hits

Scanxiety, noe mange kreftpasienter opplever

Fredag var tiden for rets mammografi, skulle tro man begynte bli vandt til det. P ett vis er man det, men p ett annet blir aldri kroppen helt enig




Det handler ikke om det som kan skje,
det handler om det som skjedde



Nei vi kan ikke bare tenke positivt eller ikke bekymre oss, dette er en storm vi m st igjennom. Nr vi er ferdig, s kan vi sakte men sikkert senke skuldrene igjen. 

Ei uke fr mammaografi (eller kontroll) s begynner nervene hos meg, kroppen blir anspent og grter lett. Dro til legen med kjeven fordi den gjorde s vondt, fikk ikke til pne den ordentlig. Han konkluderte med at jeg nok ubevisst var anspent, og knep tenner ekstra om natten. Rett og slett stress, nerver og uro som forplanter seg i hele kroppen. Han har ett poeng angende natten ogs siden jeg har vknet av utallige mareritt



 

Jeg gr rett tilbake til den dagen, alle flelsene, luktene. Det alvorlige uttrykket til sykepleieren. Hvordan jeg iakttok ultralyden idet biopsinlen ble skutt inn i brystet med ei voldsom fart. Den rolige stemmen til legen. Alt er tilbake p en og samme gang. Den logiske siden av meg vet at det mest sannsynlig ikke er noe, men filteret som de fleste av oss har er borte, "det skjer ikke meg". En ganske naturlig tanke for de fleste, ellers ville vi alle gtt rundt med konstant angst og ikke turt krysse gata. "Det skjer ikke meg" filteret eksisterer ikke fordi det har skjedd. Har man frst opplevd sin egen ddelighet og hvor fort livet kan snu, s vil nok det filteret alltid vre litt svakere enn det engang var.

Til vanlig fr jeg vite resultatet etter kort tid,  kan senke skuldrene og trekke pusten. Drar hjem bruker noen dager p lande ordentlig. Denne gangen ble det annerledes, legen hadde dratt hjem for dagen og jeg kjenner en uro av ikke vite. Fikk beskjed om at fastlegen ville sende meg brev med svaret, og att jeg skulle bestille time hos han om 3 uker. For hva? Ble mer forvirret enn klok. 

M si jeg synes de faktisk br vre pliktig gi beskjed s fort som mulig, det er direkte tortur for en tidligere kreftpasient g i uvisshet, ventende. Ring meg oms om brevpost tar for lang tid. La meg f puste!



En urolig hilsen

Mia

#mammografi #kreftkontroll #brystkreft #scanxiety #krefttrollet #tilbaketillivet #helse

Pasienthistorien i pensum

Forrige uke var jeg p universitetet i Troms la fram min historie til sykepleiere som videreutdanner seg innen kreftsykepleie. Dette var andre gangen jeg har ftt komme prate om hvordan det er f en kreftsykdom, behandlingen og kort om tiden etter. Blir s utrolig glad hver gang de nsker pasienthistorien fortalt, det trenger ikke vre av meg. Man kan lre s mangt av ei bok, men man kan aldri lre hvordan det oppleves for den enkelte. Vi er alle forskjellig, s historiene vil nok variere, men det viktigste er at noen av dem blir fortalt til de som trenger hre den. Til dem som skal ta vare p de som kommer etter, slik jeg ble ivaretatt av mine pleiere



Fra forrige gang jeg fortalte historien min

Ikke minst er det viktig for meg snakke om prrende, det er noe i det at nr en rammes s rammes alle rundt. Dette kan nok hres dumt ut for noen, men det vre prrende kan i mange tilfeller vre vanskeligere enn vre syk. N tenker du kanskje det var en dry pstand, men tenk p det. Nr du er syk har du en viss "kontroll", du fler smerten, du fler dagene. Men den som er glad i deg str p sidelinjen, uansett hvor mye de nsker hjelpe s kan de aldri fjerne det vonde. De er hjelpesls. 




Det er viktig for meg vise det nyanserte bildet, det gode og det drlige. Ikke alle dager var lik, noen ganger var man sykt drlig, og andre munter og glad. Selv men cellegiftende pumpende inn i rene kunne man smile og le, vell vitende at om noen timer vil man ligge langstrak. Det gjalt nyte de sm yeblikkene i en ellers tung hverdag. Overlevelsesmekanismer og mestringsstratergier man ikke visste bodde i en kommer til overflaten nr man opplever en traume som kreft.

Mange vet at jeg sliter med fatigue og ikke kan studere eller jobbe av den grunn. Og noen vil kanskje derfor stille sprsml ved hvordan jeg klarte prate i en times tid med slik intensitet. Alle mennesker trenger fle at de kan bidra, at de kan gi noe av nytteverdi. kunne gjre noe slikt gir meg mer enn bare flelsen av vre til nytte eller bidra, men av mestre. I det yeblikket jeg str der bruker jeg all energien, men det gir meg s mye mer i retur. En motivasjons boost av dimensjoner. En flelse av vre levende. En varm flelse i hjertet av kunne hjelpe, ikke bare sykepleierne men de som kommer etter meg. Tenker p de pleierne jeg har mtt og hvor hjertegode de var, med ett nske om at neste pulje skal bli like gode som dem.

De fikk muligheten til stille sprsml, jeg sa ifra om at de harde sprsmlene ogs kunne stilles. Nr den frste hadde stilt ett lsnet det hos resten. Velger to sprsml som eksempler, og ikke av den hardeste sorten.


"Fler du det var urettferdig?"
Nei, bare utrolig drlig lotto. Kreft diskriminerer ikke, alle kan f det. Dessverre. Men s er vi en ganske uheldig familie, s at noe skulle skje kom aldri som det store sjokket.

"Er det noe du kunne gjort annerledes?"
Nei, men mye jeg skulle nske var annerledes. Skulle nske de hadde mer fokus og forberedte meg mer p tiden etter. De sier ogs vi skal leve som normalt under behandling, men glemmer helt av snakke om det seksuelle forholdet. De glemmer greit nok stille sprsml om trre slimhinner nedentil i det hele og store.

Sykepleieren
Fikk ogs fortalt litt hva jeg anser som en god sykepleier. En som er tilstede, lytter og ikke minst er rlig. Vet man ikke s sier man det. Hverdagsprat og ett varmt smil kommer godt med nr man sitter der fr giften pumpet inn. Noen ganger er det greit ikke kun ha fokus p medisiner og kvalme


 

Hper de sitter igjen med noe etter ha hrt p, og hper de kan bruke det videre i studiene sine og ikke minst som ferdig utdannede kreftsykepleiere 



En hjertegod hilsen

Mia

#uit #ipensum #kreftsykepleie #pasienthistorie #brystkreft #kreftsaken #cellegift #kreftbehandling #fatigue

"Jeg har det verre enn deg"

Heldigvis skjer det ikke s ofte, men det skjer. Noen mennesker er nesten besatt av ha det verst. Jeg liker kalle det diagnosekrigen, nr ble det egentlig viktig ha det ille? Skal jeg trekke konklusjoner kan det nesten virke som mange (ikke alle) slike anser sykdom som et statussymbol, jo verre du har det jo hyere status har du iblant de syke. For meg klinger det ikke riktig. 

sad teenager
Licensed from: cynoclub / yayimages.com





Som frst nevnt er det ikke ofte man mter p slike, jeg husker enda den sjokkerende flelsen jeg satt igjen med frste gangen. Da var det ei som hadde ftt seg til svare i et kommentarfelt p nett, der hun i det vide og brede skrev at brystkreft ikke var farlig. Hun hadde selv hatt det, skiftet dekk p bilen samme dag som operasjonen (brystbevarende). Fint for henne da, vi er ikke alle lik. Hun traff en nerve hos meg nr hun skrev at ingen dde som flge av brystkreft idag...  Og selvflgelig var den kreftsykdommen hun n hadde ftt mye verre!

N nsker jeg nevene at joda noen sykdommer er verre enn andre, men ingen kan si til noen at den de har ikke er ille nok. Alle har rett til fle p bde angst og glede. Selv om noen har flere senskader og andre mindre betyr ikke at de med mindre ikke sliter i hverdagen. At noen smiler betyr ikke at de er glade hele tiden. At noen har familie betyr ikke at de ikke er ensom.



