I går hadde jeg runde 7 med Taxol, jeg klarte ikke å skrive på bloggen, var alt for sliten. Det er en ting som har endret seg de siste gangene, blir mer og mer sliten. I følge planen skulle jeg ha legetime klokken 9.00. Ble derfor nødt til å ta blodprøven oppe, og ikke på poliklinikken. 

Dekorasjon på behandlingsrommet. Maleri av Tromsdalstinden. Det er visst en tidligere pasient som har malt det.

Enda en engangslege, aldri sett han før. Han var ihvertfall hyggelig, det er alltids et pluss. Men det han startet med var ikke like positivt -Det spørs om vi vil gi deg kur idag. Jeg kjente det rykket til, ble lettere sjokkert. -Jaha? Hvorfor ikke? Immunforsvaret mitt var gått ned, det lå nå på 0,9. Han så helst at det var på over 1. Jeg fikk se en graf over hvordan det hadde ligget an i løpe av hele kuren. Ved fec svingte det veldig, men da hadde jeg jo flere uker imellom hver kur. Nå gikk det gradvis nedover. Jeg er derfor ekstra spent på hvordan det ser ut til neste gang. Vi ble enige om å kjøre på med kuren denne gangen også, så fikk vi heller se hvordan det var neste uke. Jeg skal derfor ha både blodprøve og legetime da også, skulle jo egentlig ha bare hver tredje uke. Slik har det ikke blitt.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Kuren ble satt igang. Rommet var fult av folk. Blide pleiere sprang fra den ene til den andre, hentet drikke og frukt. De er noen flotte engler alle sammen.

Odd Fellow var innom med kaker og kaffe. Hele rommet blomstret opp når de kom inn. Så lite skal faktisk til for å gjøre noen glade, en kaffekopp.

Kake og kaffeservering av Odd Fellow.

Etter kuren tok jeg turen innom Vardesenteret. Det var ganske mange mennesker der når man kom inn. Som vanlig var det god stemning. Det var også ei der som satt ved siden av meg under kuren. Jeg er så dårlig på både navn og ansikter, så jeg kan ikke si om jeg har sett henne før. Men det var en annen dame der som jeg har sett tidligere, hyggelig med noen kjente fjes.

Senere kom en eldre dame, hun har jeg tatt kur sammen med hver eneste tirsdag siden jul. Jeg kjenner henne ikke, men vi har utvekslet noen ord nå og da. Koselig å bli litt bedre kjent med henne. Vi begge melte oss på fotokurs i mars. Det er enda lenge til, men vil forsøke å komme meg litt mer ut når jeg er ferdig med behandlingen.  

Jeg måtte innom apoteket før man dro hjem, hadde fått resept på mer sovemedisin. Omsider kom Sigurd å hentet meg. Vi dro på Jekta for å lete etter puslespill. Jeg har vært alt for sliten til å sitte ved dataen, pusle kan jeg gjøre imellom hvileøktene. 

3000 brikker skal sorteres.
 

Jeg er så sykt sliten nå. Det kan ikke beskrives, det river og sliter i kroppen daglig. Dessverre kan man ikke sove hele dagen, ikke at jeg hadde fått det til uansett. Det skal derfor bli litt godt å ha en slapp aktivitet å holde på med, noe som ikke krever så alt for mye.

Idag (onsdag) har hunden blitt operert. Han hadde en stor byll bak ovenfor halen. Matmorhjertet mitt fikk ganske så vondt når han ligger å lager pipelyder på gulvet. Engelen min har vondt, og han forstår ikke hvorfor. Han søker til oss, han vil ligge inntil. Slik han ofte gjorde som valp. Det hjelper å bare sitte ved siden av han på gulvet.

Måtte ofre puta jeg har i stolen min. Vet han liker å ligge på den.

I morgen blir det fysioterapi, deretter en tur til Brensholmen. Kommer sikkert til å være helt kaputt når man kommer hjem, men det er verd det! 

Jeg er så sliten etter å ha skrevet dette…så orker ikke lese igjennom for å dobbeltsjekke om det ble ordentlig skrevet. Om man leser på de første postene mine, og til nå..så kan man nok tydelig se forskjell. Forskjell som kommer ene og alene av at man er utslitt.

Mvh

Mia 

Hadde fysioterapi time idag, endelig skal armen fikses. Først tok jeg en snartur innom Vardesenteret. Som vanlig var det mange koselige mennesker der, man treffer alltids på noen nye. En ting som er sikkert, har til nå likt alle jeg har møtt. Jeg er glad i å prate, så gode samtaler setter jeg virkelig pris på. 

Vardesenteret. Du finner dem i etasjen under resepsjonen i gamle pasienthotellet. 

Timen hos fysioterapeuten nærmet seg, jeg ruslet opp til B8. Hun hadde med seg en læring, var visst hans første uke der. Stakkars, han virket så blyg til å starte med. Fysioterapeut damen sier -Du må ta av deg på overkroppen. Jeg flirer og sier spøkefullt tilbake -Da håper jeg han tåler å se en pupp! Hyggelig var dem begge to. Hun var veldig flink til å guide han, stille spørsmål på hvorfor han gjorde slik, og hva han kjente når han han førte hånden på det viset, over her og der. Han måtte svare så godt han kunne, vise at han forstod. Jeg likte læringsmetodene hennes! Han fikk kjenne på arret, hun forklarte at det var løst og fint, ingenting som var grodd fast. Kjente på årene, strakk godt ut. Jeg spurte for å få det bekreftet, hva som egentlig var galt med armen? Lymfeårebetennelse sa hun, ingenting farlig. Forsøkte å google det når jeg kom hjem, men fant ingenting i forhold til cellegift. Mulig jeg bare er dårlig å google. Man kan tydelig se og kjenne åren som går opp igjennom armen. Den strammer skikkelig til, det eneste som hjelper er å strekke ut. Jeg fortalte henne at jeg har gjort nettopp dette, helt riktig sa hun. Jeg skulle bare fortsette med å strekke ut armen, hun viste meg noen øvelser som var gode. Hun forklarte også at man ofte kunne høre en kneppelyd når man strakk ut, det var åren som “revnet”, ikke vondt og helt normalt. Om jeg forstod det riktig. Hun nevnte også at det ikke var vanlig at de som bare hadde fjernet en lymfeknute fikk dette.

Jeg måtte legge meg på benken, nå skulle det strekkes. Hun strakk armen min opp, masserte eller klemte litt på åren. Det gjorde vondt, men godt på samme tid. Ordentlig utstrekning.  Lærlingen fikk selvfølgelig også prøve seg, med hennes veiledning fikk han greit til øvelsene. Straks han blir varm i trøya, så tar han det nok enda lettere. Han skal være med neste gang også, alle må lære en gang. Jeg så at huden min flasset der hun hadde gnikket. Huden min er så sykt tørr! 

Når man var ferdig med strekking og massering av årer bar turen ned til Vardesenteret igjen. Enda mer koselig prat, nøtter og litt potetgull. Ingen aning hvilken type det egentlig var, men godt var det. Lenge siden jeg har smakt potetgull som ikke hadde for mye krydder/salt.

Vardesenteret stengte egentlig 14.00 idag, men fikk sitte litt lenger. Mamma og min bror var på Jekta, de skulle hente meg når de var ferdig å handle. Så bar turen hjem, merket jeg var sliten. Blir så utrolig fort sliten nå om dagen, men var forberedt på det egentlig.

Før jul fikk jeg et sår imellom skulderbladene, tenkte det var ekstremt tørr hud som hadde utviklet seg til et sår. For en tid siden fikk jeg et nytt sår, på venstre side, under brystet. Dette var mindre, flatt som det forrige, men på grunn av den runde formen tenkte jeg det kanskje hadde vært en kvise. Helt til i går, da dukket enda et sår opp. Denne gangen på låret, samme fasong som forrige. Tilsynelatende dukker de opp helt plutselig. Jeg spurte på brystkraft gruppen om noen hadde vært borti lignende. Noen få personer sa de hadde slike sår, ei sa det hun hadde het Lichen planus. Tre ganger har jeg også hatt sår i munnen, da spesielt på kinnet. Vondt som fy! At noe så lite kan gjøre så vondt er utrolig. Ikke vet jeg hva dette er, skal høre med legen på tirsdag. Om jeg klarer å huske det, har skrevet det ned ihvertfall. 

Såret på låret. Har et lignende på venstre side av kroppen, “under” brystet.

Om noen har peiling på hva tullesårene kan være, så rop ut. Irriterende er de ihvertfall. 

Nå skal denne slitne kroppen slappe av. Forhåpentligvis sovner man ikke av på sofa idag også…

Mvh

Mia
 

Jeg møtte opp som vanlig, det var flere enn bare jeg som vandret litt hvileløst rundt på venterommet. Når skulle behandlingsrommet åpne? Vi var klar! Omsider åpnet det, rett inn døren, opp i stolen, nålen på brystet, saltvann i åren. Klar til kur. 

No need to worry!

Det var flott stemning i lokalet. To eldre herrer satt å skravlet om løst og fast, drakk kaffe og koste seg. To damer utvekslet strikke oppskrifter, samtalen gikk naturlig rundt strikking. Jeg spilte på mobilen og observerte de blide ansiktene. Fullt hus. Noen var selvfølgelig litt nervøse, litt usikre kanskje. Men de slappet mer av etterhvert som giften begynte å bli pumpet inn. Forstår de godt på mange måter. Jeg la merke til at 6 av 7 pasienter, meg inkludert, brukte briller. Det var også en ting å legge merke til.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Denne gangen bestemte jeg meg for å ikke dra hjem med engang. Jeg ville forsøke noe nytt. Vandret ned på Vardesenteret når kuren var over. Trøtt som vanlig, meg jeg stod han av. Det er så lett på Vardesenteret. Kom inn døra, der sitter noen mannfolk å snakker om løst og fast. God stemning. Praten gikk og det viste seg at verden ikke er så stor, da han ene hadde tilknytning til Brensholmen. 

En dame kom også innom, hyggelig og vi fant fort tonen. Hun hadde også brystkreft. Vi pratet om alt fra erfaringer, helsevesen til hvilken mat man skal spise. Avblåste noen myter, klarer ikke dy meg. 

Jeg satt på med min mamma hjem, men først hentet vi min bror, hans kone og babyen i byen. Spiste middag når min samboer kom, det ble enkelt idag. Men, jeg klarte ikke å stå imot søvnen. Det ble en time på øyet, mindre enn hva jeg bruker ihvertfall. Da vet jeg at det lar seg faktisk gjøre. Selv om jeg til tider var så trøtt at man ble fysisk uvel. Kan ikke sove bort dagen, snur døgnet. Skader ikke å prøve ut nye metoder for å holde det noenlunde i orden. 

Nå skal man ut i kulda med bikkja! Må få snasket meg til å kjøpe uteklær snart, er så sykt kaldt ute! Kanskje jeg da hadde hærtes å gå litt lengre turer?

Mvh

Mia

 #taxol #cellegift #unn #vardesenter #brystkreft

Som nevnt tidligere mottok jeg en hyggelig melding i går, den var fra Kaja en journalist hos NRK. Overasket og glad for at de følger med på bloggen takket jeg selvfølgelig ja.

Koselig melding fra en energifull og engasjert journalist. Er ihvertfall slik jeg husker henne sist vi møttes. Knall dame!

I bakhodet hadde jeg alle de utallige kroppshysteri sakene som har vært gående. Alt fra fotballfrue, mobbesaker, og generelle bli flott og vakker på 1-2-3 oppskrifter. For et press dagens unge er under konstant! Ikke for tynn, ikke for tykk, men akkurat passe. Små pupper, store, liten stram rumpe, stor deilig rumpe. Magemuskler, store overarmer. Ja, for det gjelder ikke bare kvinner, mannfolka har også fått mer av det slaget.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Selv likte jeg ikke puppene mine når jeg var yngre. De var små, og gutter likte vell store? Kjoler var ofte ferdigsydd til en større byste. Skjorter hadde for dyp utringning, jeg hadde ikke noe til å dekke i V’en. Jeg har fortsatt ikke det, og nå har jeg faktisk enda mindre! Nå mangler jeg jo det andre brystet. Jeg skulle ha elsket puppene mine, skulle ikke brukt så mange år på å hate dem. Ung og dum er det noe som heter, jeg innrømmet ærlig at man var ung og dum. Men, så har det seg slik at tenåringer ikke har funnet seg selv helt enda. De er ofte søkende, de ser gjerne hva andre har, og ikke hva en selv har. Derfor er de også mer utsatt for presset samfunnet gir dem. 

Jeg håper en kan se ett av bildene, og kanskje tenke som så… jeg har ihvertfall begge brystene intakt! Trenger forøvrig ikke være brystene, kanskje de missliker rumpa? Du har ihvertfall en fungerende rumpe, tenk på det!

Link til artikkelen!

Så har vi selve hovedgrunnen! Grunnlaget til at man skrev blogginnlegget. Jeg er litt imot å fortie sannheten, jeg er for å fjerne brodden, blottlegge slik verden virkelig er. Ja, jeg bruker sminke, en maske om du vil. Det hadde aldri falt meg inn før denne epoken i livet. Det ble mitt våpen! For slik er verden, ser du noen utenfor normalen så ser du gjerne en ekstra gang på personen. Nå blendes jeg inn i mengden, ingen ser to ganger. Ikke får man kommentarer, man skjuler litt hvor sliten man er. For jeg ønsker ikke å bli sykeliggjort. Selv om jeg går igjennom behandling, så er jeg fortsatt meg. Noe anderledes utrustet med en pupp mindre, og har ellers litt skavanker her og der som følge av behandlingen. Men innerst inne er jeg meg. Som Lise Askvik sier i sin bok, hei meg frem! 

Sannheten bør også vises, det virkelige bildet. Bildet av hva behandlingen gjør med kroppen. Det er mange der ute som har vært igjennom samme behandling som meg, eller tilsvarende. Noen har nok hatt enda tøffere behandling også! Vi er forskjellige, men så like på mange områder.

Er det en ting man lærer når man mister kontroll over egen kropp. Ta ikke ting forgitt. Elsk deg selv, men jobb gjerne på forbedringer i en positiv variant. 

Jeg har et nyttårsforsett, eller et mål. I januar skal jeg handle vinterklær på salg. Først og fremst en boblebukse. I februar en-eller-annen-gang er jeg ferdig med behandlingen skal jeg starte å bruke klærne. Noe tid på å komme seg må jeg nok tillate. 

Denne slappe bakken tar pusten ifra meg.

Jeg skal gå lange turer med hunden, ofte. Kroppen trenger å komme seg iform igjen, ting tar tid. Den bakken som er på bildet bruker jeg og hunden å passere igjennom. Det er ikke noen voldsom bakke, men den tar pusten ifra meg. Etter noen meter blir jeg tungpusta, hjerter galopperer i brystet, jeg må stoppe å hvile. Det føles som man har dårligere kondis enn den gangen man røkte som en damplokomotiv. 

Mitt mål for 2015 er å kunne gå like lange fjellturer som sommeren 2014, helst lengre (12 km +). Jeg skal gjøre hva jeg kan for å oppnå målet, men også godta om det ikke lar seg utføre. Sommeren 2015 skal jeg bestige flest mulig fjelltopper!

Godt nyttår!

Mvh

Mia  

#nrk #artikkel #usminket #sannhet #kropp #brystkreft 

Idag blir det bare en kjapp oppsummering av dagen, klokken er i øyeblikket 00.15. Taxol nummer 5 ble gjennomført. Det var folksomt, men god stemning på avdelingen. Pratet litt med noen hyggelige damer. Skravlete som jeg er setter jeg alltids pris på litt småprat, tiden går så mye fortere. Pillehavet har blitt kuttet ned til å bestå av en enslig liten allergipille. Den lille pillen slår meg fortsatt ut, trøtt. Men ikke i samme grad som tidligere, noen timer på sofa fikset biffen.

Under middagen fikk jeg en overaskende melding på telefonen. Hva det gjaldt skal jeg avsløre på bloggen når tiden er klar!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Vi hadde også besøk av verdens flotteste svigersøster. Selv om jeg og Sigurd ikke er gift, så bør 8 år klassifisere henne som ett-eller-annet-søster. Vi fikk noen timer med småprat om både det ene og det andre. Så koselig at hun tok turen innom, vi kommer til å savne deg!

Deretter bar turen til min mamma, selv om klokken var ganske sent på kvelden. Måtte jo se tantungen før hun drar til sin pappa igjen!! Flotte ungen <3 

Nå er det endelig kveld, eller rettere sagt natt. Sliten, men fornøyd! 

Som avslutting, en klassisk dass selfie! Er ikke det selfiens mekka, på do? Og bør den ikke taes ovenfra og ned? 

I morgen er selveste nyttårsaften. Godt nyttår!

Mvh

Mia
 
#taxol #cellegift #nyttår #2014 #2015 #brystkreft 

Før denne epoken i livet virkelig startet brukte jeg nesten ikke sminke. Jeg sluttet faktisk med det rundt 18 års alderen, hvorfor er en helt annen historie. La meg starte med å vise dere et bilde fra i sommer. Rufsete på håret, usminket og på fjelltur, men lykkelig.

Rufsete hår, usminket og på fjelltur. Bildet er tatt i Øksfjord sommeren 2014.

I september deltok jeg på sminkekurs som ble holdt på Vardesenteret. Jeg følte meg ordentlig oversminket når jeg var ferdig der. Det var år siden jeg sist hadde brukt så mye sminke, og foundation i en eller annen hudfarvenyanse har aldri vært påført dette fjeset tidligere. 

Ordentlig sminket for første gang på mange år. Følte meg oversminket.

Nå begynte endringene å komme relativt fort. Man rekker ikke tenke så veldig mye over hva som skjer, man er bare med på runden. Karusellen snurrer, men du kommer deg ikke av!

På dag 14 etter cellegiften begynte håret å falle, jeg røytet mer enn bikkja. Da var det på tide å barbere det kortere, Sigurd hjalp meg. Skal sies han likte å endelig kunne barbere mitt hode.

Dag 14 etter første cellegift, håret begynte å falle. Legg merke til hvor lange vipper jeg hadde!

Siden da har jeg grepet sminkekosten. Hvorfor? Fordi det er en av de få tingene jeg kan kontrollere. Jeg har null kontroll over hva som skjer med kroppen.

Puppen er kappet av, jeg er lappet sammen. Fortsatt mangler jeg følelse der den en gang i tiden var plassert. De har lagt et fremmedlegeme på min venstre side, går under navnet VAP eller veneport. Et rør går ned i hovedåren min, dit pumper de giften ukentlig nå.

Giften som jeg ikke får velge, ihvertfall ikke om jeg vil mitt eget beste. Giften som gjorde at jeg sov på sofa en uke i strekk, fire runder. Giften som har gjort at håret falt av, brynene, slimhinnene tørket inn(ALLE). Noe som gjør at tennene mine er utsatt for hull. Tipper jeg har pådratt meg det, for tannpine har begynt å melde seg. Giften som har gjort huden min så tørr at en hvit sky av døde hudceller står rundt meg i det jeg skifter klær. Giften som nå kan ødelegge neglene mine, de kan tilogmed falle av om man er riktig uheldig. Giften som gjorde slik at jeg måtte få en sprøyte etter kur i fire omganger, bare så immunforsvaret skulle komme seg opp fortere. Nå har jeg middelmådig immunforsvar hele tiden, denne kuren slår meg ikke helt ned heldigvis. I verste influensasesong går jeg med antibac i veska, livredd for at noen skal nyse på meg, hoste, eller ha berørt et håndtak med uvaskede hender. Giften som gjør at jeg er ekstra utsatt for infeksjoner, i alle former. Giften som tar pusten fra deg. Jeg er har dårligere energi og kondis nå enn hva jeg hadde når jeg var storrøyker. Den cellegiften er en god venn, men samtidig din verste fiende på dårlige dager.
 

Eggstokkene mine er slått av ved hjelp av Zoladex. En helvetes stor sprøyte som jeg får en gang i måneden! Jeg kan enda se alle plassene de har stukket den i mageskinnet, en liten prikk for hver gang. Tanken er at eggstokkene skal være beskyttet under cellegiften, flott det. Jeg blir herved en av de som får oppleve overgangsalderen to ganger iløpet av livet. Zoladex gir meg kviser (kan også være steroidene), jeg har mer uren hud nå enn når jeg var tenåring. Ikke er det slike hvit-tupp kviser. Neida, disse sitter godt og dypt. På det viset kan de vokse seg stor og god, og ikke minst være der i uker eller måneder. 

Listen kunne vært gjort betydelig lengre, men det ville nesten ha blitt en bok. Poenget er uansett at jeg ikke har kontroll over kroppen. Jeg kan ikke velge disse tingene bort uten å sette meg på stupet og dingle med beina. 

Jeg har overgått mine egne grenser, dyttet dem lengre og lengre unna. Jeg har for første gang i livet tatt utallige selfies. Ikke bare for deres del (bloggen), men også for min. Jeg anser vært bilde som en form for dokumentasjon, ting endres så utrolig fort.
Derfor velger jeg nå å gi dere den dokumentasjonen, det bildet som jeg ikke har vist dere tidlige. Den endringen som ikke vises med sminken på, den endringen behandlingen har påført kroppen min. Jeg har fått kommentarer om hvor frisk jeg ser ut, en energibombe. For meg selv har jeg da tenkt, du skulle visst hvordan jeg ser ut bak masken/sminken.

La oss derfor starte med ansiktet. Det folk faktisk ser når de møter meg.

50/50 sminket og usminket. Streken over pannen er etter hodeplagget.

Huden er full av kviser, ikke alle vises på bildet. Som nevnt sitter de dypt, de har derfor ingen hvit eller rød overflate. Gode slitne poser under øynene, så sliten føler jeg meg også konstant. Vipper og bryn er tynnet kraftig ut, jeg må derfor tegne over dem for at de skal vises. Enten holder de seg slik de er nå, eller så forsvinner de helt iløpet av kuren. Huden er tørr og stram, må derfor smøres hver eneste dag. Leppene er tørre og sprekker veldig lett. Jeg har begynt å få bittelitt hår på hodet! Vises ikke på bildet, det er alt for lite og tynt til det.

Da har dere fått sett den usminkede versjonen på samme bilde som den sminkede. Vi kan nå ta steget videre og vise det neste bildet av virkeligheten. 
 

50/50 sminket og usminket. Mastektomi av høyfre bryst. Veneport på venstre side.

Har en sort topp for å dekke over venstre bryst. Det kan nesten se ut som jeg har en jævlig lav venstre pupp, trøst dere med at det er vinkelen som får det til å se snålt ut. Høyre side er arr etter mastektomi av brystet. Der mangler jeg enda en del følelse. For å beskrive hvordan det føles, som bedøvelse hos tannlegen. Om jeg kjenner over der brystet en gang var, så kan det føles ut som de har brukt en is-skje til å grave ut brystet. Det er humper og dumper inni der. På venstre side har jeg veneport. Den er kanskje vanskelig for enkelte å se på grunn av vinkelen. Rett under det røde arret er det en kul som buler ut, der sitter selve veneporten. Det lille arret rett under kragebeinet er der slangen/kateteret går ned i hovedåren.

En dag vil jeg få rekonstruert brystet, men det vil aldri bli det samme igjen. Det vil være et falsk bryst, med en falsk brystvorte og tatovert areola.

Jeg tviholder på den lille kontrollen jeg har over egen kropp. Til nå er sminken det eneste som kan få meg til å føle meg delvis normal i en ellers behandlingspreget hverdag.

Mvh

Mia
 

#brystkreft #usminket #sannhet #kropp #bryst #mastectomi #pupp 

Da var julaften endelig her! Julestasen kom sånn høvelig på plass. Skal sies at det var faktisk meget behagelig å bruke bukse i stedet for kjole!

Jeg er ingen poserer. Hodeplagget har også sklidd litt for langt opp. Who cares!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Dagen tilbragte vi hjemme hos mamma. Til vanlig har min bror brukt å se på Karl Bertils jul før vi spiser middag. I alle år har de fleste andre syntes det var ekstremt kjedelig. Så i år, når han ikke er der, da ser vi på Karl Bertil! Hvem skulle trodd det? 

Karl Bertils jul

Etter å ha trippet noen runder rundt maten på kjøkkenet var det endelig middagstid! Herlige pinnekjøtt, sossiser og kålerabistappe! Poteter har jeg ikke plass til, så de lot jeg ligge. 

Julemiddag!

I ekte familien Ingebrigtsen stil var vi ferdig med middagen etter maksimale 30 minutter. Jeg kommer til å ha store problemer om jeg noen gang skal i noe fancy middagsselskap. Vi kaster oss over maten som sultne hunder! Sigurd viser seg å passe godt inn i våres fullfart spise kultur, enda han er den siste som er ferdig. Han puster ikke når han spiser. Man kan høre han snapper etter luft imellom slagene. Han er i krigen når maten kommer på bordet. Fort, effektivt og mye! Han er bunnløs, akkurat som hundene. 

Etter middagen var det dessert, som man egentlig ikke trengte men forsynte seg av uansett. Krumkaker og moltekrem. Det var moltekremen som lokket, den hvisket -Spis meg! 

Etter maten skulle bordet ryddes og kaffe lages. Vi bruker å åpne gavene rundt denne tiden, eller begynne å fordele dem strategisk ut i sofa. Vi ventet på min bror, hans kone og deres flotte lille baby. Vi rakk å ta hundene med ut på en luftetur før de kom. Enda en god grunn til å bruke bukse. Hadde jeg brukt kjole måtte Sigurd ha luftet dem på egen hånd. 

Når mamma fikk melding om at de var klar til å bli hentet begynte jeg med gavesorteringen. De strategiske dungene med gaver ble plassert der hver person skulle sitte. Sigurd ble muret inne i sofa, så han kunne ikke bevege på bena uten å lage gaveskred. 

Vanlig standard hos oss er å starte med den yngste. Dette må selvfølgelig gjelde for lille babyen også, så hun fikk åpne først. Rette sagt åpnet min bror for henne, hun er jo bare noen uker gammel. En etter en ble gavene åpnet rundt bordet. På slutten hadde vi helt glemt av noen fellesgaver, plutselig merket vi dem i mellom oss i sofa -Vi er ikke ferdige! Første året vi hadde flest gaver, kanskje derfor man ikke reagerte. Nå hadde jo min bror & co delt gavene i to, siden de åpnet halvparten hos hans kones familie. 

Det blir alltid mye latter og glede når gavene åpnes. Man må jo finne på noe tull, så Jesper hadde i år gitt min bror kommunistpastiller i en rød flott boks. Han overså den høflig å konsentrerte seg mest om absintpastillene som lå i samme pakke. 

Jeg fikk begge bøkene som jeg hadde ønsket meg! Fuck tante Augusta av Lene Wikander, skribent av bloggen Tarapi. En utrolig hyggelig, munter og omgjengelig dame som svarer de fleste av sine lesere. Må sies at jeg ble ganske blyg, men beæret når hun linket til bloggen min. Nærmere bestemt broderiene mine. Neste bok er Livsglede, fryd og andre følelser av Lise Askvik. Lise er en engasjert dame, som virkelig gir av seg selv. Hun står på for sine medmennesker og medsøstre. Når jeg fikk brystkreftdiagnosen var hennes bok -Mitt år med brystkreft, den første boken som virkelig fenget meg. Brutalt ærlig.

Begge damene kan man relatere seg til. Lise sier hun brukte å være negativ, det skal sies at jeg også er/var. Det er vell ikke slikt man bare rister av seg over natta. Men når man står der, å får vite slikt, får vite hvor lite som skal til, hvor skjørt livet egentlig er. Da ønsker man å finne gleden i de små tingene, man får rett og slett mer livsglede når man vet hvor viktig livet egentlig er! 

Lene tar et oppgjør med alle som sier “stå på!” alle som pusher de med kreft til å være positiv. Selv er hun jo faktisk en positiv dame, det stråler jo lykke ut av henne. Men som hun nevner, det er tøft. Det er direkte DRITT til tider! Hun har så rett. Hun har også bitt seg merke til den gleden man føler. Er det ikke merkelig?

Jeg vil si begge deler. Jeg har faktisk vært mye mindre nedfor enn det jeg som person til vanlig ville ha vært. Hvorfor vet jeg ikke, kanskje fordi det hele har en knagg å henge på? Jeg vet hva som er galt, nå skal det fikses. Jeg nekter å legge meg ned i en dam med selvmedlidenhet. Men skal heller ikke skjule at noen ganger er det dritt, noen ganger får man tanker om døden, om livet videre. Vil jeg noen gang få meg jobb, utdannelse, barn? De samme tankene hadde jeg før kreften, nå er de bare forsterket. Man er ikke automatisk frisk den dagen man er ferdig med cellegift, kroppen skal repareres, bygges opp igjen. 

Jeg satte meg på dass for å starte lesingen, Fuck tante Augusta får æren av å bli lest først. Skal sies dass er en passende plass til å lese om brystkreft. Selv om Lene får meg til å le, der hun beskriver prøvene/biopsien som aliens har kommet for å probe henne. Kun anal proben som manglet.

Magen min buler nå av julemat! Noe over 0,5 kg i julemat faktisk, det sier ihvertfall vekta. Skal tro hvor mye den vekta viser når nyttårsaften står for tur, da blir det enda mer god mat. Kjenner jeg blir daff av alt snopet, kroppen min er ikke vant til søtsaker lenger. Fikk avsmak på søtt under FEC kurene, og siden jeg enda er en del tørr i munnen så er ikke søtt det beste å spise. Jeg skal ha jul, sånn er det bare med den saken! Sunt kan jeg spise i januar. Etter februar må jeg uansett starte med å bygge opp kroppen igjen, da trenger den nok en god dose sunnhet. 

Tusen takk for mange fine gaver og julekort, det varmet.
God Jul!

Mvh

Mia
 
 #julaften #jul #godjul #godmat #brystkreft

Ny runde med Taxol, og det på selveste lillejulaften. For en start på julen. Men skal ikke klage, med alle de snille og omtenksomme englene som springer rundt på kreft poliklinikken. Siden det er lillejulaften møtte jeg opp med nisseluen!

God Jul og Taxol *nynne*

I følge planen jeg fikk tilsendt i posten hadde ikke jeg legetime før neste gang, men det var visst idag. Var jo det en minnes pleieren nevnte, men siden papiret sa noe annet. Heldigvis var vi der i god tid, hun rakk derfor å få tatt blodprøve. Greit å få tatt slikt når man har legetime.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Etter blodprøven ventet vi på legen. Til min store overraskelse var det Blix denne gangen, endelig en lege jeg har hatt før! Og ikke minst, en jeg vet man går godt overens med (bare en det ikke har klaffet med).  Han ser på meg å sier -Du tar hodeplagg til nye høyder! Godt å spre litt glede. Fikk standard spørsmål om hvordan det går, hvordan formen er, og om jeg hadde noen spørsmål. Han begynte smått -Så skal jeg sette deg opp på stråling… jeg avbrøt han -Men de sa jeg ikke skulle ha stråling! Kjente panikken tok meg et øyeblikk. Blix snur seg mot skjermen, -Nei, du har fjernet hele brystet. Var heller ingenting i lymfene. Du skal ikke ha stråling nei! Puh, ingen stråling! Glad jeg slipper. Da hadde jeg ikke vært ferdigbehandlet før til våren. Jeg ser spørrende på legen, hvordan blodtype har jeg? Her om dagen snakket vi om blodtyper, og jeg vet faktisk ikke hvilken type jeg har. Greit å vite, jeg er B+. Blix sier -Det er ingen som spør om det, du er den første! Han smiler. Jeg liker å vite mest mulig om meg selv. Informerer han om at vi snakket om blodtyper hjemme her om dagen, derfor man kom på det.

Holdt på å glemme armen min. Han kjenner på den, først stusser han over at det er feil arm. Det er jo ikke den man har fått cellegift i, og jeg har jo bare fått cellegift i venstrearmen en gang.. Han kjenner litt til, kommer fram til at det er noe med lymfene (husker ikke helt hva han sa, bare at det var lymfe relatert). Han skulle henvise meg til fysioterapi, forresten han kunne ringe med en gang! Han tok opp telefonen og slo nummeret. De skulle ringe meg i løpe av 1-2 uker. Endelig ble det tatt tak i hvorfor man har vondt i armen! Kanskje man får løst litt opp i den, håper smertene gir seg.

Kuren ble bestilt og jeg gikk til behandlingsrommet. Spurte om det var ledig på bakrommet, i starten var det ei dame som sov der bak. Ønsket ikke sitte der da, siden jeg bare skulle være der på grunn av besøk av min søster og tantungen senere. Da kunne heller hun damen få sove i fred der inne. Det viste seg å ikke gjøre stort uansett, da jeg sakte men sikkert ente opp med å være eneste pasienten igjen på avdelingen. Når jeg kom var det to damer og to herrer der.  

Pleierne var like gode og snille som alltid. Jeg fikk spurt om hvordan blodprosenten var (blodprøvene var ikke kommet når jeg var hos legen), den hadde gått opp. Sigurd utbryter -Da hjalp det med blodpølse! Vi flirer litt, en god unnskyldning for å spise blodpølse. 

Fikk også tatt denne månedens sprøyte med Zoladex. Ikke alle som pakker en sprøyte i veska før de forlater huset. Bruker å få en del kviser noen dager etter at sprøyta er satt. Vi venter i spenning. Jeg kjenner det klør under hunden der de titter frem. Det er litt merkelig å kjenne hvor de kommer, før de faktisk bryter ut.

Det lå en pakke å ventet på meg. En hyggelig dame hadde lagt igjen to hodeplagg til meg. Akkurat den typen hodeplagg jeg trenger! Har mest kjøpesenterhodeplagg. Disse to skal bli flittig brukt. Det varmer i å treffe slike snille mennesker, selv om jeg kun har snakket med henne via Internett. Tusen hjertelig takk, det varmer både hodet og hjertet.

Tiden tikket og gikk, omsider kom min søster og tantungen. De hadde vært hos legen med ungen, og tatt blodprøve. Stakkars jente hadde blitt stukket så mange ganger i både armer og fingre. Hun fikk teste den gode stolen de har på behandlingsrommet. På dette tidspunktet hadde vi hele fellesrommet alene. Godt å få sagt hadet til knerta før hun drar til sin pappa. Gode ungen!

Kuren nærmet seg slutten. Pleieren sier hun skulle dra, en  annen skulle koble meg ifra. Jeg er så dårlig på navn, men det viste seg å være sjefen sjøl (mener jeg å huske). Forstår godt at de ville hjem til jul. Er ingen vits at så mange pleiere sitter å ser på at en person får saltvann, var jo ferdig med selve kuren. Godt de kom seg hjem litt tidligere. 

Før jeg forlot måtte jeg titte hodet innom de som sitter i skranken, så de også fikk et ønske om god jul før man dro. Vell hjemme ble det avslapping på sofa som vanlig. Blir så trøtt av de allergimedisinene. Hadde bestemt meg for å ikke sove til 18.00 denne gangen, snur døgnet alt for mye da. Ca. klokken 16.00 var jeg oppegående, da ble det ekte fjordlandgrøt til middag. Lillejulaften er grøt dag! Og fjordland får duge siden jeg hadde kur, Sigurd trenger også å få slappet litt av.

Senere dro jeg med mamma og min søster på kirkegården. Da fikk vi satt lys på pappa og Leifs grav. Det var nydelig belysning på hele kirkegården, godt å se at folk tenner lys for de som har gått bort.

Det var så mye frost at jeg måtte skrape fram navnet.

Deretter kjørte vi mot biltrend, mamma fikk feil på bilen her om dagen. Det ble mildt sagt en stiv sum hun måtte ut med! Ikke akkurat noen koselig gave å få på denne tiden av året. Uflaks! Ble med de hjem til min mamma etterpå. Der måtte jeg nesten lage meg rundstykke med egg og laks, pluss smake litt på snopet. Er så stappe mett nå.

ETEGILDE hele julen! Skal bli en ordentlig julegris!

Nå er det avslapping hjemme. Må ladde batteriene klar til i morgen. Julaften, god mat (masse mat), familie og pakker.

Elsker pakker, eller rettere sagt, jeg elsker å gi gaver Jeg tenker ikke så mye på den matrealistiske siden ved gaven. Det kan greit være noe hjemmelaget. Det er tanken bak som teller. Det å vise at man har brukt litt tid i en ellers travel hverdag, på akkurat den personen, tenker på en. Derfor kan jeg også bli skuffet når noen ikke gir personlig gave, men får andre til å handle for seg. Jeg bryr meg ikke om prislappen. Vis at du tenker på den gaven gies til! Noen gaver er det helt greit å gi felles, det er ingen fasit sånn sett. Vanskelig å forklare, men håper dere forstår synet mitt bak gavegivning. Derfor er jeg alltid ekstra i høygir når pakkene fra oss skal åpnes, det er høydepunktet. Elsker å se at noen blir glade, et smil kan varme så utrolig mye.

Ha en fortsatt fin lillejulaften og God Jul! Husk det er tanken som teller. Gi hverandre varme og mange flotte smil i tiden fremover. 

Mvh

Mia
 

#lillejulaften #nisselue #cellegift #brystkreft #kirkegård #gravsted #taxol 

Det har vært noen knallgode men også ekstremt slitsomme dager. Har fått tilbragt litt tid med den gode tantungen min Live, det er alltid like stas å være med henne. Kjenner jeg tyner meg selv litt ekstra, bare for å kunne dra på jekta å møte henne. Det er noe med å vite at man blir satt pris på, jeg vet hun liker å møte meg og Sigurd. Og vi liker å møte henne, lykketrollet. Da gjør man gjerne det lille ekstra.

Jeg og ungen påtok oss oppgaven med å pynte juletreet hjemme hos mamma, skal si ungen var dyktig. Fint ble det!

Så har vi pynta tre! 

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

For en tid tilbake lovet jeg ungen at hun skulle få komme innom å spille. Idag var en passende dag, hennes mor kunne da også utnytte anledningen til julehandel. Sist hun prøvde wow var hun ikke gamle tøtta. Det eneste hun da klarte var å trykke på noen taster, bevege karakteren med andre ord. Nå fikk hun til å utføre handlinger, som å skyte ulver, orcer og følge pila på kartet til neste quest. Vi måtte sette på click to move, det var enklere for henne.

Fremtidig gamer!

Nå er vi endelig ferdig. Gavene er handlet, pakket inn og levert. Huset er ryddet og vasket (sånn høvelig), de største innkjøpene er unnagjort. Da er det bare å vente på selve jula!

Men typisk, i helga oppdaget Sigurd at byllen ovenfor halen til Jesper var blitt større. For litt siden var han inne å fikk den tømt, nå hadde den virkelig vokst. Sigurd klemte forsiktig, testet fastheten, hard eller myk. Pang, den eksploderte! En blanding av puss og mørkt blod. Det var ekstreme mengder som kom ut, stoppet aldri. Omsider roet det seg og vi fikk renset såret. Det var helg, vi måtte bare vente. Første natten fikk ikke hunden sove, med mindre han lå nært meg. Så han fikk ligge i matfar sin datastol. Jeg ble litt lengre våken, kunne ikke vekke hunden når han endelig fikk sove. 

Sigurd har nylig vært hos dyrelegen med han. Der fikk han renset såret ordentlig, de fikk sikkert ut en god del puss og blod! Han fikk også med seg smertestillende, og antibiotika. Dakar lille trille <3

Såret til lille Jesper, etter at de har fått tømt og renset litt.

Nå har Sigurd dratt tilbake på jobb, jeg og Jesper er igjen hjemme. Han er trøtt etter turen til dyrelegen, å har lagt seg ned for å sove. Det var den tusenlappen, litt dårlig tidspunkt, men alt for hunden.

Jesper synes det er veldig synd i han.

Jesper har fått seg en fin body, slik at han ikke vasker såret. Greit å ha, så kan ikke Lenny komme til heller. Han var intens her om dagen, skulle absolutt på såret til Jesper. Men slik har Lenny alltid vært, en hjelper. Er det eksem, sår eller annet så er Lenny kjapp med å vaske. Når Live var liten passet han på henne som en hauk, han hentet min søster når hun gråt. Babyen gråter, fort dere!

Våknet til en koselig melding på FB. Ei som jeg har snakket bittelitt med via facebook hadde hørt at mange hodeplagg er for stor til meg. Jeg har et lite hode, har sydd inn ett hodeplagg, og har et som jeg vurderer å sy. Må se litt på stoffet, om det lar seg gjøre uten at noe rakner. Hun har lagt igjen to enkle luer i bambus på kreft poliklinikken. Så utrolig snilt! Og akkurat det jeg trenger, har nesten ingen nattluer, eller luer man kan bruke hjemme. Har mest de kjøpesenterluene/nå skal vi ut offentlig luene.

Når jeg er ferdig skal jeg ta en solid gjennomgang av luene, tror det er noen der som ikke har fått satt sitt preg på min skalle. Vet det er ei vakker lita sort lue som jeg har rotet bort. Har endevendt skapet, men finner den ikke. Har samlet alt i en pose, men der er den ikke.. finner den sikkert, til neste høst. Kanskje jeg finner noen småskaller som trenger seg luer? Noen blir jeg til å ta vare på, det skal være min jinx forsikring. Gir jeg bort alle, så skal du ta deg faen på at jeg kommer til å trenge dem igjen! 

Den snille og gode familien min gikk med på å ta julekveldsen idag, siden jeg har kur i morgen. Derfor blir det julebrød, kakao, edamer, lammerull og alt annet godt pålegg i kveld. Det har vi gjort i alle år. Bonus at tantungen også får spist sammen med oss, hun skal feire julen med sin pappa i år. En kveld, der vi alle er samlet. Slik skal det være. Gleder meg til i kveld!

I morgen, dagen før dagen, selveste lillejulaften skal jeg ha ny kur. Man får ikke juleferie fra cellegift, men de klarte ihvertfall å få den flyttet bort fra første juledag. Et annet pluss er jo at denne kuren er mildere, blir ikke kvalm, sover ikke i en uke. Noen timer søvn på grunn av allergimedisinen klarer man lett. Eneste jeg merker er at man blir mer sliten, utrolig sliten. Såpass sliten at jeg til tider kan bli fysisk dårlig. Så sliten at det føles som om man har influensa, eller kvalme lignende. Men det er jul bare en gang i året, litt må man lide for kosen sin del!

Mvh

Mia

#julestress #operasjon #hund #julepynt #brystkreft

Denne var alt for bra til å ikke dele den med dere alle. Synd det er så kort tid til jul, hadde hoppet i taket av glede for denne her. Tanken er at den skal minne deg på å få sjekket brystene, mammografi. Den er også bare en liten søt greie, som gir et lite smil om munnen når man står midt i behandlings kaoset. Kan vrenges for å kurere kreften!

Rett og slett en stilig liten sak som hadde vært fin å ha stående i hyllen!

Nå skal det sies at jeg er litt nerd, elsker å samle på rariteter. De har også en slik for generell kreft og en for prostatakreft.

Link til siden som selger de, glemte den rent av i første omgang. Sånn kan det gikk!

Rett og slett stilig!

Mvh

Mia 

#brystkreft #bamse #kreft #ønskermeg