hits

Del 3: Ekspander puppen min fr navnet Lumpy

Kan mildt sagt si jeg ble rimelig stresset denne omgangen. Satt i en time ventet fr telefonen plinget "kom til rom 28". Snek snuten nlende inn dren, hadde jeg gtt feil? Viste seg at kirurgen min var p operasjon s fikk en kvinnelig lege. Mamma som var med meg s at jeg pustet ut, hun ruslet derfor tilbake p jobb. Hadde vrt s nervs for stille sprsml angende strrelsen. Denne dama hentet fram en kurv med implantat, mlte opp mot sine, forhrte seg om hva pleieren tenkte. Det fltes s befriende sitte der p bordet med den skarpe lampen lysende ned over meg nr hun tok seg tiden til svare. Fortalte henne hva noen damer p ei rekonstruksjonsgruppe hadde sagt angende tappe ut om det ble for stort. Hun var helt enig, null problem! 

 





g fra skit nervs til avslappet var en fantastisk flelse!

Og med det kunne fyllingen begynne, for de som ikke takler se p slikt anbefaler jeg hoppe over videoen.

 


Breast reconstruction with expander implant to stretch the skin. This is round two with filling it


Hvorfor vise dette?
Har nevnt det fr, men nevner det igjen. For det frste er det mange damer som skal igjennom det samme. For det andre synes jeg det er viktig at folk ser hva en rekonstruksjon innebrer. Det er ingen quick fix til nye pupper, det er en lang prosess.

Dette er en av de gangene jeg er glad for ha nedsatt flighet i brystet, kjenner ikke s mye til nla eller nr de pumper den opp. P slutten blir det ett press man vet det er p tide stoppe. Men selv om jeg ikke kjenner s ekstremt mye der og da er det en pkjenning for kroppen. Dagen etterp vknet jeg ilpet av natten p grunn av smerter p undersiden av brystet. Regnet med det var strekken som begynte sette inn. Endte med sove i over 12 timer, med en rimelig utslitt og trtt dag derp. Smertene kommer og gr, men det m man nesten bare regne med. Jeg tenker ihvertfall det ville vrt unaturlig ikke merke noe som helst. Til dere som skal igjennom det, snakker mer irriterende smerte og ikke uutholdelig. 


Hvorfor ser puppen s rar ut?


 

Har gitt den kallenavnet Lumpy alts klumpen. For den ser relativt klumpete ut. Som en rund sak plassert midt p. Stikker ogs litt ut p siden, og der fles det ut som jeg klemmer p en litt tykk pose med bittelitt vann i. Resten av brystet er rimelig hardt, men ikke slik som etter operasjonen.


Til dere som skal igjennom det, pust rolig, den skal IKKE se slik ut





De er rimelig flink til gjenta seg selv "puppen kommer ikke til se fin ut med ekspander, ta det med ro. Den skal ikke se slik ut. Dette er kun for strekke huden". Som nevnt ser den n ut som en klump, den ser ogs ut til sitte hyere enn det naturlige brystet. Alt dette fikser de nr den skiftes til permanent implantat, da med drpeform. I samme slengen fikses det friske brystet for f symmetri

Fr jeg forlot hadde jeg en rekke med sprsml, hvor lenge m jeg ta det med ro? Hvor lenge m jeg bruke kompresjons bh bde dag og natt? Siden jeg har ekspanderen over muskelen kunne jeg forsiktig begynne lfte 2kg og to uker senere ke til 3kg. Gradvis kning over tid med andre ord. BHen m jeg fortsatt bruke i to uker til bde natt og dag (totalt 6 uker), og deretter kun dag i 6 uker. Kunne slutte litt fr, men de s helst man brukte den spass lenge. Glemte forhre meg om nr jeg kan lfte armen hyere enn hjertet, om noen vet s legg gjerne igjen en kommentar

Har faktisk glemt hvor mye de fylte brystet denne gangen, snn gr det nr man har teflonhjerne. To uker til neste fylling, fr se om det blir siste eller om det blir en runde til. Fler meg litt mer avslappet nr jeg vet de kan tappe ut om det blir for stort.

Nevner det igjen, dette er bare en av flere metoder for rekonstruksjon. Og det er ikke den strste operasjonen i forhold til mange av de andre. Det finnes ogs en metode som ikke krever kirurgisk inngrep, men den er enda litt i forsksstadiet. 


En puppete hilsen

Mia



#brystkreft #brystrekonstruksjon #ekspanderprotese 

Puppefylling

Onsdag var dagen da jeg skulle inn f fylt opp puppen. Beklager at det har tatt noe tid, fulle dager og lite energi. S hva skjedde?

Plastikk kirurgisk har flyttet til den nye flyen p sykehuset, moderne greier, ingen luke melde seg i, bare en maskin og noen tall p en skjerm. Var rimelig utlmodig og nervs der jeg satt ventet, gu s treg han var!  Plutselig fikk jeg en melding p telefonen "kom t rom 28", siden den var p dialekt regner jeg med han skrev den selv. Fant fram til rom 28 der vi ble mtt av kirurgen, en pleier og en student. -Hvordan har du det? spurte han, la fram at jeg hadde hatt en del smerter og at brystet var hardt som betong med masse humper og dumper. Smerter mtte jeg regne med og de humpene var nok arrvev inni brystet, alt s ellers fint og normalt ut. Han viste meg med fingeren hvor det var ekstra hardt, her ligger ventilen.

La meg ned p bordet, ovenfor meg hang han en pose saltvann og i hnda holdt han en stor spryte. Han brukte en magnet til finne ventilen p brystet. N skulle det skje! For si det slik, det var ingen liten spryte som skulle inn i brystet. Akkurat i det yeblikket var jeg ganske glad for manglende flighet i huden, kjente ingenting.



 

Det hele var noe surrealistisk, l der lo. Kjenner ingenting men ser brystet bli strre. Ser huden strekkes, men null flelse. P ett punkt kunne jeg kjenne det sprengte p litt, men ikke s mye. Kirurgen sa vi gr til 100ml, et greit tall huske. Noe usikker p om han fylte 100ml i n, eller om det totalt er 100ml med de 40ml fra operasjonen. Etterp  fltes puppen helt kald, kjente det skvulpet att og fram inni der. Det tok ei stund fr vesken fikk kroppstemperatur






Han regner med en fylling til, men vi skulle se det an neste gang. Jeg nsker ikke ende opp med se helt merkelig ut, men vil heller ikke legge meg under kniven for ende opp med ingenting. Idag har jeg problemer med finne BH i liten nok strrelse. Og siden jeg ikke har brystvev blir den aldri til se ut som en normal pupp. 






 

Man kan se kantene p protesen bedre n, men kirurgen har sagt at ekspanderen vil se noe merkelig ut. Han har nok rett i det, som en rund klump mitt p. Det rde under er p grunn av BHen, s det ser noe merkelig ut p bildet. Vet liksom ikke hvor langt jeg skal g, om jeg blir ndt til krangle. Hva om jeg angrer om den blir for liten eller for stor? Er ikke vandt til ha noen pupp p den siden n... Den fles ihvertfall mindre hard n enn fr fyllingen, noe av smertene er ogs borte. Klarer liksom ikke f meg til kjenne ordentlig p den, puppen fles s fremmed, s kald. Den er ikke en del av meg, tar nok ei stund venne seg til den


Hva tenker dere, stort eller smtt?


En puppete hilsen

Mia



#brystkreft #brystrekonstruksjon #ekspanderprotese #livetetterkreft #tilbaketillivet #puppefyll

En klumsete troll-kontroll

Er greit p etterskudd med denne. Onsdag var det klart for troll-kontroll igjen, ogs kjent som kreftkontroll. Var s sliten den dagen og dagen derp at det ikke ble noe skriverier. Fredag dro jeg med familien p besk til min sster, da forsvinner fort en hel dag.

Nok bortforklaringer og tilbake til saken. I forkant er jeg som mange andre direkte skit nervs fr kontroll. Som nevnt tidligere "det skjer ikke meg" filteret er visket ut. Logisk sett vet man jo at det mest sannsynlig gr greit, men styggen p ryggen roper hyere enn fornuften. 




Troppet opp p kreftavdelingen tidlig p morgenen, venterommet var fullt. Merkelig, s tidlig p morgenen. Klokken nrmet seg timen min. BLODPRVEN! Hadde surret det helt bort, skulle vrt her en time tidligere ftt tatt den. Typisk meg. Tenkte det var greit f sagt ifra til sekretrene, de ba meg forvrig bare vente p legen.

Det var ikke min lege, men ei dame jeg har mtt en gang fr. Hyggelig det er hun, men det er noe med det ha sin egen onkolog. En form for trygghet vite at han eller hun kjenner deg og din historie. Vi pratet om hvordan ting gikk, men straks fatiguen kom p bordet kom ogs trene. 


"Lite visste jeg at kreften skulle snu livet s oppned..."

Temaet rundt etterdnningene av kreften knekker meg alltid. Drmmene mine ser s langt unna ut, og enda lengre n nr jeg m bo hjemme hos mamma. Man skal ikke trenge bo hos sin mor nr man er 32, men det jeg fr i AAP strekker ikke til noen husleie. Rundt meg ser jeg folk kjper leilighet, bygger hus, studerer eller jobber. Og jeg... Ja, jeg eksisterer bare. Tar opp plass og fler meg greit i veien. Som et torn i siden p samfunnet.

Legen gjorde seg klar til underske meg. Eh.. jeg har vrt operert, rekonstruksjon. Hun konkluderte med at det derfor ikke var store poenget i underske. Du blir nok underskt stadig n som du er i gang. Egentlig ikke, kirurgen kjenner ikke p lymfene eller den friske puppen. Flte meg ikke s troll-kontrollert etter timen... 






S var det den blodprven da. Pleieren stakk, men ingenting skjedde. Fanget selve definisjonen p "poking around" p snapchat. Hun mtte starte forfra fikk omsider til stjele litt blod fra denne skrotten. Hadde jeg bare ikke vrt slikt et surrehode s kunne jeg hatt svaret p blodprvene.  Det ikke vite i seg selv er noe som skaper en uro i meg.
 

 


Tok turen ned p Vardesenteret for en kopp kaffe og koselig prat. Endte med bli der til nrmere stengetid. Alltid s koselig der nede. Selv om jeg blir ganske sliten nr rommet er fullt av folk.

Bussturen hjem derimot var ikke like koselig. Den har en tendens riste en god del, og for hver hump eller risting kjentes det godt p det opererte brystet. Smerten ilte og stakk hele veien bak skulderbladet. Trodde det skulle bli bedre nr jeg gikk av, men da var kroppen s utkjrt at hvert ett steg ble smertefullt. 

Vell hjemme var det straka vegen rett p sofa!


En klumsete hilsen

Mia

#tilbaketillivet #kreftkontroll #brystkreft #fatigue #senskaderetterkreft


 

Den glemte gruppen; brystkreft rammer ikke bare kvinner


Det er noe som ikke snakkes s mye om, selv ikke i brystkreft miljet. Den glemte gruppen, de som gjerne trr ekstra stille rundt sin diagnose. Menn med brystkreft. De aller fleste av oss anser det som en kvinnelig sykdom. Det skinner i rosa, de runde sirklene som guttungene tegner p strekfigurene, de som vi gir mat til vre barn med.  Essensen av kvinnelighet. Brystkreft, det hres ikke s mannlig ut.

De finnes, men de er ekskludert og bortgjemt

De er f, under 1% av alle brystkrefttilfeller er menn. I 2016 var tallet 31 stykker mot 3371 kvinner, det sier litt. Siden det ikke er s kjent at ogs menn kan f brystkreft tas ikke symptomene p alvor og de kommer seg ofte sent til legen. Akkurat derfor er det ekstra viktig at vi fr dem opp og fram i lyset. Kanskje vil de bli mer inkludert og akseptert av det vrige brystkreftmiljet. Dessverre opplever mange per idag at de er ekskludert fra flere nettfora akkurat p grunn av kjnnet sitt. Kvinner fler de ikke kan snakke om dameting med de f mannfolkene til stede. Jeg tror disse mannfolkene ville vrt meget forstelsesfull og berikende for miljet. Ved lukke de ute vil de fortsatt fle seg bortgjemt og glemt. Sammen kan vi fjerne tabuet, det evinnelige slret som dekker de til. Sammen kan vi f flere menn til ta symptomene p alvor tidlig nok. Det skal ikke s mye til




Delt og fortalt med tillatelse


Dette er Terje, en av de f mannfolkene med brystkreft jeg har ftt gleden av bli kjent med. En av de f som var stille om sin diagnose. Mtte Terje p kafe for koselig prat for en god stund siden. Han tok hnden min ba meg kjenne p brystet hans "kjenner du noe som mangler?" Litt fortumlet visste jeg ikke helt hva jeg skulle svare. For hva sier man egentlig? Du har ikke bryst hres direkte slemt ut. Han fortalte sin historie, den var gripende. En ensom beretning i en verden der s mange blir rammet av kreft. Terje delte dette bildet p en av de mer "pne" facebook gruppene nylig, en av de f gruppene med menn, de fleste prrende. 



"Ogs menn kan f brystkreft. Men det er ikke lett st fram. Sjl sier jeg at jeg har kreft i brystet. Blir litt mer mannlig. Blir det fokusert litt mer p at ogs vi kan bli rammet av brystkreft, s vil det ogs bli lettere for oss og ikke fle oss som glemt" - Terje

Terjes ord sier det meste. Har alltid hatt stor tro p at vi er sterkere sammen, uavhengig av diagnose. P meg virker det derfor ekstra viktig inkludere de av vre egne som er en s liten og bortgjemt gruppe. Tenk p de livene som kan reddes om bde damer og menn var mer bevisst p at dette ikke bare er en kvinnesykdom. Og akkurat n i oktober under rosa slyfe passer det absolutt best bringe fram at ogs menn kan rammes. Kanskje blir de en gang rets tema 


Vr bevisst, ta symptomene p alvor
La oss st sterke sammen!



En bevisstgjrende hilsen

Mia


#brystkreft #mennmedbrystkreft #mennbrystkreft #sammenervisterke #kreftsaken #rosaslyfe

Steg 1: Operasjonen og uken etter

Advarer mot sterke bilder! Frste steg av min brystrekonstruksjon

Frste oktober, starten p rosa slyfe, men ogs dagen da jeg skulle trilles inn p operasjonsstuen. Dagen der jeg skal starte prosessen med bli hel, rekonstruere det brystet kreften tok. Nervene i hygir, hvordan skulle det bli? Ikke var det p sykehuset heller men en privatklinikk inne i sentrum. S uvant. Lokalet var ryddig, litt mer varme enn kalde sykehuskorridorer. P bordet l en bok om botox, hvordan se vakrere ut. Ganske tydelig at dette ikke var sykehuset nei, her var plastic fantastic i fokus. Ikke helt min greie, egentlig noe jeg tar avstand ifra. Et usunt og urealistisk bilde av skjnnhet som kun kan oppns ved tukle med det naturen har gitt oss. 

Mamma er sammen med meg, greit med sttte. Vi er de frste p plass og omsider kommer kirurgen min inn dren med skjerfet om halsen. Morgen. Han stopper ikke opp men skynder seg videre. Omsider roper han oss inn p kontoret sitt. Han er munter, kanskje fordi det er mandag? Eller kan det komme av at han ikke er i de kalde sykehuskorridorene? Praten gr, han forklarer og viser. Tusjen kommer fram, p tide bli tegnet p. Jeg spker om at halve kunstverket blir satt fr de tar kniven fatt. Han sier seg enig.





N var det ekte, n skulle det begynne! Frst en prat med anestestilegen, aldri har de satt seg ned og personlig pratet med meg fr. Fra sykehuset er jeg vandt til at man legger seg i en seng, tar to smertestillende og venter. Her var det smertestillende, muskelavslappende og en morfintablett, deretter rett inn p operasjon. Jss, s fort alt gr!


 

Plutselig var det gjennomfrt. I det man vkner kan ting fles litt merkelig, denne gangen snakket jeg engelsk. En stemme i hodet mitt sa "snakker jeg engelsk?", s spurte jeg om akkurat det p engelsk "am I speaking english?". Sykepleierne lo litt og jeg beklaget s mye for omlegging av sprk. Noe var annerledes denne gangen enn ved andre operasjoner, skalv s jeg dirret. De sa det var normalt, men jeg likte det ikke. Spiste litt mat sakte, gikk p do. Alt fltes som det gikk saktere enn ved tidligere operasjoner. Omsider fikk jeg reise hjem.

P vei hjem stoppet mamma for handle litt garn. Jeg er vandt til vre i hvelig grei form etter operasjoner s det var helt greit for meg. Idet hun starter bilen for kjre videre s kommer en ubeskrivelig kvalme over meg, pner vinduet, fler all farve forsvinner fra ansiktet. Mamma mtte f legitimasjonen min for hente ut smertestillende. Nr jeg omsider kom hjem kastet jeg jakken p soveromsgulvet og kravlet i seng. Hvile ville nok hjelpe. h nei... noe kommer opp. Ropte etter mamma, hun hrte ikke. Hoppet opp og strakk armen etter sppelbtten, glemte i yeblikket at jeg var operert. Spydde som en gris. Slik gikk resten av dagen, sov og spydde helt til kvelden omsider kom. Aldri har jeg fr vrt s drlig etter en operasjon. Men det som slo meg mest var at jeg fikk flashback til cellegiften. Flte meg like elendig, med unntak av jeg ikke kjente noe gift herje i kroppen. Grt ved tanken.

Neste dag ble mest brukt til soving og resten av uken ble forholdsvis rolig. Gjorde alt jeg kunne for ikke stresse meg selv, det siste jeg nsket var en kraftig fatigue smell midt i det hele. 


FREDAG, tid for DUSJ og fjerning av bandasje!

Endelig kom dagen da jeg kunne dusje, og med det fikk jeg ogs fjerne den enkle stive bandasjen. Om du ikke liker operasjonssr s stopp lese her. Gledet meg til endelig f bandasjen bort, mer bevegelighet skulle bli deilig!




Det skulle ogs bli utrolig godt kunne puste litt etter s mange dager med sportsbh p, den skulle forvrig ogs f seg en real vask. Flte alt stinket.


Fjerning av bandasje



 

Skal si det var godt f av bandasjen! Huden har blitt ganske sr bde fra den og konstant bruk av sportsbh. Befriende ha den av en kort stund. Mtte flire litt, den ekspanderprotesen med smlige 40ml er nesten like stor som mitt friske bryst. De ser lik ut nr jeg har sportsbh p som klemmer det friske litt inn. En merkelig flelse ha to sm kuler i stedet for en. Siden det gjenvrende brystet er s lite skal de forstrre det for skape mer symmetri. Spent p hvordan det hele ender opp. Fr operasjonen fryktet jeg at kanten p protesen skulle vises kjempegodt, forelbig kan jeg ikke se antydning til den. 

Jeg er heldig! Mange damer m igjennom en mye strre operasjon enn dette for bli hel igjen. Siden huden min ikke har vrt strlet og derfor tler bli strekt kunne de legge inn eskapanderprotese. Den skal fylles gradvis inntil de oppnr nsket strrelse. Noen fr den lagt under muskelen, men i flge kirurgen min har de gtt mer over til legge den rett under huden.

Forskte kamuflere friskpuppen litt. Er det ndvendig egentlig, eller tler dere spass? Stiller sprsmlet fordi den skal ogs opereres nr slutten for f symmetri. S selv om den har blitt spart er den en del av historien. Puppehistorien, for en merkelig tanke. 



Hvorfor blottlegge meg selv igjennom prosessen?


Grunnen til at jeg deler prosessen er todelt. For det frste har jeg ftt alt for mange kommentarer som "har du ftt deg nye pupper n?" eller "du burde be om kjempestore!". Det virker som friskuser tror det er en vanlig brystforstrring, en av de mange plastic fantastic operasjonene. De forstr ikke at mitt bryst vil aldri se eller fles normalt ut. Og prosessen i seg selv er ikke s rett fram som en vanlig puppejobb, selv om jeg har en av de "enklere" metodene. 

For det andre nsker jeg at damer som skal igjennom det samme kan se prosessen fra start til slutt. Bde p godt og vondt. Selv er jeg en person som liker vre forberedt og da er det fint hre fra noen som har vrt der. N er det slik med brystrekonstruksjon at alle resultatene kan bli svrt forskjellig, men det gir ihvertfall en indikasjon p hva man muligens kan forvente. Og jeg vet at jeg ikke var alene med lure p hvordan ekspander direkte under huden ville se ut.

Siden jeg er litt Quasimodo for tiden klarer jeg ikke sitte s lenge ved dataen, men det blir bedre for hver dag som gr. M nevnes at jeg kjeder meg utrolig fort, s dette er delvis tortur for en gamer. Forsker unng ekstra stress siden jeg kjenner kroppen tler mindre enn vanlig fr fatiguen griper tak, s her er det rolige dager med Netflix og Life is strange. Er det noe du nsker at jeg skal ta mer opp angende rekonstruksjonen s legg gjerne igjen en kommentar eller send meg en epost



En puppete hilsen

Mia




#brystrekonstruksjon #brystkreft #tilbaketillivet #rosaslyfe #kreft #operasjonsarr #gledermegtilblihel #minhistorie




 

Brystkreft er ikke bare vakker rosa

Oktober er her, med det ogs rosa slyfe. Men i r blir startskuddet for den rosa mneden litt annerledes for min del. Frste oktober trilles jeg inn p operasjonsstuen. Tiden er her for brystrekonstruksjon. I revis har jeg slitt og strevd med oppn hy nok vekt til f lov til gjennomfre operasjonen. Og i alle r har jeg sett for meg at jeg ville juble og hoppe av glede nr dagen var der, men slik ble det ikke. Aldri fr har jeg vrt nervs og redd for en operasjon, men denne gangen er jeg rett og slett drit redd. Ikke for at noe skummelt skal skje, ikke for at de skal skjre i kroppen min. Har hatt mange operasjoner tidligere, men de alle har en ting tilfelles. Nr man var ferdig p operasjonsbordet, s var man ogs ferdig. Det var ikke flere turer som stod i k, man kunne se resultatet ganske umiddelbart. N vet jeg ikke, har ingen aning om det blir til se kjempe stygt ut om 1 r, eller om jeg vil elske det.  Hva om de delegger det friske brystet nr de forstrrer, hva om de delegger rumpe, mage eller lr ved senere fett transplantasjon. nsker jeg ofre en del av kroppen til fordel for en annen? Hva om symmetrien blir helt p brtur og ingen BH vil passe? Sprsmlene er s mange. 




 


Brystet blir aldri den samme
Det er en ting jeg vet og som jeg har akseptert, brystet blir aldri det samme. Men jeg nsker se og fle meg hel igjen, nsker at det skal vre estetisk pent nok til at man ikke trenger gjemme det. Har sett mange bilder av bde fine og mindre fine rekonstruerte bryster. Og tror ikke noen i denne situasjonen nsker havne i sistnevnte kategori, spesielt ikke nr du er ung og har et helt liv framfor deg. nsker lukke ett kapittel og starte p et friskt og nytt

Brystkreft er ikke bare vakker rosa
En ting som provoserer meg sterkt er nr folk tror at brystkreft er en "vakker" kreftssykdom p grunn av den rosa fargen. Ja, folk har sagt det og folk kommer til si det flere ganger i diverse kommentarfelt ilpet av oktober. Helt siden jeg fikk kreft ble det viktig for meg dokumentere livet, og denne fasen er virkelig verd dokumentere. nsker derfor hoppe litt ut av komfortsonen dele hvordan brystkreft ser ut. Hvordan det faktisk ser ut nr man mangler ett bryst (eller to), er amputasjon vakkert? For ikke nevne hvordan vi fler oss med alle senskadene som herjer i kroppen, men mange av de vises jo ikke. Nerveskader, smerter, fatigue med mer. Valgte ikke fikse eller trikse med bildene for nsket at den uredigerte virkeligheten skulle bli presentert




Litt om rets aksjon

Jeg som mange andre gledes over at brystkreft settes p agendaen og penger samles inn til forskning. I r som i fjor er fokuset p senskader. Nr det gjelder senskader s m det nok minst to r p rappen til for f folk der ute til forst litt mer av hva vi gr igjennom. Det er enda en god andel som tror at nr siste dag med behandling er over, s er vi s god som ny. Enda flere er det som ikke forstr seg p mange av senskadene, spesielt de usynlige, som kronisk fatigue. Flere overlever, men desto flere m leve med flgene. 30% av kreftpasienter fr senskader, er samfunnet klar til ta imot oss, til tilrettelegge for mange med nedsatt arbeidskapasitet? Forelbig er svaret nei. 

Rosa forskning til alle farver 
Nr rosa slyfe har fokus p senskader s vil det ogs si at rets fokus gagner ALLE krefttyper. Det skaper mer bevissthet rundt hva vi opplever i etterkant. Mer penger til forskning p hvordan de forhpentligvis kan forebygge senskader under behandling. Eller kanskje sikte enda hyere, en behandling som ikke gir slikt. Hvem vet hva tiden vil bringe



En nervs puppe hilsen 

Mia



#brystkreft #rosaslyfe #rosasloyfe #rosaoktober #brystrekonstruksjon #fatigue #tilbaketillivet #plastiskkirurgi #senskaderetterkreftbehandling #nyttkapittel

Scanxiety, noe mange kreftpasienter opplever

Fredag var tiden for rets mammografi, skulle tro man begynte bli vandt til det. P ett vis er man det, men p ett annet blir aldri kroppen helt enig




Det handler ikke om det som kan skje,
det handler om det som skjedde



Nei vi kan ikke bare tenke positivt eller ikke bekymre oss, dette er en storm vi m st igjennom. Nr vi er ferdig, s kan vi sakte men sikkert senke skuldrene igjen. 

Ei uke fr mammaografi (eller kontroll) s begynner nervene hos meg, kroppen blir anspent og grter lett. Dro til legen med kjeven fordi den gjorde s vondt, fikk ikke til pne den ordentlig. Han konkluderte med at jeg nok ubevisst var anspent, og knep tenner ekstra om natten. Rett og slett stress, nerver og uro som forplanter seg i hele kroppen. Han har ett poeng angende natten ogs siden jeg har vknet av utallige mareritt



 

Jeg gr rett tilbake til den dagen, alle flelsene, luktene. Det alvorlige uttrykket til sykepleieren. Hvordan jeg iakttok ultralyden idet biopsinlen ble skutt inn i brystet med ei voldsom fart. Den rolige stemmen til legen. Alt er tilbake p en og samme gang. Den logiske siden av meg vet at det mest sannsynlig ikke er noe, men filteret som de fleste av oss har er borte, "det skjer ikke meg". En ganske naturlig tanke for de fleste, ellers ville vi alle gtt rundt med konstant angst og ikke turt krysse gata. "Det skjer ikke meg" filteret eksisterer ikke fordi det har skjedd. Har man frst opplevd sin egen ddelighet og hvor fort livet kan snu, s vil nok det filteret alltid vre litt svakere enn det engang var.

Til vanlig fr jeg vite resultatet etter kort tid,  kan senke skuldrene og trekke pusten. Drar hjem bruker noen dager p lande ordentlig. Denne gangen ble det annerledes, legen hadde dratt hjem for dagen og jeg kjenner en uro av ikke vite. Fikk beskjed om at fastlegen ville sende meg brev med svaret, og att jeg skulle bestille time hos han om 3 uker. For hva? Ble mer forvirret enn klok. 

M si jeg synes de faktisk br vre pliktig gi beskjed s fort som mulig, det er direkte tortur for en tidligere kreftpasient g i uvisshet, ventende. Ring meg oms om brevpost tar for lang tid. La meg f puste!



En urolig hilsen

Mia

#mammografi #kreftkontroll #brystkreft #scanxiety #krefttrollet #tilbaketillivet #helse

Pasienthistorien i pensum

Forrige uke var jeg p universitetet i Troms la fram min historie til sykepleiere som videreutdanner seg innen kreftsykepleie. Dette var andre gangen jeg har ftt komme prate om hvordan det er f en kreftsykdom, behandlingen og kort om tiden etter. Blir s utrolig glad hver gang de nsker pasienthistorien fortalt, det trenger ikke vre av meg. Man kan lre s mangt av ei bok, men man kan aldri lre hvordan det oppleves for den enkelte. Vi er alle forskjellig, s historiene vil nok variere, men det viktigste er at noen av dem blir fortalt til de som trenger hre den. Til dem som skal ta vare p de som kommer etter, slik jeg ble ivaretatt av mine pleiere



Fra forrige gang jeg fortalte historien min

Ikke minst er det viktig for meg snakke om prrende, det er noe i det at nr en rammes s rammes alle rundt. Dette kan nok hres dumt ut for noen, men det vre prrende kan i mange tilfeller vre vanskeligere enn vre syk. N tenker du kanskje det var en dry pstand, men tenk p det. Nr du er syk har du en viss "kontroll", du fler smerten, du fler dagene. Men den som er glad i deg str p sidelinjen, uansett hvor mye de nsker hjelpe s kan de aldri fjerne det vonde. De er hjelpesls. 




Det er viktig for meg vise det nyanserte bildet, det gode og det drlige. Ikke alle dager var lik, noen ganger var man sykt drlig, og andre munter og glad. Selv men cellegiftende pumpende inn i rene kunne man smile og le, vell vitende at om noen timer vil man ligge langstrak. Det gjalt nyte de sm yeblikkene i en ellers tung hverdag. Overlevelsesmekanismer og mestringsstratergier man ikke visste bodde i en kommer til overflaten nr man opplever en traume som kreft.

Mange vet at jeg sliter med fatigue og ikke kan studere eller jobbe av den grunn. Og noen vil kanskje derfor stille sprsml ved hvordan jeg klarte prate i en times tid med slik intensitet. Alle mennesker trenger fle at de kan bidra, at de kan gi noe av nytteverdi. kunne gjre noe slikt gir meg mer enn bare flelsen av vre til nytte eller bidra, men av mestre. I det yeblikket jeg str der bruker jeg all energien, men det gir meg s mye mer i retur. En motivasjons boost av dimensjoner. En flelse av vre levende. En varm flelse i hjertet av kunne hjelpe, ikke bare sykepleierne men de som kommer etter meg. Tenker p de pleierne jeg har mtt og hvor hjertegode de var, med ett nske om at neste pulje skal bli like gode som dem.

De fikk muligheten til stille sprsml, jeg sa ifra om at de harde sprsmlene ogs kunne stilles. Nr den frste hadde stilt ett lsnet det hos resten. Velger to sprsml som eksempler, og ikke av den hardeste sorten.


"Fler du det var urettferdig?"
Nei, bare utrolig drlig lotto. Kreft diskriminerer ikke, alle kan f det. Dessverre. Men s er vi en ganske uheldig familie, s at noe skulle skje kom aldri som det store sjokket.

"Er det noe du kunne gjort annerledes?"
Nei, men mye jeg skulle nske var annerledes. Skulle nske de hadde mer fokus og forberedte meg mer p tiden etter. De sier ogs vi skal leve som normalt under behandling, men glemmer helt av snakke om det seksuelle forholdet. De glemmer greit nok stille sprsml om trre slimhinner nedentil i det hele og store.

Sykepleieren
Fikk ogs fortalt litt hva jeg anser som en god sykepleier. En som er tilstede, lytter og ikke minst er rlig. Vet man ikke s sier man det. Hverdagsprat og ett varmt smil kommer godt med nr man sitter der fr giften pumpet inn. Noen ganger er det greit ikke kun ha fokus p medisiner og kvalme


 

Hper de sitter igjen med noe etter ha hrt p, og hper de kan bruke det videre i studiene sine og ikke minst som ferdig utdannede kreftsykepleiere 



En hjertegod hilsen

Mia

#uit #ipensum #kreftsykepleie #pasienthistorie #brystkreft #kreftsaken #cellegift #kreftbehandling #fatigue

Mia - Alt annet enn A4

Mia - Alt annet enn A4

32, Troms

Er en gigantisk nerd som har levd et alt annet enn A4 liv! 4 august 2014 fikk jeg diagnosen trippel negativ brystkreft. N er kreften behandlet og livet skal taes tilbake! Har fjernet filteret og skriver om temaer som gjerne gr usagt, som er tabu snakke pent om. Skriver fra levra, vr derfor forberedt p velvalgte ord og litt galgenhumor. Ta gjerne kontakt p ingebrigtsen.mia@gmail.com

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker