I år har den rosa sløyfen mange farger bak seg

I år har Rosa sløyfe fokus på senskader etter kreftbehandling. Dette er noe av det som er mest underkommunisert av alt som dreier seg om kreft. En kan godt si jeg har eller hadde kreft, å bli forstått med medlidenhet og omtanke. Men folk flest forventer at du skal være hoppende glad og tilbake til hverdagen, straks siste etappe med behandling er gjennomført. Det var kanskje litt hardt sagt, for du vil nå rynke på nesen og si “nei, jeg forstår at det er en påkjenning og tar tid”. Men hvor lang tid har du forståelse for? Når noen 4 år etterpå enda sliter, har du like stor forståelse da? Eller har de havnet i kategorier som “sytete” eller “lat”. Nina ser jo tross alt så frisk ut, gå på fjellet kan hun også….

 

breast cancer ribbon on tree
Licensed from: adrenalina / yayimages.com


Under årets aksjon bærer Rosa sløyfe fanen for alle krefttyper

I år ber jeg alle dere med andre kreftdiagnoser om å legge diagnosekrigen litt til side. Trekk pusten dypt og tenk, selv om fanen er rosa så hjelper den oss alle. Husk at rosa sløyfe er relativt nytt, det kom i 1999 for fult til Norge. At brystkreftdamer har klart å få det så stort bør æres, ikke tråkkes på. Den harde sannheten er at pasienter selv må blottlegge sine historier, noe disse damene gjør år etter år. Vi kan heller hjelpe hverandre, støtte og lære

SAMMEN er vi sterke!
 



I år er fokuset på senskader, noe veldig mange føler daglig på kroppen. Og ikke bare vi som har opplevd kreft, men utrolig mange andre der ute. Selvfølgelig er listen lengre enn bare det de som har hatt brystkreft opplever, men tilføy når du snakker med mennesker. Vær et talerør, bevisstgjør. Om det være fatigue, lymfødem, stomi, nerveskader, listen er nesten utømmelig med forskjellige senskader.  Still deg bak den rosa fanen med et flagg i din krefttypes farge. Sammen kan vi lage et tog som viser friskuser der ute hvordan vi har det.

I det store bildet er jeg heldig som “bare” har nerveskader, vekttap, kronisk fatigue og noe mer småtteri. Der fatiguen er verstingen som setter kraftige begrensninger i hverdagen, det er den som stjeler gnisten ut av livet i etterkant. Aldri tro en kreftoverlever ikke er glad i livet, men vi som alle andre må få lov å lengte etter det livet vi hadde. Vi som alle andre må få lov å drømme om bedre dager enn å være kronisk syk.

Ikke døm boken etter coveret 

Gå på fjellet klarer hun
Dra på ferie orker hun
Shopping ser hun ut til å beherske

Har du noen gang ytret slikt om noen som er sykemeldt eller ufør? SLUTT, slutt med en gang. Du vet ingenting om hvordan de har det i hverdagen. For en liten stund siden la jeg ut et innlegg der jeg hadde vandret en liten tur. Ingen ser hvor lang på bildet, alt de ser et sportsklær og utsikt. Ingen ser hvordan jeg lå langflat med smerter i to dager etter. Men noen ganger unner vi oss å leve, om så bare en time eller to. Ofte vet vi at det betyr vonde dager i etterkant, men vi har lært oss å nyte de gode øyeblikkene. Vi ofrer oss gjerne for den gleden friskuser tar for gitt. Andre igjen klarer å holde seg oppegående på grunn av trening. Det er veldig viktig å huske at selv om Kari trener tre ganger i uken betyr ikke at hun kan gå på jobb

PS: Håper mannfolka trår til for sin sak i November (Movember), vi skal selvfølgelig hjelpe til i kulissene der også!

En fatigue hilsen

Mia

#rosasløyfe #senskader #bevisstgjøring #livetetterkreft #allekrefttyper #fatigue #kreftsaken #helse #oktober

14 kommentarer
    1. Flott at det er satt fokus på dette…for ja..jeg har full forståelse for de som sliter..og jeg vet at man kan pådra seg post traumatisk stress syndrom også..pga alt kroppen har vært igjennom..og ME er det mange som utvikler..så det er ikke så lett og fint som det høres ut..det å bli frisk av kreft…det vet jeg…og BRA det blir satt fokus på det! stå på..og gi ikke opp håpet! klem fra meg!

    2. dvergpinschere i mitt hjerte: Jeg tenker at dette er starten til å åpne døren og snakke om det når det gjelder ALLE sykdommer. ME, fibro, hjerte, diverse kreft diagnoser. Vi må prate om hvordan livet etter alvorlig sykdom er, og hvordan livet som kronisk syk er

    3. Jeg har kolleger som ikke hilser på meg engang etter at jeg har vært sykemeldt. Jeg vet at de krafser og krafser i mitt privatliv hva helse og sykefravær gjelder. De spør aldri hvordan det går når jeg har vært lenge borte pga fatigue (har måttet ta pauser for å hente meg inn etter krevende perioder). Dette gjelder heldigvis bare 2-3 stykker og de gir jeg rett og slett totalt faen i. Tenker bare mitt om dem, og kommer nok til å synge ut når det passer seg. Jeg kaller dem bare kjerringligaen, i mitt stille sinn. Og min trøst er at de nå etterhvert også er kjent som slarvekjerringene, hos flere enn meg på jobb. Faktisk av alle. Så de skyter seg selv i foten med å passe for mye på hva andre har å styre med, uten å ha gode tanker bak det. Kun sensasjonslyst. Bra innlegg. Kjenner meg godt igjen.

    4. Flott at dette er fokus og så fint at du bevisstgjør dette at det ikke bare handler om brystkreft. Det tror jeg er viktig. Følger bloggen din litt og synes det er veldig kjekt, du skriver godt. Og ikke minst fordi jeg nettopp har fått kreftdiagnose selv, er det godt å lese litt litt om andres erfaringer hvis det er lov å si det? 😊

    5. Marte: Det er absolutt lov å si, gjorde det samme selv 🙂 Er så godt å høste erfaringer fra hverandre, spesielt når landskapet er så nytt og ukjent <3 God bedring til deg, ønsker deg all lykke til med behandling. God klem

    6. Sa sant, så sant. Meget godt (be)skrevet. Flott at det settes fokus på ettervirkningene etter brystkreft og andre krefttyper, som bl a fatigue.
      Etter 12 år kan jeg fortsatt oppleve å bli helt utmattet , men er takknemlig for å være i fysisk god form.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg