Alt annet enn A4

Du vet du har trippel negativ kreft når du pakker Zoladex sprøyta i veska på morgenen. Hvem skulle tro man lot seg frivillig kjemisk steriliseres? Ja, for det er faktisk det jeg er. Det er som når mannfolk ikke kan få den opp! Hvordan hadde du følt det? Det er en evig ørken der nede, mulig man får sandkorn i trusa om man hopper. Dette er heldigvis siste gang jeg får sprøyta. Så om en måneds tid skal virkningen begynne å fordufte. Hvor fort man går tilbake til normalen er meg uvisst.

Den følelsen når man pakker sprøyta i veska.

Så over til den vanlige cellegift dagen. Startet som vanlig med blodprøve og legetime. En legetime som gikk veldig kjapt, jeg hadde forsåvidt ingenting nytt å forhøre meg om. Eller skal vi si, ingenting nytt som jeg kom på der og da. Hukommelsen er jo ikke som den en gang var. Blodprøvene mine var gode, så gode som de kan bli. Jeg spurte legen om jeg fortsatt skal få redusert dose -Ja, kroppen din takler ikke vanlig dose på noen som helst måte. Greit svar det, da får det bli redusert denne gangen også.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Filmet litt når jeg ble koblet til veneporten.  Klikk for å se større om du ønsker å lese hva veneport er.

I mitt søk etter noe enkelt å hekle ble mye printet ut fra det O’store internett. Ente opp med dette teppet, har gjort mine egne endringer underveis. Jeg merket meg også at det ble mye googling for å forstå de forskjellige maskene, og generelle råd. Jeg lager derfor en oppskrift som går fra start til siste slutt. Legger også ved videoer fra youtube som viser hvordan de forskjellige maskene skal utføres, og en video om hvordan du snur arbeidet/lager ny rad.

Om du ønsker større eller mindre teppe velger du selv. Mitt teppe ente opp ca 71×75 cm. Jeg trengte 8 nøster merinoull og 1 nøste babyull til kanten. Jeg måtte kjøpe ett ekstra nøste fordi jeg fant ut at jeg ville lage en fastmaske runde rundt teppet før jeg begynte på kanten. Hadde jeg kommet på det tidligere så hadde det holdt med 7 nøster. 

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Forkortelser:

LM – Luftmasker

FM – Fastmasker

KJM – Kjedemasker

ST – Stav

Man bruker LM som juksemasker. Derfor vil du noen ganger se f.eks 3 LM før du fortsetter på ST.

(Helt nederst legger jeg inn videoer til de forskjellige maskene og hvordan du starter en ny rad/snur).

Om du ønsker samme størrelse som mitt teppe trenger du 7 nøster merinoull og 1 nøste babyull.

Oppskrift på babyteppe i valgfrie farver.

Garn: Merinoull på selve pleddet, og babyull til kanten.

Nål: Nummer 4 til teppet og 3 til kanten.

1. Legg opp 110 LM i kjede. Snu arbeidet. Ja, fysisk snu det. Du jobber fra høyre mot venstre. Teppet blir derfor likt på begge sider, med unntak av kanten.

2. Hekle 1 LM og hekle så FM i alle LM. Snu.

3. Hekle 3 LM (1 ST). Hopp over en FM. Hekle ST i alle FM ut. Snu.

4. Hekle ST hele veien, den siste staven fester du i de 3 LM fra forrige runde. Fortsett slik til du synes arbeidet er langt nok, eller du er tom for garn. (spar litt garn til neste punkt, det glemte jeg…)

5. Hekle FM rundt hele teppet med merinoull. Dette er for å gjøre det enklere å hekle selve kanten etterpå. I tillegg ser overgangen penere ut når du skifter farve til kanten. I hjørnene hekler du 3 FM i samme hull. Anbefaler å markere den midterste av de tre til neste runde, slik at du stadig hekler 3 nye FM i den midterste hjørnemasken. Du kan bruke tråd i en annen farve til å markere, sikkerhetsnål el. Hver omgang avslutter du med en KJM.

6. Skift over til babyull, ta frem heklenål nummer 3. Hekle FM rundt hele teppet. Husk 3 FM i hvert hjørne.

7. Jeg hadde fem omganger FM, du velger helt selv hvor mange omganger med kant du ønsker.

8. Denne er ikke nødvendig, men om du ønsker en liten prikk over i’en så kan du avslutte kanten med krepsemasker. Krepsemasker er speilvendt i forhold til resten av arbeidet.

Slik ser hjørnene ut. Krepsemasker går motsatt vei!

9. Det siste du gjør er å dampe arbeidet. Da vil også noen krøller jevne seg fint ut. Du er nå ferdig!

Hekleskole med Hege og Drops fra youtube. Det finnes mange andre videoer der ute, så bare let om disse ikke passer for deg. Noen ganger er det best å se fra flere.

Luftmasker

Fastmasker

Kjedemasker

Staver

Hvordan lage en ny rad (snu arbeidet)

Krepsemasker

Kos dere med heklingen!

Mvh

Mia

#hekling #håndarbeid #babyteppe #teppe #oppskrift #hekleoppskrift

4 kommentarer

Da var første hekleprosjekt ferdig! Jeg bestemte meg for å lage et babyteppe til det nyeste tilskuddet i familien, lille Ada. progresjons bilder.

Da var man igang!

I en periode var jeg så sliten at sofa var den beste plassen for meg, da kom heklingen godt med.

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Hekling under Taxolkur

Også under cellegiften kom heklingen godt med. Tiden går så mye fortere når man har noe å henge fingrene i. Også er det en god åpning til samtaler med hyggelige mennesker.

Teppet begynner å ta form, men var litt i minste laget.

Nå begynte delen som jeg fikk litt problemer med. Min samboer hevder jeg var for perfeksjonist, å minnet meg på X antall ganger at det var mitt første hekleprosjekt. Jeg og kanten var ikke venner mot slutten, har ikke tall på hvor mange ganger den ble rekket opp. Enten ble det for stramt eller for slakt, men det fikk duge til slutt.

Den kanten var litt krangelaktig til tider. 

Avleverte teppet til mamma for damping, deretter  ble det levert til lille prinsessa.

Lille babyen har fått teppet sitt.

Teppet består i hovedsak av staver, kanten av fastmasker med krepsemasker ytterst. Greit prosjekt å starte med når man lærer seg å hekle. 

Oppskrift kommer i eget innlegg.

Mvh

Mia

#hekling #babyteppe #håndarbeid #baby #teppe

Jeg hadde ikke akkurat noe strikketøy, men fortsatte heklingen. Jeg driver nå med å lære meg bestemor/oldemorruter, hva det skal bli vet jeg ikke helt enda. Er forsåvidt ferdig med en babyteppe til lille Ada. Skal vise dere det når alle tråder er festet og det har blitt dampet. 

Koselig med hekling/strikking på Vardesenteret. Bildet er hentet fra Kjærlighet og varme på veien

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vi var to stykker som heklet, hos resten av folket gikk strikkepinnene hurtig. Hun jeg ble operert sammen med var også der, så koselig å se at det går bra med henne. Var greit å få sett henne igjen, hun reiser hjem i morgen. Håper hun får en god tur, og ikke minst gode dager fremover. Snakket også med ei som ikke er stort eldre enn meg, 33 år. Ganske greit å ha noen yngre å prate med også, utrolig koselig dame. 

Lillian fra Heklekroken var også på Vardesenteret i forbindelse med strikkekvelden. Hun og admin (initiativtaker og oppstarter) av Kjærlighet og varme på veien er de som står bak lureprosjektet på Vardesenteret i Tromø. Lillian tar imot luer, som hun deretter leverer videre. Om du liker håndarbeid, og gjerne ønsker å støtte en god sak i samme slengen så anbefaler jeg å strikke eller hekle luer. Da kan du få varmet mange trengende hoder til kreftsyke pasienter som har mistet håret. Gå gjerne inn på facebook siden deres for mer informasjon. Dette gjelder forøvrig ikke bare i Tromsø, Kjærlighet og varme på veien har blomstret og lue-prosjektet er i de fleste byer som har Vardesenter.

Tidligst tirsdag kom admin av gruppen ramlende inn døren på Vardesenteret med en stor pose ny strikkede luer. Tenkte tilbake til når jeg fikk min lue, hvor mye det faktisk betydde. Det varmet virkelig helt inn i hjerterota. Enda hadde jeg hår på det tidspunktet, jeg visste jo at håret ville falle av om kort tid. Inni posen med lua lå en lapp Kjærlighet og varme på veien, bakpå lappen stod det “klem fra Eva”. Kommer nok aldri til å glemme hva som stod på den lappen.

Lua jeg fikk fra Vardesenteret. Tusen takk Eva, hvem enn du er. Jeg var ganske redusert på dette bildet, rett etter FEC kur.

Hun fra heklekroken hadde med seg flere ferdige kit. Det var veldig vanskelig å velge en, alle var så fine! Det var en rosa med brystkreftsløyfe. En lue de kalte Størelua, kunne minne litt om Marius mønsteret bare med kreftsløyfen rundt. For de som ikke ønsket å lage lue hadde hun med oppskrift og garn til tøfler eller skuldervarmer/sjelevarmer. Det var så mange som ønsket oppskriften på sjelevarmeren at de måtte ta kopi. Nydelig og enkel! Den skal selv jeg klare å strikke.

Jeg valgte Bitta-lue kit. Om ikke jeg strikker den, så kanskje jeg klarer å fri til mamma? Trenger meg en ny lue, de blir ganske slitt når man ikke har hår som varmer. Vises ikke så godt på bildet hvor pen den faktisk var, en nydelig kant nederst. Hun hadde strikket et eksempel til alle luene.

Alt man trenger til å lage en fin lue.

Alt i alt en flott kveld! Det ryktes at det blir heklekveld neste gang. Gleder meg allerede!

Mvh

Mia

#strikking #hekling #håndarbeid #vardesenter #kreft

Nå er filmen Fifty shades of Grey rett rundt hjørnet. Det skrives og synes i alle kriker og kroker, blogger, aviser og nyhetene. Noen har lest boken, andre ikke. Det har vært rykter rundt denne boken i lang tid. I 2013 bestemte jeg meg for å snuse på hva det var alle snakket om. Sjangeren var ikke helt min greie, så det ble lydbok samtidig som man spilte World of Warcraft (eller var det D3 på menyen, husker ikke helt). Skal si skuffelsen ble stor!

I dagens mediabilde snakkes det om filmen, men det er boken som ligger i grunn. Det snakkes om at den er voldelig mot kvinner, viser til noe foraktelig. Men det folk glemmer her er at å bli tatt med rå makt er en av de fantasiene til kvinner som rangerer høyt. Det vises også tydelig når man ser på hvor populær boken ble blant kvinner. Søk etter vanlige sexfantasier hos kvinner, så finner du selv flere kilder.  Sitat fra KK.

– Å bli tatt med makt/kraft er en av de vangliste sexfantasiene til kvinner. Opp gjennom tidene har kvinner vært skambelagte og redd for å bli fremstilt som horete. I fantasien kan de derimot drømme om å bli tatt med storm av en dominant mann.

Annonsørinnhold

Dette er årets fineste sommerkjoler

– Da kan de føle seg fri og gi slipp på kontroll, men det betyr ikke at de vil at det skal skje i virkeligheten, forklarer Schmidt.

I en eldre artikkel på nettstedet klikk.no (2011) finner vi en artikkel med en litt annen liste. På nummer en her finner vi fantasien om en fremmed mystisk mann. Noe som man strengt tatt kan si Grey er når Anastasia møter han for første gang. Også her finner vi fantasien om å bli tvunget til sex, nå blir hun strengt tatt ikke tvunget i boken. Andre punkter på fantasilisten til klikk.no er å tjene penger på sexuelle tjenester, gruppesex, sex på offentlig sted, ekshibisjonisme/vise seg fram og Voyeurisme/se på når noen har sex. Alle disse kunne vært argumentert mot et dårlig kvinnesyn, om det kom fra menn. Men hva er argumentet når det er kvinner selv som har disse fantasiene?

Vi kan således argumentere motsatt. Ønsker ikke kvinner at andre kvinner skal få oppleve sine seksuelle fantasier via litteratur? Hvorfor frarøve kvinner sine fantasier? Som det nevnes i samtlige artikler rundt temaet fantasier hos kvinner, de ønskes ikke nødvendigvis å leve de ut i virkeligheten. Det er en grunn til at man bruker ordet, fantasi. 

Da ville jeg faktisk heller rettet søkelyset mot unge jenter, som kanskje ut ifra boken vil tro man får orgasme ved den miste berøring. Jeg ville rettet søkelyset mot de som kanskje tar steget mot å utføre handlingene i virkeligheten. Den gruppen ville jeg ha oppfordret til å tenke seg godt om først.

Nedenfor vil jeg lime inn ett notat jeg skrev på facebook i november 2013. Det tar for seg hvor lite BDSM Fifty shades of Grey egentlig er, og hvordan den kan gi unge jenter et feil inntrykk av sex. Det hardeste som skjer igjennom hele boken er syv smekk på stussen! Litt spanking vil jeg påstå skjer i de fleste soverom. Når det gjelder argumentet om voldtekt, så skriver de en kontrakt seg imellom. For de som er interessert kan den leses her. Man kan også snu hele greia, boken kunne like gjerne handlet om en ung dum jente som får en BDSM mann til å ha vanlig sex, eller vanilla sex som han kaller det.

Denne lille parodien er mer voldelig!

Dagen startet med en blodprøve, deretter legetime. På venterommet ble jeg sittende å prate med en hyggelig dame. Jeg har møtt henne flere ganger tidligere, koselig å ha noen å skravle med. Hun er på sin siste FEC kur! Håper hun får bedre dager når de late dagene etter FEC er overstått.

Selv om man skal få cellegift kan man jo “pynte” seg litt. Dvs påtegnet øyenbryn, kajal, øyenskygge, litt  concealer under øynene og øredobber. Mest fordi man ser ekstra sykelig ut når rammen i ansiktet er borte, les øyenbryn. 

Om jeg rister fort på hodet lager øredobbene lyd!

Annonsørinnhold

Dette er årets fineste sommerkjoler

Siden jeg ikke hadde så mye annet å spørre legen om denne gangen, benyttet jeg anledningen til å forhøre meg om diverse andre ting.

– Hva er sjansene for tilbakefall? Han svarte som så at det var mindre sjanse for tilbakefall med tanke på at det ikke hadde spredd seg til lymfeknutene, men han kunne ikke si noe konkret. 

– Om det kommer tilbake. Hvor kan jeg regne med å få det. Rundt om i kroppen, eller den andre puppen? Han informerte om at det som oftest viste seg i/rundt arrvevet. Også her kunne han ikke si noe absolutt sikkert.

Forstår det, det er ingen garanti for noe som helst. Virket som man skulle ha litt i bakhodet angående hissigheten til svulsten. Det er jo forsåvidt derfor de gir meg en såpass kvass behandling. Man kan vell bare satse på det beste i det lange løp. 

– Hva skjer etter jeg er ferdig? Jeg skal jo ikke ha stråling. Han lo litt, ja du er jo faktisk ferdig snart. Da ville jeg bli innkalt til kontroller. Minimum skal man ha en kontroll i året, men han regnet med jeg ville bli innkalt oftere. 

– Rekvisisjon til protese/hodeplagg? Hvor mange og hvilken type protese har man rett på? Joda, det skulle han fikse til meg. Han mente det var to proteser i året. Hvilke typer, det hadde han ikke kunnskap om. Kanskje pleierne visste noe mer (jeg glemte å høre med dem).

Det var egentlig ganske greit å få snakket litt ut om diverse, er jo ting jeg har lurt på en tid. Samtidig visste jeg vell innerst inne at de ikke kunne gi meg noe konkret svar. Delvis fordi de ikke vet, delvis fordi enkelte kanskje misstolker det de sier. Ikke vet jeg, for alt jeg vet kan jo jeg også ha misstolket.

Endelig tikket svaret på blodprøven inn. Alt så bra ut, verdiene hadde økt. Var det jeg visste, jeg har kjent det på kroppen! Man har blitt bra vant til å være sliten, når sliten føles bra i forhold til dødssliten. Rar måte å beskrive det på, jeg vet. Men sofaliggende, apatisk, orker ikke strekke seg etter fjernkontrollen derfor ser man Hotell fucking cæsar sliten er ekstremt! Den formen for sliten har jeg ikke vært denne uken, håper det blir lenge til neste gang, helst aldri. 

Kuren kunne settes igang, jeg hadde med meg boken om Trippel negativ (som jeg var så heldig å fikk låne av ei hyggelig dame). Litt lesestoff er greit når man får kur.

Litt lesestoff

Det enkelte små ting i boka som jeg biter meg merke til. Statistikk kan brukes til så mangt, og man må alltid ha i bakhodet at det er bare statistikk, ikke fakta. I følge boken (og andre kilder) er det trippel negativ fremtredende hos afro-amerikanske kvinner, greit nok det. Men så kom jeg over dette…

Hum?

Sier du det ja… null barn og har aldri ammet. Jeg måtte le litt, her kjente jeg meg ikke igjen. Men som sagt, det er bare statistikk, ikke fakta.

Så over til neste som fikk meg til å tenke litt. Noen vil kanskje ikke tenke at dette har noe med meg å gjøre, men de fleste husker nok bare den lille nette Mia. Det er få som har lagt merke til den Mia som var 60 kg med stor mage. 60 kg og stor mage, ler meg skakk tenker dere kanskje nå. Men dere må ha i bakhodet at med mine 152 på sokkelesten er faktisk 60 kg overvektig. Da var min BMI 25,97. Min normalvekt ligger på ca 50 kg, og 40 kg igjen er undervektig. Jeg har altså en variasjon med 10 kg i begge ender fra undervektig til overvektig. Jeg har vært begge endene. Akkurat nå ligger jeg på ca 43 kg, er enda innenfor normalen når det kommer til BMI. En kilo ned, og det klassifiseres som undervektig. Så små er marginene når man ikke har så mye høyde å fordele vekten på. 

Det som er enda mer interessant er at jeg la om både kosthold og levesett rett før man oppdaget kreften. Har hørt flere som har gjort det samme. Kan det være at man merker noe underbevisst, at kroppen krever en sunnere livsstil?

Sier ikke at jeg har det, men interessant.

Hvordan tester man seg for slikt? Skulle gjerne ha gjort det, bare for å utelukke det. Jo mer man kan utelukke, jo bedre er det vil jeg påstå. Gener er jo ikke helt kartlagt, kan det være at en og samme familie kan ha lignende tendenser og være mer utsatt? Nå bare tenker jeg høyt, eller skal vi si skrivende. 

Etterhvert kom også hun jeg hadde pratet med tidligere inn på behandlingsrommet. Vi ble sittende å skravle om løst og fast til kuren min var over. Ønsket henne lykke til med siste runde FEC, deretter bar turen innom Vardesenteret.

De to damene som vanligvis er der var på kurs idag, helt greit det. Jeg fikk hilse på to nye fjes, hyggelige damer begge to. Omsider var tiden inne for å vende nesen hjemover, jeg sendte melding til mamma.

Imens jeg stod å ventet på at mamma skulle hente meg ved hovedinngangen la jeg merke til en ung gutt. Før hadde jeg nok ikke lagt merke til han, eller hva som feilet han. Jeg kjente igjen posene på stativet, flere stykker. En med saltvann, og flere med cellegift, blant annet en som hadde en rød pose utenpå. Jeg hadde sett akkurat de posene før, på behandlingsrommet. I tillegg var det ikke et hårstrå å spore på hodet. Tenk, jeg hadde nok ikke lagt merke til han før, men nå gjorde jeg det. Han rullet seg røyk, rød 3. Etter en tur på kiosken dyttet han stativet framfor seg og ut døren. Jeg gikk ut for å vente på mamma, gutten dyttet fortsatt stativet nærmere røykeskuret. En gang hadde nok jeg gjort det samme, om det ikke var for at jeg sluttet å røyke for over et år siden. Jeg tenkte hvor stusslig det egentlig så ut, samtidig forstod jeg han. Tro hvor gammel han er, 17, 18 kanskje 19. Men utseendet kan bedra, han kan se eldre eller yngre ut på grunn av manglende hår. 

Mamma kom kjørende, jeg satte meg inn i bilen. Så litt på den vakre lille babyen, tantebanet. Vi dro en kjapp tur på K1, min bror trengte minnebrikke til kamera og noen kroker til å feste på veggen. Deretter bar turen til Pyramiden, jeg kjøpte inn litt garn, så er jeg forberedt til neste prosjekt.

Nå er det snart middag med påfølgende daffetid på sofa. Merker at jeg har gjort litt vell mye til å være kurdag, kjenner det opp i halsen, på øynene og i kroppen generelt.

Mvh

Mia

#cellegift #taxol #brystkreft #kreft

Hørt om hun som klarte å sende patolog rapporten til NAV? For de som ikke vet hva det er, det er rapporten fra patologen som sier alt om svulsten min. Detaljerte beskrivelser fra de mottok en bøtte som inneholdt mitt høyrebryst, hvordan de skar i den, til hva de fant ut om svulsten. 

Min fantastiske kjærest skulle legge sykemeldingen i en konvolutt, deretter i vesken. Han hadde tatt det eneste brevet han så, som da viste seg å være patolog rapporten min. Den ble derfor lagt i postkassen på NAV sine lokaler. Der kan du snakke om ei som var så frustrert at hun både skalv og grein i øyeblikket. Jeg så for meg at en tjomsing satt å koste seg med patolog rapporten min!

Når jeg får en snev av panikk og frustrasjon klarer jeg ikke samle tankene helt. Jeg ringte Sigurd, -Kordan i hælvette skal æ få den tilbake? Min samboer så ut som en pisket hund i bilen. Han så rett fram, uten å si noe på hele turen til NAV. Jeg gikk inn i forveien, han betalte for parkeringen. Heldigvis var det ikke kø. Jeg hadde bestemt meg for å ikke grine, men klarte ikke holde meg. Sippet som bare det til han bak skranken, imens jeg forklarte situasjonen. Han ropte på en annen kar, de skrev ned kontaktinformasjonen min, samt fødsels og personnummeret. Jeg forklarte utseendet på konvolutten. Postkassen var allerede tømt kunne han meddele. Vi ble enige om at jeg skulle vente litt mens han sprang for å se etter brevet.

Vi satt oss ned for å vente, forberedt på at dette kunne ta tid. Min kjærest hadde fortsatt ikke sagt stort, bare ytret noen ord nå og da. Jeg sa til han at jeg ikke var sint, ble bare frustrert. Skuldrene hans slappet mer av, -Ja, no har du enda et kapittel til boka di. Jeg bruker å spøke med at han jeg skal lage en bok “Sigurds sitater og andre rariteter” skal den hete. 

Mannen fra NAV kom plutselig ned trappen, det tok ikke lange tiden. Den var på logistikk sa han, de hadde lagt den til side. Mest sannsynlig hadde de sett at den ikke hørte hjemme der. Tusen hjertelig takk! Sa jeg med et stort glis. Han flirte litt, -Husk å lever sykemeldinga. De fikk mange store stjerner i boka fra meg den dagen. 

Nå ligger patolog rapporten trygt plassert her hjemme.

Idag var jeg på handletur med mamma, brodern, hans kone og lille babyen. Min bror fant en slik flott greie på Jula, vaskrenser. Personlig får jeg assosiasjoner til Donald av disse. Han utbrøt, – sett denne på hodet! Jeg flirte litt av han, -ja, det hadde vært gøy. De første sekundene tenkte jeg ikke over at jeg var skallet, så plutselig som lyn fra klar himmel. FAEN jeg er jo skallet, kanskje det funker. La oss prøve! River av meg hodeplagget, bror klasker den på hodet mitt. Javisst sugde den seg fast. Hans kone knipser noen bilder, på ett ser jeg helt for jævlig ut. Det bildet måtte på facebook! Jeg holdt på å knekke sammen i latter. En ansatt klarte ikke å skjule at han flirte i det han passerte oss. I det øyeblikket han suste forbi stod jeg å drog i den for å få den av hodet. Den satt godt fast skal jeg si deg. 

For et fantastisk hodeplagg!

Min hatt den har en pinne, en pinne har min hatt!

Ha en fortsatt gøy kveld videre!

Mvh

Mia

#brystkreft #dumskap #hatt #patolograpport 

Hørt om hun som jublet fordi hun får gift pumpet i kroppen? Idag gjorde jeg det.

Cellegift, oh yeah!

Har vært litt nervøs over hva legen skulle si idag, ble det kur eller var blodverdiene enda for lave? Når jeg endelig fikk snakke med legen i 09.00 tiden kunne nervøsiteten lette litt. Blodverdiene hadde gått opp til 1, så de var akkurat ok for å si det slik. Blodprosenten var også ok, forholdene tatt i betraktning. Han ringte overlegen å forhørte seg litt angående kur eller ei. De kom fram til at jeg hadde to muligheter, kutte kuren tidlig, eller lavere dose. Jeg valgte å prøve en runde med lavere dose i første omgang, så ser vi hvordan formen er neste uke. Det ble derfor 75% taxol idag. I forhold til hva tenker du kanskje, det husker ikke jeg! Blir legetime neste gang også, så får man se hvordan uka har gått. Legen ba meg være ærlig, slik at de ikke overkjører kroppen helt. Selvfølgelig er jeg ærlig, når det står på helsa kan det lønne seg. Det er nok en grunn til at man ikke skal bite ting i seg, å leke tøff.

Annonsørinnhold

Dette er årets fineste sommerkjoler

Fikk også med meg patolog rapporten, det var interessant lesning. Klarte ikke å holde meg å begynte å le høyt når jeg leste deler av den på behandlingsrommet. Det var tre ark, det første spesifikkt, punktvis om svulsten min. Ark nummer to begynte slik:

Der brøyt jeg ut i latter. En bøtte med puppen min i? Jeg ser det for meg, puppen som ligger å skvulper i bøtten.

Tredje og siste ark viser noen kunstneriske ferdigheter. Håper ikke det er realistisk tegnet, tror ikke puppen min så slik ut!

Må nesten høre med Sigurd om puppen min så slik ut.

Kuren gikk sin vante gang, jeg koset meg litt med hekling på slutten.

Så gjør vi så når vi cellegift får.

Jeg hadde nevnt for legen at jeg trengte ny sykemelding, men tror vi begge glemte det av. Fikk en pleier til å springe å gi han beskjed, kort tid etter fikk jeg sykemeldingen i hånda. Enda bra man husket det før man forlot sykehuset!

Etter kuren bar turen ned på Vardesenteret. Der satt allerede noen rundt bordet å småpratet. Ei dame som jeg møtte sist var også der, hun hadde dessverre fått noen dårlige nyheter. Hva de innebar er hennes historie å fortelle. Om hun leser dette, jeg ønsker deg alt godt. Når du kommer deg igjennom dette stykket av livet så håper jeg du endelig kan senke skuldrene, slappe av og være med familien. Dere fortjener et avbrekk! Sats på det, se framover, den dagen du er ferdig kan dere alle trekke dere litt bort fra hverdagens fjas og mas. God bedring <3 

Jeg fikk lånt en bok hos henne, gleder meg til å lese den! Det er ikke like enkelt å finne stoff om trippel negativ brystkreft. Takker og bukker.

Ser fram til interessant lesning.

Nå er jeg spent på hvordan kroppen vil reagere etter denne uken. Blir energinivået til å være levelig, eller blir det enda ei uke på sofa? Første gode dagen min på to uker var igår. Når jeg sier god dag, så må man ta i betraktning at kroppen er full av gift. Er litt vanskelig å forklare hvordan det føles, har vandret slik så lenge nå at man nesten har glemt hvordan det føles å være “normal”. Jeg ser frem til den dagen.

Som nevnt måtte jeg hoppe over en uke. Det som da har skjedd er at den medisinske lukten forsvant. Nesen blir jo ganske fort sliten av lukter, jeg merket derfor fort når den kom tilbake. Nå stinker jeg! Er det saltvannet, cellegiften eller bare noe fra avdelingen som har satt seg i nesen?

Samboeren er på møte idag, så det blir pai i microen. Enkelt og greit. 

Mhv

Mia

 #cellegift #brystkreft #taxol #kreft #trippelnegativ

Jeg har ikke skrevet blogg på en stund nå, over en uke faktisk. Dette kommer derfor til å bli litt langt. Har vært helt utmattet den siste tiden, kur nummer 8 tok virkelig på kroppen. I begynnelsen tenkte jeg at man skulle klare ting som før, ente med at jeg nesten svimte av på en liten spasertur. Måtte ringe Sigurd å be han gå imøte med meg, greit å ha noen der i tilfelle man deiser i bakken. Etter det ble jeg for det meste liggende på sofa…

Har fått noen ekstra bivirkninger siden sist også. Jeg blir spesielt tungpustet når jeg blir sliten, skulle tro noen campet på brystkassen min. Nevropatien har meldt seg, heldigvis ikke så mye. Det er numment og prikker litt i fingrene, er høvelig konstant. Har også en følelse av å være pløsete i fingrene. Men jeg får enda til å hekle for å si det slik, god måleenhet for hvor ille eller bra det er. Vil påstå det er greit så lenge jeg kan gjøre håndarbeid. I føttene merker jeg stortsett ingenting, kun ved temperaturforskjeller. Jeg har også vondt under neglene til tider, vet ikke hva det kommer av. Også har vi den intense trøtt/slappheten. 

I helgen var jeg å fikk en kjapp innføring i hekling hos mamma, det skulle vise seg å komme godt med.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Tirsdagen kom og det var på tide med ny kur. Slik skulle det ikke bli. Fikk beskjed om at blodverdiene mine var for lave, det ble derfor utsettelse til Torsdag. Greit for meg egentlig, kroppen følte seg elendig. Tok meg en tur på Vardesenteret, koselige samtaler. Nå skal jeg ærlig innrømme at jeg ikke husker hvem og hva man pratet om på tirsdag. Hukommelsen har blitt hakket verre. Det ble en god dose sofatid før torsdag, heldigvis hadde jeg heklingen.

Kjedelig å bare ligge på sofa…

Så skjedde det noe enda mer merkelig. Jeg tilbragte det meste av tiden som nevnt på sofa, altså minimal bevegelse. God matlyst, spiste så det holdt. Overspiste meg på pizza, til grensen vondt i magen. Det var altså verken matmangel eller sult her i huset. Jeg veier meg morgen og kveld for å holde et ekstra øye med vekta, siden jeg gikk ned så mye under fec kurene. Først merket jeg meg at jeg veide mer på morgenen enn kvelden. Hvordan kan man gå ned iløpet av dagen? Neste dag ble jeg litt skremt for å si det mildt. Jeg har vært stabil på 44 til 44,4 kg siden fec…nå viste vekta noe helt annet, å det på noen få dager.

For langt ned..

Torsdagen kom, jeg gikk til blodprøvetakinga. Tenkte som sist at det kunne være greit å få tatt blodprøven tidlig, så den var klar til klokken 9.00. Det var en ung jente som skulle ta prøven, hun stakk og stakk, men ingen dråper med blod kom. Jeg informerte henne om at jeg hadde VAP, så i verste tilfelle kunne jeg ta prøven på avdelingen. Hun sa at hun ikke ville rote mer, og beklaget unødvendig stikking. Jeg informerte om at det sikkert ikke var hennes feil, men årene.

Null blodkontakt.

Vagget meg ned til avdelingen. Satt på venterommet å heklet imens jeg ventet på at pleierne skulle bli ferdig med morgenmøtet. Fikk tatt blodprøven, siden det nå ville være litt ventetid gikk jeg på Vardesenteret. En kaffekopp og litt småprat senere gikk jeg tilbake. Hadde ikke hørt at de hadde forsøkt å nå meg per telefon. De kunne informere om at blodverdiene mine fortsatt var lave, de hadde ikke endret seg i noen retninger. Siden jeg liker å vite hva som foregår med min egen kropp, så måtte jeg forhøre meg om hva som egentlig var lave. Svaret var de nøytrofile ligger på 0,9 (Heter det nøytrofile eller neutrofile? Eller er det to forskjellige?). Immunforsvaret mitt er derfor ikke helt topp. Spurte også om det kunne være en av grunnene til at jeg er så ekstremt trøtt og sliten, svaret var ja, det hadde nok sin innvirkning på det. Jeg må derfor vente til tirsdag, har også legetime da, sånn sett passet det bra. Da får man forhørt seg litt ekstra med legen om hvordan kroppen oppfører seg nå om dagen. 

Jeg holdt på å takke for meg, snu og gå…enda med nålen i veneporten. Måtte le når jeg innså hva jeg var på vei å gjøre. Hadde nok ikke vært noen krise, skulle jo på Vardesenteret uansett, kunne jo bare spasert tilbake. Fikk meg en koselig dag på Vardesenteret. Møtte ei med samme type brystkreft som meg, hun var typen menneske som det var utrolig enkelt å prate med. Nå har jo jeg også fjernet alle filter, men tror hun taklet det bra, og forstod at jeg ikke hadde noen imot å dele verken det ene eller det andre.

Jeg ser ikke vitsen i filter lenger, er så mye enklere å bare si ting som de er. Hvorfor skal jeg trå på eggeskall rundt min egen situasjon? Om noen ikke takler å høre, så får de la vær å spørre. Nå gjelder ikke dette (som jeg vet) noen av de jeg har møtt til nå.

En annen dame kom også innom. Hennes historie rørte ved meg, så mye uflaks. Det skulle ikke vært mulig. Når man hører slikt legger man virkelig merke til hvor heldig man har vært. Ønsker henne alt godt, håper hun får en god tid fremover, det fortjener hun.

En eldre herre er snart ferdig med sitt opphold på UNN. Trønderen med de grove vitsene og godt humør. Håper han får gode nyheter fra legene, slik at han kan nyte hjemreisen og tiden i etterkant. Selv om jeg ikke husker alle navn, er svært dårlig på navn. Så husker jeg deres vesen, denne herren er et slikt godt menneske.

Hadde egentlig tenkt meg på strikkekveld på Vardesenteret, litt trist at man ikke kom seg dit. Først dro vi til ny leiligheten til min bror og hans kone. Jeg satt for det meste på en stol å sang for babyen. Koselig å dulle litt med henne imens de fikk organisert litt saker. Plutselig gikk strømmen, i hele landsdelen. Bemerket meg at det var trafikk kaos på øya, alle trafikklysene hadde jo også røket. Bestemte meg derfor for å ta turen til mamma, min søster og tantungen skulle også komme dit. Fikk hilset litt på dem, så gikk luften helt ut av meg. Strikkekveld kommer sikkert igjen en annen gang.

Jeg hadde fått kulden helt inn til beinet i den kalde leiligheten til min bror. Satt inne hos mamma med jakken på, til tross for fyr i peisen og masse stearinlys. 

Tromsø var mørklagt i noen timer.

Rett før distriktsnyhetene kom strømmen tilbake. Vi så litt nyheter, så ga jeg opp. Måtte hjem til sofaen. Det teite er, uansett hvor trøtt jeg var, så fikk jeg ikke sove på natten. Vi gikk tidlig til sengs, og jeg lå enda våken klokken 1.00. Omsider sovnet man, men ente med å våkne X antall ganger iløpet av natten. Så lenge man fikk litt søvn er jeg fornøyd egentlig.

I morges veide jeg 43 kg, så den stiger sakte men sikkert ser det ut til. Greia er at jeg kan jo ikke overspise heller! Litt ekstra mat har det blitt, bare for å dytte vekta i riktig retning. 

Verken vektnedgangen eller immunforsvaret hjelper noe på energinivået mitt. Det minner meg litt om de siste dagene etter fec100. For å si det slik, å gå i bratt terreng, en varm sommerdag uten et vindpust kan ikke måle seg med dette. Å ligge febersyk med influensa, kan ikke måle seg med den intense følelsen kroppen min gjennomgår nå. Jeg er så sinnsykt sliten trøtt og slapp! Hvor lenge dette kan henge i kroppen når jeg er ferdig med cellegiften er meg uvisst, håper det passerer med tiden.

Nå skal jeg slenge meg på sofa med heklingen igjen. Skal forsøke å få oppdatert jevnlig, men kan ikke love noe. Jeg lar kroppen bestemme litt over hva som gjøres iløpet av dagen. 

Mvh

Mia

#cellegift #strømbrudd #taxol #utsettelse 

I går fikk jeg runde 8 med Taxol. Jeg hadde fått beskjed om at jeg skulle ha legetime, siden immunforsvaret var så lavt sist gang. Jeg troppet derfor opp ekstra tidlig, tok blodprøve og ruslet til avdelingen. Legen, denne gang en kvinne kom å hentet meg før 09.00. Til min store glede så blodprøvene bra ut, og kuren ble bestilt. Det slår meg at det kanskje høres merkelig ut, men jeg koset meg når jeg fikk cellegift. Som jeg også har gjort så mange ganger før. Nå er det ikke cellegiften i seg selv som skaper kosen, men folkene man møter på, samtalene man har imens giften pumpes inn. Det kunne nok ha vært mye hyggeligere, uten giften. Men man kan ikke få i både pose og sekk her i livet. Noen ganger må man bare gjøre det beste av en kjip situasjon.

 
Skylling med saltvann før kur.

Denne gangen tok det enormt lang tid før kuren kom. To stykker rakk å bli ferdig imens jeg ventet, det vil si hun siste ble ferdig samtidig som meg. Begge de to damene satt jeg å skravlet med. Først en eldre hyggelig dame, som nå fikk zometa mot benskjørhet. Hun sa det var noe helt annet å komme hit for “kur” når hun var frisk. Nå kunne hun senke skuldrene og på et vis nyte behandlingen av fagkyndig personell. Denne damen var så livlig og full av glede, enda hadde hun hatt to forskjellige typer brystkreft. Hormon følsom i det ene brystet, og trippel negativ i det andre. Snakk om uflaks. Hell i uhell hadde det aldri vært spredning til lymfene! Litt av ei dame som visste hva det ville si å være glad i livet. Ihvertfall slik jeg oppfattet henne ut fra måten hun pratet på.

Når hun var ferdig tok neste dame plassen hennes. Også henne ble jeg sittende å prate med, hun hadde jeg visst snakket med tre uker tidligere. Hun hadde hørt på min anbefaling angående Vardesenteret, og kunne nå meddele at hun trivdes godt der. Gledelig å høre. Hun hadde endelig fått seg Veneport, og FEC kurene gikk over all forventning bra. Blir så glad når det går bra med folk. 

Etter kuren tok jeg turen ned på Vardesenteret som vanlig. Det var en ny frivillig der, ei jente på 18 år. Spurte om det var personlige grunner til at hun valgte å være frivillig, hun sa ja. Mer enn det orket jeg ikke greve i den saken. Sørget bare for å si til henne hvor bra det var at hun ønsket å være frivillig, håper hun trivdes på Vardesenteret. Koselig jente. Er godt å se at de får litt yngre med seg.

Mamma og lillebror hentet meg, de hadde vært på handling. Vi hentet hunden, så ble jeg med mamma hjem til henne. Hun hadde strikket ferdig en kofte til meg, nydelig ble den! Mamma laget middag til oss, så Sigurd kom rett fra jobb til dekket bord. På kvelden var jeg sykt trøtt, klokken kunne ikke gått saktere… Når den bikket  21.00 klarte jeg ikke mer. Til min store fortvilelse ente jeg med å våkne før 01.00 på natten, skal si jeg ble både forbannet og frustrert. Takk og lov for sovetabletter!

 
Mamma har strikket denne nydelige koften til meg. Tusen takk mamma! <3 

Jeg hadde nemlig blitt lokket tilbake til Vardesentret med lovnad om solboller. Kjente jeg gledet meg til å dra ut døren i morges. Denne gangen skulle man ta taxi til UNN, uten å trenge å bli stukket med nåler eller pumpet full av ulumskheter. Denne gangen var det for ren kos. De to nye frivillige var der, begge ung. Etterhvert kom jeg i prat med en hyggelig dame, som kjenner søsteren til Sigurd. Verden er ikke så stor, selv ikke på Vardesenteret. Gode samtaler og solboller ble det!

Solboller på Vardesenteret.

Nå skal resten av kvelden nytes. Er ganske kaputt i kroppen, den tåler som nevnt ikke så meget. Er bra heldig som har to gode gutter her hjemme, men bare en av rasen homo sapiens. Den andre har fire ben og lyder navnet Jesper, ryktes at han er ei bikkje, altså en hund på fin-Norsk. Avslutter med to bilder av meg og godgutten <3

Jesper gutt. Det klesplagget er ikke av forfengelighet, men av nødvendighet. Han har nylig vært operert på baken.
 

Vi er noen trøttinger begge to.

Da gjenstår bare fire runder Taxol, med andre ord en måned igjen! TJOHEI!

Mvh

Mia 

#cellegift #taxol #strikking #kofte #vardesenter