I midten av oktober var jeg til oppfølging hos klinisk ernæringsfysiolog, skrev ingenting på bloggen i etterkant siden hun skulle snakke med kreftlegen om planen videre. I dag fikk jeg telefon at oppfølgingen avsluttes. Som hun sa, du vet alt i teorien, det er i praksis det er vanskelig å få vekta opp. Har også begynt i samtaleterapi, noe de anså som viktigst her og nå. Skulle ikke trenge å komme til henne for å høre det samme igjen og igjen. Det er ingen hemmelighet at det er lenge siden jeg har lært noe nytt når det kommer til ernæring. Det er rett og slett ikke mer de kan si eller gjøre, nå står jeg alene.
Problemet for meg er bare at de oppfølgingstimene har vært en motivasjon. For hver time ønsket jeg å kunne vise til en vektoppgang, uansett hvor liten. Sist hadde jeg gått ned i vekt, noe som for meg var en solid nedtur. Det er slitsomt å streve med vekta… det er slitsomt å høre alle si, men det er jo bare å spise mer. Hva om jeg hadde sagt til en overvektig, det er bare å spise mindre? IKKE greit, det er like vanskelig begge veier.
Spurte hva jeg skulle gjøre om vekta ikke gikk opp, da var det åpent for å bli henvist tilbake. Noe hun også skulle skrive i epikrisen som sendes til meg og til fastlegen. Om ikke fastlegen kunne skrive ut ny resept etter nyttår på næringsdrikker, så var kreftlegen den beste å få tak i siden han skrev ut første gang.
Men jo, jeg er lei meg… for hvilken motivasjon skal jeg ha månedlig nå? Jeg ønsker å få kroppen min tilbake, rumpa som nå er helt borte, musklene, den friske puppen… og den største målet av alle, rekonstruksjon! Og ikke minst for helsa sin del, det er langt fra sunt å være undervektig. Du vil kanskje tenke at det i seg selv bør være nok, men det er så langt framme. De små delmålene jeg hadde måned for måned holdt meg i gang, ga meg en form for rutine. Nå lurer jeg på hva plastikk kirurgen vil si… han anså det som veldig viktig at jeg kom meg opp til 45 kg, helst mer.
Det er veldig vanskelig når samfunnet preiker slanking, og jeg skal sitte hjemme å drikke fettmulsjon daglig. Det er en daglig kamp, vanskelig å balansere. Spiser jeg feil så kan det ødelegge hele middagen som er mitt viktigste måltid om dagen.
Slipper jeg tøylene så vil vekta dale hurtig!
Ingen fortalte meg at man kunne bli plaget i så lang tid etter kreftbehandling… Nå må jeg finne en strategi for å få vekta opp uten oppfølging, det blir ikke enkelt. Min største frykt er miste enda flere kilo.
En fortvilet og oppgitt hilsen
Mia
#vekt #undervekt #ernæring #kliniskernæring #vektoppgang #kreftbehandling #oppfølging #kilo #helse #tilbaketillivet
Dette er ikke enkelt, trist at du må streve med et så stort problem så og si alene. Kan godt forstå at det er motivasjon når man har andre rundt seg, spesielt nå den personen jobber med det og bør ha mer kunnskap enn andre…
Nå vet jeg ingenting om dine problem, men jeg har lest om flere som sliter i mange år etter kreftbehandlig og det er skikkelig dumt. Kanskje det finnes noe støtteforum eller grupper som kan hjelpe?
Håper virkelig ting blir bedre for deg! Så håper jeg også at du får en fin ettermiddag 🙂
Jeg ønsker også å si stå på videre, jeg har troen på at du kommer til å klare dette!
Ja dette hørtes veldig slitsomt ut…. Dumt at du ikke får samme oppfølging mer, du kan kanskje si ifra til ernæringsfysiologen eller fastlegen at du fortsatt ønsker oppfølging ang ernæring da dette var en positiv motivasjon…? Ikke lett dette nei, men tenker det ikke er så bra å føle seg alene heller…. Håper det ordner seg for deg <3
Uff..ja det er et slit..og gå opp og ned i vekt..jeg har vært på begge steder..og det er akkurat likt..ikke lett!! Du får lage deg en motivasjons kalender eller noe..lage deg noen mål..eller aliere deg med noen andre..Stå på! Dette skal du klare!! klem
RisRosOgKlaging: Tusen takk for gode ord <3 Er på mange facebook grupper, men de fleste med brystkreft opplever motsatt pga antihormoner eller hormonblokkere. Min kreft hadde ingen målrettet behandling, så får ikke tabletter med den bivirkningen. For noen er det en ulempe, for meg ville det vært kjempefint.
Ha en kjempefin dag
spisogspar: I første omgang skal jeg forsøke å stå alene, så gå til fastlegen om det ikke blir bedring. Man vet ikke hvordan det går før man har prøvd, selv om det er skummelt å ikke ha rutinen med oppfølgingen som motiverte. Tusen takk gode du <3
dvergpinschere i mitt hjerte: Ja, har også vært på andre enden av skalaen 😛 En motivasjonskalender var ikke så dumt! Tusen takk, klem <3
Veldig dumt at du ikke kan få mer hjelp med det der, det er jo en viktig ting. Og når du ØNSKER mer oppfølging. Rart synes jeg, at du ikke får mer oppfølging der 🙁
frodith: Det går nok sikkert på ressurser, og at de ikke har flere verktøy å gi. Om så oppfølging med lengre mellomrom hadde vært fint. Men men, får se hvor det bærer
Ikke enkelt nei :/ Er i samme bane selv akkurat nå. Bare slanking da. Har mistet motivasjonen helt, og har havnet helt i bånn igjen ;s Er så vanskelig å finne noe som er lett å følge. Jeg vil jo liksom bare spise det jeg synes er godt ;o Men neida.. Huff.
Om du vil ha tips til evt. retter som er mer fetende eller noe så bare si ifra 🙂 Er visst veldig flink på det xD haha, huff ;o
Ønsker deg lykke til ihvertfall <3
Søtmonsen ): Forstår jeg godt, motivasjonen synker når det begynner å gå sakte :s Håper du finner den igjen <3 Har vært på den enden av skalaen også, det er ikke enkelt. Og går faktisk i litt av det samme, bare motsatt av hverandre.
Lykke til du også <3 Ha en kjempefin kveld
Så trist at du mister motivasjonen ved at disse treffene blir tatt bort. Motivasjon er jo det aller viktigste punktet uansett hvilken endring man skal gjennom. Kan det være mulig å lage en fast avtale på legekontoret eller helsestasjonen for veiing? På denne måten hadde du kanskje klart å holde på motivasjonen?
Jeg kan ikke sette meg inn i hvordan du har det. Jeg søker trøst i mat- helst i godteri- så hos meg tipper vekta feil vei. Mye fokus i media på slanking og ikke på hvordan man legger på seg. Det er faktisk mange som sliter med det også, og det er nok like sårt å være undervektig som overvektig.
Jeg håper du finner motivasjonen Mia. Jeg skal heie på deg!
ordeneskraft: Har ikke brukt å veie meg der, men hjemme før jeg dro dit. Så har vi pratet litt om hvordan det har gått, hva jeg ikke får til og hva man kunne gjøre annerledes for å få vekta opp. Er jo ingen hemmelighet at man blir litt lei næringsdrikker, men en liten snakk om nye strategier har ofte boosted opp igjen til å fortsette med dem. Og ikke minst finne den riktige fettmulsjon som er drikkende 😛 Smaker ikke videre godt.
Ja, er langt fra den eneste som sliter den veien. Men i samfunnet blir man sett på som ‘vellykket og flink’ når man er tynn. Ingen tenker på om det er sunt eller ei. Man skal jo ha muskler og fett for å holde varmen.
Tusen takk <3