Du vet du har trippel negativ kreft når du pakker Zoladex sprøyta i veska på morgenen. Hvem skulle tro man lot seg frivillig kjemisk steriliseres? Ja, for det er faktisk det jeg er. Det er som når mannfolk ikke kan få den opp! Hvordan hadde du følt det? Det er en evig ørken der nede, mulig man får sandkorn i trusa om man hopper. Dette er heldigvis siste gang jeg får sprøyta. Så om en måneds tid skal virkningen begynne å fordufte. Hvor fort man går tilbake til normalen er meg uvisst.
Den følelsen når man pakker sprøyta i veska.
Så over til den vanlige cellegift dagen. Startet som vanlig med blodprøve og legetime. En legetime som gikk veldig kjapt, jeg hadde forsåvidt ingenting nytt å forhøre meg om. Eller skal vi si, ingenting nytt som jeg kom på der og da. Hukommelsen er jo ikke som den en gang var. Blodprøvene mine var gode, så gode som de kan bli. Jeg spurte legen om jeg fortsatt skal få redusert dose -Ja, kroppen din takler ikke vanlig dose på noen som helst måte. Greit svar det, da får det bli redusert denne gangen også.
Filmet litt når jeg ble koblet til veneporten. Klikk for å se større om du ønsker å lese hva veneport er.
Kur nummer 11, jeg er ganske stolt over å ha kommet så langt! Selv om jeg vet at det ikke hadde vært min feil om man måtte ha kuttet av tidligere, det er visst ganske vanlig.
Drypp, drypp, drypp eller tjakka tjakka tjakka
Under kuren ente jeg opp med å lytte til lydene rundt om i lokalet. Kunne nesten vært en sær form for musikk… tanken gjorde meg litt uvel, den musikken skulle ikke jeg ha hørt på!
Etter kuren tok jeg turen innom Vardesenteret. Ble litt overasket idet jeg kom inn døra, jeg hadde ikke fått med meg at det skulle være sminkekurs. Tok meg en kaffe imens jeg ventet på at de skulle starte, tenkte jeg da skulle gå ut på gangen å sette meg. Ble enda mer overasket når Nordlys TV kom på besøk, ikke nok med det, de skulle også lage en avisartikkel både på web og papir. Så følg med folkens!
Her er fra godeste Vardesenteret på Nordlys TV!
Hilde og Marianne + alle de frivillige er gull verd! Dere aner ikke hvor godt det er å ha en trygg havn å dra til. En plass der man kan være seg selv med sykdommen. En plass der alle forstår hvorfor man er sliten, lei, eller glad. Der man ikke trenger å forklare alt, dere bare forstår. Der man blir tatt vare på både på gode og dårlige dager. En plass man kan møte andre i samme situasjon.
Sammen med pårørende, venner, bekjente så kan man selvfølgelig både prate og le. De kan være forståelsesfulle og varme, men ikke alle kan sette seg ordentlig inn i situasjonen. På Vardesenteret går denne delen automatisk, dere vet, alle som kommer innom har vært der på en eller annen måte. Selv om lokalene per dags dato er litt i minste laget, så er det en varm og hjertegod plass. Jeg håper dere en dag får drømmen oppfylt med ordentlige lokaler.
Med større lokaler kunne dere holdt kurs samtidig som andre besøker senteret, uten å sitte på gangen. Kanskje man skulle ha ropt det høyt slik at de får fart på sakene? For behovet for Vardesenteret er absolutt der! Håper flere finner fram til dere. Det er nok mange som lar seg skremme, å tenker det eneste man gjør er å prate om kreft. Langt der ifra! På Vardesenteret kan det være alt fra dårlig eller god humor til alvorlige temaer. Alt etter hvem som sitter rundt bordet, praten går veldig lett.
Vardesenteret kan ikke forklares, det må oppleves! Du må også gi det noen sjanser, de første turene kan gjerne være bli kjent runder. Du må bli litt varm i trøya før du virkelig får sett nytten av senteret. Det går fort, man blir så godt mottatt.
Etter cellegift og Vardesenter bar turen til Jekta. Kjenner jeg har slitt meg selv ut nå… kan det med å overdrive!
Sofaen lokker!
Mvh
Mia
#zoladex #taxol #cellegift #brystkreft #vardesenter #nordlys #tv
<3