Alt annet enn A4

Ny runde med Taxol, og det på selveste lillejulaften. For en start på julen. Men skal ikke klage, med alle de snille og omtenksomme englene som springer rundt på kreft poliklinikken. Siden det er lillejulaften møtte jeg opp med nisseluen!

God Jul og Taxol *nynne*

I følge planen jeg fikk tilsendt i posten hadde ikke jeg legetime før neste gang, men det var visst idag. Var jo det en minnes pleieren nevnte, men siden papiret sa noe annet. Heldigvis var vi der i god tid, hun rakk derfor å få tatt blodprøve. Greit å få tatt slikt når man har legetime.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Etter blodprøven ventet vi på legen. Til min store overraskelse var det Blix denne gangen, endelig en lege jeg har hatt før! Og ikke minst, en jeg vet man går godt overens med (bare en det ikke har klaffet med).  Han ser på meg å sier -Du tar hodeplagg til nye høyder! Godt å spre litt glede. Fikk standard spørsmål om hvordan det går, hvordan formen er, og om jeg hadde noen spørsmål. Han begynte smått -Så skal jeg sette deg opp på stråling… jeg avbrøt han -Men de sa jeg ikke skulle ha stråling! Kjente panikken tok meg et øyeblikk. Blix snur seg mot skjermen, -Nei, du har fjernet hele brystet. Var heller ingenting i lymfene. Du skal ikke ha stråling nei! Puh, ingen stråling! Glad jeg slipper. Da hadde jeg ikke vært ferdigbehandlet før til våren. Jeg ser spørrende på legen, hvordan blodtype har jeg? Her om dagen snakket vi om blodtyper, og jeg vet faktisk ikke hvilken type jeg har. Greit å vite, jeg er B+. Blix sier -Det er ingen som spør om det, du er den første! Han smiler. Jeg liker å vite mest mulig om meg selv. Informerer han om at vi snakket om blodtyper hjemme her om dagen, derfor man kom på det.

Holdt på å glemme armen min. Han kjenner på den, først stusser han over at det er feil arm. Det er jo ikke den man har fått cellegift i, og jeg har jo bare fått cellegift i venstrearmen en gang.. Han kjenner litt til, kommer fram til at det er noe med lymfene (husker ikke helt hva han sa, bare at det var lymfe relatert). Han skulle henvise meg til fysioterapi, forresten han kunne ringe med en gang! Han tok opp telefonen og slo nummeret. De skulle ringe meg i løpe av 1-2 uker. Endelig ble det tatt tak i hvorfor man har vondt i armen! Kanskje man får løst litt opp i den, håper smertene gir seg.

Kuren ble bestilt og jeg gikk til behandlingsrommet. Spurte om det var ledig på bakrommet, i starten var det ei dame som sov der bak. Ønsket ikke sitte der da, siden jeg bare skulle være der på grunn av besøk av min søster og tantungen senere. Da kunne heller hun damen få sove i fred der inne. Det viste seg å ikke gjøre stort uansett, da jeg sakte men sikkert ente opp med å være eneste pasienten igjen på avdelingen. Når jeg kom var det to damer og to herrer der.  

Pleierne var like gode og snille som alltid. Jeg fikk spurt om hvordan blodprosenten var (blodprøvene var ikke kommet når jeg var hos legen), den hadde gått opp. Sigurd utbryter -Da hjalp det med blodpølse! Vi flirer litt, en god unnskyldning for å spise blodpølse. 

Fikk også tatt denne månedens sprøyte med Zoladex. Ikke alle som pakker en sprøyte i veska før de forlater huset. Bruker å få en del kviser noen dager etter at sprøyta er satt. Vi venter i spenning. Jeg kjenner det klør under hunden der de titter frem. Det er litt merkelig å kjenne hvor de kommer, før de faktisk bryter ut.

Det lå en pakke å ventet på meg. En hyggelig dame hadde lagt igjen to hodeplagg til meg. Akkurat den typen hodeplagg jeg trenger! Har mest kjøpesenterhodeplagg. Disse to skal bli flittig brukt. Det varmer i å treffe slike snille mennesker, selv om jeg kun har snakket med henne via Internett. Tusen hjertelig takk, det varmer både hodet og hjertet.

Tiden tikket og gikk, omsider kom min søster og tantungen. De hadde vært hos legen med ungen, og tatt blodprøve. Stakkars jente hadde blitt stukket så mange ganger i både armer og fingre. Hun fikk teste den gode stolen de har på behandlingsrommet. På dette tidspunktet hadde vi hele fellesrommet alene. Godt å få sagt hadet til knerta før hun drar til sin pappa. Gode ungen!

Kuren nærmet seg slutten. Pleieren sier hun skulle dra, en  annen skulle koble meg ifra. Jeg er så dårlig på navn, men det viste seg å være sjefen sjøl (mener jeg å huske). Forstår godt at de ville hjem til jul. Er ingen vits at så mange pleiere sitter å ser på at en person får saltvann, var jo ferdig med selve kuren. Godt de kom seg hjem litt tidligere. 

Før jeg forlot måtte jeg titte hodet innom de som sitter i skranken, så de også fikk et ønske om god jul før man dro. Vell hjemme ble det avslapping på sofa som vanlig. Blir så trøtt av de allergimedisinene. Hadde bestemt meg for å ikke sove til 18.00 denne gangen, snur døgnet alt for mye da. Ca. klokken 16.00 var jeg oppegående, da ble det ekte fjordlandgrøt til middag. Lillejulaften er grøt dag! Og fjordland får duge siden jeg hadde kur, Sigurd trenger også å få slappet litt av.

Senere dro jeg med mamma og min søster på kirkegården. Da fikk vi satt lys på pappa og Leifs grav. Det var nydelig belysning på hele kirkegården, godt å se at folk tenner lys for de som har gått bort.

Det var så mye frost at jeg måtte skrape fram navnet.

Deretter kjørte vi mot biltrend, mamma fikk feil på bilen her om dagen. Det ble mildt sagt en stiv sum hun måtte ut med! Ikke akkurat noen koselig gave å få på denne tiden av året. Uflaks! Ble med de hjem til min mamma etterpå. Der måtte jeg nesten lage meg rundstykke med egg og laks, pluss smake litt på snopet. Er så stappe mett nå.

ETEGILDE hele julen! Skal bli en ordentlig julegris!

Nå er det avslapping hjemme. Må ladde batteriene klar til i morgen. Julaften, god mat (masse mat), familie og pakker.

Elsker pakker, eller rettere sagt, jeg elsker å gi gaver Jeg tenker ikke så mye på den matrealistiske siden ved gaven. Det kan greit være noe hjemmelaget. Det er tanken bak som teller. Det å vise at man har brukt litt tid i en ellers travel hverdag, på akkurat den personen, tenker på en. Derfor kan jeg også bli skuffet når noen ikke gir personlig gave, men får andre til å handle for seg. Jeg bryr meg ikke om prislappen. Vis at du tenker på den gaven gies til! Noen gaver er det helt greit å gi felles, det er ingen fasit sånn sett. Vanskelig å forklare, men håper dere forstår synet mitt bak gavegivning. Derfor er jeg alltid ekstra i høygir når pakkene fra oss skal åpnes, det er høydepunktet. Elsker å se at noen blir glade, et smil kan varme så utrolig mye.

Ha en fortsatt fin lillejulaften og God Jul! Husk det er tanken som teller. Gi hverandre varme og mange flotte smil i tiden fremover. 

Mvh

Mia
 

#lillejulaften #nisselue #cellegift #brystkreft #kirkegård #gravsted #taxol 

Det har vært noen knallgode men også ekstremt slitsomme dager. Har fått tilbragt litt tid med den gode tantungen min Live, det er alltid like stas å være med henne. Kjenner jeg tyner meg selv litt ekstra, bare for å kunne dra på jekta å møte henne. Det er noe med å vite at man blir satt pris på, jeg vet hun liker å møte meg og Sigurd. Og vi liker å møte henne, lykketrollet. Da gjør man gjerne det lille ekstra.

Jeg og ungen påtok oss oppgaven med å pynte juletreet hjemme hos mamma, skal si ungen var dyktig. Fint ble det!

Så har vi pynta tre! 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

For en tid tilbake lovet jeg ungen at hun skulle få komme innom å spille. Idag var en passende dag, hennes mor kunne da også utnytte anledningen til julehandel. Sist hun prøvde wow var hun ikke gamle tøtta. Det eneste hun da klarte var å trykke på noen taster, bevege karakteren med andre ord. Nå fikk hun til å utføre handlinger, som å skyte ulver, orcer og følge pila på kartet til neste quest. Vi måtte sette på click to move, det var enklere for henne.

Fremtidig gamer!

Nå er vi endelig ferdig. Gavene er handlet, pakket inn og levert. Huset er ryddet og vasket (sånn høvelig), de største innkjøpene er unnagjort. Da er det bare å vente på selve jula!

Men typisk, i helga oppdaget Sigurd at byllen ovenfor halen til Jesper var blitt større. For litt siden var han inne å fikk den tømt, nå hadde den virkelig vokst. Sigurd klemte forsiktig, testet fastheten, hard eller myk. Pang, den eksploderte! En blanding av puss og mørkt blod. Det var ekstreme mengder som kom ut, stoppet aldri. Omsider roet det seg og vi fikk renset såret. Det var helg, vi måtte bare vente. Første natten fikk ikke hunden sove, med mindre han lå nært meg. Så han fikk ligge i matfar sin datastol. Jeg ble litt lengre våken, kunne ikke vekke hunden når han endelig fikk sove. 

Sigurd har nylig vært hos dyrelegen med han. Der fikk han renset såret ordentlig, de fikk sikkert ut en god del puss og blod! Han fikk også med seg smertestillende, og antibiotika. Dakar lille trille <3

Såret til lille Jesper, etter at de har fått tømt og renset litt.

Nå har Sigurd dratt tilbake på jobb, jeg og Jesper er igjen hjemme. Han er trøtt etter turen til dyrelegen, å har lagt seg ned for å sove. Det var den tusenlappen, litt dårlig tidspunkt, men alt for hunden.

Jesper synes det er veldig synd i han.

Jesper har fått seg en fin body, slik at han ikke vasker såret. Greit å ha, så kan ikke Lenny komme til heller. Han var intens her om dagen, skulle absolutt på såret til Jesper. Men slik har Lenny alltid vært, en hjelper. Er det eksem, sår eller annet så er Lenny kjapp med å vaske. Når Live var liten passet han på henne som en hauk, han hentet min søster når hun gråt. Babyen gråter, fort dere!

Våknet til en koselig melding på FB. Ei som jeg har snakket bittelitt med via facebook hadde hørt at mange hodeplagg er for stor til meg. Jeg har et lite hode, har sydd inn ett hodeplagg, og har et som jeg vurderer å sy. Må se litt på stoffet, om det lar seg gjøre uten at noe rakner. Hun har lagt igjen to enkle luer i bambus på kreft poliklinikken. Så utrolig snilt! Og akkurat det jeg trenger, har nesten ingen nattluer, eller luer man kan bruke hjemme. Har mest de kjøpesenterluene/nå skal vi ut offentlig luene.

Når jeg er ferdig skal jeg ta en solid gjennomgang av luene, tror det er noen der som ikke har fått satt sitt preg på min skalle. Vet det er ei vakker lita sort lue som jeg har rotet bort. Har endevendt skapet, men finner den ikke. Har samlet alt i en pose, men der er den ikke.. finner den sikkert, til neste høst. Kanskje jeg finner noen småskaller som trenger seg luer? Noen blir jeg til å ta vare på, det skal være min jinx forsikring. Gir jeg bort alle, så skal du ta deg faen på at jeg kommer til å trenge dem igjen! 

Den snille og gode familien min gikk med på å ta julekveldsen idag, siden jeg har kur i morgen. Derfor blir det julebrød, kakao, edamer, lammerull og alt annet godt pålegg i kveld. Det har vi gjort i alle år. Bonus at tantungen også får spist sammen med oss, hun skal feire julen med sin pappa i år. En kveld, der vi alle er samlet. Slik skal det være. Gleder meg til i kveld!

I morgen, dagen før dagen, selveste lillejulaften skal jeg ha ny kur. Man får ikke juleferie fra cellegift, men de klarte ihvertfall å få den flyttet bort fra første juledag. Et annet pluss er jo at denne kuren er mildere, blir ikke kvalm, sover ikke i en uke. Noen timer søvn på grunn av allergimedisinen klarer man lett. Eneste jeg merker er at man blir mer sliten, utrolig sliten. Såpass sliten at jeg til tider kan bli fysisk dårlig. Så sliten at det føles som om man har influensa, eller kvalme lignende. Men det er jul bare en gang i året, litt må man lide for kosen sin del!

Mvh

Mia

#julestress #operasjon #hund #julepynt #brystkreft

Denne var alt for bra til å ikke dele den med dere alle. Synd det er så kort tid til jul, hadde hoppet i taket av glede for denne her. Tanken er at den skal minne deg på å få sjekket brystene, mammografi. Den er også bare en liten søt greie, som gir et lite smil om munnen når man står midt i behandlings kaoset. Kan vrenges for å kurere kreften!

Rett og slett en stilig liten sak som hadde vært fin å ha stående i hyllen!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Nå skal det sies at jeg er litt nerd, elsker å samle på rariteter. De har også en slik for generell kreft og en for prostatakreft.

Link til siden som selger de, glemte den rent av i første omgang. Sånn kan det gikk!

Rett og slett stilig!

Mvh

Mia 

#brystkreft #bamse #kreft #ønskermeg 

Ja, det blir mange og relativt ofte Taxol blogger. Kan nok ikke skrive hver uke antar jeg. 

Siden jeg hadde fått beskjed om at en slapp blodprøver denne gang, tok jeg turen ned til Vardesenteret med en gang. Måtte få ønsket de en God Jul. Jeg ringte som sist til kreftavdelingen å sa at jeg var på huset, ville komme opp når tiden for timen var der. Hun sa de ønsket å ta blodprøve allikevel, siden jeg hadde hatt to runder Taxol. Det skulle jo vise seg å være en god idé.

Vardesenteret er ikke så langt unna kreftavdelingen nå, så jeg stakk fort innom. Ønsket å ta blodprøven der siden jeg ble så blå på armen for to uker siden, som forøvrig fortsatt er blå. Bonus at man blir preppet klar til kuren i samme slengen. Fikk tatt blodprøven, så stakk jeg ned på Vardesenteret igjen. Ble ikke lange tiden, men en kaffekopp, litt småprat og ønsker om en riktig god jul. Det kom en annen dame innom som også ventet på kur, var visst fullt på venterommet.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

09.45 skulle jeg være tilbake på avdelingen, gikk i normal “hurtig” tempo. Kom inn døra og det første jeg sier til pleieren, med et smil om munnen vell og merke -Jeg kan ikke gå i normalt tempo lenger, blir jo så søkke sliten! Pleieren lo litt. Svaret på blodprøven var kommet, jeg hadde litt lav blodprosent, 9 (ett eller annet). I følge denne siden klassifiseres det som moderat. Hun ønsket derfor å ta blodprøve av meg annenhver kur, slik at de kunne holde et ekstra øye med blodprosenten min. Fikk også beskjed om å følge ekstra med på pusten min, ble den for tung så måtte jeg melde ifra.

Jeg har tenkt som så at det var normalt å bli sliten og tungpustet av cellegiften. At jeg generelt har mistet muskelmasse og ikke er i god form, dårlig kondisjon i tillegg til at man blir fortere sliten. Vell, det forklarer jo en hel del. Bør jo egentlig ha visst bedre, har jo hatt anemi før.

Vi begynte å snakke litt om kost. Pleieren spurte om jeg likte blodpølse, jeg lyste opp -JA! God kilde til jern sier hun. Endelig en god grunn til å lage blodpølse hjemme, samboeren nekter å smake på slikt. Skal nok få han til å prøve en bitteliten bit med sukker på.

Jeg fikk en ernæringsdrikk hos henne med jordbærsmak, var faktisk veldig god. Siden jeg hadde tapt så mye vekt under FEC kurene. Fikk også med meg et hefte med diverse ernæringdrikker man kan lage selv. Som jeg lærte igår, tilogmed overvektige skal ikke gå ned særlig på cellegift. Hodet mitt klarer dessverre ikke å huske detaljert grunn. Man skulle ikke under noen omstendigheter tenke -Jeg har litt ekstra..så det gjør ikke noe. Pleieren anbefalte meg å ta en slik drikk nå og da som mellommåltid. Nå er jo min matlyst kommet litt opp, men hun forklarte at det kunne faktisk være vanskelig å komme seg opp igjen når kroppen får så tøffe tak. Minnet meg om ei på Vardesenteret som fortalte om akkurat det. Hun hadde rast ned i vekt, ingenting fikk henne til å gå opp igjen. Når hun begynte å jobbe igjen hadde hun hentet brett med lunsj, kaker ol. Andre hadde småflirt litt av henne, men hun prøvde så godt hun kunne. Hun hadde to matpakker med seg, en spiste hun på morgenen og en til lunsj. Hun ergret seg over ukeblader, der alt dreide seg om å tape vekt. Forstår den godt, spesielt når man prøver så hardt.

Måtte flire når hun kom med den. Lekkert dandert ernæringsdrikk på kreftavdelingen! Slikt liker vi! 

Jeg er egentlig ganske fornøyd, så lenge vekta ikke går noe mer ned enn den allerede har. Ønsker ikke å være skjelett! Har vært på begge sider av skalaen, undervekt ser rett og slett forferdelig stygt ut! 152 på sokkelesten, 50kg er min normalvekt. Siden jeg er så liten er 60 kg i meste laget, 40 kg er i minste laget. Jeg har altså ikke store marginene ut til siden. Jeg ligger nå på alt mellom 43-45 kg. Som oftest 44.4 kg, må flire litt når den absolutt skal ha komma fire.

Selfie på dass faktisk! Måtte jo nesten ha et slikt i samlingen av selfies. Gjør jeg det riktig?

Kuren gikk ellers greit. Denne omgangen fikk jeg allergimedisinen i pilleform, ble like trøtt av den dessverre. Ikke at det gjør noe, spesielt ikke idag når jeg hadde sovet dårlig på natten. Fikk noen gode timer på øyet når jeg kom meg hjem.

Takket for meg og ønsket damene en riktig god jul før man forlot avdelingen, vi sees igjen 23 desember. -Dagen før dagen, sier pleieren. Ikke bare jeg som gleder meg til jul! Lovet å spise rikelig med julemat!

En god dose gift i kroppen.
Bittelitt lav blodprosent.
Enda vondt i armen.
Ellers er formen så tipptopp som den kan være.
Jeg klager ikke!

Mvh

Mia

 #taxol #cellegift #brystkreft #ernæringsdrikk

For en utrolig koselig dag! Dro en tur på Vardesenteret, straks jeg kom inn døra ble jeg møtt av blide ansikter. Det var fullt hus der idag, og enda flere kom innom iløpet av dagen. Det var en hyggelig eldre herre som fortalte vitser, groviser vell og merke. Latteren satt løst!

Kjell Ove Hveding og ei jente (datteren til ei av de ansatte på Vardesenteret) stakk innom å sang for oss. Utrolig koselig og humoristisk! Jeg måtte nesten filme litt, spesielt når han dedikerte den ene sangen til Vardesenteret og deres ansatte (se lengre ned på siden). Før de kom til Vardesenteret hadde de vært innom barneavdelingen. Det vil jeg tro barna likte, han hadde tross alt kledd seg ut som en blånisse. De hadde også med seg antioksidanter, blåbærsaft fra yttersida. Nydelig!

Det kom en ernæringsfysiolog innom, der fikk vi sport og gravd litt.
Det man sitter igjen med er følgende:

1. Slanking under behandling er fyfy.
2. Spis hva du vil, men alt med måte.
3. Nei, sukker og soya nærer ikke kreften, men ikke ta tilskudd som inneholder slikt.
4. Vær varsom med helsekostbutikker, det er ikke alltid de vet hva de driver med (som bevist av TV2 hjelper deg). 

Timene raste avgårde! Det var både humoristiske og mer seriøse tema rundt bordet. For en herlig gjeng med damer og menn. Kjenner jeg blir mer og mer glad i Vardesenteret for hver gang jeg er innom der. Tusen takk for at dere er der for oss, dere er et lyspunkt i hverdagen! Tusen takk for alle de gode samtalene, for latteren, for samholdet.

Kjell Ove Hveding – Kjærlighet i mørketida (+ litt humoristiske innslag)

Beklager kvaliteten og at jeg ikke fikk med starten av sangen.

Kjell Ove Hveding – Har du fyr. Dedikert til Vardesenteret og de ansatte!

Beklager kvaliteten.

Når klokken nærmet seg 15.00 var mamma ferdig på jobb. Først tok vi turen innom Prima storkiosk, siste dag de har åpent. Hun handlet litt på posesalget til blomsterbutikken. Jeg stakk inn på kiosken, å handle på 70% er koselight.

Etter det tok vi turen på Amfi Pyramiden. Jeg fikk handlet noen julegaver, samt sett etter kjole til julaften. Ingen hell. Det er jaggu meg vanskelig å finne kjole når man mangler en pupp! Var på Jekta i går sammen med samboeren, der er det ikke få butikker. Det ser ut til at pølseskinn-kjoler er det som går igjen. Nekter å ha på meg noe pølseskinn, jeg foretrekker å puste. I tillegg planlegger jeg å spise rikelig med julemat, såpass mye at magen kommer til å bule. Det gjør den forsåvidt uansett, bare jeg inntar det som er i kategorien mat. 44 kg, går opp nesten to buksestørrelser når jeg spiser, uansett hva virker det som. Tror jeg må få sjekket hvorfor når jeg er ferdig med cellegiften. Begynner å misstenke hvete, men kan ikke være sikker.

Tilbake til nullpupp og kjole. En ting er at jeg generelt har små bryster. Derfor er allerede kjoler med ferdig utformet til større bryster utelukket. Så har vi problemet med at jeg ikke fant protesebrystholder i sort. Det er jævelig høvelig å ha slikt i sort, det fungerer til det meste. I stedet sitter jeg med en hvit, en orange/rosa/rød (vet ikke helt hva farven kan kategoriseres som), og en lilla. Alle tre vil skinne som solen igjennom et sort plagg. Jeg har derfor forsøkt å finne en kjole i en lunere farve, uten hell. Eventuelt kan den være helt tildekket over skuldrene, men det liker visst ikke kjoleprodusentene. Nei, her er det enten gjennomsiktig, spagettistropper eller nullstropper. Jeg er også en stykk lavt menneske, kan derfor ikke bruke lang kjole. Cellegiften gjør også huden min knusktørr, jeg oppdaget nylig noen tørre sår aktige partier på ryggen. Åpen/bar rygg er derfor utelukket.

Hva jeg trenger:
En mellomlang kjole (ikke for kort, ikke for lang)
Snitt under brystene (så jeg kan spise masse god mat)
Tildekte skuldre (slik at stroppene ikke vises)
Tett stoff (slik at stroppene ikke vises)
Tildekt rygg (slik at den såre huden ikke blottes for alt og alle)
Maksimalt 600 kroner. (Fordi jeg er en fattig slask)

Hva jeg finner:
Pølseskinn
Stroppeløs
Spagettistropper
Gjennomsiktig
Ferdig utformet byste
For lang
For kort
For dyr

Det er et irritasjonsmoment uten like. Noen tenker kanskje, hva er greia? Hvorfor er det så viktig å finne en kjole? Du har kreft, du er unnskyldt. Det går litt i prinsipp. Jeg har ikke kontroll på kreften, på behandlingen, på fjerning av en stykk pupp. Men jeg har kontroll på klærne, på sminken, på hvordan jeg tar meg ut. Jeg har ikke sminket meg så mye på mange år, som jeg har etter at kreften kom inn i bildet. Det er min måte å fortsatt ha en liten del kontroll i hverdagen. Litt kontroll over meg selv og min kropp.

Det høres derfor kanskje rimelig teit ut, men i går ble jeg såpass frustrert at tårene kom. Etter å ha travet rundt på kjøpesenteret i flere timer, uten å finne noe, så sa det bare stopp. Det er som å miste det lille av kontroll man har over seg selv. Jeg ønsker bare å finne en jævla kjole for faen!

Min back up plan ble idag å kjøpe en finere bukse og en bluse. Blir ikke fornøyd, men det får duge. Det som blir irriterende er at det kommer til å bli dyrere enn en stykk kjole.

Jeg tar tilbake kontrollen, takk!

Mvh

Mia 

#vardseneter #hveding #musikk #kreft #unn  #ernæring #kjole

 

0 kommentarer

Idag slapp jeg heldigvis blodprøve, armen min er enda blå etter hun som ikke fikk stukket ordentlig sist gang. Skal det ta over en uke før blåmerkene forsvinner? Noen ganger forstår jeg meg ikke på kroppen. 

Føler meg som en sprøytenarkoman… heldigvis begynner blåmerkene å forsvinne sakte men sikkert nå. Den dama var ikke noe flink til å stikke!

Sist hadde jeg fått beskjed om å ringe Kreft poliklinikken når jeg var på vei til sykehuset. Jeg dro tidligere, å valgte derfor å ringe når jeg var innenfor dørene. Ga beskjed om at jeg var i god form, og kom som planlagt klokken 10.00.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Siden jeg slapp blodprøve fikk man bedre tid på Vardesenteret. Koselige Vardesenteret, med enda koseligere ansatte. Spurte om råd angående avslaget fra HELFO på Parafinemulasjon NAF mikstur. Hun rådet meg til å skrive en klage til HELFO, om den ikke går igjennom så kunne jeg benytte meg av juristtjenesten på vardesenteret. Jeg har herved skrevet klagen, nå er det bare å sende den inn.

Nå når Vardesenteret ligger så nært Kreft poliklinikken trenger man ikke haste avgårde alt for tidlig. Klokken var mellom ti, fem på før jeg stakk ut døra og opp for å ta kuren. Her gikk det mye fortere enn vanlig. Rett inn, nål i brystet/veneporten, saltvann pumpes inn med hurtig hastighet. Skylling med saltvann gjør meg ingenting. Det var stille på avdelingen, bare en annen dame som satt der når jeg kom. Jeg inntok godstolen, lexusen av cellegiftstoler, tronen. Den flotte grå med fjernkontroll. Pratet med pleierne, de satt på tv til oss, dempet belysningen. Dette ble en koselig kur. Lite visste jeg at den skulle bli enda mer koselig senere.

Avslapping med tv og dempet belysning. Behandlingsrommet på kreft poliklinikken.

Mamma kom innom en tur for å hilse på. Jeg var ganske trøtt på det tidspunktet, det merket hun nok. Damen ved siden av sov, eller slappet godt av. Etter en stund kviknet hun til. Hun snakket lavt til meg, tydelig trøtt i stemmen. Vi ble sittende slik å prate igjennom hele kuren. Hyggelig dame, som fortalte om familien sin, om hvorfor hun var der. Sterk historie! Selv om historien hennes både var trist, og sterk, så var det koselig. Det var koselig å ha noen å småprate med under kuren, noen som går igjennom det samme. 

Det kom flere mennesker til rommet, to damer og en herre. Han hadde problemer med parkeringen, han skulle tilbringe natten i Tromsø. Forståelig, det er dyrt å parkere ved UNN. Enda dyrere om han må stå der lenge. Håper det ordnet seg for han.

Jeg sendte melding til Sigurd om når jeg ville være ferdig, ca 12.15 skulle siste skylling med saltvann være over. Han svarte ikke. Jeg tenkte han var opptatt på jobb. Kuren var ferdig, jeg ønsket den snille damen lykke til, sa hadet til pleierne og bega meg mot heisen. På veien sendte jeg melding til Sigurd “Ferdig nå. Går til hovedinngangen”. Fortsatt ikke svar, tenkte han satt sikkert i bilen. Da sjekker han ikke meldinger, å besvarer ihvertfall ikke. Forståelig. Står en stund utenfor å venter, ingen Sigurd. Jeg sender enda en melding. Ingen svar. Ringer, går rett til telefonsvareren. Venter litt, ringer igjen. Det var kaldt ute, og jeg var trøtt etter allergimedisinen man får ved kuren. Endelig svarer han! Han hadde ikke hørt telefonen, den var på lydløs. Jeg har tungt for å høre hva han sier, lyden blir lav så høyere. Men klarer å tyde at han er ute med hunden, og skal komme så fort han kan.

Jeg går inn, det var kaldt ute for en sliten kropp. Rusler på apoteket. Egentlig overraskende kvikk til å akkurat fått gift pumpet inn i kroppen! Kjøper det jeg trenger og rusler mot utgangen igjen. Omsider kommer han. Endelig. Rett hjem, rett i sofa! Åh, du herlige sofa.

Sover noen timer, våkner av at jeg er sulten. Spiser to skiver brød. Som sist får jeg god matlyst av steroidene, alt for god. Jeg legger med ned på sofa igjen, lukker øynene. Ser en hamburger danser hånd i hånd med en baguette, i en eng av popcorn. Ååååh, så lyst på mer mat! Kan sammenlignes med PMS sug etter snop, bare at suget er X antall hakk sterkere. 

Sløver litt til, så står jeg opp. Sigurd drar på butikken for å kjøpe seg litt mat. Han kommer hjem med, du gjettet det, landgang med salat og dressing!

Har ikke tid til å skrive mer, MÅ SPISE MAT!

Mvh

Mia 

#taxol #cellegift #brystkreft #steroider 

Leste idag en artikkel i Nordlys om Magnus Jackson Krogh som måtte avlyse bokbad på grunn av “truende” melding. Nå ble jeg kanskje litt vell engasjert i kommentarfeltet, og meningene mine kom kanskje ikke helt riktig fram.

Jeg forstår godt faren, og jeg oppfattet ikke meldingen som truende. Men mer en der han setter øynene litt i han, skremmer han litt med personlig oppmøte. Jeg vet ingenting om datteren, om hvordan hun har det idag. Men jeg vet hvordan det er å leve med ettervirkning av mobbing.

Jeg ble mobbet igjennom hele barneskolen. Det var ingen lykkelig barndom. Jeg var mye syk, jeg var liten og tynn. Jeg brukte 4 år i klær, veide 9 kg og gråt lett når jeg begynte på skolen. Med andre ord, jeg var et lett offer. Det verste er når de få vennene man har snur ryggen til straks mobberne kommer. Den følelsen glemmer man aldri, uansett hvor gammel man blir.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I kommentarfeltet til saken jeg leste tidligere i dag sier de man må gå videre, ikke dvele ved fortiden. Det er ikke så enkelt når man får ettervirkning av mobbing. Og ettervirkning kan komme som lyn fra klar himmel, uansett alder. Min kom en tid før pappa døde, men etter at han gikk bort innrømmet jeg for meg selv at det var noe som skurret. Jeg fortalte mamma om sårene på armen, at jeg trengte hjelp. Det har tatt meg mange, mange år å komme dit jeg er idag. Og er det noe jeg er ekspert på, så er det å sette på tøff maska. Late som verden er en ok plass å leve. Sannheten er at man fortsatt sliter med de samme tingene, man har bare fått noen hjelpemiddel til å komme seg igjennom dagene. Man kan greit si at mobbingen på barneskolen faktisk har ødelagt resten av livet mitt. Ettervirkningene fikk meg inn i psykiatrien, jeg fikk hjelp, medisiner, samtaleterapi. Men følelsene går aldri bort. Følelsene av ensomhet i en båt med masse folk.

Det er meget vanskelig for folk som ikke har opplevd dønningene mange år etterpå å faktisk sette seg inn i hvordan det er. Det er ikke bare å gå videre. Det er ikke bare å ta opp en egen kamp, be om en unnskyldning. Det er ikke bare… uansett alder. Er man langt nede, så skal det så uendelig mye mer til for å drege seg opp av gjørma! 

I denne saken innrømmer han at han både ble mobbet og var mobber. Når først det steget er tatt, når han først sier det til media.. så ville han fått så mye mer respekt om han beklaget seg i samme slengen. Beklaget det han påførte jenta. Det han heller gjør er å gjemme seg bak diagnosen sin. Ja, det var nok ikke like enkelt for han heller. Men det er nok en grunn til at hennes far, såpass mange år etter faktisk ber om en unnskyldning for hans datter.

Er det noe jeg intenst hater, så er det mobbing. I kommentarfeltet føltes det som jenta fikk enda mer dritt mot seg. Som om hun skulle ha spurt etter unnskyldningen selv, ikke hennes far. Som om han ikke kan klandres for det han gjorde, fordi han var et barn. Både sant og ikke sant. Han var et barn den gang, han visste nok ikke konsekvensene av det han gjorde da, men han vet de nå! Nå bør han vite hva mobbing kan gjøre mot et menneske, han bør derfor også ha selvinnsikt til å kunne si unnskyld. Han er sikkert en grei kar. Jeg håper bare artikkelen er litt skjevt skrevet. I kommentarfeltet blir hun bedt om å gå videre, ikke leve i fortiden. Det er enklere sagt enn gjort. Lever man med ettervirkningene, så slipper man ikke unna fortiden.

