Tanker og ønsker til jul

I morgen er selveste dagen før dagen, også kjent som lillejulaften, eller vesle julaften som dama på værmeldinga sa

Jula er rett rundt hjørnet og mange flotte julebilder viser den overøsende gleden alle har. Har den jo selv, elsker simpelthen denne fantastiske tiden som vi pynter med glitter og stas. Høytiden der familie, varme, mette mager og sprudlende glede er i fokus! Har brukt dagene før til å sende noen ekstra tanker og ønsker til de som ikke har det like enkelt. For det er ikke til å skyve under en stol, for noen er jula ekstra sår. Noen har mistet, andre står alene. Og for enkelte består jula mest av frykt og engstelse.

Sender gode tanker til…

De som har en tom stol rundt bordet, en gave som aldri ble kjøpt og gitt. En lapp som mangler et navn. Til dere som har mistet en dere er så utrolig glad i

Alle de ensomme, eldre som unge. Til alle dere som ikke har noen gaver å gi, som ikke har noen lapper og skrive 

Dere som av forskjellige grunner ikke kan være sammen med deres nære. Tenker på deg som tilbringer jula på sykehuset, men også på deg den hvite engelen som bruker jula til å hjelpe. Og alle de som får samfunnet til å gå rundt til tross for tallet på kalenderen

Alle barn, voksne og ungdommer som lever i frykt på en tid der gleden skal være størst. Som er redd når mamma eller pappa drikker. Redd for at noen skal bli voldelig, eller redd når de skifter personlighet 

Til alle de som står uten tak over hodet, som ikke har det mange tar for gitt. Et varmt og lunt hjem som føles trygt og beskyttende

Alle dere som føler jula er ekstra sår…

Christmas fir cones on a branch
Licensed from: rezkrr / yayimages.com

Ønsker at…

 

De gode minnene til slutt vil bli mer fremtredende enn de tunge stundene. Ønsker at dere alle finner en styrket kjærlighet i hverandre

Ingen skal trenge å stå alene til hverken høytid eller hverdag

Du blir frisk og får reise hjem til dine kjære, kanskje kan dere gjøre noe fint. Lag et godt måltid, vær sammen

Du som jobber og står på i jula skal få noe ekstra som viser hvor mye man setter pris på akkurat deg

Alle skal føle seg trygg, uansett alder

Alle skal få tak over hodet, varme og en trygg havn

 

people around the Christmas tree
Licensed from: adrenalina / yayimages.com

Uansett hvor du måtte befinne deg, om du feirer eller ei så ønsker jeg dere alle sammen ei riktig god jul! Å ønske noen en kjip jul kunne jeg aldri ha klart. Bare for å ha det nevnt, tankene og ønskene gjelder resten av året også. De er bare mer fremtredende i disse tider, det er da folk kjenner ekstra på savnet, redselen og den manglende varmen.

Mange gode og varme klemmer fra meg til dere alle, God Jul!

Mia

#godjul #tanker #ønsker #tilderealle #ikkeallelikerjul

Tenna på tørk, fikk smilet tilbake før jul

Hvorfor bleking, er ikke det litt drøyt? Når jeg fikk cellegift gikk det utover munnen, fikk ofte vonde sår som måtte behandles med corsodyl. Et magisk munnskyll som fjerner det meste, men magien har en bakside. Den missfarger tennene, og ved langtidsbruk sier det seg selv at de ikke var så lekker. Håpet det ville slites bort på et vis, men det gikk ikke. Kuttet det meste som kunne missfarge, enda forble tennene gule. Før sommeren spurte jeg tannlegen min om det fantes noe håp, ikke annet en bleking var svaret. De utførte forøvrig ikke bleking der, og advarte med en pekefinger om at man kan få vedvarende ising.

Er 30 år, skal forhåpentligvis smile i mange år!

Undersøkte i øst og vest hvem som tilbydde hva og til hvilken pris. Hos de fleste var det enten klinikkbleking eller hjemmebleking, og prislappen strakk seg gjerne langt over 4000 norske kroner. Budapest klinikken derimot tilbydde rensetime, klinikkbleking og hjemmebleking til den snertne prisen av 2900 kroner. Etter rensetimen viste det seg at jeg måtte skifte to gamle fyllinger, så ble en ekstra tannlegetime. Men skal man først få smilet tilbake, så skal det gjøres skikkelig! 

Hvordan foregår tannblekingen på Budapest klinikken?

I første omgang kommer du inn å får en ordentlig rens, samt sjekk av tennene. Da har du muligheten til å fikse det som fikses må før selve blekingen. 

Anbefaler å ta med musikk når det er tid for bleking, du kan ikke gjøre stort når du ligger der med tenna på tørk. Som vist på bildet får du en sak i munnen for å holde den åpen. De smører noe hvitt på tannkjøttet for å beskytte det under blekingen. Bommulsdotter her og der i kjeften slik at spytt ikke kommer i kontakt med blekegeleen, og ikke minst så du ikke svelger noe.

Det må være det eneste som var vanskelig under prosedyren, svelging. Hun sa ifra at om det ble problemer så kunne hun suge opp. Hadde heller motsatt problem, ble tørr av å ha munnen åpen. Når jeg klarte å slappe av gikk det mye bedre. 

Først tok de på en lakk, deretter blekegele. Dette ble gjort i fire omganger, 15 minutter per runde. Så hele prosedyren tok ca. 1 time, men de regner det til 2 timer siden man gjør så mye før og imellom rundene med bleking. Tar jo en stund å fjerne alt av gele rester fra tennene. 

RESULTAT

Hun målte fargen både før og etter blekingen, gikk ned 3-4 nyanser. Hun fant faktisk ikke riktig farge på skalaen etterpå! Men er man helt ferdig? Egentlig ikke, fikk med meg hjemmebleking som skulle utføres i tre dager med tilpassede blekeskinner. Skal si de satt bedre enn slike man må tilpasse selv. En ting som er veldig viktig, ikke spis eller drikk noe som kan missfarge rett etter blekingen. Tennene tar lettere til seg farge akkurat da, så vent 1-2 dager før du nyter en kopp kaffe.

Vet ikke om jeg er den eneste som liker slikt, men når hun spurte om jeg ville ha gebisset mitt med hjem takket jeg lykkelig ja! Fin dekorasjon å ha i veggseksjonen, ikke sant?

Endelig har jeg fått noe av meg selv tilbake etter alt kreftstyret, takk mamma!

FØR

ETTER

Nå kan jeg smile jula inn!

Har du bleket tennene?

En glisende hilsen
 

Mia

PS: Alle bildene er uredigert!

Budapestklinikken 
Budapestklinikken prisliste

#tannbleking #hvittsmil #hvitjul #budapestklinikken #klinikkbleking #hjemmebleking #personlig #nyetenner #tannbehandling

Fortalte min historie om kreft og tiden etter på KK.no

For en tid tilbake fikk jeg en mail fra ei hyggelig dame i KK, hun lurte på om jeg ønsket å stille til intervju for å snakke litt om brystkreften. Hvordan man opplevde å få beskjeden, behandlingen, men også tiden etter. Kunne ikke si nei. Akkurat dette er viktig for meg, en mulighet å forklare andre rundt hvordan det er å motta en slik beskjed, hvordan det er å gå igjennom tøff behandling. Kanskje vil noen pårørende lese og forstå sin nærmeste bedre, uavhengig av type kreftdiagnose. Men egentlig det viktigste punktet av alle, hvordan tiden etter oppleves for mange.


Klikk på bildet for å komme direkte til artikkelen på KK.no

Det å fjerne litt tabu stempler, si det høyt, det er faktisk greit å fortelle hvordan ståa er. Vise at ingen skal tenke at de klager og syter når fatiguen blir for kraftig, vise at det ikke er noen skam å søke hjelp når det blir for mye å takle alene. For hvor mye kan egentlig et menneske takle helt mutters alene? Det er langt fra enkelt å fortsette livet når man ikke kan plukke opp tråden der man slapp, når fatiguen begrenser deg fysisk og mentalt. For ikke å snakke om hvordan det føles når kroppen blir endret av både kirurgi og vekt, i mitt tilfelle nedover. Savnet etter å føle seg komplett, hel.

Og som beskrevet i artikkelen, jeg er sta og går noen ganger over min egen grense. Hadde egentlig tenkt å skrive om når kroppen sier stopp, for det gjorde det i går. Delvis min feil, men også fordi det har vært ei ekstra tung tid i det siste. Har brukt mer tid på Vardesenteret for å slippe å være alene hjemme med dumme tanker og følelser. Det er krevende på fatiguen, men verd det.

LES ARTIKKELEN PÅ KK.NO

Nyt de gode dagene alle sammen <3

En utmattet hilsen

Mia

#fatigue #KK #kvinnerogklær #artikkel #psykiskhelse #kreftrelatert #tilbaketillivet #tidenetterkreft #cellegift #kreftbehandling #fokus #opplevelse #helse #personlig

Plutselig stod han der… kirurgen

Vi var på en kort handletur idag, plutselig stod han der… kirurgen som for 2 år og 4 måneder siden fortalte meg at jeg hadde kreft. Som fikk meg inn på operasjon så fort som overhodet mulig. Der stod han, mannen som kappet av meg høyre pupp, som alle andre, en helt hverdagslig fyr.
 

Portrait of surgeon
Licensed from: leaf / yayimages.com


Kjente et søkk i magen, har ikke sett han siden etter operasjonen. Så merkelig å se han som en hverdagslig mann, uten hvit frakk, uten legeansikt. Sammen med en gutt som kalte han pappa. Tenk så mange damer denne mannen har møtt, så mange han har berget livet til.

Er ikke den som gjenkjenner folk, som regel kan jeg ane noe kjent ved mennesket men klarer ikke å plassere vedkommende. Denne mannen husker jeg, han kommer nok alltid til å være brent inn på netthinnen. Han er en lege som har en unik egenskap med å overlevere fryktelige nyheter på en måte som ikke skremmer vannet av folk. En behagelig og snill person rett og slett. Samtidig gjør han gjerne det lille ekstra, strekker seg litt lengre. Glemmer aldri ordene på den siste epikrisen fra han, “håper du har det bra”. I samme epikrisen fortalte han at jeg ikke hadde genmutasjonene BRCA1 og 2, men at han ønsket å sende meg til utvidet gentest.

Hadde aldri i min villeste fantasi spådd at jeg skulle få en slik reaksjon av å se han igjen. Kanskje fordi jeg ikke forventet å se han, det kom så plutselig på. Hadde ikke engang forventet å kjenne mannen igjen. Synes på en måte det er litt synd, for han reddet jo livet mitt, så skal jeg gå rundt resten av dagen med en ekkel følelse.

Hilste ikke, det ville vært for sært. “Hei, takk for sist, ja du vet for lenge siden når du kappet av meg puppen! Du husker det kanskje ikke, er jo så mange damer innom…dessverre. Er dette guttungen din?”

Tenk, bak de hvite frakkene er det bare hverdagslige folk som deg og meg…

Mvh

Mia

#mastektomi #reaksjon #kreft #operasjon #kirurg #lege #hverdagsligefolk #helse #kreftrelatert #hvitefrakker #personlig 

Hvor blir det av den rosenrøde tiden etter kreft?

I dag kjenner jeg at denne kroppen og toppen begynner å bli lei. Ikke en kjeft fortalte meg hvordan tiden etter kreftbehandling kom til å bli, det kunne vi ikke vite er svaret man får. Nei, men når så mange sitter å føler seg innelåst i en kropp som ikke fungerer så bør det vell kanskje nevnes? Ja, da tar man ihvertfall bort sjokkfaktoren om det skulle skje. Hadde det vært motsatt ville man da ha priset seg lykkelig, heldige meg som slapp!


Så her sitter man med vondt i hvert et fiber i kroppen, trøtt fra morgen til kveld, men ute av stand til å sove ordentlig (ironisk nok). Øyne som ønsker å trille ut av skallen, og et hode som ikke klarer å henge med. I går kveld mistet jeg på nytt evnen til å konversere, det skjer fra tid til annen i liten eller stor skala. Som oftest bare ett og annet ord, men å ikke klare en eneste setning er i drøyeste laget. For å si det mildt, da spretter tårene i øst og vest! Forestill deg at du plutselig glemmer alt av ord du skal si, du stuttrer fram noe men det henger ikke på greip. I ren frustrasjon klarer du å rope -JEG KAN IKKE PRATE, SÅ GLEM DET! Det krever ekstremt av den lille energien man har å prøve å virke tilnærmet normal, unngå å tråkke for mye i salaten. Fungerer visst best på formiddagen, etter middagstid er det ikke mye igjen å hente.


 

Vet jeg er langt fra alene om å ha det slik, men det snakkes ikke om, VI snakkes ikke om. Friskuser anser oss som frisk fra kreften, og derfor uviktig, det at vi sliter kommer vell bare av latskap egentlig? Den sorgen man har etter den man engang var kan ingen forstå med mindre de har opplevd det selv. Frustrasjonen av å være fastlåst men aldri bli helt bra. Da er det vell ikke så rart at det tærer på psyken også, et menneske består av mer enn bare en fysisk kropp.

Hadde en bedre periode for en stund siden, men det var en kortvarig glede. Og når jeg sier bedre periode så betyr ikke det tjohei nå kan jeg løpe på fjellet bra, men dugelig, trenger ikke ligge på sofa hver dag bra. Dessverre så har vekta en tendens til å dale når toppene er som verst, noe som setter meg langt tilbake.

Hvor er denne etter kreft-friskusen som man ofte hører om?
Når skal hun komme å dunke på døren min, ta over kroppen å oppnå alle mål som var satt før kreften kom inn i bildet. Det teite er, i dette tilfellet ødela ikke kreften meg, men behandlingen. Hadde man derimot ikke tatt behandlingen ville nok historien endt på en mer trasig måte… men det betyr ikke at man ikke skal kunne sørge over det man har tapt. Så er du en av dem som roper, du bør være glad for at du lever! Da bør du hente empatien fram ifra skapet, loftet eller hvor enn du har rotet den bort. Har aldri sagt jeg ikke er glad for at jeg lever, men du kan jo få prøvekjøre denne skrotten før du uttaler deg.

Tiden etter kreftbehandling er for meg alt annet enn rosenrødt, tror heller jeg er å danser i slowmotion rundt på tornene, med manglende konsentrasjon er det lett å tråkke feil. Au, au, au!

En lei hilsen

Mia

PS: NYT DE GODE DAGENE <3

#tilbaketillivet #fatigue #etterkreftbehandling #helse #friskfrakreften #senskader #personlig #kreftrelatert #helse #personlig

En ny runde kunstterapi på Vardesenteret

Begynner å bli en stund siden sist jeg var innom kunstterapien på Vardesenteret i Tromsø. Hadde hørt rykter om at de gjorde litt forskjellig fra gang til gang, så var ganske spent. Vi startet med å varme rolig opp, beveget kroppen del for del. Alt fra knær til skuldre ble løst opp. 

Det ble lest opp et dikt som het Bønn av Helene M. Dahl, gjengir det ikke med tanke på copyright. Ut fra dette diktet skulle vi tegne det som falt oss inn. Arvet aldri det tegne-genet, men noe ble det.

Skal ikke gå i dybden her på bloggen, det blir litt vell personlig. Gråt en god skvett når jeg skulle fortelle om tegningen min, ikke noe man er forberedt på akkurat. Som sist la jeg merke til hvor mye ubevisst som ligger i en slik tegning, ting man ikke legger merke til der og da. Det jeg kan nevne som ligger i min tegning er ensomheten, frustrasjonen og fortvilelsen man føler på når man er fastlåst i en situasjon med senskader som virker uløselig. Den kjærligheten man ønsker å gi til andre, men ikke klarer av til seg selv. Det lyset som har et sterkt ønske om å skinne mørket bort.  Vi skulle gi et navn til bildet, min fikk navnet Låst.

Byttet bilde med en annen dame, hennes var fargerikt med en solid mur. Jeg lo litt, det kunne vært min tegning midt i behandlingen. Trygghet og livsmot, rart så fort frustrasjon kan melde sin ankomst når endring til det bedre blir fraværende over tid. Hun følte for å endre litt på min tegning, selvfølgelig fikk hun lov til det.

Hun laget nye veier for energi og næringen. Nye veier igjennom mørket som ville gjøre meg godt. Ja, for kanskje måtte jeg se helt andre plasser etter en ny vei. Kanskje var ikke den gamle stien den riktige.  Men hvor henter de næringen fra? Ubevisst hadde jeg laget litt rødt helt på enden av arket, vises nok dårlig her. Kunne jeg tenke meg å tegne inn hvor næringen kom fra, kanskje nesten som en morkake siden linjene nærmest ser ut som røtter eller navlestreng? Følte ikke den skulle være på arket, den passet ikke inn der. Den er lengre unna. 

De merket seg at den ikke hadde noe ansikt, hva kunne det komme av? Forklarte at det blir vanskelig når man smiler utenpå, men ikke like mye innvendig. Kanskje kunne den få det ansiktet jeg hadde akkurat der og da. En annen artig forbindelse de andre så var at figuren min kunne ligne et nøkkelhull, noe jeg ikke tenkte over når den fikk navnet Låst. Men hvor er nøkkelen til den låste døren?

Nå vet jeg at siden bildene er det som hovedsakelig blir presenter her i bloggen, så kan det fortsatt for mange virke litt høytflygende. Ikke overtenk, bare tegn. Det blir til mer enn du tror. Og ikke minst så har jeg nevnt meget lite fra den terapautiske delen siden det hadde blitt alt for personlig. For meg er det mer terapi enn kunst, tenk gjerne på tegningen som et hjelpemiddel. Det fine med å ha en tegning er at man kan hente den fram å lettere huske hva man pratet om, nesten som et kunstnerisk fotografi.

Vi avsluttet økten med avspenning, så godt at jeg kunne ha duppet i stolen. Gu så anspent man egentlig er i hele skrotten.

Anbefales på det sterkeste!

En litt lettere hilsen

Mia

Her kan du lese sist jeg var på kunstterapi, da et mer farverikt bilde

#vardesenteret #unn #kreftforeningen #kunstterapi #universitetssykehusetnordnorge #terapi #livetetterkreft #senskader #tilbaketillivet #helse #psykiskhelse #personlig

Sliten…

Fatiguen har virkelig grepet et solid tak de siste ukene… Utrolig irriterende og frustrerende, det er så mye jeg gjerne skulle ha gjort. Jeg er her, men klarer ikke blogge like aktivt. Klarer ikke delta på små ting som Pokemon Go, den som fikk meg ut og i aktivitet i sommer.

Med en intens følelse av influensa i kroppen er sofa en god plass

Du er ung, du kommer deg fort sa de. Det går i bølger, er utmattet konstant, men noen ganger er man mer enn ‘bare’ utmattet. Det føles som om noen har rullet meg inn i et teppe for så å hoppe og danse på toppen, et mørbanket stykke kjøtt. Burde egentlig henge et skilt rundt halsen, ute av drift! Kanskje vil ikke folk heve øyenbrynet når jeg sier eller gjør merksnodige ting om man er så tydelig. Noen ganger er det bare slik når man lever med fatigue, men lei blir man uansett av å aldri føle seg frisk. Influensafølelsen får meg støtt til å hente temperaturmåleren i et håp om at man er ‘vanlig’ syk. Men etter uker vet jeg med meg selv at nei, det er en god fatigue-topp som river og sliter i kroppen atter engang.

De små øyeblikkene der man ikke er totalt utpeiset er få og langt imellom… Dessverre er de også jævla kort!

Får sette meg på ladding igjen, ikke at det funker. Noe usikker på om det er batteriene eller ladderen som er kaputt, muligens begge deler?

En sliten hilsen

Mia

#fatigue #utmattelse #trøtt #senskade #seneffekt #livetetterkreft #tilbaketillivet #lei #frustrert #personlig #helse

Kunstterapi på Vardesenteret

Fikk muligheten til å delta på kunstterapi på Vardesenteret, etter en noe tung tid kom det som bestilt. Visste ikke helt hva det gikk ut på, tenkte vi skulle sikkert male eller tegne følelser. Det var ikke slik som jeg så for meg, det var bedre!

Etter en kort innledning med et lite dikt som brøt isen i rommet og guidet meditasjon for å løse opp spenninger i kroppen var vi klar. De ga oss en ‘enkel’ oppgave, å tegne oss selv som et tre. Jeg begynte, men innså fort at min idé ville ikke bli ferdig på noen timer, skrapet bildet og startet på en enklere utgave.

Eier ikke jeg tegneferdigheter, men vet du, det trenger man ikke for å være med 

Kunst delen var unnagjort, nå startet terapi delen. Lite visste jeg at det å tegne meg selv som et tre skulle gi så mye. Skal ikke gå i detalj rundt hva vi luket ut av treet, det blir for omfattende og privat. Men kan i korte trekk si hva det symboliserer, noe jeg ikke tenkte spesielt over når det ble tegnet. 

Jeg føler meg vissen, utslitt og gammel. En ung kropp kan være missvisende, den kan være fatigue sliten med vonder både her og der. Tviholder på bladene mine, vil ikke miste det lille man har igjen av seg selv, eller de jeg er glade i. Noen har allerede falt… Det største ønsket er å være det lille bladet, som i et tappert forsøk strekker seg opp. Helst skal hele kronen være grønn.

De ba meg snu arket, hva ser du nå?

Ja, nå ligger alle bladene på bakken… da har jeg jo mistet dem! Nå står det grønne helt alene, utbrøt jeg litt tvilende over hva de akkurat hadde bedt meg gjøre. Ønsket de at jeg skulle miste bladene mine? Hun ene ser litt på meg, smiler å sier, det vil komme en ny vår. Selvfølgelig, bladene MÅ slippes for å få plass til nye grønne friske blader! Ting tar tid, kanskje må man vente litt lengre før man blir bra. Hva blir bladene på bakken til spør hun forsiktig? Det står stille hos meg, løv svarer jeg nølende. Løv blir til jord sier hun, det blir til næring. Jeg hoppet nesten i stolen, det gjør jo det! Noe du ønsker å tilføye bildet? Jeg tegnet røtter som kunne suge til seg næringen. Mye kom frem, blant annet lå formidlingsevnen i stammen. Det gir mer enn det tar å kunne hjelpe andre via bloggen, foredrag eller annet engasjement.

Som nevnt en veldig forenklet skildring av hva som foregikk under kunstterapien når min tegning skulle under lupen. Mye mer detaljerte og personlige ting ble nevnt, man velger helt selv hvor dypt man ønsker å dele. Kan kanskje virke høytflygende for noen å tegne seg selv som et tre, men tro meg det lå mer i det enn å holde en fettstift mot papiret. For å si det litt flåsete, man får et litt tydeligere bilde over ens egen person.

Anbefales på det sterkeste!

En sliten men fornøyd hilsen

Mia

PS: Dette er ved Vardesenteret i Tromsø (UNN) på torsdager, påmelding via telefon senest onsdag. Du finner all informasjon om Vardesenteret deres nettside, følg linken.

#kunstterapi #terapi #helse #personlig #høsttre #fatigue #ahaopplelvese #gruppe #samtale #vardesenteret #kreftforeningen #universitetssykehusetnordnorge #unn

Det blir en lang og slitsom uke

Tenkte det kunne være lurt å si ifra litt i forkant, ærlighet varer lengst. Uken som kommer vil bli veldig stressende, har mye på tapeten. For vanlige folk er det kanskje ikke ekstreme mengder, men for et fatigue-befengt menneske er det mer enn nok. Blir utslitt bare ved tanken på hva som står oppført denne uken…  

Den siste tiden har jeg ikke fått publisert innlegg slik jeg ønsker, eller retter sagt slik jeg bruker til vanlig. Har vært alt for sliten, vond og støl, det har blitt mye sofa og lite annet. Tankeboksen har surret rundt livet og hvordan en eneste hendelse kan sette på så kraftige bremser. Hadde jeg hatt baller, så ville det føltes som livet ga meg et realt kick in the nuts for å si det på godt engelsk. Derfor har jeg rett og slett prioritert å fylle dagene med gode ting og hvile når man har vært kaputt. 

Emosjonelt stress gjør vondt i fatiguen
 

Emotional Stress Shows Heart Rending And Emotions
Licensed from: stuartmiles / yayimages.com

Hvem skulle tro kalenderen kan være så full når man verken studerer eller jobber? Hadde det vært ting jeg gledet meg til ville det nok stilt seg litt annerledes.
 

Stress Calendar Means Pressured Tense And Anxious
Licensed from: stuartmiles / yayimages.com

Mandag skal jeg til hånd og plastikkirurgisk med hånden, poliklinisk time. Spent på hva de egentlig finner ut.

Onsdag skal jeg på Åsgård (psykiatrisk sykehus), noe jeg skrev om i innlegget For å få hjelp må du først smelle hodet rett i kjellergulvet. De skal da legge fram alle de forskjellige gruppene som man kan velge iblant.

Fredag skal jeg tilbake på en individuell konsultasjon for å se om jeg passer i en gruppe eller trenger egen oppfølging. Kan vell mildt sagt si at jeg er veldig spent på hva de kommer fram til, å håper på å få noe individuelt egentlig.

I etterkant av timene og dagene imellom vil jeg benytte på gode ting (for å jevne ut) og til å ladde batteriene. Skal prøve å se om jeg får publisert noe, men det får bli som det bli. Helsa først sies det! 


Uken etter skal jeg skrive og øve på et foredrag som jeg er gledelig spent på å holde! Mer om det en annen gang. Bare litt fint å vite at man har noe å se fram til når denne stressuken er over. Gleder meg til å kunne senke skuldrene neste helg!

En allerede utslitt hilsen

Mia

#tilbaketillivet #helse #psykiskhelse #utredning #plastikkirurg #stress #utmattet #fatigue #tankeromlivet #åsgård #unn #ærlig #emosjoneltstress #personlig

Trakk lykkeloddet igjen – Kom ikke inn!

For de som ikke vet det hadde jeg søkt på Sosial arbeid (sosionom) deltid samlingsbasert. Grunnen var enkel, med fatigue ville jeg aldri kunne taklet 100% studie. Og ved å studere mest mulig på egenhånd kunne jeg få mer ro. Har blitt så sensitiv på lyder at selv tyggingen til min samboer skjærer i ørene til tider. Sansene går rett og slett bananas jo mer fatiguen kicker inn. I hverdagen er bakgrunsstøyet en faktor som gjør meg hurtigere sliten.
 

