kunne være til stede i det hele tatt måtte det bare bli slik (mer om å reise med fatigue kommer i et eget innlegg). Siden det ikke ble noen storfarting rundt omkring ble det heller ikke så voldtsomt med bilder, men noen ble det. Blir til å bruke en del dager på å hente meg inn, så det får holde med noen bilder i stedet for masse tekst

 

Små søte fingre



De har slike saker som vi IKKE har i nord, også kjent som tog!




Ble greit klimaforvirret, ikke bare blomster men sommerfugler også!

 

Snøfritt!


 

En liten tur til sentrum av Trondheim

Nerdgasm på Outland!




Babyglede i baksetet (er lov å se rar ut når man duller med små)



Vi ble greit bortskjemt med herlig middag og masse babykos! Man kan jo ikke unngå å smile når slike to sjarmtroll titter opp med store øyne, herlige blide små


Men det var litt godt å se snødekte fjell igjen <3



 

De neste dagene blir det mest avslapping, vet ikke hvor lang tid kroppen kommer til å bruke. Virker som det å føre et strengt regime med pauser funket høvelig greit. Som nevnt vil jeg skrive mer om det i et eget innlegg når jeg har innhentet meg mer.


Tusen takk for at vi fikk komme på besøk, savner dere!




Hjertelig hilsen

Mia

#reise #norgepålangs #trondheim #baby #familie 

Les mer i arkivet » April 2017 » Mars 2017 » Februar 2017
Mia - Alt annet enn A4

Mia - Alt annet enn A4

30, Tromsø

Er en gigantisk nerd på 30 år som har levd et alt annet enn A4 liv! 4 august 2014 fikk jeg diagnosen trippel negativ brystkreft. Nå er kreften behandlet og livet skal taes tilbake! Har fjernet filteret og skriver om temaer som gjerne går usagt, som er tabu å snakke åpent om. Skriver fra levra, vær derfor forberedt på velvalgte ord og litt galgenhumor. Ta gjerne kontakt på ingebrigtsen.mia@gmail.com

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits