Tredje runde med FEC100

Torsdager er mine kurdager, dagen startet med leting etter parkering ved UNN. Hvorfor bygger de ikke parkeringshus på flere etasjer? Vi fant oss en plass og måtte gå en salig omvei ned, de har sperret av alle stier på grunn av arbeid i området. Er det virkelig meningen at syke pasienter skal gå så langt? Jeg var fint oppegående på dette tidspunktet, men har iløpet av denne tiden både vært nyoperert og dårlig, humpende ned fra parkeringsplassen. 

Fikk tatt den obligatoriske blodprøven, deretter vandret vi opp på vardesenteret. Der ble man møtt først av Marianne, med flott ny sveis! Den kledde henne virkelig. Hilde var også på jobb, smilende som alltid. Rundt bordet satt to muntre damer, to av Gran damene. Alltid like blid og lattermild. Marianne ordnet meg et glass eplejuice, måtte ha veske før kuren sa de. De har så rett, mye veske trenger man når kuren skal taes. Liker å kunne stikke innom vardesenteret, få litt annet enn sykehus før kuren skal pumpes inn. De hadde også noen gulrotmuffins, nydelig! Min samboer, mat kritikeren kunne meddele at disse muffinsene smakte kjempegodt!

Vi lusket oss ned til poliklinikken, heldigvis har venterommet her gode stoler. En eldre herre og en dame gikk rundt og serverte kaker og kaffe, koselig. Sigurd forsynte seg med to stykker gulrotkake. Damen som serverte sa en voksen mann trengte to stykker, de var jo ganske små. Tiden tikket og gikk som den bruker å gjøre på sykehus når man venter. Omsider kom en lege å hentet oss.

Han stilte de vanlige spørsmålene om hvordan det gikk, og hvordan det hadde gått siden forrige kur. Blodprøvene så bra ut, alt var greit. Jeg informerte om at jeg hadde laget en liten liste med spørsmål. Vi startet med resepter som jeg måtte fornye. Denne legetimen kommer jeg ikke til å glemme med det første.

Laktulose/duphalac fungerte ikke på meg, men jeg ble tipset om parafin av en pleier. Sier jeg til han, men han okker og stønner bare. Er du sikker på at laktulose ikke fungerte? Ja, flasken er snart tom, å den har ikke fungert til nå. Han begynner å prate om laktulose og parafin, kjenner jeg soner ut et øyeblikk. Jeg kan godt ta lakutolose, noe må jeg ha! Det er da ingen vits i at du skal ha laktulose om den ikke fungerer, men parafin er ikke et legemiddel, jeg må søke. Får inntrykk av at flere pasienter har sagt det samme, omsider skriver han ut resept til meg. Jeg måtte huske å levere brevet til apoteket når det kom fra HELFO .


Parafin, avføringsmiddel. Den lille flasken mamma kjøpte kostet godt over 100,-
 

Over til neste sak, innsovningstabletter. Trenger du virkelig det? Han ser på meg, jeg leser hva han tenker. Både jeg og min samboer begynner å forklare, jeg tar dem bare de første dagene. Forrige eske har vart fra kur nummer en, sier litt om hvor få en har tatt. Motvillig skriver han resept (ikke blåresept).

Der og da ble jeg veldig paff, egentlig skulle jeg forklart han presis hvordan det er. Kjære lege, se for deg at dette var deg.

Du har alltid slitt med å få sove på kveldene, å akkurat nå så ønsker du å sove bort ubehaget. Høres rart ut når man nesten konstant sover den første tiden, men er noe annet med kvelden i forhold til dagen. Nå vil du ikke småsove, du vil sove ordentlig. Når de første verste dagene har passert hender det du tar en pille i løpe av natten. Hvorfor? Fordi du våkner med en varme som skyller over deg, fra tærne og opp til hodet. Det pipler ut svette, du vrir og vrenger på deg for å unnslippe varmen. River av deg nattluen, kjenner den kalde friske luften fra vinduet treffe det bare hodet. Herlig kjølende. Etter noen minutter snur det hele, du får en bølge av kulde skyllende over deg. Trekker dynen godt over snuten, pakker deg godt inn. Tar på nattluen igjen, den varmer det iskalde hodet. Du dulter borti din samboer å ber han lukke vinduet, du fryser sånn. Straks vinduet er lukket kommer en ny bølge av varme. Alt må av igjen, du vrir og vrenger deg men klarer ikke å unnslippe den uendelige varmen. Du kjenner kinnene bli røde av hete, det pipler svette fra toppen av hodet. Du angrer på at du ba han lukke vinduet. Dulter borti din samboer på nytt, kan du åpne vinduet?

Midt i alt dette har du også problemer med å svelge, tungen er klistret fast i ganen. Mangel på spyttproduksjon gjør at hele munnhulen føles som en ørken, halsen er vond, ubehagelig. Du drikker omlag en halvflaske vann i løpe av natten. Du har kjøpt Xerogel på apoteket. Tar en liten erte størrelse med gel på tungen, sprer det i munnhulen med tungen. Lettelse, tungen klistrer seg ikke lenger til ganen, men det varer dessverre ikke lenge.

Derfor kjære lege, trenger jeg sovetablett. Ellers har jeg ikke sjans i havet til å få en natt med søvn.

Vi gikk videre nedover listen, spørsmålene. Først tok jeg opp kviser. Jeg forklarer han at jeg tror Zoladex gjør at jeg får mer kviser enn normalt, de er også ganske dype, de presser på å gjør vondt. Han ser på meg, er du sikker på at det er Zoladex? Nei det kan jeg jo ikke være, men det står som en bivirkning. Jeg tror heller det er steroidene sier han. Spiller det noen rolle? Jeg forteller at jeg har forsøkt basiron uten hell, peker på en av kvisene, denne har vært her i flere uker nå! Jeg får til svar at han ikke ønsket å gi meg antibiotika, forståelig. Var uansett ikke det jeg var ute etter, en krem, ett eller annet som kan ta knekken på de dype kvisene. Deretter sier han, om det gjør så vondt at du ikke får sove på natten, så kan vi snakke om det. Jeg ble paff, ordene bare forsvant fra meg. Visste ikke hva jeg skulle si.

Neste punkt på listen, ubehag nedentil. For ja, cellegift tørker inn alle slimhinner. Jeg begynner å forklare problemet. Han avbryter meg, har du noen gang hatt sopp? Like paff igjen, hva svarer man på slikt? Jeg er 28 år, ikke 14. Jeg vet når noe skurrer i kroppen! Dette er absolutt ikke normalt. Han sier deretter, plager som dette var vanlig når man går på cellegift, jeg måtte bare godta det. Må jeg godta å få sopp eller hva enn dette er? Det finnes alternativ kjære legen, og du er den som skal hjelpe meg å finne dem.

Samtalen med legen var over, jeg gikk inn til pleierne for å få kvalmestillende. Deretter ruslet vi på apoteket så en fikk tatt ut alle medisinene. Tydeligvis har de endret noe, for jeg fikk resept på Aloxi , kvalmestillende som varer over tre dager. Tidligere har jeg fått de på avdelingen, har ikke hatt noen resept. Nå byttehandlet vi, jeg fikk en fra dem, så ga jeg en tilbake når jeg hadde vært på apoteket. Helt greit for meg.

Tid for kur, Sigurd ble sittende på venterommet. Der kan han i det minste se på tv imens jeg får kur. Kuren i seg selv gikk greit, det bruker den å gjøre. Ble enormt trøtt, mulig på grunn av vivalen. Jeg har kommet til den konklusjonen at det er like greit å ta den, selv om det byr meg imot å bli slapp og trøtt av piller.


Trøtt i trynet. Greit med VAP!
 

Etter kuren var det rett hjem, hele kroppen ropte etter søvn. Sigurd gikk for å hente bilen, jeg ventet ved hovedinngangen. Ikke pokker om jeg bega meg ut i denne formen. Takk og lov for at jeg har en slik fantastisk kjærest som stiller opp for meg! 

Hjemme hoppet jeg rett i slummeklerne og inntok sofaen, her har jeg i bunn og grunn blitt liggende i noen dager nå. Den ekstreme søvnigheten avtar etter 3-4 dager, men man er fortsatt sliten, så det blir noen hyppige middagslurer. Kroppen føler seg gammel, som en innskrumpet rosin! Ingenting smaker noe, eller så smaker det stygt. Man blir frustrert over mangelen på smakssans. Spesielt når veske er såpass viktig, da ønsker jeg å drikke noe som smaker godt. Begynner å gå tom for alternativ… smaksløkene endrer seg også fra gang til gang, så det som var godt den ene runden er pyton neste.

Dagen etter kuren kom en hyggelig kreftsykepleier innom for å sette Neulasta, Renate heter hun. Jeg slapp ut litt frustrasjon over legen jeg møtte dagen før. Hun ga meg noen gode råd og tips til hvordan en skal takle problemene nedentil. Hva skulle man gjort uten slike solstråler i hverdagen? 


Man kan faktisk bli lei av å sove.

Hvorfor nevner jeg de tingene som gjerne skal gå usagt, underlivsplager, avføringsmiddel osv? Fordi de er en god del av hverdagen under behandlingen. Det er mitt liv disse seks månedene. Det er et liv ingen kreftsyke bør skamme seg over, det er en realitet man må leve med. Sannheten er ikke vakre plakater med ei skalla dame, virkeligheten er at man blir brutt ned. Kroppen fungerer ikke som man er vant til at den gjør. Alle slimhinner blir tørr og ubehagelig. Man føler seg som en gammel rosin, som noen har tråkket en hel del ganger på. Man blir syk av cellegift.

Når jeg har energi til det så broderer jeg den første uken. Det er faktisk mer slitsomt å sitte ved dataen å lese nyheter enn å sitte godt i sofakroken med et broderi. Jeg må ha noe en kan gjøre, eller hadde jeg gått på veggen for lenge siden.


Broderi er greit tidsfordriv.

Over til en gladnyhet, fikk et koselig brev i posten fra Kreftforeningen! Det ser kanskje ikke mye ut. Men tro meg når pengeboken i har mer støv enn mynter, så betyr det uendelig mye. Vi måtte nylig ut med godt over 18000,- i reparasjoner på bilen, det tok en stor bit av sparepengene. Det sies at når ting først skjer, så skjer de. Her faller dominobrikkene en etter en. Da er det ekstra godt å få et slikt brev i posten! En brikke som ble satt på plass i stedet for å falle.


4000,- er mye når man har lite.

Er enda ikke helt på beina, det kommer seg nok over helga. Håper bare smaksløkene forbedrer seg snart, ellers vet jeg ikke hva en skal drikke. Nå skal jeg innta soveposisjon i sofa igjen, man blir sliten av å sitte ved dataen.

Mvh

Mia 

#fec100 #fec #brystkreft #kreftforening #økonomisksstøtte #cellegift
 

6 kommentarer
    1. Du har det knall tøft for tiden, Mia. Får ondt i hjertet mitt når æ les bloggen din. Men så vet en jo at det e helt nødvendig med den behandlinga du gjennomgår no. Da blir det jo ekstra ille og belastanes med en sånn julenisse av en lege som du kom til. Jaja, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør. Du hadde helt sikkert møtt bedre forståelse for disse probleman hos en kvinnelig lege. Tvi tvi Mia, håpe du kommer dæ snart til krefter igjen. <3 Klem

    2. Flott at du skriver at det er flere problemer med kurene enn bare kvalme. Du skriver så bra om de hysj probleman. Stor klem fra ei stolt mamma

    3. gerd kemming: Han er nok bare en blant mange gode leger. Vet jo om fire utrolig flotte leger der! En kvinne, en vikar og to mannfolk 🙂 Håper jeg får en av de neste gang. Heldigvis har jeg mange solstråler av noen pleiere rundt meg under vær kur, og ei som kommer hjem til meg for å sette sprøytene. I tillegg til Brystkraft damene, som noen dager senere skrev om akkurat de samme problemene. Herlige damer! 🙂

      Satser på at man får noen gode uker denne runden også. Tusen takk for gode ord Gerd! 🙂

    4. Mamma: Takk mamma! Ja, er ganske mye mer som sniker i kulissene enn bare kvalmen, mer dukker nok opp med tiden også. Kjenner det tærer på kroppen, men skal nok klare å bygge den opp igjen 🙂

    5. Du er så tapper, Mia! Du er en skikkelig fighter. Tenker på deg og hva du nå går igjennom. Sender varme tanker.
      God bedring! Håper du føler deg bedre snart. :):)

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg