O’snø med din glede hvor i pokker blir du av?

Lenge har jeg tenk å skrive noen ord om den vanvittig lange høsten i år, men har hele tiden beholdt håpet, snart måtte Kong Vinter stikke innom. Når jeg idag leste i avisen Nordlys at rekorden fra 1944 var slått når det gjaldt den manglende snømengden klarte jeg ikke mer. Tenk, det er altså 72 år siden vi sist opplevde noe lignende. Den gang da våknet Tromsøs befolkning opp til hele 5 cm nysnø, i år måler vi sånn cirka NULL! Det du ser på bildet er IKKE snø, det var rett og slett Herr Frost som kom innom å ga oss noen kalde dager, litt hvit pynt på bakken var gaven fra den karen. Som ei fristerinne holdt han oss for narr… se hva jeg har, men du får ikke. Bare se, ikke lage snøballer eller snuse inn herlig vinterduft.

På onsdag ble jeg nesten litt glad, det dalte noe hvitt fra himmelen. Fine små korn, såvidt man kunne ane dem imot lyset fra lyktestolpene. Kunne det virkelig være snø? HURRA! Jublet, endelig skulle den mørke høsten bli farget hvit. Samme kveld tok vinden de få kornene å blåste de til havs… faen!

​Får trøste meg med de få bildene jeg har fått knipset av hvit rim…for slik er det ikke nå. Herr Frost liker å leke med følelsene våre, han stakk faen meg av! Vi fikk noen dager med plussgrader å alle tegn til hans eksistens ble hvisket ut…poff!

Så hvordan ser egentlig Tromsø ut akkurat nå i slutten av November? Tja, vi kan vell greit si at det var litt trist å se de dandere grana i sentrum uten et eneste hvitt snøfnugg rundt… Satt i bussen, men det måtte dokumenteres… aldri i mitt liv har jeg sett lignende! Det er ikke kødd, for sist jeg sjekket eksisterte ikke denne damen i 1944.

GRÅTER INNVENDIG!!

Nå er det faen meg nok, hvor i snasen blir det av selveste Kong Vinter? Om noen treffer på han, be han pelle seg dit han hører hjemme… altså HIT!

Det blir ingen jul uten O’snø med din glede

En skuffet hilsen

Mia

#vinter #frost #kongvinter #snøfritt #rekord #vær #værrekord #tromsø #samfunn #julegran #snøfritt #syktlangtnord #superlokalt #snømeddinglede
 

Siste runde med Hjelpeposen

Da hadde jeg pakket siste runde med Hjelpeposen, nå er det tomt for produkter hjemme hos meg. I går ble over 47 Hjelpeposer pakket og klar til levering, men i denne omgangen ble det litt annerledes. Etter å ha pakket de siste 12 stråleposene ble det en litt annen vri. Siden jeg var fri for det meste av produkter laget jeg koseposer som kan gå til både stråling og cellegift, det blir på en måte en fellespose. Kunne sikker ha tynnet det ut å laget noen med kun nycodent sugetabletter, men det føltes feil, det skal være en følelse av å få noe i posene. 

Håp for framtiden
Håper å kunne lage flere Hjelpeposer i framtiden, men kan ikke bruke vår lille leilighet som lager. Har siden 2015 bodd med en vegg av pappesker, føles litt godt å få leiligheten til bake nå mot jul. Men samtidig trist, for nå er det tomt med forsyninger til flere hjelpeposer. 


Kun magasinene, resten av produktene utgjorde halve veggen i seg selv.

Litt pussig å se på bildet over, å vite at de aller fleste magasinene er faktisk utdelt. De har forhåpentligvis vært med på å gjøre ventetiden litt kortere, fjernet noen tanker, og ellers bare vært lett underholdning til noen som trengte det.

Det har blitt mange gode stunder og minner når Hjelpeposen har blitt utlevert, mange smilende ansikter og gode klemmer

Tusen takk til flotteste Vardesenteret som har latt meg oppbevare Hjelpeposen hos dem, og som har hjulpet meg med å dele de ut


Når andre pakket julegaver i fjor, så pakket vi Hjelpeposer

Skulle ønske man hadde vært flinkere til å notere ned hvor mange poser som har blitt laget, begynte litt sent med slikt. Etter litt utregninger er omlag 250 Hjelpeposer som er pakket og utlevert, eller de siste er jo ikke levert enda. I tillegg er det en god knippe ungdomsposer fra Ung Kreft som er levert til de mellom 15 og 35 år.

Min samboer sa i går noe jeg ikke har tenkt på:
“Tenk, det er over 250 personer du har gitt gave til… har du tenkt på det?”

Om du kjenner noen, eller selv har behov for Hjelpeposen eller ungdomsposen så er det bare å stikke innom Vardesenteret i Tromsø (UNN). 

Har du noen innspill til hva som fungerte, eller hva man burde gjøre annerledes gi meg gjerne tilbakemelding. Tusen takk til alle som har hjulpet meg å få levert Hjelpeposen i rette hender <3

En takknemlig hilsen

Mia

#hjelpeposen #helse #stråling #cellegift #kreftbehandling #kreft #utlevering #UNN #tromsø #ungkreft #kreftrelatert #tankensomteller #vardesenteret

Broderte gaver til mine besteforeldre

Har likt å brodere fra jeg var ei lita jente, men aldri har jeg hengt opp et broderi på veggen i min egen stue. Men jeg elsker å gi selvlagde ting i gave til de som betyr noe for meg, de som man vil gjøre noe ekstra for. 

Eget design – Blomster og hjerter

Naken i hagen

Er glad i bestemor og bestefar, de har alltid betydd mye for meg. Det man lager med egne hender er skapt av kjærlighet, og gies derfor kun til de man er veldig glad i. Blir like glad hver gang jeg ser bildene utstilt i stua, ekstra koselig <3

En broderifrelst hilsen

Mia 

#broderi #korssting #gave #bestemor #bestefar #kjærlighet #håndlaget #håndarbeid

Blå sløyfe pepperkaker med melisglasur (baketips og oppskrift på glasur)

Man kan da ikke gjøre mindre stas på mannfolka, så i ekte Movember stil ble det blå sløyfe pepperkaker! Siden jeg er så utrolig flink å bake kjøpte jeg ferdig pepperkakedeig fra Bakehuset nord-norge. Hadde forberedt meg på at det skulle bli klissete, så kjøpte mel i tilfelle. Men skal innrømme at jeg tok feil av Bakehusets evner til å lage pepperkakedeig. Kan ikke si så mye om smaken siden jeg ikke kan spise gluten, men med tanke på hvor mange gubben “prøvesmakte” så føler jeg meg trygg på at de var spisende. 

Hvordan beholde formen på pepperkakene etter kjevling og utstempling? 
Det vanligste problemet når det gjelder pepperkaker er at figuren krøller seg når man skal løfte den fra benken. Vi har vell alle opplevd en veldig lang og mager gris, eller et veeeldig høyt og skakk juletre. Sløyfer er ikke noe enklere, etter mye slit i oktober fant man omsider på et triks eller to.

Steg for steg
– Klipp bakepapiret i to
– Kjevle en del av deigen flat
– Bruk den tynneste steikespaden du kan oppdrive. Lirk den under, litt litt rynker kan forekomme men de retter seg ut 
– Løft forsiktig deigen opp ved hjelp av stekespade og ei flat hånd. Legg den på ene halvdelen av bakepapiret
– Stikk ut kakene, så mange du klarer
– Fjern deigen rundt

Det ble ikke rent lite pepperkaker, noe min samboer var svært glad for



Denne gangen laget jeg melisglasur med eggehvite, den ble utrolig god å jobbe med, anbefales å prøve ut!

Oppskrift på melisglasur:
500 gram melis
100 gram eggehvite (ca. 3 egg)
En liten sprut sitronsaft

Pisk i miksmaster og ha i konditorfarge om du ønsker farge på glasuren.

Brukte nesten en hel liten tube med blå konditorfarge, men den nektet å bli mørkere. Laget en hvit bare for å vise at joda, de er faktisk blå.

Pepperkakene ble levert til Vardesenteret UNN (Tromsø), håper mange kan kose seg med dem til kaffen i løpet av Movember

En blå Movember hilsen

Mia

#pepperkaker #melisglasur #oppskrift #tips #baking #movember #prostatakreft #profo #bevisstgjøring #kostilkaffen #blåsløyfe #vardesenteret #unn #matforvanligefolk #enkelbaking #mat #baketips 

Ute av stand

Du vil kanskje tenke det var da svært til klaging i det siste, vell det gir jeg meg katta i. Faktisk er det ikke så dumt å løfte litt på fasaden til tider å vise hva som rører seg bak forhenget. Min hverdag i et nøtteskall.

Hand holding a sign out of order
Licensed from: studiostoks / yayimages.com

Det ironiske med fatigue er at man til tider ikke får sove på natten, har innsovningstabletter men bruker de kun til nød. Problemet er jo at man aldri vet når de behøves. Så noen ganger blir man liggende å vri seg i timer. Wops, klokken ble plutselig 3 på natta, alt for sent til å stappe en i gapet nå, sovner vell snart. Når klokken bikker 5 begynner man å bli relativt utålmodig! 

I slike stunder tror jeg Ole Lukkøye og John Blund har gått til streik SAMTIDIG!

Tror jeg pent smekker en lapp opp merket ‘ute av stand’ midt i panna. Noen dager er det best å holde seg hjemme på sofa. Om det blir lite blogging til tider, så er det årsak nummer en.

Ha en kjempefin søndag alle sammen!

En utmattet hilsen

Mia

#fatigue #søvnløs #utmattet #helse #hverdag #personlig

Hvor blir det av den rosenrøde tiden etter kreft?

I dag kjenner jeg at denne kroppen og toppen begynner å bli lei. Ikke en kjeft fortalte meg hvordan tiden etter kreftbehandling kom til å bli, det kunne vi ikke vite er svaret man får. Nei, men når så mange sitter å føler seg innelåst i en kropp som ikke fungerer så bør det vell kanskje nevnes? Ja, da tar man ihvertfall bort sjokkfaktoren om det skulle skje. Hadde det vært motsatt ville man da ha priset seg lykkelig, heldige meg som slapp!


Så her sitter man med vondt i hvert et fiber i kroppen, trøtt fra morgen til kveld, men ute av stand til å sove ordentlig (ironisk nok). Øyne som ønsker å trille ut av skallen, og et hode som ikke klarer å henge med. I går kveld mistet jeg på nytt evnen til å konversere, det skjer fra tid til annen i liten eller stor skala. Som oftest bare ett og annet ord, men å ikke klare en eneste setning er i drøyeste laget. For å si det mildt, da spretter tårene i øst og vest! Forestill deg at du plutselig glemmer alt av ord du skal si, du stuttrer fram noe men det henger ikke på greip. I ren frustrasjon klarer du å rope -JEG KAN IKKE PRATE, SÅ GLEM DET! Det krever ekstremt av den lille energien man har å prøve å virke tilnærmet normal, unngå å tråkke for mye i salaten. Fungerer visst best på formiddagen, etter middagstid er det ikke mye igjen å hente.


 

Vet jeg er langt fra alene om å ha det slik, men det snakkes ikke om, VI snakkes ikke om. Friskuser anser oss som frisk fra kreften, og derfor uviktig, det at vi sliter kommer vell bare av latskap egentlig? Den sorgen man har etter den man engang var kan ingen forstå med mindre de har opplevd det selv. Frustrasjonen av å være fastlåst men aldri bli helt bra. Da er det vell ikke så rart at det tærer på psyken også, et menneske består av mer enn bare en fysisk kropp.

Hadde en bedre periode for en stund siden, men det var en kortvarig glede. Og når jeg sier bedre periode så betyr ikke det tjohei nå kan jeg løpe på fjellet bra, men dugelig, trenger ikke ligge på sofa hver dag bra. Dessverre så har vekta en tendens til å dale når toppene er som verst, noe som setter meg langt tilbake.

Hvor er denne etter kreft-friskusen som man ofte hører om?
Når skal hun komme å dunke på døren min, ta over kroppen å oppnå alle mål som var satt før kreften kom inn i bildet. Det teite er, i dette tilfellet ødela ikke kreften meg, men behandlingen. Hadde man derimot ikke tatt behandlingen ville nok historien endt på en mer trasig måte… men det betyr ikke at man ikke skal kunne sørge over det man har tapt. Så er du en av dem som roper, du bør være glad for at du lever! Da bør du hente empatien fram ifra skapet, loftet eller hvor enn du har rotet den bort. Har aldri sagt jeg ikke er glad for at jeg lever, men du kan jo få prøvekjøre denne skrotten før du uttaler deg.

Tiden etter kreftbehandling er for meg alt annet enn rosenrødt, tror heller jeg er å danser i slowmotion rundt på tornene, med manglende konsentrasjon er det lett å tråkke feil. Au, au, au!

En lei hilsen

Mia

PS: NYT DE GODE DAGENE <3

#tilbaketillivet #fatigue #etterkreftbehandling #helse #friskfrakreften #senskader #personlig #kreftrelatert #helse #personlig

Kickstartet julestemningen med; Et juleeventyr av Charles Dickens

Teater er noe jeg til vanlig ikke har råd til, derfor ble det ekstra spesielt når man fikk muligheten til en slik opplevelse fra Vardesenteret. Enda koseligere at jeg kunne ta med mamma på en riktig mor og datter kveld. Fatiguen min hadde grepet tak i går, så var kanskje litt fraværende i noen øyeblikk, men det var fortsatt godt å kunne slappe av på teater.

Tjuvstartet julestemningen litt tidligere i år, vanskelig å unngå med et så flott stykke!

De fleste har sett eller hørt fortellingen et juleeventyr, gjerrigknarken Ebenezer Scrooge som hater jul og alt som har med jula å gjøre. Hvordan øynene hans blir åpnet ved hjelp av tre ånder som tar han med til fortidens jul, nåtidens jul og fremtidens jul. Historien er preget av høy moral om å være varm, medmenneskelig og gavemild mot andre. Alt annet enn hva Scrooge er.

Liker du historien slik den er vist på tv, så vil du elske den på teater!

Kan nesten ikke beskrive stykket i fare for å avsløre noe utenom den kjente historien. Den kan kanskje være litt skummel for de aller minste, så ville sagt ungene bør være rundt 7+ år.

Vakker sang fylte salen, du kan ikke unngå å kjenne hele stykket inn til beinmargen. Smil og latter, men også en tung klump i halsen og hjertet på vegne av den unge Scrooge. Samtidig får man medynk med den eldre Scrooge som må gjenoppleve fortiden og se nåtid og fremtid i sin klarhet. Man ser hvordan livet har formet den gamle mannen til å bli så kald.

Lille Tim og familien som vi kjenner så godt fra historien

Anbefaler på det sterkeste å kickstarte julestemningen med dette vakre, sterke og rørende stykket!

En opplevelse rikere
Hilsen

Mia

Alle de små bildene er hentet fra Hålogaland Teaters side, her kan dere også gå inn å se når neste forestilling er!

#opplevelse #teater #ht #hålogalandteater #etjuleeventyr #charlesdickens #scrooge #vardesenteret #morogdatter #tromsø #superlokalt #kildentiletrikereliv #hverdag 

Fem ting du kan lage for å sette fokus i Movember! (fremgangsmåte/oppskrift)

En samling med fem ting du kan lage selv for å skape fokus og bevisstgjøring i Movember. Klikk på bildene for å komme direkte til fremgangsmåte eller oppskrift.

Mustaches!

Disse bartene er kjempefin å bruke når du skal ta bartebilder men mangler bart i virkeligheten, etterpå kan du jo bruke de til å dekorere blomsterpotten.

Heklede barter til jakken

Disse heklede bartene med pin bak kan man bære på jakka for å vise sin støtte til mannfolka. Lag de i din favorittfarge! Eventuelt kan du bruke de som annen dekor, eller slik som jeg har gjort i neste oppskrift.

Enkelt og søtt bartemonster

Kombinert med bartene ovenfor finner du link til hvordan å lage de små følelsesmonstrene ved å trykke på bildet. Kanskje kan det være en fin gave til noen du er glad i? Jeg ga denne til en mann med prostatakreft som betydde mye for meg. Det ble hans personlige barte-følelsesmonster!

Hold tissefanten varm i kulda

Jeg laget den i forbindelse med Movember og fokus på prostatakreft (selv om den ikke ligger i snabelen). Denne kan like godt fungere som en julegave. Ta vare på mannfolka, ikke la de fryse nå når kulda setter inn!

Blå sløyfer i Movember
Enkle blå silkesløyfer som setter fokus og bevisstgjøring på Prostatakreft. Kanskje kan den sløyfen du bærer få en mann til å tenke litt på sine symptomer og oppsøke lege tidlig nok. Kanskje det at du gir en sløyfe til din mann, sønn, bestefar eller en tilfeldig fremmed kan være med på å redde ett liv. 

Hvordan setter du fokus i Movember?

En barte-hilsen

Mia

#movember #fokus #bevisstgjøring #diy #håndarbeid #hekling #oppskrift #fremgangsmåte #hobby #kreftsaken #prostatakreft #profo #saksogpapir #mannehelse #blåmåned

Starcraft II blir forskningsarena for kunstig intelligens

Det er som tatt ut av en film, kunstig intelligens som vet hvordan den skal tilpasse seg. De fleste av dere har hørt ordet, sett filmen eller serien som omhandlet området, artificial intelligence (AI). På årets Blizzcon fikk vi høre mer om DeepMinds (Google) samarbeid med Blizzard entertainment. Starcraft II blir plattformen til forsknings prosjektet for å se hvor langt man kan nå med kunstig intelligens.

Dette har vært prøvd før, gammelt nytt vil du kanskje tenke. Joda, det har vært prøvd innenfor gitte rammer. Du kan alltids gi en datamaskin beskjed om å utføre noen spesifikke oppgave relativt hurtig, men det er ikke intelligens. De hadde flere eksempler fra tidligere; sjakk spill, Go og flere andre. Et problem de ofte møtte var mangelen på fantasi. I ett spill som i seg selv var relativt vanskelig kalkulerte Ai’en seg fram til at om den rørte seg så ville den dø. Det resulterte i at Ai’en ble stående i ro, den spilte ikke videre. Hadde den hatt fantasi ville den prøvd seg fram, den ville funnet nøkkelen som lå gjemt ovenfor og fått progresjon i spillet.


Crappy bilde tatt av tv-skjermen med telefonen

Akkurat her kommer den delen som gjorde at jeg satt meg opp i sofa. Denne skal være helt selvlærende, altså starter den som folk flest som en total noob. Den skal ikke mates på samme måte inn i programmet, men skal “se” det fra vinklingen til en spiller, den skal ikke ha noen fordeler. Selv om den ikke har fysisk mus og tastatur, så skal det være som om den har det. Den må skifte kameravinkel, oppdage områder for å se kartet, trykke på tastene. Ai’en skal klatre på stigen, lære seg ettersom den spiller. Eksempelvis kan den lære av andre, ser den noe som fungerer, så kan den prøve på det samme. Den er ikke uslåelig, men kanskje den blir det med nok kunnskap? 

Pixel for pixel inn i fremtiden

StarCraft II DeepMind feature layer API


Det blir interessant å følge med på utviklingen!


Fikk du med deg nyheten om Googles DeepMind på årets Blizzcon i helgen? Har du noen tanker rundt kunstig intelligens både i spill og lengre fram i tid?

En nysgjerrig hilsen

Mia

Les mer om DeepMinds prosjekt i Starcraft II 

#starcraft2 #deepmind #google #blizzcon #nyhet #gaming #spill #blizzardentertainment #ai #api #kunstigintelligens #fremtiden #forskning

En ny runde kunstterapi på Vardesenteret

Begynner å bli en stund siden sist jeg var innom kunstterapien på Vardesenteret i Tromsø. Hadde hørt rykter om at de gjorde litt forskjellig fra gang til gang, så var ganske spent. Vi startet med å varme rolig opp, beveget kroppen del for del. Alt fra knær til skuldre ble løst opp. 

Det ble lest opp et dikt som het Bønn av Helene M. Dahl, gjengir det ikke med tanke på copyright. Ut fra dette diktet skulle vi tegne det som falt oss inn. Arvet aldri det tegne-genet, men noe ble det.

Skal ikke gå i dybden her på bloggen, det blir litt vell personlig. Gråt en god skvett når jeg skulle fortelle om tegningen min, ikke noe man er forberedt på akkurat. Som sist la jeg merke til hvor mye ubevisst som ligger i en slik tegning, ting man ikke legger merke til der og da. Det jeg kan nevne som ligger i min tegning er ensomheten, frustrasjonen og fortvilelsen man føler på når man er fastlåst i en situasjon med senskader som virker uløselig. Den kjærligheten man ønsker å gi til andre, men ikke klarer av til seg selv. Det lyset som har et sterkt ønske om å skinne mørket bort.  Vi skulle gi et navn til bildet, min fikk navnet Låst.

Byttet bilde med en annen dame, hennes var fargerikt med en solid mur. Jeg lo litt, det kunne vært min tegning midt i behandlingen. Trygghet og livsmot, rart så fort frustrasjon kan melde sin ankomst når endring til det bedre blir fraværende over tid. Hun følte for å endre litt på min tegning, selvfølgelig fikk hun lov til det.

Hun laget nye veier for energi og næringen. Nye veier igjennom mørket som ville gjøre meg godt. Ja, for kanskje måtte jeg se helt andre plasser etter en ny vei. Kanskje var ikke den gamle stien den riktige.  Men hvor henter de næringen fra? Ubevisst hadde jeg laget litt rødt helt på enden av arket, vises nok dårlig her. Kunne jeg tenke meg å tegne inn hvor næringen kom fra, kanskje nesten som en morkake siden linjene nærmest ser ut som røtter eller navlestreng? Følte ikke den skulle være på arket, den passet ikke inn der. Den er lengre unna. 

De merket seg at den ikke hadde noe ansikt, hva kunne det komme av? Forklarte at det blir vanskelig når man smiler utenpå, men ikke like mye innvendig. Kanskje kunne den få det ansiktet jeg hadde akkurat der og da. En annen artig forbindelse de andre så var at figuren min kunne ligne et nøkkelhull, noe jeg ikke tenkte over når den fikk navnet Låst. Men hvor er nøkkelen til den låste døren?

Nå vet jeg at siden bildene er det som hovedsakelig blir presenter her i bloggen, så kan det fortsatt for mange virke litt høytflygende. Ikke overtenk, bare tegn. Det blir til mer enn du tror. Og ikke minst så har jeg nevnt meget lite fra den terapautiske delen siden det hadde blitt alt for personlig. For meg er det mer terapi enn kunst, tenk gjerne på tegningen som et hjelpemiddel. Det fine med å ha en tegning er at man kan hente den fram å lettere huske hva man pratet om, nesten som et kunstnerisk fotografi.

Vi avsluttet økten med avspenning, så godt at jeg kunne ha duppet i stolen. Gu så anspent man egentlig er i hele skrotten.

Anbefales på det sterkeste!

En litt lettere hilsen

Mia

Her kan du lese sist jeg var på kunstterapi, da et mer farverikt bilde

#vardesenteret #unn #kreftforeningen #kunstterapi #universitetssykehusetnordnorge #terapi #livetetterkreft #senskader #tilbaketillivet #helse #psykiskhelse #personlig