Alt annet enn A4

Movember er her og vi retter fokus mot mannehelse, og kreft som rammer menn. I ære  og minne om en god venn som alltid stilte opp i Movember har jeg laget noen blå sløyfer i år.

Den blå sløyfen er til bevisstgjøring på prostatakreft som er den kreftformen som rammer flest menn hvert år. Denne går til dere mannfolk, ta symptomene på alvor! Prostatakreft er snikende, og ofte har det gått ganske langt når symptomene først melder seg.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Vanlige symptomer er:

• tynn og svak urinstråle
• hyppig vannlating
• vanskelig å tømme urinblæren
• blod i urinen
• smerter i rygg og skjelett

Skap fokus, lag dine egne sløyfer!

Alt du trenger er:

Silkebånd
Lighter
Saks
Sikkerhetsnål 
Strykejern (anbefales)

1. Klipp silkebånd i ønsket lengde og skrå endene, før lighteren lett over for å unngå at tuppene rakner.
2. Stryk båndene om det er krøll på dem fra oppbevaring (de er jo gjerne snurret i en sirkel når man kjøper de på butikken)
3. Lag en sløyfe og fest sikkerhetsnålen på baksiden.
4. Tips, det er penest om alle sløyfene går samme vei. Det gjelder også skråen på enden av silkebåndet.

Siden man er menneske og ikke en maskin blir ingen silkesløyfer lik, dette gjør hver og en unik

Skålen ble levert til Vardesenteret i Tromsø. Hit kan alle som er berørt av kreft eller pårørende komme, ta gjerne en sløyfe fra skålen når du er innom.

Skålen måtte også få litt pynt

Det var litt vanskelig å finne riktig blåfarge, enten var de for mørk (som er mage-tarm kreft), eller så gikk de for mye mot grå eller grønn. Til slutt fant jeg en pakke med fire forskjellige silkebånd på Panduro. Hadde jeg laget de igjen, så skulle jeg har klippet båndene til for så å stryke dem, derav anbefalingen angående strykejern og punkt 2. Nå måtte de strykes når de var ferdiglaget, noe som bare ble mer knotete.

Lag gjerne dine egne sløyfer for å sette et blått fokus i Movember!
Bruker du å bære sløyfe?

En blå hilsen

Mia

Om du ønsker å vite mer:

Prostatakreftforeningen 
Movember

#profo #prostatakreft #movember #blåsløyfe #kreftsaken #hobby #fokus #bevisstgjøring #tilminneom #håndarbeid #diy #panduro #blueribbon #oppskrift #engasjement #vardesenteret #tromsø #unn

I midten av oktober var jeg til oppfølging hos klinisk ernæringsfysiolog, skrev ingenting på bloggen i etterkant siden hun skulle snakke med kreftlegen om planen videre. I dag fikk jeg telefon at oppfølgingen avsluttes. Som hun sa, du vet alt i teorien, det er i praksis det er vanskelig å få vekta opp. Har også begynt i samtaleterapi, noe de anså som viktigst her og nå. Skulle ikke trenge å komme til henne for å høre det samme igjen og igjen. Det er ingen hemmelighet at det er lenge siden jeg har lært noe nytt når det kommer til ernæring. Det er rett og slett  ikke mer de kan si eller gjøre, nå står jeg alene.

Problemet for meg er bare at de oppfølgingstimene har vært en motivasjon. For hver time ønsket jeg å kunne vise til en vektoppgang, uansett hvor liten. Sist hadde jeg gått ned i vekt, noe som for meg var en solid nedtur. Det er slitsomt å streve med vekta… det er slitsomt å høre alle si, men det er jo bare å spise mer. Hva om jeg hadde sagt til en overvektig, det er bare å spise mindre? IKKE greit, det er like vanskelig begge veier.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Spurte hva jeg skulle gjøre om vekta ikke gikk opp, da var det åpent for å bli henvist tilbake. Noe hun også skulle skrive i epikrisen som sendes til meg og til fastlegen. Om ikke fastlegen kunne skrive ut ny resept etter nyttår på næringsdrikker, så var kreftlegen den beste å få tak i siden han skrev ut første gang.

Men jo, jeg er lei meg… for hvilken motivasjon skal jeg ha månedlig nå? Jeg ønsker å få kroppen min tilbake, rumpa som nå er helt borte, musklene, den friske puppen… og den største målet av alle, rekonstruksjon! Og ikke minst for helsa sin del, det er langt fra sunt å være undervektig. Du vil kanskje tenke at det i seg selv bør være nok, men det er så langt framme. De små delmålene jeg hadde måned for måned holdt meg i gang, ga meg en form for rutine. Nå lurer jeg på hva plastikk kirurgen vil si… han anså det som veldig viktig at jeg kom meg opp til 45 kg, helst mer.

Det er veldig vanskelig når samfunnet preiker slanking, og jeg skal sitte hjemme å drikke fettmulsjon daglig. Det er en daglig kamp, vanskelig å balansere. Spiser jeg feil så kan det ødelegge hele middagen som er mitt viktigste måltid om dagen. 

Slipper jeg tøylene så vil vekta dale hurtig!

Ingen fortalte meg at man kunne bli plaget i så lang tid etter kreftbehandling… Nå må jeg finne en strategi for å få vekta opp uten oppfølging, det blir ikke enkelt. Min største frykt er miste enda flere kilo.

En fortvilet og oppgitt hilsen

Mia

#vekt #undervekt #ernæring #kliniskernæring #vektoppgang #kreftbehandling #oppfølging #kilo #helse #tilbaketillivet 

Greit nok at det er en animasjonsfilm for voksne, men her bør kanskje ømfintlige barneøyne skygge banen totalt! Hovedpersonen er en pølse som selvfølgelig er forelsket i et pølsebrød. Strenge regler som skal følges holder de ifra hverandre, de kan ikke risikere å ikke få innpass i etterlivet sammen med Gudene aka menneskene. Kanskje kan han endelig da få trenge inn i det trange brødet hennes.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Hysterisk morsom med seksuelle undertoner og overtoner, drap, spising av småbarn, dop, krig, rasisme og store doser med dramatikk!

Denne filmen MÅ alle barnslige voksne se!
 

I fjor solgte jeg for rosa sløyfe, hadde stands, farvet håret rosa og holdt foredrag. I år har senskadene etter kreftbehandlingen grepet et større tak, jeg kunne rett og slett ikke love meg bort en hel måned. Det er veldig dumt når man gjerne ønsker å bidra, men man kan ikke annet enn å være ærlig med seg selv. 

Det ble fort mange timer med salg av rosa sløyfe i 2015

Etter foredrag på Kvaløya vgs, 2015

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Så hva slags småtteri har man fått gjort i år?

Kunne ikke gå hele måneden uten å lage noe rosa, så da ble det glutenfrie Rosa sløyfe pepperkaker levert til flotteste Vardesenteret

Ikke minst fikk jeg tatt en rosa selfie sammen med tantungen, men det bildet beholder jeg privat. Det får holde med bilde av meg alene

Og for å sette prikken over i’en fikk man hilst på denne knallgode dama!

Får dårlig samvittighet for å ikke kunne bidra mer… skulle så gjerne samlet inn i både øst og vest. Men dessverre har man ikke kontroll over helsa, den kjører sitt eget løp. Møtte ikke på noen som stod på stand, så kjøpte årets sløyfe på apoteket. Det viktigste er at man støtter saken, og jeg fikk enda ei sløyfe til samlingen min.

Håper damene fikk samlet inn kjempemasse her i byen, men også over hele landet! 

En rosa hilsen

Mia

#rosasløyfe #rosasløyfe #oktober #innsamling #sliten #fatigue #litt #helse #kreft #senskader

Da er oktober over for denne gang, og søndag er en passende dag å presentere tre heldige vinnere av Pokemon Go oktober konkurransen! 

Og vinnerne for hvert lag ble *trommevirvel*

Team Valor – Weedle fanget i en kopp, av Astrid-Helen

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Team Mystic – Pidgey blir til middag, av Jason 

Følg gjerne Jason sin blogg keepingupwiththearmstrongs, eller følg med på the unboxing champion på youtube, Nerd of the North

Team Instinct – Alene i mørket, av Lill

Lill la med en liten historie til bildet som var så fint skrevet at den bør deles.

«Som gul spiller føler jeg meg ganske alene, spesielt siden jeg er godt voksen og ikke har en mengde venner som spiller. Overta gymmer kan være vanskelig når nesten alle er level 8-10, må likevel prøve en gang iblant. Bildet er tatt når jeg er på vei til gymmen “The Larch”. Den var “bare” level 7, og dermed overkommelig. Denne gymmen ligger inne i skogen, og jeg måtte virkelig overvinne mørkeredselen. Men – det gikk veldig bra, og etter hvert vente øynene seg til mørket, det ble nesten litt koselig der inne i skogen.»

Smykkene de heldige vinnerne skal få tilsendt

Det er kun fantasien som setter grenser, og noen ganger er et fint bilde med en god Pokemon Go historie en like verdig vinner. Har sendt epost til alle dere som vant, straks jeg får svar med adresse blir smykkene sendt i posten. Er det noe jeg liker, så er det å gi bort støff som kan glede andre! Håper dere blir fornøyd med smykkene når de ankommer. Tusen takk til alle som deltok!

En giverglad hilsen

Mia

#pokemongo #konkurranse #mystic #instinct #valor #gaming #spill #oktober

Når du gir et bidrag til Kreftforeningen så er du med på å skape håp. Din lille mynt kan være med på å utgjøre en forskjell i større skala. Fredag var det utdeling av forskningsmidler ved Kreftforeningen i Tromsø. I fjor fikk jeg æren av å holde en appell, i år lyttet jeg i salen. Er så heldig som ble invitert til å komme å ta del i en slik begivenhet. Jeg er ikke pressen, jeg skriver det slik det sees og oppleves. Det er derfor verken overdreven eller satt på spissen i noens favør, det er slik det er. På fredag fikk jeg på nytt treffe et knippe fabelaktige forskere som fortalte om deres prosjekt. Dette er menneskene bak tittelen forsker, mennesker som du og meg. Mennesker som ønsker å gjøre en forskjell.

Den flotte 10 år gamle jenta Mathea som har vært i media for å ha gitt sine bursdagspenger til saken var også der, for en herlig unge! Hun var så flink når hun gikk fram helt alene å fortalte hvorfor hun hadde valgt å gi penger til kreftforeningen i stedet for å ønske seg gaver. Så ung, med et så stort hjerte <3

Forskningsgjengen i Tromsø, dette er nok bare noen av dem.

Hva går pengene til lokalt i  Tromsø?
Totalt deles det ut 179,2 millioner til kreftforskning, pengene er fordelt på 34 prosjekter. Og i lille Tromsø er vi så heldige å få 6,6 millioner til to forskningsprosjekt! Det er kun de beste i klassen som får tildelt midler, så dette er noe vi kan være stolt av. 

Det ene prosjektet i Tromsø går ut på å finne biomarkører slik at de kan diagnostisere og behandle lungekreft tidligere. Det andre prosjektet gikk ut på å bruke immunforsvaret for å skreddersy en behandling. De to forskningsgruppene samarbeider på flere områder, og vi fikk lagt fram følgene senario: Tenk om du kunne gå til legen å ta en blodprøve for å finne ut at om var i faresonen for å utvikle lungekreft, vi kunne ha startet forebyggende behandling med engang! En av forskerne hadde en fin måte å forklare immunforsvaret og immunterapi. Immunforsvaret holdes fanget som slaver av kreftcellene, med immunterapi skaper de opprør i slaveleiren og går imot kreftcellene.

Det gjør ihvertfall noe med meg å se ansiktene til de som får pengene, høre på hva de skal bruke dem til. Se mennesket bak tittelen forsker. De kronene du gir går til noe godt, de går til en håpefull framtid. 

La oss snakke medisinsk mirakel
Tidligere i uken var jeg i avisen og talte imot healere som hevder de kunne kurere kreft. Årets apell ble for meg en motvekt og viser til hvor store mirakler medisinen kan gjøre. Fikk pratet litt med den herren som skulle holde appellen før oppstart. Han hadde i 12 lange år gjennomgått behandling for malign melanom, også kjent som føflekkreft. Operasjoner, kurer, medisiner opp, ned og i mente. Men ingenting stoppet spredningen fra å komme tilbake, han var det som er kjent som uhelbredelig. Så fikk han heldigvis immunterapi, den dere kanskje har lest om i media. INGEN spor av kreft! Litt leende sa han, og jeg fikk ingen bivirkninger heller. Og dette tok Norge seg i lang tid ikke råd til. Nå er det slik at den funker ikke på alle, men omlag 50%. Men 50% er mer enn ingen, det er mange liv. Her snakker vi medisinsk mirakel, og jeg satt å pratet med han. En sterk historie som bringer håp til andre, skolemedisin funker!

Underholdning som ga gåsehud av Robaat (tidligere Bonbons)!

To utrolig hyggelige damer med gode hjertelige smil. Trenger egentlig ikke si noe om underholdningen, men heller la dere få oppleve en av den vakreste nordnorske sangen jeg noen sinne har hørt. En fortryllende stemme som ga gåsehud.

Robaat – Finnsæter

Klikk på bildet for å gå direkte til artikkelen i avisen Tromsø. Torsdag 27.10.16

Det er ikke sikkert alle har fått det med seg, men forrige helg var det alternativmesse i Tromsø. Ikke noe uvanlig, helt greit, folk koste seg som hør og bør. Men så våknet vi til nyhetsoppslag i lokalavisen Tromsø, der Geir Amdal i Keshe Foundation uttalte seg om at de kunne kurere kreft. Ikke bare lovet de det, de frarådet ordinær behandling. Les gjerne artikkelen fra helga å si hva du synes om saken, Fraråder syke mennesker ordinær kreftbehandling: – Vi kan kurere alle typer kreft.

Kan mildt sagt si det kokte inni meg! Er det noe jeg er opptatt av så er det korrekt og trygg informasjon. Det er allerede nok av myter rundt kreft som gjør pasienter utrygge, som gir skyldfølelse i bøtter og spann. Det siste noen trenger i en sårbar situasjon er å høre slikt. Det er ganske stor forskjell på å anbefale noen å drikke chaga, til å si rett ut at man kurerer kreft. Hadde de hatt en kur, så ville de ikke stilt på alternativmessen i lille Tromsø, men vært en verdensnyhet. Slengte ut en liten kommentar under artikkelen på facebook.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Ja, det gjorde meg rasende forbanna! Avisen Tromsø ringte, de hadde lest kommentaren under artikkelen på nett. Kunne jeg tenke meg å stille til intervju, de ønsket å høre hva noen som hadde opplevd kreft tenkte om saken. Selvfølgelig stilte jeg, skulle bare mangle. Alt for å snurpe kjeften til slike kyniske og pengegriske mennesker som ikke eier skam. De livnærer seg av mennesker i en sårbar situasjon. 

Les hva jeg mente om saken i avisen Tromsø, Kreftoverlever Mia (30) er rasende og skremt etter healer avsløringer

Sitter i spenning å venter på hva deres neste trekk blir. Skal ærlig innrømme at jeg håper de blir straffeforfulgt og virkelig får kjenne på en saftig straff og ikke bare et lite dask på lanken.

Hva mener du om slike?

En arg hilsen

Mia

PS: Dette innlegget var mest ment til de som ikke leser avisen Tromsø daglig. 

#kreftsaken #healer #alternativmesse #keshefoundation #itromsø #nyhet #artikkel #kreftrelatert #alternativ #kreft #kreftkur #forbanna 

Mandag hadde jeg time på hånd og plastikk kirurgisk, endelig skulle jeg få vite hva som gjør at hånda valgte å gå i dvalemodus. For en tid siden tok jeg MR, spent på om det ga noen svar. De har et bittelite venterom på avdelingen som var stappe fullt av folk. Overhørte at noen hadde ventet i over en time, sukk…dette kom til å ta tid.

Arkivfoto av hånda fra tidligere, oppstegnet område sover

Omsider var det min tur, en hyggelig kar ropte meg inn. Han ba meg legge begge hendene på benken framfor meg, han kjente og gransket dem omhyggelig. Med et lite sukk sier han, vi så ingenting på bildene fra MR… Noen ganger kan det være en tumor som presser på nerven… han ble litt stresset, altså når jeg sier tumor mener jeg IKKE kreft! En tumor kan være mye forskjellig. Tror han kom på hva som stod i journalen min, å tok seg selv i at ordet tumor er skummelt for slike som meg. Han fortsatte, nå sier jeg ikke at vi ikke tror på deg, for det gjør vi. Resultatene fra nevrologisk viser jo at du har nedsatt følsomhet, vi vet bare ikke årsaken. Sa til at at intensiteten er nå varierende, og ikke konstant slik som før. Med andre ord, til tider bedre.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Overlegen kom inn, ei hyggelig og direkte dame. Hun førte fingeren sin lett over hånden min, si hvor du mister følelse. Samme område som sist. Hun spurte de samme spørsmålene som har vært stilt flere ganger, har du slått deg? Hvordan skjedde det? Har du fått veneflon? Nei, våknet slik og nei. Ingen logiske forklaringer på hvorfor hånda sover. Overlegen ser litt forfjamset og oppgitt ut, du må jo ha gjort noe?

Vi ble enige om å se det an, blir hånda verre så tar jeg kontakt med fastlegen for videre henvisning. Ellers så tror de begge (og nevrologen forsåvidt) at det vil gå over med tiden. Kanskje får jeg aldri vite hva som egentlig er årsaken til at den sovnet.

En slapphendt hilsen

Mia

#hånd #ortoped #unn #håndogplastikk #oppfølging #svar #ikkesvar #tilbaketillivet #helse 

Tiden flyr så utrolig fort sammen med min kjære, plutselig har hele 10 år passert!

Jeg skal ikke gjøre dette om til noe det ikke er, for er det noe vi aldri har brukt å gjort så er det å feire årsdagen vår. Vi er rett og slett ikke det klissete romantiske rosenrøde paret. Passer meg ypperlig! Hvorfor skal man feire for å føle seg tvungen til å vise at man elsker noen en dag i året (eller to for de som feirer valentine). Hvorfor ikke vise at man elsker den personen hver eneste dag? Blir mye mer rørt av de små hverdagslige tingene, som en god middag, eller når han tok vare på meg når jeg var syk. Jeg lover dere det er slettes ikke alle som hadde holdt ut en slik prøvelse, the ultimate love test!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Som regel har dagen forbigått i stillhet, men noen ganger har Facebook vært så snill å minne oss på den. Ikke at det har gjort noen stor forskjell, annet enn at man kanskje har skrevet en setning. Resten av dagen har vært som alle andre dager, sammen med min kjære.

Siden samfunnet forventer at vi gjør noe storslagent utav 10år dagen så slår vi på stortrommen å bestiller

Glutenfri hot Tako pizza fra Yonas!

Beste pizza i byen!

Missforstå meg rett, vi kan være en grei dose romantisk, men vi trenger ikke en spesiell dag å knytte det til, i tillegg betyr de små tingene mye. Eksempelvis anser jeg det som en utrolig søt gjerning at gubben hopper i bilen for å kjøpe meg bomullspads på en søndag. Eller de gangene han har kommet hjem med blomster på en helt vanlig hverdag, en kaktus som druknet sist, men søtt var det. For ikke å snakke om alle de gangene han har vært min knight in shining armor ingame, ikke alle som har en personlig healer.

Vi trenger ingen spesiell dag fordi vi vet at vi for alltid vil være like ung som den dagen vi møttes. Alle utfordringer og opplevelser gjør vi sammen. Latter deles og tårer tørkes.

Hvordan feirer du/dere slike dager?

En sukkersøt hilsen

Mia

#kjærlighet #jubileum #10år #feiring #elske #sukkersøtt #sammen #par #familie

Du kom inn i livet vårt på en spesiell tid Lenny, vi hadde akkurat mistet pappa, kanskje formet det deg litt. Mamma skulle egentlig ikke ha en hund akkurat da, men var nysgjerrig på rasen. Vi kom inn døren hos oppdretteren din, alle de andre valpene hoppet og raste rundt, men ikke du. Du kom bort til mamma å satte deg rett framfor føttene hennes, så opp på henne med trillrunde øyne. Det var ikke mamma som valgte deg, det var du som valgte henne.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Fra den dagen du kom hjem til oss ble det mer liv i huset, latter og store doser kos. Du var aldri spesielt leken av deg, elsket helst å ligge på sofa i mellom føttene for ekstra varme. Tenk at du var så glad i alt som levde, dyr som mennesker. Du var pasifist å skydde unna konfrontasjoner og krangling. Hvem skulle tro en hund forstod slikt? Du gjorde deg til lags med alle! Ja, unntatt tisper, de hadde du erfart at kunne kjefte litt til tider så hvorfor ta risken.

To gode kompiser deler gjerne en fot på sofa

Du hadde et spesielt lynne, og det å ta vare på andre stod høyt. Glemmer aldri hvordan du voktet over tantungen når hun var liten. Du lå i trappen med utsikt inn mot rommet, passet godt på. Skrek hun, så hentet du min søster. Du var spesiell på alle mulige måter.

Hva, er ikke dette min plass?

Lenny du var ikke ‘bare’ en hund, du var familie. Du var min lille bror, og Jesper sin beste venn.

Dessverre ble du gammel og syk, 12 år på potetene. 12 år der vi har fått overdose av kos og lykke når man har trødd innenfor dørstokken hos mamma. 12 år der du har snorket som en gammel gubbe, til både latter og irritasjon. 

Etter trekking av 7 tenner

Du ble slapp i armene mine, veterinæren la deg pent på pleddet ditt, kort tid etter fikk du den siste sprøyten og sovnet inn. Hele tiden koset og susset jeg deg på hodet, vet hvor glad du var i hodekos. Mamma merket med en gang når du dro, akkurat når hun sa “han har gått…” så ble øynene dine matt. De glinset ikke lenger. Veterinæren hadde forberedt oss på dine siste pust, de var små, nesten umerkelig, du var klar for å slippe mer smerter. 

Lenny, det kommer aldri til å være en hund som deg, du var unik. 

Bilde fra den siste turen 20.10.16. Du var ikke helt enig i at løvet på bakken fikk deg til å se flott ut

Sov godt lille flenny, savner deg <3

En trist hilsen

Mia

#mennesketsbestevenn #hund #tibetanskspaniel #tibbe #kjærlighet #savn #sorg #bror #familie