Composite image of student studying
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

Det ironiske er at jeg kom inn på akkurat dette studiet året jeg ble syk, men valgte å takke nei. Det skulle jeg kanskje ikke ha gjort, men akkurat der og da var det andre ting som ble prioritert, eksempelvis brystkreften. På nyhetene før sommeren var det et intervju med ei fra universitetet, med et stort glis fortalte hun at de hadde reklamert for studier sørpå. Husker tanken slo meg, heldig som jeg er blir nok studiet fult, er ikke nordnorskkvote på det. Jeg hadde rett, og enda engang trakk jeg lykkeloddet i A4-livet.

Er nok ikke alene med å ikke komme inn på studier, men det slår meg at slikt skal ikke nevnes. Det har en merkelig form for tabu rundt seg å ikke komme inn på universitet/høyskole. Vet jo at karakterene mine ikke er de beste på grunn av fartshumper tidligere i livet, men de er gode nok til at man tok ett år på lærerskolen.

Bevisst men usikker rundt fatiguen
Hele veien har jeg i en bisetning sagt til folk -Ja, om hodet holder… Og det med god grunn, fatiguen tok seg kraftigere opp og ble svært usikker på om jeg ville takle å studere. Ville hodet mitt kunne tilegne seg ny kunnskap med fatiguen bak rattet, og ikke minst ville jeg komme meg ut av senga på de ekstra tunge dagene? Jeg blir påminnet om hvor dårlig hodet fungerer daglig, noe som forsterket usikkerheten. Det er tungt og ikke minst slitsomt å ikke huske, noe som dessverre går utover min samboer. 

Bearbeiding
Det er trist men samtidig en lettelse at man ikke kom inn på studier. Jeg var veldig klar for å endelig starte fremgangen i livet, få brikkene på plass. Ha muligheten til å få en god og solid jobb i et yrke jeg brenner for. Slik ble det ikke. Livsmatten min får seg enda et støkk, og spørsmålet snus til om det er noe poeng å sløse år bort på studier når man omsider blir frisk nok. Eller om jeg skal finne meg en jobb som er villig til å satse på noen som ikke kan yte 100%, men yter fult av det man har å gi. Eneste grunnen til at det er en lettelse, jeg slipper å tenke på om jeg klarer det eller ikke…valget ble tatt for meg.

Det er ikke bare fatiguen som stopper meg, men også andre helseplager som må jobbes med og utredes. Kanskje må året bli brukt ekstra til å komme meg opp i vekt og forhåpentlig vekket hånda til live igjen. Og om jeg skal sette et øverste ønske, rekonstruksjon av puppen!




Neste uke er kalenderen min full av legetimer og den slags, vet ikke hvordan jeg skal komme meg igjennom uken uten å havne på sofa. Min samboer ser på meg når jeg står frustrert å hulker med almanakken i hånda. Han forsøker med noen trøstende ord, når du kan stå her over ei uke i forkant å gråte fordi kalenderen er så full, er det ikke da like greit at skolen får vente? 

Akkurat nå må jeg nok bruke litt tid på å bearbeide at jeg ikke kom inn, finne ut hvordan jeg skal få livet til å gå. For det er en sorg å ikke få gjort det man ønsker. Sårt å se alle de som går til noe, har en funksjon og nytte i samfunnet. Det er en frustrasjon at helsa ikke samarbeider, og noen ganger forbanner man cellegifta som ødela kroppen og toppen!  

Når bearbeidingen er over så kan jeg fokusere enda bedre på å komme meg tilbake til livet!

En skuffet hilsen

Mia
 

#utdanning #skole #universitet #lykkelodd #fatigue #bearbeiding #sorg #tilbaketillivet #personlig #livsmatte #a4livet #trist #lettelse #karriere #helse #skuffet #utredning