Iløpet av de to ukene med kurset Energibalanse i hverdagen – Ernæring og fysisk aktivitet har jeg fått en mengde verktøy og ny lærdom. Nå når man har kommet hjem skal disse verktøyene sakte men sikkert taes ibruk for å nå målet. Når det er sagt så betyr ikke det at man skal hoppe ut å bruke alt på en og samme gang. Det var noe vi fikk tydelig forklart, da ville man oppleve å gå på en smell. Gjøre feil, bli demotivert og til slutt stoppe hele greia. Ja, slik alle de på nyttårsforsett gjør før januar har passert.

Licensed from: kamchatka / yayimages.com

Mine to største utfordringer 

Fysisk og mental fatigue
Influensasymptomer med muskel og leddvonder, feberfølelse. Opplever nedsatt muskelkraft, ikke bare på grunn av tap av muskler, men varierende ut fra fatiguen. Nedsatt hukommelse, konsentrasjon, reaksjon og koordinasjon, som skaper store utfordringer i hverdagen. For å si det mildt føler man seg lettere idiot til tider. Fatiguen kan variere fra ok (konstant trøtthet), til at man ikke takler en dusj og blir sofaliggende i flere dager. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Undervektig
Ved oppstart av cellegift veide jeg 50 kg, nå ligger jeg på 37,9 kg (gikk opp fra 37,5 kg på Montebello). Når kroppen ikke hadde mer fett å ta av begynte den å tære på muskelmassen. Resultatet er en kropp som har svinnet hen, det er ikke mye til rumpe, pupp og lår igjen. Men det er ikke det største problemet, det verste er at kroppen ikke fungerer som den burde når massen er så lav. Skal man kunne yte trenger den en plass å hente energien ifra. 

Hvorfor bedre akkurat disse utfordringene?

Disse to utfordringene er ikke de eneste jeg har etter behandling, men det er de som hindrer meg mest i hverdagen. Det er de som setter opp sperren for hvordan fremtiden kan utvikle seg videre. Uten et hode og en kropp som fungerer vil det være tilnærmet umulig for meg å gå ut i studier til høsten. Jeg vil også trenge mer vekt på kroppen for å få et pent resultat av rekonstruksjonen. Så slipper man kanskje komplikasjoner og  gjentatte inngrep/fettpåfylling for å få symmetri.

Hva har jeg lært?

Det eneste som har dokumentert virkning mot fatigue er fysisk aktivitet, som igjen henger sammen med kostholdet. Minuset mitt her er at jeg ikke skal bruke mer enn hva jeg tar inn. Er jeg for aktiv vil den energien jeg har spist iløpet av dagen forsvinne like fort ut igjen. Det er ikke gunstig i forhold til vektøkning.
Muskler veier mer enn fett sier du… hjelper lite når kroppen ikke har nok til å danne muskler. Vi fikk beskjed om å legge sten for sten, mestre en ting om gangen. Var fokuset på ernæring, så var det der man skulle bygge først. Jeg ønsker å jobbe litt med begge delene siden jeg elsker turer i skog og mark. Må bare sørge for at jeg spiser mer enn aktivitetsnivået. 

Nede ved sør mesna

Endringer og bruk av verktøy i hverdagen

Ernæring
Berikelse av maten og faste måltider er veien å gå. Lærte at fint brød er bedre for de med lav matlyst, siden det ikke metter i like stor grad. På det viset kan man få mer mat i skrotten. Mindre brød, mer pålegg var en god anbefaling å ta med seg. Rapsolje var et godt alternativ til å berike maten istedet for å bruke meieriprodukter som i stor mengde over tid kan gjøre mer skade (høyt kolesterol, hjerte og kar sykdommer). Under den individuelle samtalen fortalte klinisk ernæringsfysiolog at jeg kunne anse en neve nøtter som mellommåltid, eller et glass melk (det trengte ikke være fast føde).

Min kostsirkel er totalt motsatt fra en som skal ned i vekt, der halvdelen er erstattet med grønnsaker, frukt og bær. Det viser jo bare til at man skal tenke seg grundig om hvem man gir anbefalinger til når det gjelder kost.

Fysisk aktivitet
Som nevnt skal jeg ikke bruke mer enn hva jeg tar inn, noe som kan bli vanskelig å balansere. Når det er sagt kommer jeg til å begynne med lengre turer med hunden og styrketrening hjemme. Styrketrening blir ikke hver dag, men fastsatte dager i uken. Vi fikk også beskjed om å akseptere at det ville være perioder der kroppen rett og slett ikke klarer fysisk aktivitet.

Styrketrening på Montebellosenteret

Fatigue…
Som sykepleieren sa, om det fantes tryllestøv for å bli kvitt fatigue så skulle hun ha brukt det. Det eneste jeg kan håpe på er at fysisk aktivitet og ernæring kan bedre situasjonen. Vi fikk en kort innføring i kognitiv terapi og flere bøker som var anbefalt å lese. Det er ikke til å skyve under en stol at når man går i en slik situasjon føles mye ekstremt håpløst ut, og man snakker seg selv mer ned enn opp. Endring av tankemønster kan være med på å gjøre pakken av terskler mer overkommelig.
Nå har solen kommet hit nord og D vitamin lagret vil bli fylt mer opp, hvem blir ikke litt kvikkere på den tiden av året? Om det hjelper på plagene forøvrig er en annen sak.

