Idag slapp jeg heldigvis blodprøve, armen min er enda blå etter hun som ikke fikk stukket ordentlig sist gang. Skal det ta over en uke før blåmerkene forsvinner? Noen ganger forstår jeg meg ikke på kroppen.
Føler meg som en sprøytenarkoman… heldigvis begynner blåmerkene å forsvinne sakte men sikkert nå. Den dama var ikke noe flink til å stikke!
Sist hadde jeg fått beskjed om å ringe Kreft poliklinikken når jeg var på vei til sykehuset. Jeg dro tidligere, å valgte derfor å ringe når jeg var innenfor dørene. Ga beskjed om at jeg var i god form, og kom som planlagt klokken 10.00.
Siden jeg slapp blodprøve fikk man bedre tid på Vardesenteret. Koselige Vardesenteret, med enda koseligere ansatte. Spurte om råd angående avslaget fra HELFO på Parafinemulasjon NAF mikstur. Hun rådet meg til å skrive en klage til HELFO, om den ikke går igjennom så kunne jeg benytte meg av juristtjenesten på vardesenteret. Jeg har herved skrevet klagen, nå er det bare å sende den inn.
Nå når Vardesenteret ligger så nært Kreft poliklinikken trenger man ikke haste avgårde alt for tidlig. Klokken var mellom ti, fem på før jeg stakk ut døra og opp for å ta kuren. Her gikk det mye fortere enn vanlig. Rett inn, nål i brystet/veneporten, saltvann pumpes inn med hurtig hastighet. Skylling med saltvann gjør meg ingenting. Det var stille på avdelingen, bare en annen dame som satt der når jeg kom. Jeg inntok godstolen, lexusen av cellegiftstoler, tronen. Den flotte grå med fjernkontroll. Pratet med pleierne, de satt på tv til oss, dempet belysningen. Dette ble en koselig kur. Lite visste jeg at den skulle bli enda mer koselig senere.
Avslapping med tv og dempet belysning. Behandlingsrommet på kreft poliklinikken.
Mamma kom innom en tur for å hilse på. Jeg var ganske trøtt på det tidspunktet, det merket hun nok. Damen ved siden av sov, eller slappet godt av. Etter en stund kviknet hun til. Hun snakket lavt til meg, tydelig trøtt i stemmen. Vi ble sittende slik å prate igjennom hele kuren. Hyggelig dame, som fortalte om familien sin, om hvorfor hun var der. Sterk historie! Selv om historien hennes både var trist, og sterk, så var det koselig. Det var koselig å ha noen å småprate med under kuren, noen som går igjennom det samme.
Det kom flere mennesker til rommet, to damer og en herre. Han hadde problemer med parkeringen, han skulle tilbringe natten i Tromsø. Forståelig, det er dyrt å parkere ved UNN. Enda dyrere om han må stå der lenge. Håper det ordnet seg for han.
Jeg sendte melding til Sigurd om når jeg ville være ferdig, ca 12.15 skulle siste skylling med saltvann være over. Han svarte ikke. Jeg tenkte han var opptatt på jobb. Kuren var ferdig, jeg ønsket den snille damen lykke til, sa hadet til pleierne og bega meg mot heisen. På veien sendte jeg melding til Sigurd “Ferdig nå. Går til hovedinngangen”. Fortsatt ikke svar, tenkte han satt sikkert i bilen. Da sjekker han ikke meldinger, å besvarer ihvertfall ikke. Forståelig. Står en stund utenfor å venter, ingen Sigurd. Jeg sender enda en melding. Ingen svar. Ringer, går rett til telefonsvareren. Venter litt, ringer igjen. Det var kaldt ute, og jeg var trøtt etter allergimedisinen man får ved kuren. Endelig svarer han! Han hadde ikke hørt telefonen, den var på lydløs. Jeg har tungt for å høre hva han sier, lyden blir lav så høyere. Men klarer å tyde at han er ute med hunden, og skal komme så fort han kan.
Jeg går inn, det var kaldt ute for en sliten kropp. Rusler på apoteket. Egentlig overraskende kvikk til å akkurat fått gift pumpet inn i kroppen! Kjøper det jeg trenger og rusler mot utgangen igjen. Omsider kommer han. Endelig. Rett hjem, rett i sofa! Åh, du herlige sofa.
Sover noen timer, våkner av at jeg er sulten. Spiser to skiver brød. Som sist får jeg god matlyst av steroidene, alt for god. Jeg legger med ned på sofa igjen, lukker øynene. Ser en hamburger danser hånd i hånd med en baguette, i en eng av popcorn. Ååååh, så lyst på mer mat! Kan sammenlignes med PMS sug etter snop, bare at suget er X antall hakk sterkere.
Sløver litt til, så står jeg opp. Sigurd drar på butikken for å kjøpe seg litt mat. Han kommer hjem med, du gjettet det, landgang med salat og dressing!
Har ikke tid til å skrive mer, MÅ SPISE MAT!
Mvh
Mia
#taxol #cellegift #brystkreft #steroider