Jeg klarte ikke la vær å stå opp for jenta. Jeg tenker hva føler hun når hun leser kommentarene, når hun leser at folk mener hennes far gjorde noe enormt feil. Når hun ser at mange støtter en kjendis, og ikke henne. Fordi det hele skjedde for lenge siden. Jeg følte noen måtte være på hennes side! Så får bare folk tolke meg feil, legge meninger i min munn som ikke har blitt talt, de får trampe over meg istedet. 

De eneste jeg har fått unnskyldning fra er gutta, de beklaget det hele på ungdomsskolen, de var passive mobbere og innså det allerede da. Jeg glemmer aldri den unnskyldningen. De skulle bare ha visst hvor mye det egentlig betydde for meg. Jeg husker hvem som var tilstede og hvor, kommer aldri til å glemme de ordene. De blir noen gode fedre som hadde såpass innsikt allerede på den tiden! Fra trekløveren av jentene uteblir den. Jeg forventer heller aldri å høre noe fra den kanten. Det eneste jeg kan håpe på er at de har lært av egen erfaring. At de ser når barn blir mobbet, at de forstår at egne barn også kan gjøre slik. Den er en klassiker, og kom ofte igjen -Nei, mitt barn gjør ikke slikt mot andre! Jo, akkurat ditt barn driver med psykisk og verbal mobbing mot en annen elev. 

En av de hendelsene som har brent seg inn på netthinnen. Jeg og noen venninner hoppet strikk. Trekløveren kom syklende, de stopper på veien. Begynner å rope meget slemme ting, ting som man ikke skulle tro barneskole jenter kunne noe om. De roper -Du har sex med bikkja og brordin! De jentene som hoppet strikk sammen med meg trekker seg tilbake, stille. Jeg forstår hvorfor, de ønsket nok ikke å bli et offer selv. De ønsket ikke å assosieres med meg i den situasjonen. For den populære trekløveren hadde nok sikkert rett.

En annen hendelse er når en av de utagerende guttene (som flyttet før ungdomsskolen) kastet en isklepp på vinduet. Pappa sprang etter han, nådde han rett før han skulle inn til en av trekløver jentene. Han fikk tak i jakken hans, det var eneste måten å stoppe han fra å løpe. Moren til  en av trekløver jentene sa at hennes barn ikke gjorde slike ting! Hun skulle også anmelde pappa.

En tredje hendelse, husker ikke hva som ledet opp til den. Husker bare jeg løp, løp så fort jeg kunne. Så bak meg, masse folk kom etter. Jeg løp enda fortere. De stoppet før de nådde slutten av lilleskogen. Jeg løp hjem, gjemte meg på boden. Livredd, gråtende og lei meg. Så kom ei av trekløverne sammen med læreren, hun visste hvor jeg bodde. De fant meg. Nå var hun i lærerens øyne den snilleste jenta i hele klassen. Hun viste jo vei, hun fant meg jo. Hun måtte jo bry seg om meg. Sannheten var at hun var pådriveren, sjefen av trekløveren. 

Det er mange, mange flere hendelser som jeg aldri kommer til å glemme. Følelsen jeg hadde da kan jeg mane frem å kjenne på den dag i dag.  Den kommer ofte frem når det er snakk om mobbing. Eller som i kommentarfeltet i denne saken, når det for meg virket som jenta og faren ikke fikk noe særlig støtte. Jeg så for meg hvordan det ville vært å lese etterpå. Hvor uendelig mye mer sårende det må være for henne, og faren. Jeg syntes hun og faren også fortjente en stemme som støttet dem.

Jeg er en meget følsom person. Jeg gråter ved tanken på hvordan hun må føle det etter å ha lest kommentarfeltet.  Fordi jeg vet hvordan det føles å bli tråkket på når man allerede ligger nede.

Jeg håper de fleste foreldre idag har innsikt til å se at selv deres egne barn kan ta del i mobbing. Om en lærer forteller dere om slikt, ikke gå i forsvar -Mitt barn gjør ikke slikt! Snakk heller med barnet, forklar barnet hvorfor man ikke gjør slikt. Lær barnet at mobbing er galt. Gå i dialog med mobbeofferets foreldre, vær åpen og ærlig med hverandre. Gå sammen om å løse problemet i stedet for å jobbe imot hverandre. Skolen kan ikke løse alle verdens problemer, de trenger å ha foreldrene til å spille på deres lag når noe oppstår. Det er alt for enkelt å kun skylde på skolen, når store deler av ansvaret ligger hos foreldrene. Det er dere som skal lære barnet empati, medmenneskelighet. Barn tester grenser, de trenger dere foreldre til å guide dem igjennom jungelen, på både godt og vondt.

Nå leser jeg kommentarfeltet på nytt, og endelig får jenta og faren litt mer støtte! Følte meg ganske alene i kommentarfeltet en stund. 

Ja, han var et barn når mobbingen fant sted. Men han er nå voksen å vet hva konsekvensene av mobbing kan være. Det er aldri for sent å si unnskyld. Det er et tøft ord å si, men det betyr så utrolig mye for den som trenger å høre det! 

#mobbing #antimobbing

Kreft er ikke én sykdom, men over 200 forskjellige! Deretter kan man dele de inn i undergrupper.Ta brystkreft som et eksempel, det finnes ca. 10 forskjellige typer brystkreft. Vi er i samme båt, men fortsatt så veldig forskjellig. Alt fra typen kreft, undergruppen og behandlingen. 

Om du hører noen har brystkreft, prostata, testikkel, uansett type kreft egentlig. Ikke anta den ene er verre eller bedre. Det er ingen konkurranse, og går like hardt psykisk utover den det rammer. Du vet heller ingenting om hvilken undergruppe personen tilhører.

Trippel negativ og hormonfølsom brystkreft

Selv tilhører jeg en undergruppe som 10-15% av brystkreftrammede havner under, trippel negativ heter den. Den vanligste formen for brystkreft er hormonfølsom, den blir stimulert av hormonene østrogen og progesteron. Denne typen kan behandles med medisiner som stanser hormonenes påvirkning av kroppen. Min type kreft kan ikke behandles på det vises, det finnes ingen andre medisiner enn cellegift. Jeg får cellegift i tilfelle kreftceller har begitt seg ut på vandring i kroppen, man kan si de støvsuger kroppen min for eventuelle monstre som har lusket seg en tur. Jeg skulle mange ganger ønske jeg kunne poppet en pille, eller fått en sprøyte, som hadde kuttet matstasjonen til kreften. Slik er ikke min. Trippel negativ har også størst sjanse å komme tilbake i løpet av 3-5 år. Med hormonfølsom kreft er det motsatt, jo lengre tid som passerer jo større sjanse er det for tilbakefall. Noen ganger skulle man tro kreften min kommer fra bakvendtland. Det er noe som heter ki67, tumor marker test. De sjekker brystkreft for hvor høy eller lav ki67 man har, min var på over 90% eller under 100%, avhengig av legen som skriver. Ki67 sier noe om hvor fort cellene deler seg, hvor aggressiv kreften er. For å si det slik, jeg er jævlig heldig at kreften ikke hadde kommet seg lengre! 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I korte trekk er min trippel negativ:

– En sjeldnere type brystkreft

– Deler seg meget fort. Aggressiv!

– Kun cellegift som behandling, men responderer godt på cellegift

–  Større sjanse for tilbakefall de første 3-5 årene

Nå er ikke min type fasit for trippel negativ, langt der ifra. Så enkelt er det ikke å klassifisere en type kreft. Andre med samme krefttype kan ha lavere deling, så noen som nevnte deres hadde en ki67 på 7%. Det er ganske mange andre faktorer som jeg ikke har skrevet her, ganske mange markører ol. Det ville nesten ha blitt en bok om man skulle skrive alt. Andre med trippel negativ får kanskje en helt annen kur enn det jeg gjør. Med en annen kur mener jeg en annen dose, for de fleste må igjennom fec og taxol. Jeg har sett noen ta flere runder fec og sluppet taxol helt. Legene vet best antar jeg.

Jeg håper dere ser at det er forskjell på selv brystkreft, noe jeg har inntrykk av at et fåtall faktisk er klar over. De fleste anser det som én type kreft, og har ingen aning at det finne så mange forskjellige typer behandling. Jeg blir ganske lei meg når jeg hører folk si det er en enkel type kreft. Ingen kreft er enkel, det er enorm stor påkjenning psykisk. Og ingen vet hvilken undergruppe, eller hvor hissig den enkeltes kreft egentlig er. Det er 90% overlevelses rate, men ingen sier noe om for hvilken type brystkreft (?)

Anbefaler alle å se denne dokumentaren “A Day Without Cancer”.

Jeg har ikke verdens beste økonomi nå om dagen, da har jeg ihvertfall ikke råd til uforutsette utgifter. For en tid tilbake omtalte jeg en lege som jeg ikke akkurat kom overens med, det var runde tre av FEC100. Nå har jeg fått svaret fra HELFO, kan ikke si jeg ble glad når brevet ble åpnet. Avslag på søknad om å få dekket parafinemulsjon. Må jeg da dekke den flasken som allerede er hentet ut? Våger ikke tenke på hvor mye den flasken koster, det var en stor flaske. Og hvorfor i svarte satan (beklager språket) informerte ikke legen meg om at jeg først måtte prøve andre preparater? Som lege har han mest sannsynlig vært borti slike søknader før, og bør vite hvordan man går frem. Han bør da også kunne vite om andre alternativ enn laktulose/duphalac. Er det ikke hans ansvar å informere pasienten om slikt? Er det ikke hans ansvar å redegjøre i søknaden om hvorfor man søker etter akkurat det legemidlet? Hvorfor er det pasienten som skal sitte igjen med svarteper?

Jeg har ikke råd til slike overraskelser, å spesielt ikke nå i desember.

Gråter i frustrasjon. En ting er økonomien, en annen ting er at man har nok av andre ting å hanskes med… om man ikke skal slite med slikt på toppen.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Frustrert og rådløs hilsen

Mia 

#HELFO #syk #dyrtåværesyk #brystkreft #dårligøkonomi #avslag 

Vi møtte opp på sykehuset som vanlig, vandret direkte til å ta blodprøve. Der var det kø uten like, så utrolig lang tid det tok.

Når jeg omsider kom inn, så merket jeg meg hvor få ansatte det var der. Det er nok litt av grunnen til at det tok lang tid. En hyggelig godt voksen dame tok meg imot, men… så skulle hun forberede seg til å stikke. Det første hun gjorde var å ta en vanlig nål, hun ser på armen min tankefullt. Nei, her må vi nok bruke en tynnere nål. Jeg lo litt å fortalte henne at det må jeg alltid, mine årer er ikke de enkleste å stikke i. Som regel går det greit når de bruker tynn nål, de får ihvertfall blod. Hun stakk, hun bommet, ingenting blod. Hun vrikket litt på nåla, fortsatt ingenting. Hun tar av alt for å starte på nytt. Strammer båndet ekstra, leter etter en åre. Her bruker de fleste å klappe lett mot åren min, det gjorde ikke hun, hun bare førte fingeren att og fram på den, letende. Hun fant en åre litt på siden, stakk. Det gjorde vondere enn vanlig. Hun sier, treffer jeg ikke nå så må vi stikke i fingeren. Jeg tenkte, et prikk i fingeren er ok. Men å fylle flere glass, nei ellers takk. En liten stund med stillet. Så sier hun, si ifra om det gjør vondt. Hun vrikker litt på nålen, endelig blodkontakt. Jeg ser hun nå holder nålen oppover på skrå, støttende på fingeren. Blodet rant, men ikke fort. Heldigvis fikk hun det hun trengte.

Jeg får fort blåmerker, og føler nå at jeg ligner på en narkoman på armen.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det tar en stund å få svar på blodprøvene så vi vandret en tur på vardesenteret. Fikk drikke en kopp kaffe og snakket med en koselig dame. Hun hadde akkurat vært igjennom både fec og taxol. Det var beroligende å få prate med en så munter dame. Som kunne meddele at hun ble litt trøtt av taxol, det var det hele. Selvfølgelig er det andre bivirkninger, som at hun mistet hår, vipper og bryn, men de regner jeg ikke som ille. Sjansen er faktisk der for å få håret tilbake på taxol, men det er ikke noe jeg egentlig bryr meg så meget med akkurat nå. Vipper og bryn er faktisk verre, for da ser man virkelig syk ut.

Tid for timen min med legen, vi ruslet til poliklinikken og anmeldte min ankomst. De lo litt av nisseluen min. Ja, det glemte jeg å nevne. Anskaffet meg nisselue for anledningen. Tenkte det kunne være min advent cellegift lue.

Et nakent menneske på God morgen Norge. Gøy kost på venterommet!

Overraskende tok det ikke lange tiden før legen var der. En hyggelig kar som jeg ikke husker navnet på, enda en av disse engangslegene.  Neppe om jeg ser han igjen. Jeg fikk besvart en mengde spørsmål: 

Vil jeg legge på meg av steroidene? Svaret hans var at litt lubben i kinnene den første tiden, men det gikk over. Jeg får det ikke konstant, kun ved kur. Så han mente det ville gå greit. Vi håper han har rett.

Kan jeg være rundt babyen til min bror etter cellegift, ønsker ikke påføre barnet noe? Han lo litt, det går helt greit å være rundt babyen. Derimot måtte jeg følge med på om hun var syk, da skulle jeg holde meg unna pga smittefare.

Immunforsvar i forhold til fec? Fec bringte immunforsvaret lengre ned. På denne kuren vil du få lavere, men ikke så lavt. Vi kom fra til siden jeg får kur hver uke vil immunforsvaret holde seg kanskje i midten konstant.

Må jeg skylle ned to ganger etter en har tisset på denne kuren? Ja, det er fortsatt lurt å gjøre.

Må jeg skifte på sengen etter 2-3 dager? Det kunne jeg se an.

Hvor lang tid tar kuren? ca. 1 time. Pluss forberedelser og skylling før og etter.

Bivirkninger? Neglene kan flise seg, bli porøse. Du kan også få problemer med nervene i armer og ben, kuren går på nervene. Du kan da oppleve prikking/nummenhet, si straks ifra så vi kan regulere dosen slik at det ikke blir et varig problem.

Hva får jeg, hva trenger jeg? Du trenger ikke kvalmestillende, det er meget få som blir dårlig på den måten. Men ha afipran liggende hjemme i tilfelle. Om det behøves, ta den tre ganger daglig. Du vil få kortison steroider og allergimedisin. Noen kan reagere allergisk, pleieren vil derfor ha medisiner i nærheten i tilfelle noe skjer. Om du reagerer vil det merkes iløpet av de første minuttene.

Idet jeg forlot kontoret sier legen, du er klar for advent ser jeg! Han lo å ga meg et vennlig smil. Så koselig at luen min sprer litt glede på avdelingen.

Jeg ser nå at det var noen teite spørsmål, og andre ting jeg kanskje skulle spurt om. Jeg hadde skrevet ned ting, men det er så mye som skjer når man er på kontoret. Annet prat, rundt hvordan man har det. Også måtte han regne ut kvadratmeteren min igjen, slik at jeg får riktig dose i forhold til høyde og vekt. Dukker det opp ting kan jeg alltids høre med pleierne, får også legetime om ønskelig. Jeg skal nemlig ikke ha time hver eneste gang nå, jeg skal heller ikke ta blodprøve hver gang.

Jeg tittet inn til pleierne og sa jeg var klar for kur. Blodprøvene mine var enda ikke kommet, så jeg måtte vente litt. Helt greit det, vi så på tv imens. En av de koselige englene i hvitt kom så å hentet meg, nå var det klart for kur. Jeg fikk en av de beste stolene, mercedes av cellegiftstoler. Jeg hadde spurt om vi kunne sitte på bakrommet siden Sigurd var med inn, men de ville ha meg i hovedrommet for å holde et ekstra øye med meg. Sigurd satte seg derfor på venterommet, men kom inn litt senere. Han fant forøvrig ut at han kan starte netflix på smart tvene deres, det klødde i fingrene hans. 

Jeg er alltid ganske pratsom av meg, spesielt når jeg er litt nervøs. Pratet og spøkte ivei. Hun fjernet stingknuten som var igjen etter veneport operasjonen, den hadde lurt meg. Var bare å vøte den for så å tørke den bort. For første gang på lenge var det noen menn der, en eldre herre og en ung. Er det bare meg, eller bruker det å være flest kvinner? Sigurd har også bemerket seg det samme. Kan være tilfeldig med hvilken dag jeg kommer på, hvem vet. Hun renset området rundt veneporten og satte nålen. Der, den var inne, da starter alvoret om litt.

Litt info om hva en kan forvente av Taxol.

Først 30 minutter skylling med saltvann. Vi ventet og ventet, deretter 30 nye minutter. Kuren min var sikkert ikke kommet, gjør ingenting uansett. Skylling er bare bra sier de kloke damene på Brystkraft. Omsider kom kuren, så merkelig, bare en pose. Pleieren hadde informert meg om at jeg ville bli søvnig av allergimedisinen, hun hadde rett. Hun så på meg og sa lattermildt, øynene dine ser veldig tunge ut nå. Hun hadde rett, de var tunge. Jeg døset litt i stolen. Tenkte for meg selv, hvordan i svarte skal jeg komme meg hjem etter kur om jeg blir så her trøtt? Sigurd kan ikke være borte fra jobb en hel dag hver uke. Han beroliget meg med at man skulle nok finne på noe. Så lo han og sa -Buss kan du ihvertfall ikke ta. Da hadde du plutselig endt opp en helt annen plass.

Trøtt i trynet! Fin kurlue?

Jeg hadde time hos legen 09.20, var ferdig med kuren ca. 13.30. Skal ikke klage, en av de kjappere rundene på UNN. Kuren var ferdig, og jeg ble koblet ifra. Bort med slangene og det dumme stativet. Har ruslet mer på do denne kuren, føltes nesten ut som jeg gjorde det konstant. Det stativet og jeg er ikke venner. Går i føttene mine, snurrer og danser på vei ut i gangen. Vikler til slangene mine, teite stativ. Jeg takker for meg, damene i hvitt svarer hadet i kor. Idet jeg skal til å gå ut døra sier ei -Du ser bra bleik ut nå Mia. Ta det med ro! Kloke ord, rett hjem på sofa med denne skrotten.

Når man kom seg hjem var det som nevnt rett i slumrestilling på sofa, der sov jeg til middagen var klar. Spiste,  og så en episode av Arrow , sov deretter videre til ca. 17.30. Hun tullet ikke når hun sa man ble trøtt. Jeg er fortsatt trøtt, men ikke like ille. Som hun sa, man må pushe seg selv litt, forsøke å holde en stabil døgnrytme. Jeg var enig, man blir faktisk trettere av å bare sitte, noen ganger må man drege den slappe ræva ut av huset. Pleieren ga meg også en obs beskjed, jeg kommer nok til å bli mer sliten. Jeg må huske på at kroppen får tøffe påkjenninger. Hun har rett der også, jeg har allerede vært mer sliten etter siste fec.

Når vi forlot sykehuset så jeg en far som holdt hånden til sin sønn. Kanskje 8-10 år. Han hadde tydelig kreft, ingen hår, lua på snei. Han hadde også munnbind på seg, mest sannsynlig ingen immunforsvar. Det stakk litt i hjertet idet man passerte. Barn bør få slippe slikt faenskap! 

Jeg kan gledelig formidle at denne kuren er barnemat til nå i forhold til fec! Litt soving på sofa når man kommer hjem kan jeg tillate. Så håper vi andre bivirkninger ikke melder sin ankomst. De fleste sier etter kur 6-8 begynner de å merke noe. Det var også godt å bare få bekreftet at jeg kan dulle med babyen til bror og hans kone. Den lille nydelige prinsessen var en god oppløfter på humøret.

Mvh

Mia 

#taxol #cellegift #advent #trøttitrynet #brystkreft #unn