Mine SMART mål

Det er mulig jeg sikter høyt, men å velge noe annet ville vært å lyve til meg selv.

En håpefull hilsen

Mia

#verktøy #verktøykassen #mål #tilbaketillivet #montebellosenteret #smartmål #hverdag #fysiskaktivitet #fatigue #trening #livetetterkreft #helse

Det var veldig merkelig å våkne til måkene som skrek i morges. Ingen utsikt over Montebellosenteret utenfor vinduet, ingen lange korridorer med dekorative dører, ingen hilsninger på morgenkvisten av trøtte men blide fjes. Ingen ansatte som sprang med støvsugeren, danderte frokost og satte oss igang med God morgen møte. Det var bare oss to og den våte snuten til bikkja. 

Etter litt rulling i senga kom vi oss fort opp. Jeg stilte meg spent på vekten, hadde maten fra Montebello gjort utslag? Jeg fantaserte rundt å lage et innlegg med tunge nyheter, kiloene har lagt seg på beinet. Trådde spent opp, tallene lyste imot meg, 37,9 kg. Det var litt skuffende, trodde strengt tatt det skulle være mye mer enn som så. Men tok meg litt i det, har jo vært aktiv i 2 uker. Og hva har jeg lært fra foredragene, skal ikke gi ut like mye som jeg tar inn. Altså har jeg brukt litt for mye av drivstoffet per dag enn hva jeg burde for å få enda mer vektøkning. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Etter gruppesamtale: For oss som skal OPP i vekt.

De fleste av dere vet at jeg har fatigue, og ikke rent lite heller. I noen perioder går det høvelig greit, andre ligger man langflat på sofa. Etter dag en på Montebello gråt jeg på rommet, var så søkke sliten. Kom jeg til å klare den overveldende planen, alle de aktivitetene? Fant fort ut at så lenge man er i bobla går det på et vis, man pusher seg til det ytterste. Uke 2 var mer avslappende, da valgte man mer fritt ut fra energinivået. 

Første uken

Når vi var på vei hjem med toget begynte hodet mitt å koble mer av, ordene stokket seg som perler på ei snor. Krevde stor konsentrasjon å føre en samtale. Som ei knall dame sa idet ordene begynte å gå i surr -Nå beveger du deg ut av bobla.

Kan greit si at to uker med Energibalanse i hverdagen var verd det. Har så mange nye verktøy i bagasjen at jeg må bruke helga til å reflektere litt, sortert ut noe av det man har tatt med seg hjem. Da snakker jeg ikke bare faglig, men også alle de gode menneskene man har møtt. Rørende og lærerike historier som man har høstet fra hverandre. Det er så rart å ikke spise lunsj sammen med dem akkurat nå. Savner dere alle sammen <3

Fritid på Maihaugen

Det er så flott å vite at det finnes en slik plass som virkelig tar livet etter kreft på alvor. De ‘friske’ rundt oss forstår ikke helt hvordan det er å leve med endringene som mange opplever av kreft og etter kreftbehandling. På Montebellosenteret får vi og våre pårørende virkelig se at man ikke er alene. Det hjelper så utrolig mye å snakke med likesinnede, andre som er i samme båt. Ikke bare for meg, men også min samboer trenger å føle at han ikke er alene som nærstående.

Home sweet home, Tromsø <3

Vi skal nå legge beina høyt og slappe ordentlig av i helgen. Jeg har lagt inn bestilling på sprø kyllingvinger med hotsauce, ris og laktosefri rømme. Til dessert blir det nydelige krokodiller som jeg fikk tilsendt fra flotteste Elevele rett før vi reiste. Neste gang tar vi med oss tøfler eller tilsvarende, så deilig å gå rundt uten sko, ingen svette tær i heimen!

Mvh

Mia

#montebellosenteret #mesnali #maihaugen #refleksjon #verktøy #lærerikt #historier #oppivekt #sliten #fatigue #helse #tilbaketillivet #livetetterkreft #senskader #kreft

I en periode har jeg vært på litt hyppigere kontroller, med ca. 3 måneders mellomrom. Er veldig fornøyd med kreftlegen min, men selv vi kan være uenig til tider.
 

Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

Han spør hvordan det går med meg, om det er noen endringer i vekten og energien. Mitt svar var ganske klart -Jeg er sliten! Han ser litt på meg, -Mia, er du deprimert? Hadde ikke forventet det spørsmålet, ble litt satt ut, etter å ha summet meg svarer jeg han -Nei, jeg er frustrert. For det er sannheten, jeg er djevelsk frustrert over å være så til de grader sliten. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg kikket han rett inn i øynene og sa -Hele veien har jeg fått høre, du er så ung, du kommer deg nok kjappt. Men det går jo motsatt, vekta går ned… våger ikke tenke på hvor den hadde vært uten næringsdrikker. Fatiguen har grepet et godt tak, kan ikke gå rundt med ‘influensa’ daglig.

Trenger vell egentlig ikke nevne at han var enig.

Angst og depresjon?
Fortalte om hjertet som danser tango til tider og hvor tungpustet jeg kan bli av tilsynelatende ingenting. Jeg har linket dette opp med fatiguen, han mente det kunne være angst. Angst har jeg hatt før, den typen hjertebank og tungpustet føles ikke slik. Kreftlegen sa kanskje den ga utslag på en litt annen måte denne gangen. At jeg ubevisst tar mer innover meg enn hva jeg tror, både av andre bekjente, tidligere bagasje og tanker om fremtiden. Vi var litt uenig i angst og depresjon spørsmålet, men ble enig om at jeg ikke hadde noe å tape på å snakke med noen. Det kan jo være greit å få luftet frustrasjoner og litt om mine forventinger til framtiden.
 

Manglende følsomhet og overfølsomhet på arret.
På mestringskurset ble det fortalt at man kunne få noen øvelser hos fysioterapaut for å få nervene til å sparke litt fra seg igjen. Dette har jeg ikke blitt fortalt noe om tidligere, reagerte derfor når hun sa at man burde få det gjort innen 1-2 år. Onkologen henviste meg til fysioterapaut, så får de se om man kan få litt følelse tilbake på arret. Og muligens minke følelsen der det er oversensitivt!

Konklusjon
Onkologen sa jeg hadde unormalt mye fatigue, det meste kom nok fra behandlingen med cellegift. Dessverre var det ikke så mye å gjøre med det. Det eneste som har dokumentert virkning er fysisk aktivitet, men det visste jeg jo allerede. Han likte ikke at vekta enda var lav, men glad for at klinisk ernæringsfysiolog har tett oppføling. Ellers pratet vi ikke så mye om den delen. Alle svarene på blodprøven var enda ikke kommet, men han kunne se at de hvite hadde begynt å klartre litt oppover.

Kunne ikke unngå å trekke litt på smilebåndet når han sa følgende setning, glad jeg har en litt spøkefull lege!

-Jeg må passe meg nå, ellers kan jeg få blåttøye ved neste møte. Men jeg tror fatiguen vil bli bedre.

Om seks måneder tar vi en ny kontroll, mulig den blir å treffe godt med mammografien faktisk. Greit å slippe å dra innom hver tredje måned.

De siste dagene har jeg lagt meg med vondt i kroppen, å våknet med enda verre ‘influensa’. Det å starte dagen i en utslitt kropp er i seg selv slitsomt. Men man må leve, man kan ikke sitte som en kald marmorstatue i sofa hele dagen. Forsøker derfor å gjøre ting som er balsam for sjelen, men samtidig legge inn nok hvile. Det er enklere sagt enn gjort. 

Lev og nyt de gode dagene!

En slapp hilsen

Mia

#kontroll #brystkreft #cellegift #oppfølging #kreftbehandling #nytdegodedagene #tilbaketillivet #helse #kreft #fatigue #senvirkning #psykolog #psykiskhelse #arr #fysioterapi #frustrert

I går viste vekta hele 38 kilo, klarte ikke unngå å juble litt innvendig. En hel kilo mer enn hva man startet på!
 

Licensed from: phovoir / yayimages.com

Fortalte det til min samboer, men i et lite sukk sa jeg samtidig -Kan ikke juble for høyt enda… Der hadde jeg rett, i dag var den nede på 37,2 kg igjen. Forbaska vekta som lurer folk på det viset! Nå har den jo holdt meg for narr mange ganger før, er en grunn til at man ikke danser rundt i glede ved første øyekast. Venter alltid en uke, holder den seg stabil, så tror jeg kanskje på den… men bare kanskje. Nå hadde den sneket seg opp litt etter litt over flere dager, så hadde et håp om at det faktisk var fremgang. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Så meg i speilet… den lille friske puppen er borte, rumpa er borte. Bein og sener stikker ut både her og der, det er lite vakkert. Hvem fant ut at supertynn var ensbetydente med pent? Må si meg sterkt uenig, ikke er det pent og ikke ser det friskt ut. Om du skal missforstå meg, så gjør det riktig! 

Føler meg som et skjelett i menneskedrakt!
 

Licensed from: 3quarks / yayimages.com

Skulle nesten tro jeg bare har tredd et lag skinn utenpå skjelettet til tider. Ja, også de mest nødvendige organene selvfølgelig, litt støffing må man jo ha. Blir ikke overasket om det en dag skrangler når jeg går!

Hvem skulle tro det ville bli så vanskelig å komme seg opp i vekt. Våger nesten ikke tenke på hvor lav den kunne ha vært uten daglige næringsdrikker…

Mvh

Mia

#vekt #undervekt #skjelett #helse #kropp #litepent #tynn #supertynn #tilbaketillivet 

Tenk, to hele uker i paradis, innlosjert på Montebellosenteret! Jeg og min samboer var på trinn 1 – Kreft hva nå? i august 2015, nå skal vi på trinn 2.

Energibalanse i hverdagen – Ernæring og fysisk aktivitet

Følte jeg var ganske sent ute med å sende søknaden, de sender jo svaret om plass en måned før kursstart. Var derfor i tvil om jeg rakk å komme med i denne omgangen. Vet jo også at det er ganske mange som søker seg til akkurat dette kurset. Men slik jeg forstod det sist vi var der, så fulgte de ikke noe først til mølla prinsipp.

Skal bli artig å se Montebello i en litt annen drakt

Håper de har blandet kurset godt med både kjønn, alder og forskjellige diagnoser. Jeg er glad i puppesøstrene mine, det er jo de som står meg nærmest. Men det sies at forandring fryder. Høres kanskje makabert ut, men er fint å bli kjent på kryss av diagnoser. Selv jeg kan bli lei av å prate pupp. 