"Manipulasjon, overkjrt og underbygget" 


Har folk nrt meg som har bde livstruende og sterke kroniske smerter, ikke en eneste gang har denne personen underbygget min kreftssykdom eller senskader. Men for litt siden fikk jeg oppleve ei som virkelig gjorde det, da med samme diagnose. Ingen navn nevnt. Det var skremmende, for alle som hun kom nrt ble overkjrt. Deres kreftsykdommer var ikke viktig, de var ikke like ille, ingen ddsdom i hennes syn. Vre senskader var mild, selv om vi ikke opplevde det slik. Alt vi sa eller gjorde ble snudd til omhandle denne personen. Men vi kunne si ifra, vi kunne velge ikke ta del. Ikke alle kan ta det valget. Vi var med p noe som skulle vre et talerr for skape bevissthet rundt vre senskader, men det ble ikke slik. S langt der ifra. Manipulasjonsteknikkene stod hyt, ble stemplet den eneste vennen, og om vi dro og "talerret" ble borte s ble ogs livslinen til personen slettet (for meg virket det som en selvmordstrussel). Alt i alt var det ikke sunt og energitappende bli trykt ned hele tiden.



"Egosentrisk offerolle"


Det jeg registrerer nr det kommer til slike mennesker er at de ofte snakker om seg selv. Om noen i ei diagnosegruppe p facebook spr etter rd, s m de gjerne svare langt og utbrodert om hvorfor det ikke hjalp for dem. Ofte mye utenfor tema som blir nevnt bare for fylle p. Helt greit, hadde det vrt om strikking eller matlaging, men nr svarene fort kan bli direkte skremmende for en allerede srbar motpart da klarer ihvertfall ikke jeg se p. Det mest sjokkerende var nr ei takket nei til en medisin etter at vedkommende hadde skrevet mye skremsel. Jeg flger en gylden regel, skal du si noe negativt s flg det alltid opp med noe positivt.



"Avhengighet;
Alkohol for en alkoholiker, nikotin for en ryker"



Dette kan hres slemt og brutalt ut, men slike personen trenger ikke medlidenhet for de plagene de fremlegger. Det er som alkohol for en alkoholiker, eller nikotin for en ryker. Det nrer noe i dem som de fler de trenger, vre lst i en konstant offerrolle. Les gjerne litt mer om det her  
"F pasienten ut av offerrollen"


"Vr bevisst, vg si ifra"


Det jeg hper folk fr utav innlegget er vre bevisst p slike mennesker, ikke tro alt som blir sagt. Vge st fram si hvordan ting virkelig er slik at de som er ekstra srbar ikke blir skremt undvendig. Husker hvordan jeg selv sugde til meg det meste som en svamp. Og da er det kanskje ekstra viktig at vi som har noen r bak oss vger korrigere feilinformasjon og skremmende kommentarer. Selv om vi innerst inne vet at ett slikt menneske kommer til eksplodere i vinkel nr de fler at noen sier dem imot. 

Men jeg har ogs ett hp, at slike mennesker fr den hjelpen de trenger. For det m vre srt hele tiden skulle ha det verst. fle man m konkurrere om den hyeste men sykeste pidestallen iblant alle som er syk. Kan ikke forestille meg hvor utmattende det m vre hele tiden strebe etter ha det verst



Vr pen og forstelsesfull mot alle du mter. Trenger noen lette hjerte sitt, lytt mer enn du prater. Ikke ml hva du har opp mot hva de har, det hjelper dem ikke. Gi heller velmente gode rd, vr en veileder i ukjent terreng. 



En utblsende hilsen

Mia




#diagnosekrig #jeghardetverre #fatigue #senskader #kreftsykdom #brystkreft #offerrollen #psykatri #helse

Mikroferie

I helgen tok jeg meg en tur til mine besteforeldre. Det er godt komme seg litt bort, men samtidig slitsomt. Mange folk og hyt volum tar p fatiguen, for ikke nevne flere timer i bil. Det hres kanskje rart ut men jeg foretrekker faktisk flere timer i strekk i stedet for mange stopp. Stoppene, eller pausene som friskuser kaller det fungerer ikke slik p meg, turen fles bare lengre og jeg ender opp enda mer sliten nr man kommer fram. Noen f dager borte holdt i massevis. Fr drlig samvittighet nr fatiguen kicker inn, nsker delta, men ender opp med virke kald og stille. Forskte s godt det lot seg gjre, men mtte ta meg noen ekstra timer p morgenkvisten for varme opp. Fatiguen setter seg i hele kroppen, influensaflelse er ikke den beste mten starte dagene. Men det gikk, jeg angrer ikke p at jeg dro

Noen bilder fra turen





Hundene storkoset seg





Du vet du er i ksfjord nr...



Skipshund




Hva kan jeg si, vi har det bra nydelig her i nord med sol sent p kvelden. Ble mest bilder av den og hundene og solen. Det er vell egentlig ikke s rart at man tar bilder av det som gjr deg lykkelig og fyller energilagrene litt





Nyt de sm tingene!
nsker alle en fortsatt fin sommer



En sommerglad hilsen 

Mia


#feriemedfatigue #miniferie #finnmark #hundergy #kveldssol #nordnorge #syktlangtnord #familietid #midnattsol

Nr man fr hjemmelekse fra psykologen

Det er langt fra noen hemmelighet at jeg som s mange andre benytter meg av samtaleterapi. Har stor tro p at vi m pleie det mentale p lik linje med skrotten. Og enda strre tro p bryte tabu rundt psykisk helse. Vi har kommet lengre, men fortsatt er det mange som ser p slikt med ett hevet yenbryn og misstro. 

 

Homework - Note Pad With Text
Licensed from: zsirosistvan / yayimages.com


 

Har vrt ganske s inaktiv p bloggen det siste ret, har vrt mange endringer i livet, og ikke alle er til det bedre. Klarer ikke engang huske om jeg noensinne skrev ett innlegg om at jeg hadde startet opp hos psykolog igjen. Siden jeg startet er jeg n hos den tredje, frst en student, s en psykiater, og n ei som er fersk utdannet psykolog. Det er litt synd i seg selv, for hver gang m man starte fra begynnelsen. Hvordan man skal bli bedre uten dra det ut i det lengste nr man m tilbake til start vet jeg ikke. Etter forrige time fikk jeg i hjemmelekse dra fram bloggen igjen. En av mange mter komme seg litt opp og fram, vre aktiv p ett vis. 

Hvorfor gr jeg til samtaleterapi?

dele mine innerste tanker lar jeg ligge, men grunnen er ganske simpel. Har slitt med angst og depresjon tidligere i livet, og merket at frustrasjonen over fatiguen bringte meg tilbake dit. Nr livet endret seg drastisk og hverdagen ikke kom tilbake ble jeg lett fylt med bde sinne og depresjon, og ikke minst panikkangst som grep tak i rykk og napp. Det er ikke angst over f kreft igjen, men angst over bare eksistere med manglende mulighet for leve fullt ut. Andre ganger uspesifisert, jeg vet rett og slett ikke hvorfor. Nr man ikke lenger kan dra p en kort handletur uten at det fr etterdnninger, eller reality check som jeg liker si, s sier det vell seg selv at man streber etter finne fotfeste. Akkurat n jobber vi med se hva jeg fr til, og ikke fokusere s mye p hva jeg ikke klarer. Endring av tankemnster, ogs kjent som kognitiv terapi.

Nesten hver dag har jeg tenkt "n br jeg skrive noe" eller "dette hadde vrt fint blogget om", men har ikke klart ftt det gjort. N gjenstr det se hvor aktiv jeg klarer bli, har flere innlegg rugende i topplokket.



nsker dere alle en fortsatt god sommer

Mia


#psykiskhelse #fatigue #kreftrelatertfatigue #tilbakepbloggen #hjemmelekse #depresjon #angst

Drmmer fra en NAVer

S mange planer, s mange drmmer. Utdanning, jobb, hus og familie. Alt skulle klaffe, alt skulle passe inn i rammen. Uheldige r hadde allerede forsinket mine planer nok, var p vei til vinne alt tilbake. S slo trollet ned, kreftskit... Dette gr bra sa de, du er s ung og sprek. Fylt med mot og vilje, med hp. Bare jeg kommer meg igjennom dette s skal alt bli bra... S skal alt bli normalt.

Dreams
Licensed from: unikpix / yayimages.com



Overlevde! Liker egentlig ikke bruke det ordet, men er ihvertfall her enda. Ting ble aldri slik de hadde forespeilet, kom meg aldri. Livet stanset. Det tar bare litt tid sier de, 3 r etter har det bare falt mer i grus. Fatiguen gjr det umulig for meg ta utdanning eller jobbe. Det konstante jaget etter komme meg opp i vekt gjr meg enkelte dager kvalm og uvel. Noen dager griper fatiguen s kraftig tak at jeg ikke klarer tenke, ikke klarer bruke kroppen slik jeg nsker. Senil light, tkehode, konstant influensaflelse, smerter, det er min hverdag. Drmmer meg tilbake til nr man var full av energi men tok det forgitt...

Her sitter jeg, snart 32 r gammel p ett soverom hjemme hos mamma. Depresjonen og angst for fremtiden har grepet tak. Vet med meg selv at jeg ikke vil takle ett liv fra hnd til munn, spesielt ikke nr man er s sliten i tillegg. En ting er sikkert, bekymringer gjr deg ikke friskere...

Drmmer om leve, ikke bare eksistere... Drmmer om ta utdanning. Drmmer om jobbe, med uansett hva, s lenge det gir meg trivsel, en flelse av bidra og f mat p bordet. Drmmer om fungere slik jeg engang gjorde. 


Drmmer om vre fri til leve.. for akkurat n holder min egen kropp meg fanget


Aldri vr s dum at du blir syk, for ikke bare skal du slite med deg selv. Du skal ogs hre fordmmende og nedsettende kommentarer fra bde st og vest om disse udugelige snylterne som gr p NAV, en skalt NAVer. Til deg som kommenterer slikt, vi kan gjerne bytte kropp. Men jeg tror IKKE du kommer til trives i min...


 


En fortvilet hilsen

Mia

#helse #fatigue #senskader #naver #drmmeromlivet #tilbaketillivet #livetetterkreft #personlig

 

Troll-Kontroll gjennomfrt!

Er alltid nervs i forkant av kontroll, selv om jeg innerst inne vet at sjansen for at noe skal vre i ulage er liten. Slik oppdages som oftest imellom kontroller uansett (tro det eller ei). Det er en nervsitet som er vanskelig beskrive, er ikke slik at tankeboksen surrer og gr. Den sitter mer i kroppen, anspent, som noe tynger over deg.

Helt siden sminkekurset way back when har jeg klistret litt i trynet i forkant av sykehusbesk el. Det hres kanskje helt feil ut, bruker du tid p pynte deg for dra p sykehuset? Det handler ikke om pynte seg, men om fle seg bedre enn hva man egentlig er. Om kunne g med hodet hyt hevet selv om kroppen innvendig fles som dritt.





Tantungen min ble med, jeg hadde vell ikke hr sist hun var med p noe slikt. Blodprven ble unnagjort i en fei, den dama var dyktig stikke! S var det bare vente p timen min... Heldigvis har man Vardesenteret hvor man kan sl ihjel litt ventetid sammen med gode folk. Tantungen dro med min sster p shopping, jeg lusket meg opp p kreft poliklinikken.

 


 

Legen var litt forsinket, men slikt skjer. En ting er sikkert, kunne ha den samme legen betyr utrolig mye. Man lrer seg kjenne personen, vet hvor han str, og ikke minst mye mindre repetisjon siden han vet alt allerede. Og legen lrer seg kjenne deg som pasient, hvilke endringer han kan se med det blotte yet siden sist, og hva som trenger mest fokus ilpet av timen.

Hos meg er stort sett fokuset fatigue... Han er rlig p en god mte, noe jeg liker. Ett eksempel fra timen, "Du vil nok alltid ha fatigue, mye ligger i akseptere det. Jeg tror det vil bli bedre", sa han trstende. Han sminker ikke p sannheten, han gir meg ikke falske forhpninger, men samtidig gir han alltid ett hp om bedring.  Vi snakket litt rundt planene jeg har lagt for sommeren, der jeg nsker sakte bygge meg opp igjen. En liten bekymret rynke kom fram i pannen. Jeg vet denne mannen ofte nevner fysisk aktivitet, s hvorfor den rynken? "Ikke sett for hye krav til deg selv, da kan du bli skuffet". Jeg er enig med han, det er en av grunnene til at s mange nyttrsforsetter sprekker. Fr ta det rolig, ikke pushe for hardt, ikke bli skuffet om jeg ikke nr toppen. Vi pratet litt rundt andre velser, nevnte at uttying/strekk er noe min kropp liker godt nr den har vondt. Han var enig i at variasjon var lurt, og litt er bedre enn ingenting, spesielt litt strekkevelser var bra.

Legen nevnte att man blir eldre etter cellegift. Det visste jeg, og refererte til en artikkel jeg hadde lest. Sa til han at nr jeg fylte 30 spkte jeg med at jeg egentlig ble 50, s nr blir jeg snart 52! Er vell ikke rart vi fler oss medtatt etterp?

La fram to DUMME sprsml. Legen hevdet det ikke fantes dumme sprsml, bare dumme svar. "Neglene mine er ikke som fr, m bruke neglelakk konstant. Ogs har jeg dun i ansiktet og bart!" Han lo litt "m nok gi deg ett dumt svar". Det stemte, bde negler og hr i ansiktet var vanlig....Hurra! Det kom av at eggstokkene hadde vrt sltt av over tid. Pratet ikke s mye rundt neglene, han bare bekreftet det.

Ellers var bde arret, lymfer og blodprvene gode. Ny time om 6 mneder... Han nsket se hvordan det gikk med meg, kreften var han ikke s bekymret for lenger (ingen lovnad, det nevner han alltid). Noen trer ble det underveis rundt frustrasjonen over situasjonen. Det var ikke dette som var planen.. Jeg skulle ikke bo p et rom hos mamma, med en fatigue-skrott og fattig (mer om det i ett eget innlegg).




Nede p Vardesenteret fikk jeg litt champagnebrus i fancy glass for feire vell gjennomfrt kontroll. Det er de sm tingene som teller. Er s utrolig glad for at de er der, selv om jeg ikke har ftt kommet meg dit like ofte som fr.



Gjorde egentlig alt for mye i gr etter sykehuset, skulle plantet stumpen godt ned i sofa. Blir alltid sliten etter kontroll. Som om noen har tatt en stor stein av skuldrene dine, og du bare synker sammen i etterkant. Men neida, denne dama tok seg en tur p butikken, middagslaging og rydding i skuffen til mamma. Idag kjenner skrotten det godt, da mener jeg veldig godt! Lrer aldri... Og typisk meg er ogs at jeg da lett tar til trene, s gr rundt sipper for meg selv...



En glad, sippete og sliten hilsen

Mia

#brystkreft #kreftkontroll #emosjonell #unn #helse #eldrettercellegift #tilbaketillivet #vardesenteret #hrettercellegift #tilbaketillivet #trollkontroll

Endelig skal jeg bli hel igjen!

Fredag hadde jeg time hos plastikk kirugen, hadde gruet meg s sykt i forkant. Sist gikk vi ikke s godt overens, han missforstod hva jeg sa, og jeg forlot konsultasjonen totalt knust. Nervsiteten sugde all energien utav meg, og jeg mtte legge andre aktiviteter p hyllen for holde fokuset mot fredagen.

 

Surgeon attaching his mask
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com





Les mer om hva som skjedde sist her: Nr kirurgen rykker hpet bort under deg..

Mamma var med meg, godt med litt sttte. Merket straks at kirurgen var i bedre humr, smilte og spkte litt. Denne omgangen underskte han meg ogs, straks skjorte og BH var fjernet sa han "ja, jeg ser hva han tenkte". Det var jo akkurat det jeg hadde forskt formidle sist! Men da ble jeg beskyldt for ville forstrre brystene for forfengelighet. Endelig kunne han med egne yne se og vre enig i det min egentlige kirurg hadde sett for seg.

Praten gikk litt rundt fatiguen og vekten, de nsker den enda litt opp. Ut av det bl sier han "du har vrt i systemet lenge, jobbet hardt for f den opp. En gang m vi bare starte. Hva sier du til starte n?" Ble helt paff, hrte jeg riktig? Selvflgelig nsker jeg starte! Operasjonen kunne bli fr sommeren, men mest sannsynlig etter. I mellomtiden skal jeg jobbe enda mer med vekta.

Spurte hvor lang tid alt ville ta. Kunne regne med to mneder for fylle ekspander protesen, fem mneder for la huden strekkes. Deretter utskifting til proteser i begge. S blir det vell brystvorte etter det igjen. Ingen kan si rekonstruksjon er en lettvint boob-job. Ting tar tid, men endelig er hjulene igang. 

Herlighet, jeg skal f pupper igjen, kan nesten ikke tro det! Det skal bli s deilig endelig kunne lukke det kapittelet, bli hel igjen. Vil aldri bli det samme som ekte pupper, vil alltid mangle flelse p den siden. Men jeg kan slippe proteser og spesial BHer, jeg kan se "ok" ut i underty, fle meg kvinnelig igjen.



En overlykkelig hilsen

Mia

#brystkreft #rekonstruksjonetterbrystkreft #rekonstruksjon #livetetterkreft #tilbaketillivet #helse

Mia - Alt annet enn A4

Mia - Alt annet enn A4

32, Troms

Er en gigantisk nerd som har levd et alt annet enn A4 liv! 4 august 2014 fikk jeg diagnosen trippel negativ brystkreft. N er kreften behandlet og livet skal taes tilbake! Har fjernet filteret og skriver om temaer som gjerne gr usagt, som er tabu snakke pent om. Skriver fra levra, vr derfor forberedt p velvalgte ord og litt galgenhumor. Ta gjerne kontakt p ingebrigtsen.mia@gmail.com

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker