Endelig et sårt etterlengtet møte om seneffekter etter kreftbehandling!

Torsdag var jeg på kveldsmøte om seneffekter etter kreftbehandling på The Edge i Tromsø. Kreftforeningen og Nasjonalt kompetansesenter for seneffekter etter kreftbehandling stilte opp med motiverende pasienthistorie og dyktige fagfolk. Det meste visste man fra før, men det er alltid greit med påminnelser. 

Det er mange som overlever kreft idag, og tallene stiger stadig. Godt er det! Men det har en del følger som mange kanskje ikke tenker over, seneffekter. Skader som oppstår av behandlingen eller kreften selv. Vi som sitter igjen må ofte kjenne på en kropp som ikke samarbeider, en kropp som føles fremmed. Det å akseptere og i det hele tatt omstille livet er alt annet enn enkelt. Den seneffekten som oftest blir rapportert som vanskeligst i hverdagen er fatigue (kronisk utmattelse). Det er fatigue som også påvirker min hverdag mest, nerveskadene etter operasjon er bare småtteri i forhold. Vi er evig takknemlig for å leve, men vi alle ønsker en viss grad av livskvalitet. Det å fungere i samfunnet.


Mamma ble med meg på møtet, utrolig fint å kunne ta med pårørende. Det er kanskje en av de beste måtene de kan lære om hvordan vi har det i hverdagen. De kan lese, de kan høre oss fortelle, men noen ganger er det greit at de ser hvor mange vi er. Det å høre en motiverende pasienthistorie, og lytte til dyktige fagfolk som har kompetanse på feltet gjør nok større inntrykk enn å bare høre det fra “lille meg”, eller lese en tekst i en grå avis. Åpenhet og god informasjon er viktig, både for oss som har seneffekter men også friskuser rundt oss.
Ikke minst er det viktig at folk forstår at en seneffekt (det ligger i navnet) ikke trenger å oppstå rett etter, men mange tiår senere. 

Distriktsjefen fra Kreftforeningen i Tromsø holdt åpningstalen, var en ære å bli sitert. Tar det som et tegn på at det jeg legger tiden og sjelen min i er viktig for noen der ute. Ikke minst det at man ikke er alene er av betydning, og kanskje en mager trøst for andre i samme situasjon. Det var to sitat, og av en eller annen grunn så stakk det mer å høre noen andre lese de ordene enn når jeg skrev dem selv. Fatiguen min tillater meg ikke å huske begge sitatene, men det ene var fra innlegget “Det romantiserte bildet av kreft”

“Hadde romatisert kreften til noe alle kommer seg igjennom, som om det var alt. Bare jeg ga meg selv litt tid så ville livet gå tilbake slik det var, det var bare midlertidig. Mia skulle bli den samme gamle Mia. Jeg trodde at denne tøtta var flink til å både se og fortelle om virkeligheten uten filter, på godt og vondt. Men de gigantiske og naive skylappene overskygget alvoret. Ett år passerte, senskadene viste ingen endring. Derimot ble fatiguen verre enn noen gang. Fortvilelsen slo rot. Ingen hadde fortalt at livet etter kreft kunne være en så tøff påkjenning. Ingen hadde fortalt at man faktisk kunne oppleve senskader… “

 

Denne dama har det med å finne seg noen saker som man brenner litt ekstra for, og akkurat nå er det linken imellom fatigue og psykisk helse. Vi ser det stadig kommer opp, og ikke minst i diverse fatigue grupper hvor folk sukker sine arme råd over fastleger som ikke forstår. For meg er det viktig å se på årsak og sammenheng. Det sier vell seg selv at når en person går over lengre tid å føler til en viss grad nedsatt livskvalitet som følge av kronisk fatigue, så vil dette mennesket oppleve frustrasjon av å være fastlåst i situasjonen, og bli deprimert som en følge av det. Ikke minst går vi igjennom en sorgprosess over den vi engang var, før vi klarer å akseptere den “nye oss”. En form for ny som føles mer skrøpelig. Piller funker ikke, vi trenger ofte hjelp til å finne nye strategier i hverdagen, en form for aksept. Og dere må gi oss tid til å sørge, for noen lengre tid. Så, da fikk jeg ikke bare blåst ut om det til fagpanelet (som forøvrig var enig og lettere sjokkert over hvordan enkelte kan bli møtt av leger der ute), men også her til alle dere andre.

Håper de fortsetter å reise rundt med slike møter i årene som kommer. Oppmøtet viste at behovet virkelig er der, og i årene som kommer vil det nok bli enda større. Jeg var allerede utslitt før første pause, men slik er livet med fatigue. Selv slike møter kan man ikke regne med at den spiller på lag. Fantastisk møte, flotte fagfolk og representanter fra kreftforeningen. Og sist men ikke minst utrolig koselig å møte på så mange gode bekjente!

Tusen takk til Kreftforeningen og Nasjonalt kompetansesenter for seneffekter!

En utmattet hilsen

Mia

#kreftforeningen #fatigue #seneffekter #senskader #livetetterkreft #pasienthistorie #motivasjon #tilbaketillivet #kreftkamp #nasjonaltkompetansesenter #clarionhoteltheedge #helse #kreftoverlever #pårørende #engasjement 

Hvordan reise med kronisk fatigue

En ting som slo meg når jeg skulle ut på reise var tankene rundt hvor vanskelig dette kom til å bli med fatigue. Vet jo hvor fort jeg kan overgå mine grenser hjemme, hvordan skulle det da bli på bortebane? Den tryggheten ved å vite at man kan kapitulere til sofa i noen dager har man ikke ute på reise. Det stilles krav om et visst nivå av deltagelse og tilstedeværelse. Ikke minst det å sitte på en flyplass å vente. For et normalt menneske er det en enkel oppgave, for en med kronisk fatigue er det en katalysator.

Søkte råd på en facebookside ment for mennesker med fatigue etter kreftbehandling. Noen av rådene skulle jeg lagt mer vekt på, men man lærer av å prøve og feile. En ting som er svært viktig når man leser punktene er å huske at fatigue er subjektivt, mine eksempler trenger derfor ikke passe alle

 

Tired woman
Licensed from: Iko / yayimages.com

 

1. Forklar situasjonen
Forsøk så godt du klarer å forklar dine begrensninger. Hva som utløser fatiguen og hvordan den oppleves. Akkurat dette skulle jeg selv vært bedre til. For et vanlig menneske på handletur kan en liten pause på en kafé gi tilbake litt energi før man fortsetter shoppingen. Hos en med fatigue kan selve turen til butikken være mer enn nok. 

2. Hyppige fastsatte pauser
Sett av ca. tidspunkt der du skal ta en pause, trekk deg tilbake på rommet for å få komplett ro. Hjemme utfører jeg ikke dette, men merket at jeg hadde godt av det. Dette punktet strevde jeg mest med, for det fikk meg til å føle meg asosial og isolert til tider. Ikke minst, hva tenkte de andre? Ettersom jeg merket at dette faktisk var noe kroppen min virkelig trengte slappet jeg mer av. Alternativet ville vært at jeg ikke kunne henge med i samtaler, manglet evne til å formulere setninger og bli fastlåst på sofa eller i senga.

3. Meditasjon med Headspace
En god kompis ga meg tips om denne, og skal love det funket. Vet jeg ikke er alene om å ha problemer med å slå av tankeboksen til tider, eller rettere sagt lar man tankene lede føringen. Denne appen fikk meg til å roe ned, slappe av og la tankene flyte forbi istedet. Kan greit si den reddet meg mer enn en gang! Sjekk den ut her Headspace.com

4. Hjelp til å sette grenser og forklare andre situasjonen
Om du ikke reiser alene og har noen nær som vet litt om situasjonen, snakk sammen og få den personen til å hjelpe deg. Få personen til å minne deg på når det er på tide å ta en pause, uansett om du er sliten eller ikke. Personen kan også være behjelpelig med å forklare og si nei på dine vegne. Kan bruke kafé tur som et eksempel igjen, her kan personen si “En kafé telles ikke som pause og gir ikke nok ro og hvile på grunn av forstyrrelsene rundt”. Uten å nødvendigvis gå mer detaljert inn på saken. Dette er veldig situasjonsbestemt, men gjelder kanskje mest om man ikke er med sin egen familie.

5. Sett egne grenser – Si nei med god samvittighet
Det er kanskje ikke alt du kan delta på, noen ganger må du bli igjen hjemme for å spare energi eller hente deg inn. Ikke få dårlig samvittighet for å si nei, akkurat den aktiviteten blir for mye for meg nå. Forhåpentligvis vil de rundt forstå utfra punkt 1, eventuelt punkt 4. Et klokt hode minte meg på at kronisk fatigue er en sykdom, ta hensyn til deg selv!

6. Om mulig ta inn på hotell
Om det er veldig folksomt og mye lyd kan det være greit med en helt egen plass å trekke seg tilbake for å gjøre dagene litt kortere. Dette forutsetter at man har økonomi til det, og at hotellet ligger høvelig til slik at du ikke sliter deg ut ved å komme fra A til Å. Vi gjennomførte ikke dette punktet, selv om vi ble tilbydd ei natt på hotell fra mamma. For meg ville det å dra til hotellet ta en for stor del av energi-kaken

Håper noen av rådene kan hjelpe deg til å få en litt lettere reise

En fatigue-hilsen

Mia

#helse #fatigue #reise #hvordanreisemedfatigue #familie #tips #råd #kroniskfatigue #kreftrelatert #senskade

En rolig rosa oktober

I fjor solgte jeg for rosa sløyfe, hadde stands, farvet håret rosa og holdt foredrag. I år har senskadene etter kreftbehandlingen grepet et større tak, jeg kunne rett og slett ikke love meg bort en hel måned. Det er veldig dumt når man gjerne ønsker å bidra, men man kan ikke annet enn å være ærlig med seg selv. 


Det ble fort mange timer med salg av rosa sløyfe i 2015


Etter foredrag på Kvaløya vgs, 2015

Så hva slags småtteri har man fått gjort i år?

Kunne ikke gå hele måneden uten å lage noe rosa, så da ble det glutenfrie Rosa sløyfe pepperkaker levert til flotteste Vardesenteret

Ikke minst fikk jeg tatt en rosa selfie sammen med tantungen, men det bildet beholder jeg privat. Det får holde med bilde av meg alene

Og for å sette prikken over i’en fikk man hilst på denne knallgode dama!

Får dårlig samvittighet for å ikke kunne bidra mer… skulle så gjerne samlet inn i både øst og vest. Men dessverre har man ikke kontroll over helsa, den kjører sitt eget løp. Møtte ikke på noen som stod på stand, så kjøpte årets sløyfe på apoteket. Det viktigste er at man støtter saken, og jeg fikk enda ei sløyfe til samlingen min.

Håper damene fikk samlet inn kjempemasse her i byen, men også over hele landet! 

En rosa hilsen

Mia

#rosasløyfe #rosasløyfe #oktober #innsamling #sliten #fatigue #litt #helse #kreft #senskader

Utdeling av forskningsmidler i Tromsø og et medisinsk mirakel

Når du gir et bidrag til Kreftforeningen så er du med på å skape håp. Din lille mynt kan være med på å utgjøre en forskjell i større skala. Fredag var det utdeling av forskningsmidler ved Kreftforeningen i Tromsø. I fjor fikk jeg æren av å holde en appell, i år lyttet jeg i salen. Er så heldig som ble invitert til å komme å ta del i en slik begivenhet. Jeg er ikke pressen, jeg skriver det slik det sees og oppleves. Det er derfor verken overdreven eller satt på spissen i noens favør, det er slik det er. På fredag fikk jeg på nytt treffe et knippe fabelaktige forskere som fortalte om deres prosjekt. Dette er menneskene bak tittelen forsker, mennesker som du og meg. Mennesker som ønsker å gjøre en forskjell.

Den flotte 10 år gamle jenta Mathea som har vært i media for å ha gitt sine bursdagspenger til saken var også der, for en herlig unge! Hun var så flink når hun gikk fram helt alene å fortalte hvorfor hun hadde valgt å gi penger til kreftforeningen i stedet for å ønske seg gaver. Så ung, med et så stort hjerte <3


Forskningsgjengen i Tromsø, dette er nok bare noen av dem.

Hva går pengene til lokalt i  Tromsø?
Totalt deles det ut 179,2 millioner til kreftforskning, pengene er fordelt på 34 prosjekter. Og i lille Tromsø er vi så heldige å få 6,6 millioner til to forskningsprosjekt! Det er kun de beste i klassen som får tildelt midler, så dette er noe vi kan være stolt av. 

Det ene prosjektet i Tromsø går ut på å finne biomarkører slik at de kan diagnostisere og behandle lungekreft tidligere. Det andre prosjektet gikk ut på å bruke immunforsvaret for å skreddersy en behandling. De to forskningsgruppene samarbeider på flere områder, og vi fikk lagt fram følgene senario: Tenk om du kunne gå til legen å ta en blodprøve for å finne ut at om var i faresonen for å utvikle lungekreft, vi kunne ha startet forebyggende behandling med engang! En av forskerne hadde en fin måte å forklare immunforsvaret og immunterapi. Immunforsvaret holdes fanget som slaver av kreftcellene, med immunterapi skaper de opprør i slaveleiren og går imot kreftcellene.

Det gjør ihvertfall noe med meg å se ansiktene til de som får pengene, høre på hva de skal bruke dem til. Se mennesket bak tittelen forsker. De kronene du gir går til noe godt, de går til en håpefull framtid. 

La oss snakke medisinsk mirakel
Tidligere i uken var jeg i avisen og talte imot healere som hevder de kunne kurere kreft. Årets apell ble for meg en motvekt og viser til hvor store mirakler medisinen kan gjøre. Fikk pratet litt med den herren som skulle holde appellen før oppstart. Han hadde i 12 lange år gjennomgått behandling for malign melanom, også kjent som føflekkreft. Operasjoner, kurer, medisiner opp, ned og i mente. Men ingenting stoppet spredningen fra å komme tilbake, han var det som er kjent som uhelbredelig. Så fikk han heldigvis immunterapi, den dere kanskje har lest om i media. INGEN spor av kreft! Litt leende sa han, og jeg fikk ingen bivirkninger heller. Og dette tok Norge seg i lang tid ikke råd til. Nå er det slik at den funker ikke på alle, men omlag 50%. Men 50% er mer enn ingen, det er mange liv. Her snakker vi medisinsk mirakel, og jeg satt å pratet med han. En sterk historie som bringer håp til andre, skolemedisin funker!

Underholdning som ga gåsehud av Robaat (tidligere Bonbons)!

To utrolig hyggelige damer med gode hjertelige smil. Trenger egentlig ikke si noe om underholdningen, men heller la dere få oppleve en av den vakreste nordnorske sangen jeg noen sinne har hørt. En fortryllende stemme som ga gåsehud.

Robaat – Finnsæter

Tusen takk til Kreftforeningen for at jeg fikk komme, det er alltid like spesielt å se menneskene som bringer håp. Og jeg håper på fremtiden innen kreftbehandling. Jeg håper på flere historier som i appellen fra den gode herren, flere som går fra uhelbredelig til ingen spor av kreft.

En håpefull hilsen

Mia

Vil du vite mer hva pengene går til – Forskningstildelingen 2016: 179 millioner i kreftforskningsløft

#kreftforeningen #kreftforskning #forskningsmidler #penger #kreftbehandling #immunterapi #biomarkør #medisinskmirakel #håp #mennesker #bakfasaden #tromsø #kreftsaken #helse

En rørende markering, og du vil ikke tro hvem jeg fikk ta bilde med!

Er så uendelig glad for at jeg fikk mulighet til å ta turen innom åpningen av Circle K i Breivika og markering av Rosa sløyfe med fokus på arvelig brystkreft. Det ble en minnerik dag i regn og vind sammen med min flotte tantunge.

Først måtte vi ha en liten photoshoot i den rosa sofaen med tilhørende rosa ramme!


En stor andel av gjengen fra Kreftforeningen var tilstede, så godt å treffe på alle sammen. Og ikke minst se at de har mulighet og tid til å komme seg ut av kontorene for å være med på slike tilstelninger. Man skal ikke ta det forgitt at alle har anledning til slikt.

Jeg og tantungen lusket litt rundt på området for se hva som befant seg under alle teltene, i det ene kom vi over et lykkehjul.

Blir som et barn når det er snakk om slikt! Vant BILVASK til min kjære samboer, så da var det en kar som ble meget fornøyd når man kom hjem.

Klokken 14.00 gikk startskuddet med en kort tale fra begge sjefene!

Ja, altså sjefen sjøl ved Circle K Benny Mikkelsen, og generalsekretær Anne Lise Ryel fra Kreftforeningen. Dama som er født i Tromsø, men styrer skuta for Kreftforeningen sørfra. Ei dame med god humor, alltid et smil og står på for saken! Kan ikke si så mye om sjefen på Circle K, vet ikke stort om han. Men under tilstelningen virket han som en inkluderende og hjertelig mann som var tilstede og så de fleste av besøket. Når Circle K (tidligere statoil) har klart å samle inn 150.000 kroner i løpet av de tre siste årene så viser det jo til en sjef med hjartet på rette staden.

En rørende familie historie

Alle bildene av dem er med tillatelse

Mor og datter fortalte den rørende historien om deres familie og erfaring med arvelig brystkreft. Hva det betydde for dem å ha muligheten til det å fritt velge om gentest var noe de ønsket. Og når den da slo ut positivt, så var systemet der med oppfølging og tilbud om preventive tiltak. Tiltak som IKKE kommer uten konsekvenser, men som berger liv. Det å fjerne bryst preventivt høres kanskje ‘enkelt’ ut, men det kan forårsake skader og smerter i tiden etter. Det var en rørende historie å lytte til, og jeg kunne ikke unnlate å se på ungen som stod ved siden av meg. Den flotte tantungen som kunne ha vært i samme båt, men heldigvis var min gentest negativ. Gentesting gir mulighet til å redde livet til hele familier!

Snoren klippes og Circle K er offisielt åpnet!

Kunne ikke velge bare ett bilde når de er så fantastisk på alle, for noen gode folk!

Flotte, hjertegode og herlige mennesker <3

Det ble underholdning med bandet Bats of Congress

Sier bare, den dama har stemme! Blir like fortryllet hver gang jeg hører henne. Det er ikke første gangen de stiller som underholdning til kreftsaken (uansett diagnose), og det blir nok ikke siste. Hjertevarm, gode klemmer og en stemme som berører inn i sjela.

Selfie med selveste Anne Lise Ryel!

Tok mot til meg og spurte om hun kunne tenke seg å ta et bilde sammen med meg. Selvfølgelig var svaret! Hun tok seg tid til å slå av noen ord med tantungen også. For ei dame! Andre har sangstjerner og den slags på toppen, jeg har engasjerende mennesker på min liste, og Anne Lise Ryel er en av dem!

En kald, vindfull men flott begivenhet! Støtter du rosa sløyfe?

En rosa hilsen 

Mia

#rosasløyfe #rosasloyfe #circlek #circlekrosasløyfe #circlekrosasloyfe #åpning #markering #arveligkreft #fokus #bevisstgjøring #kreftsaken #støtte #familie #hjertegod #batsofcongress #helse #brystkreft #brystkreftforeningen #kreftforeningen #helse #brca1 #brca2 #genetisk #tromsø #itromsø #nordnorge #breivika
 

Slekten din er verd å kjenne

Årets rosa sløyfe har fokus på arvelig brystkreft, noen ganger kan slekten din være verd å kjenne enda nærmere. Arvelig brystkreft er sjeldent, 2-5% av tilfellene skyldes arv. BRCA1 og BRCA2 er de mest kjente genfeilene når det gjelder brystkreft. Her ønsker jeg også å sette et merke på at BRCA2 kan gi arvelig prostatakreft også. De som har genfeil har en 60-90% sjanse å utvikle brystkreft iløpet av livet.

Fylles følgende kriterier kan du ta kontakt med din fastlege for henvisning til genetisk veiledning:
 

  • En nær slektning som fikk brystkreft før hun fylte 50 år, eller en med eggstokkreft ? uansett alder.
  • To nære slektninger på mors- eller farssiden med brystkreft, som i gjennomsnitt var under 55 år på diagnosetidspunktet.
  • Tre nære slektninger på mors- eller farssiden med brystkreft, uansett alder.
     

Women wearing pink tops and ribbons for breast cancer
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com


Hvorfor er gentest og forskning viktig?

Alle yngre som får brystkreft testes automatisk, det er utrolig bra at vi har en slik ordning i system. Det å vite om man har en genfeil vil gi kvinner og menn en sjanse til å utføre forebyggende tiltak, eksempelvis å fjerne brystene preventivt eller hyppige kontroller. Det gir en hel familie muligheten til å redde livene til sine kjære. Forskning og kartlegging pågår i høyt tempo, men vi kan få det til å gå enda hurtigere, vi kan redde flere liv, flere familier. Kanskje har du en familiehistorikk som viser til høyere forekomst av brystkreft eller prostatakreft, og gjerne i ung alder (før 50). Ikke nøl med å kontakt fastlegen din, kjenn slekten din!

Retningslinjer for gentest etter kreftdiagnose:

  • Kvinner som får brystkreft før de er 50 år.
  • Menn som får brystkreft .
  • Kvinner under 60 år, som får kreft i begge brystene.    
  • Kvinner som får brystkreft og som har en nær slektning* med eggstokkreft.
  • Kvinner som får brystkreft og som har en nær slektning* under 55 år med prostatakreft.
  • Kvinner med eggstokkreft, uansett alder.


Rosa sløyfe 2016 – Slekten din er verd å kjenne 

Bær en rosa sløyfe i oktober for å vise solidaritet med alle de som har eller hatt hatt brystkreft, og ikke minst støtter videre forskning! 

Klikk på knappen for å se hvordan DU kan støtte

Hand pushing pink button for breast cancer awareness
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

Hva har du arvet fra din mamma eller pappa? 

En rosa hilsen

Mia

#brystkreft #arveligbrystkreft #arveligkreft #arv #hvaharduarvet #genfeil #brca1 #brca2 #genetikk #familie #helse #bevisstgjøring #støtte #kreftsaken #støttengodsak #kreftforeningen #brystkreftforeningen

Heklet fokus på brystkreft (oppskrifter og tips til gode ideer)

Oktober og rosa sløyfe begynner i morgen, og vi retter fokuset mot frontpartiet, også kjent som puppene. For at dere skal kunne få lengst mulig tid til å svinge heklenåla legges dette innlegget ut først av alt som måtte omhandle rosa sløyfe. Det er mange måter å skape bevissthet rundt brystkreft, håndarbeid er en av dem. Du kan vise det ferdige produktet til kjentfolk, eller kanskje foretrekker du at samtalen kommer naturlig når folk spør hva i all verden du sitter å hekler på. Å kunne prate åpent om brystkreft er en ideell måte å skape bevissthet til både damer og menn der ute. Ikke glem å be de støtte rosa sløyfe i samme slengen, vi trenger mer forskning! 

Klikk på bildene for å komme til oppskriften

Heklet Rosa sløyfe sjal

Fikk ikke brukt sjalet så mye ifjor siden det ble ferdig mot slutten av oktober, men i år skal det fram! Kan også lages som skjerf med sløyfene ‘andre veien’

Heklet Rosa sløyfe (oppskrift) og den tredje brystvorten (tips til en god idé)
Du finner oppskrift på sløyfene ved å klikke på bildet, bruk de som dekorasjon eller lag de til en pin. Anbefaler å avstive dem om de skal brukes som pin. Brystvorten kan jeg ikke gi mønster på, men det er lov å prøve seg fram på egen hånd.

Heklet meg nye pupper (tips til en god idé)


Siden jeg mangler pupp var ikke valget vanskelig når jeg oppdaget denne oppskriften i boken hekling for menn. Monterte på ei rosa sløyfe for å pynte den litt. En av disse puppene ble gitt bort til en heldig vinner i fjor etter en konkurranse på bloggen, ei flott dame klarte å gjette riktig total sum innsamlet iløpet av rosa sløyfe.

Skriv gjerne til meg om du vurderer å hekle noen av disse iløpet av oktober

En rosa hilsen

Mia

Se hvordan du kan støtte rosa sløyfe

#brystkreft #rosasløyfe #bevisstgjøring #helse #forskning #arveligbrystkreft #hekling #håndarbeid #hobby #oppskrift #mønster #kreftsaken 

Holdt foredrag for fremtidens kreftsykepleiere

Før sommeren fikk jeg en mail med spørsmål om jeg kunne tenke meg å holde et foredrag for studenter i videreutdanning kreftsykepleie. Fokuset skulle ligge på det å få en kreftsykdom, sjokk, krise og mestring. Hvordan det var å gjennomgå behandling med kirurgi, cellegift/cytostatika og et lasteplan med bivirkninger. Men også fokus på informasjonsbehov, og ikke minst pårørendes rolle igjennom det hele.

Fatiguen har grepet et solid tak i meg den siste tiden, var veldig spent i forkant på hvordan det skulle ende opp. Ville hodet holde igjennom det hele? Det klarte seg, men merket helt på slutten at fokuset begynte å gli, ordene stokket seg. Ærlighet varer lengst, sa rett ut til dem hvorfor. 

Det var utrolig givende å få snakket med et knippe årvåkne studenter som brenner for å spesialisere seg innen kreftsykepleie. Glemte å si at de kunne stille spørsmål underveis, men vi tok det på slutten. Omsorgsgenet er nok ganske høyt hos disse sykepleierne, for jeg tror de holdt de største spørsmålene tilbake, kanskje i frykt for å tråkke feil. Om det noen gang skulle blitt gjort igjen ville jeg understreket at nå er tiden for å stille akkurat de spørsmålene man ellers ikke våger å stille. 

Føler du noen gang på dødsangst?
Ei våget å stille et av de litt tyngre spørsmålene (kan ikke si om det er ordrett gjentatt). Svaret var kort og enkelt ja, jeg er jo menneske. Og jeg merker det ekstra godt når kontroller nærmer seg, eller når noen rundt dessverre faller bort til den hersens sykdommen. Tror den følelsen er ganske menneskelig, spesielt når man har stått med begge beina i en slik sykdom selv. Krefttrollet vil nok alltid sitte der, filteret med ‘det skjer ikke meg’ er borte. Men man må huske å leve, å tenke på tilbakefall daglig ville gjort de fleste tullerusk. 

Håper studentene fikk noe ut av foredraget, at de kanskje på en enklere måte kan trå i pasientens sko. For empati tror jeg de har i bøtter og spann allerede. Vi mennesker er forskjellige, og vil reagere ulikt på slike opplevelser. Min historie er bare en av veldig mange der ute. 

Mvh

Mia

#foredrag #sykepleier #videreutdanning #utdanning #karriere #kreftsykepleier #pasienthistorie #kreft #behandling #cellegift #sjokk #mestring #læring #kreftsaken

Fikk æren av å gjesteblogge for Kreftforeningen

Trykk på bildet for å lese gjesteinnlegget i Kreftforeningens blogg, der jeg reflekterer over hva Vardesenteret betydde for meg under behandling. Et fristed som jeg ble så glad i at jeg startet som frivillig der når min tid som kreftpasient var over. Med det håper jeg at jeg kan være med på å gi noen den samme opplevelsen som jeg fikk første gang man trådde over dørstokken.

PS: Steike så annerledes jeg egentlig ser ut på det bildet!

Mvh

Mia

#blogg #kreftforeningen #gjesteinnlegg #vardesenter #kreft #kreftsaken #tilhørighet #medmenneske #fristed

Ble rørt på Vinterlyd i Tromsø

Fikk en koselig mail for noen dager siden, alle vi som hadde vært med på filmsnutten ble invitert til Kreftforeningen før Vinterlyd skulle brake løs på torget. Jeg hadde avtalt å dra på konserten med tantungen, hun var hjertelig velkommen med på Kreftforeningen i forkant. Her fikk vi en koselig prat og noe mat i magen før turen bar ned til torget.

Jeg holdt ungen godt i hånden hele veien ned, livredd for å miste henne i folkemassen! Hadde hørt rykter om salg av noen flotte luer, søkte meg målrettet til teltet med den flotte gjengen som flittig stod å solgte. Fikk kjøpt en til meg og en til ungen, hurra de var lilla! Skal sies vi slet med å finne en dugelig plass å stå, det er ikke lett å være liten på konsert. Når vi omsider fant en plass, så kom et tårn av en mann + unge på toppen å stilte seg rett fremfor snuten min! Noen reddende engler fikk ordnet en plass i høyden til oss. Takk og lov.

Filmsnutten skulle komme på storskjerm, jeg hadde forberedet meg på at dette kom til å gjøre inntrykk. Men at den skulle ha en slik virkning på meg kunne jeg ikke forutse. Det er noe med ordene, noe med følelsen, noe med å ha gått igjennom det. Og ikke minst….noe med å kjenne så mange av ansiktene som er i den filmen. Historiene er ekte, de er ikke tillaget. Det er en sterk følelse bak hvert et ord. Når jeg sto der å så på snutten, med et folkehav fremfor lerretet. Ja, da ble det enda sterkere kost. 
 

Om du ikke har sett den, eller bare ønsker å se den enda engang.

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = “//connect.facebook.net/nb_NO/sdk.js#xfbml=1&version=v2.3”; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs);}(document, ‘script’, ‘facebook-jssdk’));

Øyeblikket man får beskjed om at man har kreft, glemmer man aldri. Vi har snakket med flere personer om deres øyeblikk.

Posted by Kreftforeningen on 7. mars 2016

Ble rørt av å se alle menneskene som stod sammen for å støtte kreftsaken

Klarte ikke holde tårene tilbake, det ble litt mange inntrykk på en og samme gang. Glede for de som lever, for de gode vennskapene, de flotte historiene. En lykke over å se alle de menneskene som står sammen for Kreftsaken. Men også sorg for alle de som denne forbaska sykdommen tar ifra oss. Fikk en god klem av ei jeg anser som en av de flotteste menneskene som trår sine føtter på denne jord. Man får aldri nok gode klemmer!

Det er koselig med konsert, man smiler, klemmer og ler. Men for meg ble det noe mer enn bare en konsert, det ble et bevis på sammhold i den lille byen vår. Et bevis på hvor mange mennsker som ønsker å hjelpe.

Jeg tørket tårene og tok på meg smilet igjen, det er så gledelig og vakkert at Kreftforeningen og P4 klarer å arrangere noe så stort. Underveis kom enda flere bekjente, vi storkoset oss! Gjorde ingenting at det var vått i været med så mange smilende og gode folk rundt. Kom i prat med både kjente og ukjente, Tromsøfolk er unik! 

Når konsterten var over skulle man nesten tro 17. mai var i flyttet til 12. mars. For en folkemengde med lykkelige barn og slitne foreldre!

Har du vært på Vinterlyd?

Mvh

Mia

Det er enda mulig å bidra
Gi for livet – Støtt Krafttak mot kreft!

#vinterlyd #vinterlyd2016 #p4 #kreftforeningen #kreftsaken #helse #samfunn #krafttakmotkreft #giforlivet #uhelbredelig #itromsø #foreldre #vennskap #sentimental #inntrykk