Ser fram til å lære mer om ernæring, få noen ekstra redskaper i verktøykassen slik at jeg kan få lagt på meg mer. Det skal også bli godt å gå til dekket bord, med godt utvalg hver eneste dag. Ikke minst er det enklere å spise mer når man er sosial.

Nå eier ikke jeg muskelmasse, det forsvant under kurene og fatiguen har ikke tillat meg å få noe særlig tilbake heller. Jeg går tur hver dag, men det hjelper jo ikke armene for å si det slik. Håper kurset kan gi meg redskaper, tips og det siste dyttet til å komme igang med noe trening. Det sies at fysisk aktivitet er det eneste med dokumentert virkning mot fatigue. Jeg velger å ikke fokusere for mye på akkurat den delen, for jeg kan ikke velge om kroppen ønsker å følge den planen. 

Årstid og klima
Montebellosenteret ligger på 575 moh. en kort kjøretur unna Lillehammer. Men vårt langstrakte land er jo så sykt forskjellig, om noen av dere vet hvordan været bruker å være i området Lillehammer – Mesnali i begynnelsen til midten av april, rop ut! Jeg vil helst ikke bruke en koffert på undøvendige vinterklær. På grunn av høyden og innlansklima antar vi været kan være ganske likt Tromsø, men ikke vet jeg.

Kanskje vil flotte Mesna by på isfiske i stedet for padletur?

Det sies at det er ikke èn som får kreft, men alle rundt blir også rammet. Det at jeg er redusert går utover min samboer, jeg håper også han vil få noen redkspaer i sin verktøykasse iløpet av kurset. Å komme seg tilbake til livet var en lengre og tyngre prosess enn hva jeg hadde trodd. Blir vell som vi snakket om på mestringskurset, akseptere og lære seg å leve med endringene.

Har du vært på Montebellosenteret, eller har du planer om å dra dit?

Mvh

Mia

#kreft #brystkreft #tilbaketillivet #montebellosenteret #trinn2kurs #energibalanse #ernæring #fysiskaktivitet #kurs #pårørende #mestring #vertkøy #helse

Det er to punkter som jeg anser som viktig å få nevnt før jeg går litt mer i dybden på innhold i kurset. Gjør også oppmerksom på at dette er mine opplevelser.

1. Hvorfor fikk man kursplass så ‘lenge’ etter?
Når jeg fikk spørsmål om å jeg ønsket å delta på et lærings- og mestringskurs hadde jeg akkurat startet i behandling, altså var årstallet enda 2014. Ble både forfjamset og litt sinna når jeg mottok et brev med kursplass i september 2016 (nå kom jo faktisk kurset tidligere). Under behandling og i tiden rett etter er alt enda ganske ferskt, og man skal bearbeide tanken og følelsen rundt at man i det heletatt fikk kreft. Mange av senvirkningene har ikke dukket opp enda, å man kan derfor ikke med sikkerhet si hva akkurat du trenger av støtte til mestring videre. Det er helt normalt å være sliten under og rett etter behandling, kroppen har jo fått kjørt seg godt. Veldig greit å få litt avstand fra diagnose og behandling før man deltar på dette kurset.

2. Hva lærer man på kurset?
Jeg vil si man på dette kurset ikke fokuserte så mye på å bearbeide tanken om at man fikk kreft. Selvfølgelig var det noe snakk, men hovedfokuset lå ikke der. Det er en ganske heftig liste med senvirkninger som en kreftpasient kan oppleve, nå var tiden inne for å se nærmere på disse. Lære seg sakte med sikkert å akseptere at man ikke er den man engang var.

Begge disse punktene tenkte ikke jeg på som pasient, da var det her og nå som gjalt. Da var det mine følelser rundt diagnosen som stod i fokus, å jeg tenkte – Men trenger jeg ikke å mestre følelsen av å ha fått kreft? Kurset er alt for sent. Jeg visste ikke da hvordan man ville være i etterkant, og hvor vanskelig det egentlig er å akseptere at man har blitt annerledes. Før gikk jeg 12 km turer på fjellet, nå klarer man såvidt en tur med bikkja. Etter første dag på kurset satt jeg hjemme totalt utmattet å skreik, hvordan skal jeg klare tre dager etter hverandre? Slik har ikke den vanlige og normale 29 åringen det.

Innhold i kurset
Det kan nok variere fra gang til gang, alt etter hvilke foredragsholdere de får tak i. Litt gøy var det at jeg fikk møte både kirurgen som fjernet brystet mitt, kreftlegen som behandlet meg og plastikk kirurgen som skal rekonstruere meg på ett og samme kurs. 
Jeg vil helt kort skrive hva og hvem (uten navn), og en liten ting jeg lærte. Skulle jeg ha skrevet alt ville det bli et veldig langt innlegg. Håper det kan gi et innblikk i hva kurset handler om.

Brystkreftbehandling – Kirurg.
Jeg stilte følgende spørsmål – Har krefttypen noe med hvorfor de fjerner hele brystet? Svaret var NEI, krefttypen hadde ingenting med hvorfor, i mitt tilfelle var alder avgjørende. De fleste vet at det er størst sjanse for tilbakefall de 5 første årene, men aller størst år 2-3. Etter det minker sjansen med 1% per år, så hvorfor fjerne hele på grunn av alder? Det blir litt som en klok kreftlege engang sa til meg -Alle vil få kreft, om man bare lever lenge nok.

Kosthold – Klinisk ernæringsfysiolog
Jeg jubler like høyt hver gang noen knuser myten om sukker, kjøtt og kreft! Samme svar som alle andre ganger: Et sunt og variert kostohold. I mitt tilfelle måtte jeg nok tenke litt motsatt, siden jeg faktisk skal legge på meg.

Mestringsstratergier og livskvalitet – Psykomotorisk fysioterapaut
Jeg hadde aldri tenkt på at man kan se sykdommen i to rubrikker, eller faser om du vil. Det å få kreft og selve behandlingen anses som en akutt sykdom. Det er en fase, så er man egentlig ferdig med den. Men i etterkant kan man gå over til en langvarig sykdom, det er her vi må lære å mestre. Godta og akseptere at vi er endret med fatigue, nervesmerter, nedsatt følelse, muskelsmerter mm. Man må lære seg å leve med plagene.

Lymfødem, informasjon om øvelser, avspenning – Fysioterapaut
Nå er jeg en av de heldige som slapp å fjerne alle lymfene, jeg har derfor ikke lymfeødem. Hun snakket også om det å miste følelsen på operasjonsområdet, som dere kanskje forstår er det ikke bare streken som er arret… mesteparten av sårflaten er under huden. Jeg har mistet følelsen i det meste av området, men har en flik innerst mot midten av brystet som er overfølsom. Kjennes nesten ut som en feilplassert brystvorte, det kan gjøre ganske vondt når klær eller protesen gnisser ukjært imot. I perioder har jeg nervesmerter der en kvass bred kniv blir stukket inn i arr området. Av en eller annen grunn legger jeg instinktivt press mot området når det skjer, hjelper ikke egentlig, men føler jeg må gjøre det. Jeg stilte fysioterapauten spørsmål om disse plagene noen gang ville forsvinne, eller om jeg ville ende opp med en ubehagelig utstående pupp etter rekonstruksjon. Fikk svar at det var år 1-2 man kunne klare å få reparert nervene litt, men da måtte man utsette området for berøring av noe slag (husker ikke hva det het). Dette kunne en fysioterapaut være behjelpelig med. Hvorfor har jeg ikke fått svar på dette tidligere? Er jo 1,5 år siden operasjonen!

Hormonbehandling, cellegift og stråling – Onkolog/kreftlege
Siden jeg hadde en såkalt trippel negativ svulst får ikke jeg hormonbehandling. Kort forklart mates ikke min kreft av hormoner eller HER2, det finnes derfor ingen etterbehandling. Det ekstra sikkerhetsnettet er borte. Vi fikk også snakket litt rundt cellegift og hvordan den påvirker kreften og kroppen generelt. Her er man egentlig litt heldig, siden kreften var hissig (hurtig deling) så responderer den bedre på cellegift. Enkelt forklart, cellegift skal ta knekken på hurtigdelende celler. Fortsatt er svaret angående medisin til min krefttype -De forsker på saken. Det meste i akkurat denne kategorien har man sugd til seg allerede, men er jo greit å nevne noen ting flere ganger, en liten trøst til andre med en hissig kreft.

Rekonstruksjon av bryst – Plastikk kirurg
Fikk vite at jeg egentlig skulle ha fått en primær rekonstruksjon, altså rekonstruert samtidig som de utfører mastektomi (fjerning av bryst). Det er vanlig at damer med små bryster kan få det gjennomført… men anklager de ikke. Det gikk jo bare en knapp uke fra diagnose til operasjon. Jeg bør forøvrig legge på meg, og få en stabil vekt før en eventuell operasjon. Ellers kan jeg ende opp skjev, protesepuppen vil ikke legge på seg eller ta av seg slik den friske puppen vil gjøre. De kan transplantere fett, men er man tynn kan man få stygge søkk der de henter fettet fra.

Fatigue – Kreftsykepleier
10-30% opplever fatigue etter behandling. Jeg har hele veien fått høre at på grunn av min unge alder skulle man komme seg fort…venter fortsatt. Det største problemet for meg angående fatigue er at friske folk tror du er kvikkere enn det du egentlig er ‘Du ser så flott og frisk ut’ De vil bare godt, men det strider imot hvordan kroppen og hodet har det. Det er et konstant samfunnspress om å være frisk hurtigst mulig, flink pike syndromet gjør ikke slikt enklere. Vet hvor elendig jeg kan føle meg, men nå fikk jeg forklaring på alle de gangene jeg har fått min samboer til å hente temperaturmåleren, men ingen feber har vært tilstede. Fatigue kan gi influensalignende symptomer!  Fatigue kan oppleves forskjellig hos alle, det er derfor ikke en fasit på hvordan den enkelte føler det. Skal ærlig innrømme at som 29 åring er det veldig vanskelig å forholde seg til en kropp og et hode som ikke passer inn. Det er den største bekymringen for fremtiden, hva om det ikke går over? Oj, glemte jeg å nevne at å føle seg bekymret også står på fatigue listen.

Tre dager på kurs har gjort denne tøtta veldig sliten. Hvert et fiber i kroppen verker, sofa blir nok en god kompis de neste dagene. Men disse tre dagene har også gitt meg mye ny kunnskap. En god mengde svar fra fagkyndinge, men også flere spørsmål på listen som man kan ta alene med den aktuelle lege. Ikke minst har man blitt enda bedre kjent med flere gode damer som sitter i denne båten sammen med meg. Båten som vi nå skal styre framover!

Anbefaler deg til å takke ja til et slikt kurs selv om det virker langt fram i tid. Det er kanskje akkurat da du trenger litt ekstra påfyll til verktøykassen!

Mvh

Mia

#mestring #læringsogmestringskurs #unn #universitetssykehusetnordnorge #fatigue #brystrekonstruksjon #onkolog #kreft #brystkreft #tilbaketillivet #kosthold #behanlding #senvirkning #veienvidere #kirurgi #aksept #helse

Sist jeg skrev noe om vekta var jeg overlykkelig, den hadde jo økt med hele 0,5 kg! Gleden var kortvarig, plutselig hadde den sunket tilbake til 37 kg. Hvordan kunne det skje?

Har konkludert med at straks jeg slapper av, så daler den igjen. Det er en konstant kamp med meg selv, må hele tiden tenke på hva jeg spier og når jeg spiser. I forhold til samfunnet og slankehysteriet har jeg et motsatt problem. Mine tanker dreier seg om å få i meg riktig mengde næring, er man vill og gal, så blir det lite til middag. Jeg har ikke den luksusen at man kan slenge innpå noe snadder en time før biffen ligger på tallerkenen…

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Den som sier det er enkelt å være tynn kan ta seg en bolle, undervek er ingen spøk.

Jeg har næringsdrikker som skal hjelpe meg opp, etter avtale med klinisk ernæringsfysiolog skulle jeg drikke to stykker om dagen. Kunne ikke love noe, men ville gjøre et tappert forsøk. Kan vell greit si det ikke gikk så veldig bra, hvem klarer å drikke to milkshakes om dagen? Det er nesten den konsistensen Nutridrink har, kvalmende når mengden blir for stor. Sverger derfor til compact, samme næringsinnhold, men mindre flaske.

Hadde ny oppfølgingssamtale over telefonen med klinisk ernæringsfysiolog i går. Forklarte at det er litt vanskelig å få i seg to næringsdrikker om dagen, man blir rett og slett mektig lei av mini-milkshake. Vi kom fram til at jeg nå skal forsøke en compact og en juice basert om dagen. Egentlig er det samme faen hvilken jeg drikker, bare at jeg får i meg noe næringsrikt!

Slenger ut denne i tilfelle det er noen diabetikere som har behov for næringsdrikk, Diben.

If all else fails, så skal jeg forsøke Calogen extra shots. Det er en energirik fettmulsjon, bare det tanken gir litt frysninger. Regner med det høres verre ut enn det er.

Da er det bare å hive seg rundt å forsøke på nytt, kanskje vil kiloene komme denne omgangen? Skal sies at jeg klarte å kjempe meg opp til 37,3 kg etter at jeg merket vekta hadde falt igjen. Det er å holde den oppe, å helst øke den som er problemet. 

I dag skuffet vekta meg enda mer…

Som vanlig gikk jeg på vekta i morges, jeg var ved godt mot, dagen før var den jo som nevnt 37,3 kg. Skuffelsen ble enda større… 36,9 kg! Har så lenge klart å holde meg unna det 6-tallet, håpet jeg aldri skulle se det. I forhold til inntaket med mat i går skulle man tro vekta ville svinge en helt annen vei. PMS-oppblåst og monstersugen på snop, i tillegg til mat ble det inntatt en sjokoladeplate og en pose popcorn med ekstra smør. 

Min hylle i kjøleskapet er fylt med…

For å si det mildt, det er faen meg ikke enkelt å gå opp i vekt!

Føler jeg spiser det jeg skal, selv om omverden kanskje ikke oppfatter det slik. Ønsker heller ikke å skape dårlige vaner, slik som overspising. Been there done that in the past, å vet hvor vanskelig det er å snu slike vaner i lengden. Men hvem kan motstå en lekker middag, au magen! Mitt ønske er å kunne få i meg det jeg trenger på en normal og sunn måte, uten å være overfokusert på når og hva jeg spiser. Begynner å bli ganske lei av å hele tiden tenke mat.

Hvordan er ditt forhold til vekta og mat?

Mvh

Mia

#undervekt #ettervirkning #kreftbehandling #senvirkning #kilo #næringsdrikk #næring #fett #mat #slankehysteri #samfunn #helse #energi #tilbaketillivet 

De fleste som har vært igjennom kreftbehandling vet hvor spesiell disse ett års markeringene egentlig er. Det å kunne se fremgang og forskjellen på meg selv både fysisk og psykisk er en fantastisk følelse!

Min siste cellegiftcelfie

I dag er det ett helt år siden jeg fikk min siste pose med gift rett i veneporten. Det var såvidt jeg fikk ta alle kurene, men med redusert dose av Taxol kom man tilslutt i mål med alle 12. Tenk at man i hele 6 måneder rett og slett forgiftet kroppen!  

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Den siste posen var ferdig inntatt! 

Det er ett år siden jeg forlot kreft poliklinikken med blandede følelser, noe jeg beskrev i innlegget 6 måneder med cellegift, hva nå? Jeg lever fortsatt med mye av den samme usikkerheten angående jobb, utdannelse, bolig og barn. Den usikkerheten vil nok ikke bli borte før brikkene faller på plass. Tanken om tilbakefall er selvfølgelig der enda. Jeg tror alle som har opplevd en kreftdiagnose vil ha den tanken liggende i bakhodet, det som før var utenkelig er nemlig nå en reell mulighet. Sannheten er at alle kan bli syk, men vi har fjernet ‘det skjer ikke meg’ filteret.

I løpet av dette året har jeg fått tid til rekreasjon og bearbeiding av både diagnosen og behandlingen. Nå skal det nevnes at jeg nok har en litt annen måte å se ting på på grunn av tidligere opplevelser, det er ikke første gangen jeg må bearbeide noe traumatisk. Jeg valgte simpelthen å bruke tiden min på gode stundene, å ikke grave meg ned.

Oppholdet på fantastiske Montebello hjalp meg med bearbeiding av tanker og følelser rundt diagnosen

Jeg har blitt kjent med en mengde flotte mennesker, frivillige og ansatte i kreftforeningen. De flotte folkene i Ung kreft, og alle puppesøstrene mine der ute. Listen kunne blitt uendelig lang!

Før var jeg et nei-menneske som helst holdt meg hjemme, nå er jeg et ja-menneske som med glede deltar på områder som engasjerer meg. Den som intet våger, intet vinner! Har blitt så beriket på opplevelser og utfordringer. For utfordringer har det virkelig vært, hver ting jeg gjør arbeider jeg litt mer med den tidligere meg. For hver ting jeg takker ja til ber jeg nemlig nei-mennesket om å ta plass i baksetet.

Høsten 2015 ble jeg en av de mange frivillige i Kreftforeningen, med hjerteplass på Vardesenteret. Ønsket å kunne gi andre brukere den samme opplevelsen jeg fikk fra Vardesenteret som pasient, en opplevelse av å komme til et fristed. Startet som gruppeleder for de frivillige på Vardesenteret, å kan med stolthet si vi har de flotteste frivillige som finnes. De er hjertegode alle som en!

Beriket på gode opplevelser (et lite utvalg)

Gode opplevelser kan ikke måles i penger, men i hjertet. Skulle gjerne ha delt enda mer, men det ville blitt et veldig langt innlegg. Om du ønsker å lese hvordan det har gått siden siste pose ble inntatt, så kan du klikke deg inn på kategoriene Brystkreft,eller Tilbake til livet. Noen opplelvelser ligger nok under andre kategorier, eksepelvis Kreftsaken. 

Jeg har blitt så mye rikere dette året!

Jeg skal fortsette å jobbe mot en enda bedre meg, og ikke minst komme meg til hektene igjen. Ett år etter er jeg frisk fra kreften, men kroppen kjenner enda på ettervirkninger fra giften man fikk pumpet inn. Snart skal jeg inn til min tredje kontroll, godt de har tett oppfølging når kroppen ikke helt sammarbeider med å komme seg tilbake.

Enda flere opplevelser og utfordringer venter! 

Mvh

Mia

#brystkreft #taxol #cellegift #ettåretter #tilbaketillivet #markering #opplevelser #rikpålivet #godemennesker #venner #fremgang #utfodringer #enbedremeg #kreft #tilbaketillivet #helse #ettervirkning #senvirkning #kreftforeningen #montebellosenteret #bearbeiding #traume

I går var jeg å hentet de nye puppene mine i byen, endelig skal også jeg kunne ha pupp(er)!

Silikonprotese – Til å legge i brystholderen
Klebeprotese – Til å klistre rett på huden (den ligger opp ned på bildet)
Skalleprotese – Til å ha over den friske puppen. Som regel benyttes denne til de som har hatt brystbevarende, eller under rekonstruksjon for å få symmetri.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg er litt usikker på den vanlige silikonprotesen, den føltes så stor når jeg kom hjem å prøvde på nytt. Samboeren hevder det så veldig bra ut sammen med skalleprotesen over den friske, men hva vet jeg? Det føles så merkelig at jeg startet med størrelse 2, og nå har størrelse null i protese. Jeg er rett og slett ikke vant til å ha pupper lengre. Må vell bare venne meg til det… Bedre å gjøre det nå, enn å få sjokk når man starter med rekonstruksjon.

ADVARSEL, BILDER AV KROPP OG ARR!

Hvorfor velger jeg å vise disse bildene som kommer under her?

Nummer 1. Vi skal ikke trenge å gjemme oss bort, skjemmes over en kropp som har blitt totalt forandret. Verden bør bli konfrontert og vant til den virkeligheten veldig mange av oss opplever! For min del involverer det ikke bare mangelen av pupp, men også hyppig vektnedgang som har resultert i en ikke så veldig lekker kropp. Om man mangler en pupp, fot, har pose på magen, eller andre ‘skavanker’…det spiller ingen rolle. Dine arr, dine synlige spor på kroppen viser bare hvor fantastisk akkurat du er. Og ikke minst, du er her fortsatt!

Nummer 2. Det er lite håp jeg sitter med, at en som ikke er glad i kroppen sin kan se disse bildene. Kanskje, bare kanskje vil de kunne endre synet han eller hun har på sin egen kropp. Vær glad i deg selv, du vet aldri når det kan forsvinne!

Nummer 3. Kroppspress i samfunnet. Et understrekende punkt for både nummer 1 og 2. Om du føler at rumpa er flat eller henger,  hvordan tror du man føler det når man mangler den kroppsdelen som er selve definisjonen på femininitet? Når barn begynner å skille på kjønn i tegninger, hva er det første som utgjør denne forskjellen? To store sirkler med en prikk inni, også kjent som pupper ( . )( . )

Så gjør vi så, når vi kler på vår pupp, kler på vår pupp

Fordelen med klebeprotese er at jeg kan bruke vanlige brystholdere, minuset er at de må skrubbes etter bruk. Er også litt bekymret om spilene kan gnage hull i protesen over tid. For øyeblikket har jeg bare en brystholder i skapet som passer. Det å finne en i min størrelse er langt fra enkelt, nå må jeg vell sørge for å ha puppen på når man shopper slik at jeg faktisk kan prøve før man kjøper. 

Kun klebeprotesen i størrelse null, og min eneste vanlige brystholder. 

Dette er en brystholder tilpasset proteser, den har lommer som protesene kan ligge fint i. Brystholderen sitter godt på, og er utrolig behagelig. Men jeg har dessverre ikke råd til å fylle skapet med denne typen brystholdere, de er ikke akkurat rimelig. Husker ikke presis sum, men over 400 kroner. Etter min mening skulle HELFO ha dekt en brystholder per protese. Man skifter som oftest protese på grunn av vektendring eller slitasje. Er protesen slitt, så er nok brystholderen det også.

Vanlig silikonprotese + skalleprotese over den friske. Brystholderen er beregnet til proteser.

I have plastic fantastic boobs in the closet!

Mvh

Mia

#brystkreft #kreft #silikonprotese #skalleprotese #protese #amoena #brystholder #bh #tilbaketillivet #kropp #virkeliheten #arr #undervekt #nyepupper #helse

Hadde telefonmøte med klinisk ernæringsfysiolog idag. Greit med oppfølging, så har man noen å rådhøre seg med underveis. Planen fremover blir å fortsette med næringsdrikk (nutridrink). Skal forsøke å øke til to om dagen, men jeg kunne ikke love henne at man fikk det til. Er magen full, så er den full.Jeg skulle også forsøke å få tak i seksjon for behandlingshjelpemidler, så slipper jeg å reke til apoteket så ofte. 

Hvordan er fremgangen på vektfronten?

Startet på 37 kg når onkologen tok kontakt med klinisk ernæringsfysiolog før jul. I løpet av jula gikk jeg faktisk opp til 37,8 kg, hverdagen kom (enda er det snop i huset), å vekta sank til 37,3 kg. Den sneglet seg opp til 37,5 kg og der har den vært stabil en stund nå. Som dere sikkert merker, her telles hvert et tall bak komma! Jeg våger aldri å juble for tidlig, har lært at den fort kan hoppe tilbake. Spesielt om man har ‘lurt’ vekta med noe salt dagen før. Dere aner ikke hvor godt det vises, og skuffelsen har vært like stor når man innser at det var saltet som utgjorde forskjellen.

I følge Norsk Helseinformatikk har jeg undervek grad 3 når vekta ligger på 37 kg, med en KMI på 16. Jeg blir derfor litt gladere når 0,5 kg utgjør en forskjell i tabellen, undervekt grad 2, KMI 16,2. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

La det bare gå oppover, kanskje litt godsnakk med vekta funker?

Vektmålet er minimum 42 kg. Da er jeg akkurat innenfor grensen til normalvektig, å kan i mitt sinn puste lettet ut.

Hvordan er det å drikke nutridrink?

Jeg ville ikke ropt løp og kjøp, så snadder er det ikke. Men det er ikke så aller verst, hadde nok ikke klart en normal flaske, da kunne det ha blitt litt for meget. Jeg sverger derfor til compact, mindre å slurpe i seg, man rekker ikke å få en kvalmende følelse. Til nå har jeg fått prøvd ut tre smaker, kaffe, jordbær og mango. Sistnevnte var IKKE god! Det ryktes at vanilje ikke er noe særlig, å det kan jeg gjerne tro. Må jo være som å drikke uttynnet vaniljesaus. Det ryktes at flere smaker skal komme, gleder meg til å ha mer å velge iblant. Man må mulighet til å variere litt ellers kan man fort bli lei. Jeg er av typen som ikke klarer tanken på aktuell matvare om jeg først blir ordentlig lei den. 

Mat ikke snop!
Noen tror kanskje at jeg kan hive innpå med hva enn jeg vil. Både ja og nei, kan jo selvfølgelig spise potetgull om man ønsker. Problemet er at man blir mett av potetgullet, når magen er full vil jeg ikke få plass til ordentlig mat. Det er en kamp med meg selv, og mot samfunnet rundt som ikke helt forstår den ‘motsatte’ problematikken. Jeg kan ikke tvinge magen til å bli sulten, like lite som andre kan få sin til å slutte å rumle.

Nå får vi se om jeg faktisk klarer å øke til to nutridrink compact per dag. 

Mvh

Mia

#vekt #oppivekt #nutridrink #næringsdrikk #vektkamp #tilbaketillivet #helse #undervekt #næring #energi