Vi var på en kort handletur idag, plutselig stod han der… kirurgen som for 2 år og 4 måneder siden fortalte meg at jeg hadde kreft. Som fikk meg inn på operasjon så fort som overhodet mulig. Der stod han, mannen som kappet av meg høyre pupp, som alle andre, en helt hverdagslig fyr.
Licensed from: leaf / yayimages.com
Kjente et søkk i magen, har ikke sett han siden etter operasjonen. Så merkelig å se han som en hverdagslig mann, uten hvit frakk, uten legeansikt. Sammen med en gutt som kalte han pappa. Tenk så mange damer denne mannen har møtt, så mange han har berget livet til.
Er ikke den som gjenkjenner folk, som regel kan jeg ane noe kjent ved mennesket men klarer ikke å plassere vedkommende. Denne mannen husker jeg, han kommer nok alltid til å være brent inn på netthinnen. Han er en lege som har en unik egenskap med å overlevere fryktelige nyheter på en måte som ikke skremmer vannet av folk. En behagelig og snill person rett og slett. Samtidig gjør han gjerne det lille ekstra, strekker seg litt lengre. Glemmer aldri ordene på den siste epikrisen fra han, “håper du har det bra”. I samme epikrisen fortalte han at jeg ikke hadde genmutasjonene BRCA1 og 2, men at han ønsket å sende meg til utvidet gentest.
Hadde aldri i min villeste fantasi spådd at jeg skulle få en slik reaksjon av å se han igjen. Kanskje fordi jeg ikke forventet å se han, det kom så plutselig på. Hadde ikke engang forventet å kjenne mannen igjen. Synes på en måte det er litt synd, for han reddet jo livet mitt, så skal jeg gå rundt resten av dagen med en ekkel følelse.
Hilste ikke, det ville vært for sært. “Hei, takk for sist, ja du vet for lenge siden når du kappet av meg puppen! Du husker det kanskje ikke, er jo så mange damer innom…dessverre. Er dette guttungen din?”
Tenk, bak de hvite frakkene er det bare hverdagslige folk som deg og meg…
Mvh
Mia
#mastektomi #reaksjon #kreft #operasjon #kirurg #lege #hverdagsligefolk #helse #kreftrelatert #hvitefrakker #personlig
Ja, egentlig blir sånt rart. Selv om man skulle være glad. For det minner om en vond og vanskelig tid, og man vil jo helst glemme på et vis. Klem <3
Ja det er nok rart! det kan jeg levende forestille meg..men husk at uansett så kan han aldri hilse på deg..han har ikke lov..pga taushetsplikt, og en skikk innen helsevesenet sier at vi, altså legen eller annet helsepersonell, skal ikke hilse på pasienter, selv om de kjenner deg igjen..Før evt pasienten hilser på deg..altså legen…eller helsepersonell..Jeg har arbeidet i helsevesenet, og dette kan være litt vanskelig..for noen for man et veldig spesielt forhold til..Skjønner at det ble rart for deg..Ha en god kveld!
frodith: Sant det, men samtidig veldig takknemlig for at akkurat han var kirurgen min på den tiden 🙂 Aldri møtt et mer rolig og fattet menneske. Snodig at en så enkel setning på en epikrise skal sette seg så godt i minnet. Ikke hverdagslig at legene skriver på slikt akkurat 🙂 Et godt menneske i riktig yrke! Klem <3
dvergpinschere i mitt hjerte: Det vet jeg, men hadde jeg hilset så ville han ha lov å hilse tilbake 🙂 Tenkte det var best å la han få ha hverdagen sin en lørdags ettermiddag på juleshopping med sønnen. De er jo mennesker som oss andre. Ikke sikkert han ville ha husket meg uansett, er jo lenge siden. Tenk så mange som har vært innom både kontoret og operasjonsbordet siden den tid! Men virkelig en mann jeg vil huske, en god lege/kirurg som passer perfekt i yrket <3 🙂
Er litt rart ja 😛 Å plutselig møte de man ikke ser på som “vanlige” mennesker på butikken eller noe sånt 😛
Søtmonsen ): En litt bisarr opplevelse. Har jo møtt andre (synes det også er rart forsåvidt), men dette var sært 😮 Trodde liksom ikke kroppen min skulle reagere så kraftig på å se en kirurg! Han har nok en litt spesiell betydning i minnebanken vil jeg tro 🙂
Ja, det tror jeg og 🙂 Så er man liksom aldri forberedt på det heller ;o
Forstår den der. Det blir jo litt rart, samtidig som du jo er veldig takknemlig for han. Men noen er det liksom litt vanskelig å vite hvordan man skal forholde seg til, likevel 🙂
Elin Slåen: Ja, men også følelsen som sitter igjen fra den gangen man opererte bort brystet. Det var liksom siste gangen jeg så han, og det siste jeg forbinder han med. Men trodde ikke jeg skulle reagere, har jo forsonet meg med hele greia. Tror det sitter i kroppen uten at jeg var klar over det, og det faktum at han helt plutselig bare var der, uten at jeg var forberedt. Merkelig følelse som varte hele dagen 😮 Utrolig takknemlig for at jeg hadde han som lege da, en grei fyr som gjorde masse ekstra for meg 🙂 <3
<3 <3
Ja, det er veldig rart det der assa.. 🙂 Ønsker deg en fin dag!
Seline Ekelund: Det skal være sikkert, noen mennesker glemmer man ikke 🙂