En reise igjennom tiden (foto)

En hel uke på Montebello har passert, vi er rimelig sliten både fysisk og mentalt. I helga har vi helt fri å skal bare nyte, men litt opplevelser måtte vi jo få. Har jo lært oss at vi skal leve i nuet, og ta vare på øyeblikket. Som så mange andre bestemte vi oss for å ta bussen til Lillehammer, for oss to bar turen først til Maihaugen.

Maihaugen er et friluftsmuseum med over 200 bygninger igjennom tiden. Vi vandret rundt i omlag 2 timer, holdt på å fryse fingrene av meg. Hit ønsker jeg å dra på sommerstid, når de har dyrene ute og det kanskje er enda mer liv. Jeg husker dessverre ikke årstallet på alle bygningene, skal prøve å skrive på de jeg vet.


1700 tallet

Så herlig å vandre inn i små bakgater, bortgjemte tun og igjennom høye porter.

1700 tallet

En liten tur i kirka

Sniktitter litt inn på fortiden

1700 tallet

Alt var lagt opp så fint at du virkelig fikk en opplevelse av å vandre igjennom tiden. Og ikke minst forskjellige levesett, fra fisking til venstre og livet på setra til høyre.

Vi tok også en tur til byen på tidlig 1900 tallet, se for deg disse gatene fulle av blide folk på en varm sommerdag.

1900 tallet

En liten tur på Narvesen for å kjøpe litt snop kanskje?

1900 tallet

Sigurd vurderer å kjøpe seg litt lesestoff, men tror han bommet på døren gitt. Papirhandelen er der borte kjære.

1900 tallet

Bør nevnes at jeg fant ut at disse små husene er som skapt for meg. Kanskje jeg har havnet i feil tidslinje? Sigurd derimot ble ganske krokbøyd, ellers ville han ha skallet i taket.

Det var et lite museum innendørs også, mye var veldig interessant. Nå har det seg slik at min bestefar var møbelsnekker å faktisk laget møbler med rose utskjæringer og den slags. Derfor var ikke disse verkene det som ga meg den store wow-faktoren. 

Tannlegen delen derimot….


1900 tallet

Som tatt ut fra en grøsser!


Selv om vi idag tenker det ser barbarisk ut, så var det nok nytt og revolusjonerende på den tiden. Utrolig at noen klarte å gå med dette i kjeften. 

Vi rakk ikke stikke innom OL museet, etter to iskalde timer med vandring var det på tide å trekke ned mot Lillehammer. Hadde noen innkjøp som skulle gjøres før turen bar tilbake til godeste Montebellosenteret. 

Anbefaler virkelig å ta turen til Maihaugen om du plutselig befinner deg i området rundt Lillehammer. Det er en opplevelse, en reise igjennom tiden.

Mvh

Mia

PS: Vit at jeg eksisterer selv om man er bortreist i to uker, har ikke forduftet.

#maihaugen #lillehammer #montebellosenteret #museum #opplevelser #nytlivet #levinuet #samfunn

Jeg vant påskekonkurransen!

Jeg vant påskekonkurransen til en av de flotteste bloggerne jeg vet av. Nylig startet hun en helt fersk blogg, med nytt og frisk design. Liker du hunder, humor, meninger, konkurranser med mer. Ja, da er denne dama verd å følge. Er egentlig på vei ut døren, men flotte folk fortjener mengder med skryt.

Sjekk henne ut her, elevele.blogg.no 

Jeg ønsket meg nøtter og sorte krokodiller. Det var noen få oransje som hadde sneket seg med, forandring fryder. Men dæsken Elin, du må ha brukt en halv evighet å plukket sorte krokodiller! Jeg bøyer meg i støvet.



Alle krokodillene fikk ikke plass i den store koppen, det er mer hvor de kom fra. De får bli igjen hjemme, så trenger jeg ikke å dele de med noen. Grådig på krokofantene. Nøttene skal jeg legge i vesken, så har jeg snacks til turen.

Et koselig brev som nesten gikk meg hus forbi, var så ivrig etter å spise krokodiller og nøtter at jeg ikke undersøkte konvolutten grundig nok. Ble alt annet enn lei meg, så snilt av deg. Kom som bestilt, trengte litt forandring fra all sjokoladen.

Pakken kom egentlig i går, etter jeg allerede hadde lagt ut gårsdagens innlegg. Men en ting skal du vite gode dame, you made my day! Hadde en ganske sippete dag, den ble straks bedre med noen trøstende krokodiller innabords.

Tusen takk du flotte kvinne!

Mvh

Mia

#konkurranse #vinner #påske #krokodiller #nøtter #blogg #hverdag #hverdagslykke #mademyday #elevele

Reiseangst deluxe edition!

I morgen er den store reisedagen…
De som kjenner meg godt vet at det ikke er lenge siden jeg overvant angsten mot å ta buss, å da gjelder det forøvrig bare min vante rutebuss. Skifter jeg til en ukjent rute vil nok angsten være like synlig igjen. Det at jeg reiste alene på konferanse i september føltes som en stor bragd, du aner ikke hvor stolt jeg var! Selv om jeg kunne se ut som en forvirret hodeløs kylling der jeg svirret rådvill på Gardermoen. Man vokser av å utfordre seg selv. Har jo reist denne ruta før, men det holder ikke… I tillegg får jeg shut down i hodet når det skjer mye på en og samme gang. Heldigvis har jeg med kart og kompass, aka gubben!

Det er ingen romantisk reise med denne tøtta! 
 

Blurred passingers airport
Licensed from: vilevi / yayimages.com

Hvordan skal jeg pakke? 
Jeg er vant til å tråkke i salaten, blir ikke overasket om jeg pakker helt feil. Vi gjorde det sist, værmeldingen hadde da påstått at det skulle være overskyet hele uken. Vi slengte tilsvarende i kofferten. Når man omsider kom fram viste det seg at vi havnet i Lillehammer på årets varmeste dag! Å her kom vi reisende nordfra, godt hyrt for en kjølig uke. Den feilen ønsker jeg ikke å begå på nytt… det ble tre dyre timer i Lillehammer der man også måtte finne nye sko. De jeg hadde var lang og sort, en uke med fotsvette ønsket jeg ikke. Har forhørt meg om klimaet i april, men det kunne visst variere fra 15 plussgrader og sol til realt vinterføre.

Det er trening på agendaen, så må ha med ekstra skift til slikt for både ute og inne. Boblebukse, vinterjakke, hansker, fleece, superundertøy, utesko, innesko, badedrakt (som ikke er en enkel sak når man er liten å mangler pupp), for ikke å snakke om vanlige klær og penklær til siste kvelden. I går hadde vi den store pakkedagen, gu hvor jeg hater det! Stress og fatigue går ikke så godt sammen. To ganger ga Sigurd meg en pose, begge gangene svarte jeg -Hva skal jeg med denne? Var visst jeg som ville ha de posene, i skrivende stund husker jeg ikke til hva. Det var sikkert kjempeviktig.

 

Low section of woman kneeling on overstuffed suitcase in bed
Licensed from: moodboard / yayimages.com

Må pakke riktig innenfor vekta. 
Har ikke råd til å betale for ekstra bagasje, så det må stappes korrekt i kofferten. Kjenner jeg kommer til å bli rimelig frustrert og forbanna om jeg har brukt penger jeg ikke har på klær jeg ikke trenger, og plass i kofferten som kunne ha vært brukt til noe helt annet. Ja, på grensen til å snu å reise hjem igjen fortvilt. Har tendenser til at boblen kan sprekke når jeg har stresset med noe over lengre tid.

Borte bra, hjemme best!
Du har sikkert forstått at jeg ikke er glad i å reise, holder meg helst innenfor mine egne fire vegger. Her kan jeg ihvertfall ikke gå meg bort. Nå skal jeg altså være i hele to uker borte fra hjemmet og bikkja. Kommer til å savne dotten min, ingen fotvarmer som snorker i senga. Får be gubben ta på seg en genser å krølle seg i fotenden. 

Reiseangst delux edition!
Denne dama har ikke de flotte sommerfugglene som kiler i magen. Det er sinne, utmattelse, frustrasjon, forvirring, og en god mengde katastrofetanker. Om du skal missforstå meg, så gjør det korrekt. Jeg har ikke flyskrekk, elsker høyder og knipser bilder av den vakre jorden vår som en Gudinne svevende over skyene. Det er en kompleks sak som ville krevd en lengre avhandling å forklare. Kort fortalt, jeg hater å reise!

Den siste tiden har fatiguen vært verre, etter en times tid i fjæra på torsdag er jeg enda utslått. Hvem skulle tro at friskluft kunne sette en person så ut av spill. Fatigue er intenst til tider!

Mye å glede seg til
Missforstå meg rett, jeg gleder meg også. Det er bare selve turen og lengden som skaper kaos i hodet mitt, som bringer angsten til overflaten. Gleder meg til å treffe mennesker i samme situasjon, danne nye vennskap. Nyte de nydelige omgivelsene ved Montebellosenteret, og få flere gode verktøy med meg på veien videre. Er spent på hvordan den fysiske aktiviteten vil være i forhold til fatiguen min. Kroppen skal ihvertfall få godt med næring, de har fantastisk mat. Nesten så man kunne sagt jeg skal i to uker gå på restaurant hver eneste dag! Legger på enda en god tanke, tenk så mye penger vi sparer på å slippe å handle mat. Vi kommer til å reise derifra med rikdom både på konto og i sinn.

Lite blogging i to uker
Dukker det opp en nyhetssending -Dame (29) forsvunnet på Gardermoen, så vet dere at det er dette rothodet som har klart forville seg bort fra både mann og bagasje. Det blir nok ikke så veldig mye blogging de to neste ukene, dårlig nett der nede. Gjør ingenting, er greit å leve litt i Montebello-boblen. Men følg meg gjerne på instagram, der skal jeg forsøke å slenge ut litt bilder fra paradis.

I morgen flyger man over fjell og sjø!

En forvirret hilsen

Mia

#reise #bagasje #pakking #lillehammer #montebellosenteret #bortebrahjemmebest #angst #hverdag #kreft

Forbaska lei av å være sliten

Torsdag var vi i fjæra en tur, noen meter vandring fra bilen, det bør de fleste takle helt fint. Var sliten fra før, har jo konstant fatigue, men siden den lille turen har jeg vært helt satt ut. Det verker intenst i hvert et fiber i kroppen. Har tidligere sluppet unna hodepine når fatiguen står på, nå har også det meldt sin anskomst. Musklene, skjelettet, klarer ikke bøye fingrene normalt engang. I hele går lå man på sofa, det gjorde godt… men er fortsatt like utmattet. Tenk dere influensa og gang det med 10, muligens mer.

Er så forbaska lei av å være sliten!

frustration
Licensed from: clearviewstock / yayimages.com

Alle mennesker vil fungere normalt, å når kroppen min brøler -NEI! Så blir jeg stadig bekymret. Kommer jeg til å klare to uker på Montebellosenteret med fysisk aktivitet? Vell, de vet ihvertfall at folk kommer med ekstra bagasje. Får utnytte muligheten til å hvile litt ekstra på stille-rommet deres denne omgangen. 

Fatiguen skaper fustrasjon og bekymring om fremtiden

Men den største bekymringen min er… vil jeg klare å studere til høsten? Når fatiguen setter meg så kraftig ut at jeg ikke klarer å fokusere, ikke klarer å tenke. Hvordan skal da studier gå? Det blir et nederlag for meg om jeg ikke klarer det. Livets regnestykke går ikke opp. Hus, barn, utdannelse og jobb før jeg er 40? Det er mildt sagt frustrerende å vite at noe kanskje må vike. Den trygge rammen med jobb og bolig, eller ønsket om barn? Hvordan kan et menneske velge…Hvordan ville du valgt?

Det er kanskje litt vell urealistisk og naivt, men håper stadig på den ultimate løsningen. Svaret på hvordan bli kvitt senvirkninger etter cellegiften, og ikke minst noe å føre bak er lik tegnet på det umulige mattestykket livet har servert meg. Nevnte jeg hvor elendig jeg er i matte?

Full av spørsmål, men få svar. Kan ikke noen bare gi meg fasiten, så er man ferdig med saken. ‘Hva om…’ listen min begynner å få litt for mange punkter. Den logiske delen av meg forstår hvorfor spørsmålene dukker opp, det er normalt når helsa skranter. Men den samme siden finner ikke de svarene man leter etter.

Jeg er så lei av å ha et hode og kropp som ikke fungerer. 

En forbaska mektig sliten hilsen
Mia

PS: Nyt de gode dagene alle sammen!

#fatigue #senvirkning #livetetterkreft #tilbaketillivet #helse #utmattet #sliten #hverdag #personlig

Verdens enkleste glutenfrie brød

Jeg er ikke noe glad i å bake, men noen ganger må selv jeg finne fram forkle å hive meg rundt. Var mildt sagt skit lei av glutenfrie knekkebrød eller gummibrød fra butikken. Fant ut at til mitt bruk så var det faktisk rimeligere å kjøpe ferdigpakker enn ingrediensene alene, sykt dyrt å bake glutenfritt.


Skal ærlig innrømme at jeg tok den pakken som hadde det mest fristende bildet. Forberedt på lang baketid med rot og søl satte jeg igang. Straks jeg åpnet pakken ble jeg ganske stum, var dette alt? Det var som om de hadde meg i tankene når de fant opp dette brødet!

Slik ble verdens enkleste brød laget!

1. Sett ovnen på 175 grader og smør formen

2. Hell melblandingen i en bolle og tilsett 3 dl vann. Rør godt om, du kan la den stå å tykne litt om ønskelig

4. Hell deigen over i formen

5. Stek brødet på nederste rille i 70 minutter

6. Ta ut brødet og la det hvile på en rist uten tildekking.

Server!

Kun en pose med melblanding og vann! Ingen gjær som er prippen å må ha perfekt temperatur, ingen ventetid på heving.Tar deg ett minutt eller to å blande, hiv det i ovnen og nyt ferskt glutenfritt brød. 

Det enkle er ofte det beste, jeg lover at det smaker!

Mvh

Mia

#glutenfri #gluten #baking #brød #brødbaking #glutenfrittbrød #brødmat #matforvanligefolk #detenkleeroftedetbeste #enkelbaking

Påskekos i nord (film/foto)

Det var nydelig påskevær ute i går, men siden formen min ikke tillater noen sprek marsj på fjellet akkurat, så ble det en tur til fjæra på Håkøya. 

Her hadde ikke mange føtter tråkket siden de siste snøfallet. Nydelig og urørt på vei ned mot hytten.

Sola hadde valgt å stå direkte over motivet jeg ønsket å knipse bilde av. For å si det enkelt, jeg så ikke en dritt på verken speilrefleks eller mobilen.

Solbrillene gjorde det pent umulig å se skjermene, og uten ble man blendet. Spennende når man kom hjem å fikk sett hva man egentlig hadde styrt med på turen. Hadde visst fått mange merkverdige missklikk-bilder.


Wops…

Siden jeg ikke fikk knipset de bildene jeg ønsket, så ble det litt filming i stedet (husk å skru på HD).

Bikkja er en kortskanking (hund som eier), så gikk det greit å ha han løs i fjæra. Han ville jo bruke et år eller to på å bane seg vei fra der vi satt. Vinter er Jespers årstid, han blir som en valp når han får hoppe og danse i snøen.

Resultatet av litt vell mye kos i snøen.

Det var hærlig å sitte i fjæra å lytte til isen som knitret imot hverandre, skru volumet opp!

eE7yF74xDMQ

 

Elsker vinter og nordnorsk natur.

Vell hjemme ble både jeg og bikkja liggende langstrak resten av dagen, men vi fikk ihvertfall koset oss litt i sola. Greit å kunne si ‘vi’ istedet for ‘jeg’ noen ganger.

Nyt naturen, god påske!

Mvh

Mia

#påske #hverdag #fjæra #håkøya #påskeitromsø #tromsø #nordnorge #natur #foto #film #vinter #snø #hund

En kjip start på påsken, eller?

Nå skal jeg fortelle beretningen om den kjipe starten på påsken, det hele begynte i går…Først hadde jeg en vakt på Vardesenteret med utelukkende koselige folk og en frisk lunsj med fruktsalat. For en forferdelig måte å starte påsken.

Deretter bar turen hjem til mamma der mitt flotte tantebarn ventet, skrekkelig å tilbringe tid med familien. Hun lokket meg og søsteren min med ut på en tur med bikkja i solskinnet. Sol…tenk noe så farlig forfriskende! Ikke nok med det, vi hadde det GØY på rusleturen!

Hun påstår det var frivillig, men noen vil kanskje kalle det barnearbeid. Jeg satt som den dronningen jeg er, galant i babykjelken. Skal nevnes at den kjelken der er av ypperste kvalitet og gir ei sabla god fart ned bakkene. 

Man kan da ikke forlange at prins Lenny skal gå på de fire skankene han har fått utdelt. Nei, snakk om tøv. Selvfølgelig skulle også han få sitte sammen med dronningen i kjelken. 

Det ble lite trasking på meg, fikk jo sitte i kjelken et godt stykke. Forferdelig å bli dregd rundt slik, humpet og dumpet. Truet på livet i oppoverbakke ble jeg også, bare se!
 

Hjemme hos mamma måtte jeg se på at de brukte en evighet på å lage en nydelig middag. Uhørt å bruke så lang tid når magen ønsker mat, ble litt påfyll av snop både før og etter.

Det bør være forbud mot å servere god mat, magen min ble så stappe mett at det gjorde vondt. Her har jeg sett på dem svette på kjøkkenet i timer… for så å ende opp med en alt for mett mage. Jeg tror de gjorde det med vilje, skamme seg burde dem!

Glemte jeg å nevne hvor forferdelig kjip start på påsken dette var?

Mvh

Mia

#påske #familie #godteri #snop #lammestek #påskemiddag #kjelketur #aketur #sol #vinter #koselig #hygge #forferdeligpåske

Til Pappa

Det er 12 år siden du valgte å forlate oss. Jeg har kanskje vært sint over valget ditt, men aldri klandret deg. På grunn av deg pappa fikk jeg hjelp i tide med mine problemer. Jeg vet ikke om du noen sinne vil kunne lese dette, men hvem vet…

Hadde du holdt ut litt lengre pappa, så tror jeg ikke det valget hadde blitt tatt. Hadde du bare visst hva fremtiden ville bringe, at smertene du følte der og da var forbigående. Du ville fått oppleve å bli bestefar til ei nydelig jente, som nå nærmer seg tenårene med stormskritt. Vet jo hvor glad du var i barn, hvilken lykke det ville ha bringt deg. 
Hadde du holdt ut litt lengre enn det igjen ville du opplevd å blitt bestefar for andre gang, til en lite rødhåret jente som ville ha gjort deg så stolt. Du ville ha strålt over dem begge! Jeg tenkter på det ofte, hadde du bare visst…

Du skulle ha sett kirken pappa, den var stappfull. Tror ikke du var klar over hvor mange som var glad i deg. Glemmer aldri når presten sa – Nå blir jeg personlig, og tårene hans rant. Tenker det skal litt til før en prest går ut av sin rolle på det viset. Du og de som er glade i deg gjorde et sterkt inntrykk på han. 

Jeg savner å spise sjokoladepudding som svømte i litt for mye vaniljesaus sammen med deg. Skjeggstubbklemmene du ga når jeg var sint eller lei. Savner å krangle med deg, for du var så teit når jeg var tenåring. Sangene dine, og bildene du laget til oss på dataen. Jeg har ikke malt noe glansbilde av deg selv om du er borte, jeg savner bare den ekte deg. 

Men pappa, glemte du at vi skulle øvelseskjøre den sommeren?

Noen ganger så kommer du i drømmene mine, ikke alle har god tone. Noen har overdreven teite krangler. Kanskje forteller du meg hvor teit jeg er som fokuserer på feile ting til tider? En spesiell drøm handler om en badestamp. Jeg er sint på deg fordi du kjefter og smeller om at jeg har til faen å bruke den badestampen du har kjøpt til meg! Igjennom hele drømmen forsøker jeg fortvilt å fortelle deg at stampen er på størrelse med en bøtte. Det driter du i!

Husker hvor omtenksom du var når jeg svimte av etter kne operasjonen. Du nevnte aldri at pleierne hadde fortalt deg at jeg hadde vært å tatt meg en røyk. Du tenkte kanskje det holdt med å nesten deise i bakken med nyoperert kne. Hva om du hadde vært her når alle de andre alvorlige sykdommene inntraff? Vi har alle som en noe i ryggsekken som har truet oss på livet. Hadde du kunne spå fremtiden så tror jeg du ville vært her å gitt oss skjeggstubbklemmene dine når vi trengte den mest. Det er vell noe av det jeg savnet mest når jeg ble syk, fikk aldri den klemmen. Ingen pappa som kunne kalle meg prinsessen sin å si alt ville ordne seg. Jeg gråter når jeg tenker på den klemmen pappa, for den hadde jeg virkelig trengt…

Men du holdt ikke ut, du klarte ikke livet lengre. Jeg kan bruke en livstid på å lete etter grunnen, men aldri helt finne den. Det eneste jeg kan gjøre er forsøke å forstå hvordan du hadde det, hvor vondt livet var for deg. Glemmer aldri den siste helgen, vi lekesloss om fjernkontrollen. Du tok meg på fanget ditt, som om jeg var ei lita jente. I noen minutter hadde vi en veldig god siste stund sammen. Jeg skulle tilbake til innlandet, du ga meg 200 kroner. Aldri brukte du å gi meg penger, fikk en liten kvass beskjed – iIkke gi de til han Tidemand. Lite visste jeg at de to neste ukene skulle du ligge i koma på sykehuset… 

Det å oppleve deg ta ditt siste pust var tungt, maskinene som pep høyt i øret har brent seg fast i minnet. Rommet som virket oversvømt av mennesker som var glad i deg. Det var siste gangen jeg følte varmen fra den ru hånden din. Å se deg etterpå, gulnet i huden, sjelen din var borte og bare skallet lå igjen. Til syningen ble du kledd i den typiske strikkagenseren din som du var så glad i. Vi skrev et brev å la i hånden din, låste kisten. Nøkkelen ligger hos mamma som et minne om den dagen vi så deg for siste gang. Det høres kanskje merkelig ut pappa, men jeg synes de øyeblikkene er viktig å huske. 

Kan enda høre stemmen din på opptaket der du synger Morgan Kane, det er så godt å kunne høre deg.  Jeg synger med i det tårene renner ned kinnet.

“Født i 1855 ved Santa Fe
Knuste vogntog var det første han fikk se.
Kastet inn i verdens harde virkelighet,
der en guttesjel blir dømt til ensomhet.

Morgan Kane var hans navn.”

Det sies at tiden leger alle sår, noen sår blir aldri leget helt. Slike sår får en tynn rur over seg, som lett kan rives opp igjen. Det har blitt lettere å bære savnet etter deg pappa, men det vil alltid være der. Skulle så ønske du hadde vært her å tatt del i både gode og dårlige hendelser. For pappa… jeg savner deg, klemmene dine og den syke humoren din. 

Jo mindre koffør, desto mer kjærlighet <3

Din prinsesse

Mia

#personlig #savn #pappa #familie #selvmord #begravelse #minne #sorg #kjærlighet 

Hemmelige Påskehare fra Reddit Snacks Exchange

I begynnelsen av mars meldte jeg meg på Reddit gift exchange, nærmere bestemt snacks exhange. Det fungerer ganske enkelt, du skal sende gave til en helt tifeldig person, og en annen sender til deg. Om du kjenner til secret Santa, så vet du hvordan det fungerer.

Omsider mottok jeg pakken i posten fra min hemmelige påskehare. Ja, for nissen har vell ferie nå? Herlighet hvor mye snadder! Her i huset trenger vi ikke å handle til påske! I følge pakkelappen så er det en kjernekar i USA som har sendt alt snopet.

Klarte ikke å holde all herligheten i armene! Tenk hvor artig det skal bli å smaskprøve alt dette? Glede!

 

Åh, shit… jeg kommer til å få vondt i magen….

Kjenner ikke mennesket som sendte alt snopet, men en gigantisk tusen takk kjære hemmelige påskehare!

Hot Tamales er en av mine favoritter, men de er dyr her i byen. Fikk en stor pose hos min gode påskehare. MmmMmm…her skal det spilles og smaksprøves i hele påsken.

Hvem sendte jeg til?

Kan nok ikke avsløre det ekte navnet, det ville vært slemt. Kan si såpass at det sitter en kar i USA, nærmere bestemt Ohio å knasker tørrfisk. Etter å ha mottatt snopet fra min påskehare føler man seg litt vell kjip… vi forsøkte å holde oss innenfor pengegrensen som Reddit hadde satt, å oversteg den med glans faktisk. Muligens litt dyrere her i Norge enn USA?

Han ønsket seg snacks som ikke var vanlig i USA, og hadde surt snop som nummer en på listen. Vi forsøkte å finne noen typisk norske greier. Jeg skrev han et lite brev med beskrivelse av snopet, gjerne en historie til. Eksempelvis er jo Kvikklunsj nummer en tursjokolade. Ble overlykkelig når jeg så han endelig hadde mottatt pakken, måtte le litt av responsen hans. Herlig!


Var jo første gangen jeg deltok på Reddit gift exchange, neste gang våger man å slenge mer i pakken. Det var langt fra rimelig å sende, men utrolig gøy. Anbefales på det sterkeste å delta i en kategori som passer deg. 

Klikk deg inn på Reddit gifts for å finne ut mer!

Har du vært med på en Reddit gift exchange, eller kunne du tenke deg å delta?

Mvh

Mia

#redditgift #redditgiftexchange #snacksexchange #snop #påskehare #overaskelse #deltagelse #internett #reddit #påskesnop #hverdag #glede #overaskelse #pakkeiposten #godteri

Frustrert på kreftlegens kontor

I en periode har jeg vært på litt hyppigere kontroller, med ca. 3 måneders mellomrom. Er veldig fornøyd med kreftlegen min, men selv vi kan være uenig til tider.
 

Doctor with arms crossed
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

Han spør hvordan det går med meg, om det er noen endringer i vekten og energien. Mitt svar var ganske klart -Jeg er sliten! Han ser litt på meg, -Mia, er du deprimert? Hadde ikke forventet det spørsmålet, ble litt satt ut, etter å ha summet meg svarer jeg han -Nei, jeg er frustrert. For det er sannheten, jeg er djevelsk frustrert over å være så til de grader sliten. 

Jeg kikket han rett inn i øynene og sa -Hele veien har jeg fått høre, du er så ung, du kommer deg nok kjappt. Men det går jo motsatt, vekta går ned… våger ikke tenke på hvor den hadde vært uten næringsdrikker. Fatiguen har grepet et godt tak, kan ikke gå rundt med ‘influensa’ daglig.

Trenger vell egentlig ikke nevne at han var enig.

Angst og depresjon?
Fortalte om hjertet som danser tango til tider og hvor tungpustet jeg kan bli av tilsynelatende ingenting. Jeg har linket dette opp med fatiguen, han mente det kunne være angst. Angst har jeg hatt før, den typen hjertebank og tungpustet føles ikke slik. Kreftlegen sa kanskje den ga utslag på en litt annen måte denne gangen. At jeg ubevisst tar mer innover meg enn hva jeg tror, både av andre bekjente, tidligere bagasje og tanker om fremtiden. Vi var litt uenig i angst og depresjon spørsmålet, men ble enig om at jeg ikke hadde noe å tape på å snakke med noen. Det kan jo være greit å få luftet frustrasjoner og litt om mine forventinger til framtiden.

 

Manglende følsomhet og overfølsomhet på arret.
På mestringskurset ble det fortalt at man kunne få noen øvelser hos fysioterapaut for å få nervene til å sparke litt fra seg igjen. Dette har jeg ikke blitt fortalt noe om tidligere, reagerte derfor når hun sa at man burde få det gjort innen 1-2 år. Onkologen henviste meg til fysioterapaut, så får de se om man kan få litt følelse tilbake på arret. Og muligens minke følelsen der det er oversensitivt!

Konklusjon
Onkologen sa jeg hadde unormalt mye fatigue, det meste kom nok fra behandlingen med cellegift. Dessverre var det ikke så mye å gjøre med det. Det eneste som har dokumentert virkning er fysisk aktivitet, men det visste jeg jo allerede. Han likte ikke at vekta enda var lav, men glad for at klinisk ernæringsfysiolog har tett oppføling. Ellers pratet vi ikke så mye om den delen. Alle svarene på blodprøven var enda ikke kommet, men han kunne se at de hvite hadde begynt å klartre litt oppover.

Kunne ikke unngå å trekke litt på smilebåndet når han sa følgende setning, glad jeg har en litt spøkefull lege!

-Jeg må passe meg nå, ellers kan jeg få blåttøye ved neste møte. Men jeg tror fatiguen vil bli bedre.

Om seks måneder tar vi en ny kontroll, mulig den blir å treffe godt med mammografien faktisk. Greit å slippe å dra innom hver tredje måned.

De siste dagene har jeg lagt meg med vondt i kroppen, å våknet med enda verre ‘influensa’. Det å starte dagen i en utslitt kropp er i seg selv slitsomt. Men man må leve, man kan ikke sitte som en kald marmorstatue i sofa hele dagen. Forsøker derfor å gjøre ting som er balsam for sjelen, men samtidig legge inn nok hvile. Det er enklere sagt enn gjort. 

Lev og nyt de gode dagene!

En slapp hilsen

Mia

#kontroll #brystkreft #cellegift #oppfølging #kreftbehandling #nytdegodedagene #tilbaketillivet #helse #kreft #fatigue #senvirkning #psykolog #psykiskhelse #arr #fysioterapi #frustrert