Overdiagnostikk eller gjerrighet?

I hele vinter har jeg hørt murring i media angående mammografiprogrammet. Hvor mange som overdiagnostiseres, de sier ikke at det gjelder pasienter uten kreft… Det de sier er at de fanger opp pasienter som ville ha levd livet med kreften uten andre komplikasjoner. Det høres ikke ut som et godt nok argument i mine ører. Er det økonomisk gjerrighet eller for pasientens beste at de har ønsket å kutte ned?

“Evalueringen fra Forskningsrådet viser at blant 10 000 kvinner som inviteres til 10 screeningrunder vil rundt 377 få påvist brystkreft eller forstadier til brystkreft ved screeningen. Av disse vil rundt 27 kvinner unngå å dø av brystkreft som følge av tidlig diagnose og behandling, mens rundt 142 kvinner forventes å få påvist sykdom som ikke ville blitt oppdaget i kvinnens levetid uten screening.”

Poenget er, de vet ikke. Hvorfor gamble? Hvorfor kalle det overdiagnostikk? Hvorfor få kvinner til å føle seg som en byrde der de går med lua i hånda inn til skrekkens hus. Jeg blir ganske fortvilet på disse kvinnenes vegne, på alle de som må føle utsagnene som flyver i media. På alle de som føler de blir satt opp mot andre pasientgrupper. Brystkreft har fått nok hører vi stadig. Vell, man trenger ikke telle så langt. Hver 12 kvinne får brystkreft, i 2013 fikk 3220 kvinner diagnosen. Menn kan også få brystkreft, i 2013 fikk 36 menn diagnosen. Det er ikke bare en uting, men totalt unødvendig for pasientgrupper å måtte føle at de sloss om beinet. Norge skal ha råd til å hjelpe oss alle.


Trollfinnermaskin, også kjent som mammografi.

Nå ser det endelig ut til at Høie og resten av gjengen endelig har tatt til fornuften, mammografiprogrammet videreføres! Jeg leser i kommentarfeltet til saken på brystkreftforeningens facebookside. Kvinner som stolt roper – Mammografi reddet meg! Flere som skriver at de var under gitt alder, og at det kunne vært oppdaget tidligere om de hadde vært en del av mammografriprogrammet.

Sitat fra FB Mammografi reddet også meg! Fikk BK når jeg var 45, så jeg mener vi bør begynne med mammografi ved fylte 40. Det gjør USA og Sverige.” 

Jeg støtter henne fult ut, mammografi bør starte tidligere. Jeg ser nå hvor mange det egentlig er, nå når jeg er medlem av brystkreftforeningen under 40. Bare på den siden av gjerdet er vi mange, ikke mange nok til at noe screening ville vært nødvendig å ingangsette. Men straks man tar steget over grensa så blir det ganske mange flere kvinner og menn. Hvorfor ikke starte litt tidligere? 

Nå ser det ut til at de har nådd målet med programmet, senket dødeligheten ved brystkreft til 30  prosent. Mye på grunn av tidlig diagnostisering. Det er ikke til å skyve under en stol at ikke alle undersøker brystene sine jevnlig, jeg gjorde ikke det. Noen har også ganske store bryster, andre er kanskje litt overvektig og har derfor en god størrelse. Poenget er at dette trollet kan sette seg mange plasser i brystet, ikke alle er like enkel å kjenne. Trøst dere med at de aller fleste kvinner oppdager trollet selv.

Jeg er for å senke grensen til 40 år, slik at flere kvinner får muligheten til undersøkelse. Jeg vet at man ikke trenger å være bærer av noe defekt gen for å få brystkreft i tidlig alder. Tenker vi penger eller tenker vi liv, hva er viktigst?

Er det urettferdig i forhold til andre sykdommer? Eller bør vi tenke på ALLE sykdommer. Jeg mener det siste, vi har råd. Når fattigere land enn rike Norge har råd til screening, medisiner/behandling, så har også rike Norge råd.

Er overdiagnostikk er bekymring eller bare økonomisk gjerrighet fra politikerne?

Mvh

Mia 

 

#brystkreft #mammografi #kreft #pasienter #overdiagnostikk

 

Tur til Sommarøy Arctic Hotell med Vardesenteret og Kreftforeningen (FOTO og litt tekst)

Ca. 13.00 gikk bussen fra Pasienthotellet/Vardesenteret ved UNN, vi var en god gjeng i alle aldre som hadde meldt oss på. Folk fra Vardesenteret/Kreftforeningen og Treffpungt skulle være med. Turen skulle gå til Sommarøy Arctic Hotell, som forøvrig er lokalisert på Hillesøya. Det er ikke store brua som skiller de to øyene.

Vi ble tatt imot av Kjell Ove Hveding (eier av hotellet), eller man kan si vi plukket han opp i veikanten. Han steg ombord i bussen og introduserte seg selv, han la også fram planen for dagen. Før det ble grilling skulle vi på båttur rundt Hekkingen, vi ble delt i to grupper. Barna fikk liv til å ta to runder om de ønsket.

Noen lurte på hvilken type båt vi skulle ut med, jeg tror de fryktet dette kunne bli en kald affære. Hveding beroliget med at denne båten har selv kongen reist med, så dette skulle nok gå bra.

Tips: Hold inne CTRL og scroll på musa for å få større bilder.


Klar for båttur med Skaaskjær

Man kan da ikke unngå å ta bilde av det mest fotograferte fjellet man finner i Troms, Håja.


Håja stikker opp i horisonten.

Barna hadde det utrolig gøy ombord, de hylte, flirte og ropte. Man ble glad bare av å se at de hadde en utrolig flott tur. Vi kom over noen tilfeldige fiskere, vi vinket til dem, barna ropte etter dem -HEIA! Fiskerne vinket tilbake.


Heia, tilfeldige fiskere! 

Det var nesten umulig å ta noe større bilder ute på dekk før man ankom Hekkingen. Jeg forsøkte, men måtte inn i båten å tørke av kamera. Det fikk seg en salig dose saltvann. Når vi kom til Hekkingen slakket de av, så vi kunne ta turen ut på dekk igjen.  


Hekkingen.

Det ble observert rundt 5-6 ørner flyvende rundt. Store flotte fugler. Barna sa – De ser jo bare ut som store kråker. Artige unger. Skulle ønske jeg hadde bedre objektiv, de blir så langt borte. Her kan man skimte to ørner flyvende. Var bedre å se i virkeligheten


To ørner flyvende ved Hekkingen

Ikke rart det har fått navnet Hekkingen, det er ikke bare ørner som danser rundt her men mange forskjellige typer fugler. 


En ørn og noen andre fugler.

Ikke forstår jeg hvordan måser og ærfugler klarer å ligge utpå dette skjæret i all slags vær.


Naturen er bra vakker.

Vi sa farvel til Hekkingen. De aller fleste gikk inn i båten igjen, vi ble værende ute på dekk. Det gikk bra under selve turen, men gu så kaldt det ble når vi kom på land!


Det var koselig å hilse på Hekkingen.

Jeg overleverte kamera til en gutt, eller skal vi si tenåring. Han er sønn av senterkoordinator ved Vardesenteret. Jeg vet at barn/ungdommer ser mange motiver som vi voksne ikke får med oss.

Her er ett av de første bildene han tok. Vi voksne holdt øynene rettet mot land, berg og fjell. Han så ned i vannet, dermed fikk han fanget denne fuglen som svømte rundt. Jeg kom ikke på hva den het, spurte derfor de rundt meg. Ei søt lita jente svarte -Den heter gakk gakk. Jeg tror hun har rett, det er nok en gakk gakk. Forsåvidt er det en ærfugl for de som måtte interessere seg for slikt.


En ærfugl på svømmetur.

Når vi ankom land besteg gruppe to båten, vi gikk i fjæra for å lage bålet klart til grilling. Vardesenteret hadde tatt med noen luer, så alle fikk varmet toppen. 


Ble litt varmere ved bålet.

Vi hadde nydelig skue fra bålplassen. Hvem skulle tro vi satt i kalde nord?


Blått hav og hvit strand.


Bølger som slår inn mot stranda.

Barnebarnet til en som jeg har blitt godt kjent med fikk også låne kamera av bestefaren sin. Guttene dro ut på ekspedisjon sammen, skal si de fikk mange flotte bilder.


Det ble mange bilder av måsegg. 


En humle som koser seg på en løvetann.

Hva er det mest typiske for Norsk kystliv og Norsk grilling? Måser, og flere måser!


Mat, mat, mat, mat, mat! Skriker måsen.

Den andre gruppen kom tilbake fra båttur, barna strålte som små soler der de kom hoppende og sprettende ned i fjæra. Vi alle begynte å bli sulten i magen, endelig tid for grilling.


Mmmmm grillmat!

Jeg frøs så mye etter båtturen, fikk låne en jakke hos Vardevakt Marianne. Undertrøye med lange armer, ullgenser, jakke og enda en jakke utpå der. 


Følte meg ikke litt innpakket engang.

Litt kaffe varmet skrotten innvendig! Det var litt varmere lengre opp, der fikk vi lytt ly fra vinden i naturens solvegg. 


Godt med varm kaffe når man fryser.

Ærfugler som lever livet på Hillesøy.


En ærfugl mor som ruger på eggene sine. Hun har virkelig valgt en plass med fin utsikt.


Flakser en liten tur.


Havet glitrer rundt disse ærfuglene som tar livet helt med ro.


Ærfugl egg

Etter som maten ble servert ble også måsene mer innpåsliten. Vi klarte heldigvis å unngå at de fikk for mye mat, men en klarte å stjele litt. Det som hendte da var litt av ett syn. Den stakkars måsen fikk flere og flere på seg, ferden endte i sjøen. Uvisst om den fikk beholde maten eller om en annen måse fikk snappet den ifra.


Her må det deles!

Værmeldinga hadde sagt at det ville skye over utover dagen, den hadde forsåvidt også sagt det skulle regne. Sistnevnte slapp vi unna. Det begynte å bli ganske kjølig når sola forsvant. Vi trakk oss derfor bort fra fjæra.


Like vakkert, tross overskyet og vind.

Hveding fyrte opp terrassevarmere inne i teltet, godt og varmt til oss frostpinnene. 


Godt og varmt inne i teltet.

Det er ikke bare på Hekkingen det hekkes, var tydelig at sesongen var godt igang. Det var måser, ærfugler, kråker, kjell, terner, ender, småfugler av andre varianter.


En terne som har tatt vingene fatt.

Nå skal det sies at familien min er fra Brensholmen, det er en liten plass rett før man kjører over brua til Sommarøy. Det er derfor ingen nye inntrykk på det viset, men man får aldri for mange gode opplevelser sammen med hyggelige mennesker.

Det var en utrolig flott tur, nye bekjentskaper ble dannet. Jeg endte opp med feber når jeg kom hjem, men hva gjør det når dagen i seg selv var så bra? 

Tusen takk for godt selskap, latter, glede og en fabelaktig tur ut i Nord Norsk natur.

Mvh

Mia 

Kjære NAV…

Ønsker dere å hjelpe folk? Eller ønsker dere å gjøre en allerede slitsom hverdag enda tøffere? Er det meningen at syke, eldre og andre forøvrig skal stå i kø uten tilgjengelig sitteplass i en time? Er det meningen at dere skal snakke nedlatende til medmennesker, med en ‘inn med te-skje holdning fordi du har sikkert lavere intelligens siden du må få støtte fra NAV’. Hvor er postkassen, eller liker dere at alle leverer i skranken slik at køen øker? Dette var mitt møte med NAV idag. 

I går var jeg ett vrak med tanke på at jeg skulle til legen, en liste med over 15 spørsmål skulle stilles. Ville jeg huske dem alle, ville jeg huske alle svarene? Min samboer ble med som støtte og ekstra hukommelse. Aldri har jeg vært så nervøs for en time hos fastlegen, jeg var sliten lenge før det var min tur. Har en meget ærlig og forståelsesfull fastlege som bestilte blodprøver og sendte henvisning til sykehuset. Han sa rett ut at han ikke turte å svare på alt, siden det gjelder kreften og tiden etter behandlingen. Det krever litt å være såpass ærlig, ære være han for det. Min lege ordnet også ny sykemelding til meg, datert til den dagen man skal over på arbeisavklaringspenger. 

Jeg skrev det som skal skrives på sykemeldingen, la den i en konvolutt som jeg merket med innhold og navn. Klar til å levere den i postkassen på NAV. Dette har man jo gjort mange ganger tidligere, skulle da ikke være noe problem. Lot vesken min være igjen i bilen, skulle jo bare springe inn. Til min overraskelse fant jeg ikke postkassen, gikk litt fra rom til rom. Ingen tegn til noen postkasse her nei, måtte vell bare trekke lapp.

102 stod det på lappen, jeg rundet hjørnet for å se hvor mange som var før meg. Der stod det 66, jeg ble paff! Løp ut for å gi beskjed til min samboer, og for å hente vesken. Dette kom til å ta tid.  


Dårlig bilde, men så lenge poenget kommer fram.

Kjære NAV jeg var allerede sliten etter legebesøket, å nå skal dere ha folk til å stå i kø? Jeg kjente frustrasjonen boble innvendig, fikk vell bare vente. Bena under meg begynte å bli gelé, hetetoktene meldte seg, fatiguen i kroppen økte som den bruker å gjøre når alt slår inn på en og samme gang. Jeg trengte å sitte, å det fort. Jeg scannet rommet, ikke en ledig stol. Lente meg mot samboeren, den enste støtten jeg hadde der jeg stod midt på gulvet utmattet.

Min samboer gikk over på andre siden av lokalet, kom tilbake å informerte om at det var skjerm som viste hvilket nummer som ble plinget. Vi kunne ihvertfall sitte der til mitt nummer nærmet seg. Tiden gikk, føltes som det aldri ble plinget noe. Registrerte at det gikk fortere på rommene enn i kassene. Frustrasjonen økte, fatiguen økte i samme takt.

Min tur nærmet seg. Vi gikk over til den siden av lokalet der kassene er. Registrerte at det lå flere lapper på bordet, folk som har gitt opp køen. Forstår dem godt.


Lapper etter folk som har gitt opp køen.

Studerte menneskene rundt om i rommet. Flere eldre, en på krykker, flere småbarnsforeldre og mange andre mennesker. De fleste måtte stå, noen forsøkte å lene seg inntil veggen eller søyler midt i rommet. Sukk og stønn kunne høres fra alle kanter, noen bannet stille for seg selv. Frustrasjonen i rommet var til å føle på. Ikke alle er frisk eller kvikk nok til å stå oppreist i en time i strekk. Er det slik dere ønsker det NAV?

Jeg kom i prat med noen andre som satt å ventet. Ei av dem sier -Prøv å gå bort å hør om du får levere brevet. Jeg sa til henne, kan alltids forsøke. Gikk på andre siden av veggen som antyder at folk skal ha litt avstand til kassene. -Kan jeg bare få levere denne? Mannen i kassen løftet ikke blikket fra dataskjermen -Nei, trekk kølapp. Skuffet gikk jeg tilbake. Damen som hadde tipset meg om å gå bort lo litt -Du gikk rett til han sureste! De hadde nok observert litt når de hadde ventet på deres tur. 

Endelig min tur, vi gikk bort til kassen i tro om at dette skulle gå fort. -Jeg skal bare levere sykemelding. Ble møtt av en litt nedlatende tone -Har du vedtak inne, har du mottatt sykepenger? Dette er ikke en sykemelding, men ett krav om sykepenger, informerer damen bak skranken. Jeg blir målløs i noen sekunder, – Ja,  jeg har mottatt sykepenger over lengre tid nå. Derfor jeg skal levere sykemelding. Hun blir streng i blikket -Det er ikke sykemelding, dette er ditt krav om sykepenger! Hun klapper hånden hardt mot papiret. Ingen forstår forskjellen, så jeg må forklare det til alle. Tenkte for meg selv, dette er en svært unødvendig ting å bruke tid på… Køen er allerede lang nok.

Hun fortsetter -Skal du ha AAP? Her begynte hun å forklare i det vide og brede. Klarte å stoppe henne litt ved å informere om at alt var ferdig utfylt, klart til å sendes elektronisk når jeg kom hjem. Så kom neste sjokk, jeg vil ikke rekke å få AAP innvilget innen gitt dato. Det er 8 ukers behandlingstid, sykepengene mine går ut om ca. 4 uker. Jeg sier med gråten i halsen -Så, da vil jeg ikke få noen penger? Joda, jeg kunne søke om økonomisk stønad. Ett skjema som man forøvrig ikke finner på nett! Jeg får skjemaet med meg, vi forlater. Klarte ikke å holde tårene mer tilbake idet vi går ut, jeg gråter på vei til bilen.

Min samboer kjørte meg til Vardesenteret. Jeg trengte å få luftet litt frustrasjon, og få opp humøret igjen. Setter meg ned med kaffekoppen i godt selskap, tar frem papirene jeg fikk på NAV. Kjenner fjeset blir rødt. Fortvilelsen øker, jeg klarer ikke å holde noe tilbake. Ett helt ark som ramser opp diverse kopier og dokumentasjoner som skal leveres sammen med søknaden. Ikke alt gjelder meg, men bare synet av den listen kan få selv den friskeste til å dette rett i kjelleren.

Man skal faen meg være bra frisk for å være syk!

En overveldende liste å bli servert. Ikke alt gjelder for meg.

Tusen hjertelig takk NAV, ikke bare har dere ødelagt dagen, men dagene framover. Jeg kommer ikke til å få ro innvendig til dette er i orden. Noe som i følge dere ikke blir før til høsten. Livet er ikke alltid like A4 som dere legger det fram i skjema etter skjema. Ikke alle mennesker passer inn i deres smale rammer, ikke alt går på smurte skinner. Takk NAV for at jeg nå får anledningen til å teste ut jurist tjenesten ved Vardesenteret.

Jeg håper dere slipper å bli syke. 


Hvordan har dine møter med NAV hvert?

Mvh

Mia

PS: Dette er kun opplevelser fra idag. Går ikke på enkeltindivider som jobber i NAV. Med unntak av de jeg møtte ved kassen. For alt jeg vet er også de flotte mennesker, men ikke noe godt førsteinntrykk for min del.

#NAV #norgeiettnøtteskall #tilbaketillivet #AAP #sykepenger #arbeidsavklaringspenger #friskforåværesyk #kreft #brystkreft #vardesenter

Tantungens 10 årsdag!

Egentlig hadde hun bursdag 28 mai, hurra! Men det er enklest for voksne å legge all feiring til helgen. Lørdag var for oss voksne, søndag blir det barnebursdag. Tenk, hun blir 10 år. Tiden går så fort. Det er da ikke så lenge siden hun var baby, med sutta i munnen og koseteppet under nesa. Mamma hadde pratet i telefonen med henne tidligere, da hadde hun sagt – Tenk, når jeg er 20 år, så er Ada 10 år.

Jeg var sikkert mer spent enn ungen når det kom til gaven. Elsker å gi gaver, denne hadde jeg kjøpt til over lengre tid. 


Gavetid!

Jeg hadde fylt en veske med diverse saker og ting. Jeg er gudmor og tante til knerta, hun fyller trossalt 10 år. Da fortjener hun en voksenveske, litt sminke, smykker av diverse slag, kjole, hårbørste, skritt teller og diverse annet krims krams. Hun er glad i å pynte seg, så nå får hun mye å legge i både smykkeskrin og sminkeskuffen. 


Bordet ble fort fullt. 

Hadde kjøpt sykkelsete trekk til henne, slik at hun kan sykle selv om det har regnet ute. Den kunne minne litt om en dusjhette med merkelig fasong. Litt gøy må man ha det, så den ble ett kledelig hodeplagg. Kan nesten minne om en kryssning mellom sixpence og dusjhette.


Sixpence eller dusjhette?

Ser ikke ut til at jeg fikk krøller når håret begynte å vokse ut, det kan enkelt løses med litt gavebånd. 

Tar det som ett godt tegn når ungen sprang på badet for å prøve kjolen, knipset på seg øredobber og noen smykker. Under kjolen, festet i tightsen hadde hun skritt telleren. – Hvor mange steg har jeg tatt nå? var en setning som gikk igjen utover dagen.

Det luktet godt i hele leiligheten, min søster hadde hjemmelaget pizza i ovnen. Det smakte! Siden tantungen skal ha barnebursdag i morgen tok vi å dekorerte muffins i mange fine farver. Ungen var kjempeflink å hjelpe til med dekoreringen. 


Muffins til barnebursdagen.

Jeg og ungen tok oss en tur på rommet hennes. Det er jo rene prinsessetårnet, ikke bare har hun fint rom, men nydelig utsikt. 

Det er bra fint på Brensholmen. Enda finere er det om man rusler opp til Ørnfløya, stien går rett bak huset deres.


Ungen nyter utsikten.

Hun fant fram denne capsen til meg med grønne og sorte fletter. Ble jeg ikke lekker?


Kanskje jeg skulle ønsket meg slik hårfarge? 

Alle hundene liker leiligheten til min søster av en eller annen grunn. Lenny blir rene ungdommen når han kommer hit, kan gnukke og gnikke seg på teppet. Han har funnet ut at sakkosekken er en fin soveplass, i ekte tibbe lynne mener han at den er nå hans. 


Lenny fikk også være med i bursdag.

Min tante og onkel kom også på kaffe og kake. Min søster hadde laget sin spesialitet, pavlova. Hun får den alltid så bra til, det er en nydelig kake til kaffen. Søt men frisk med jordbær og kiwi.


Pavlova

Etter noen timer med godt selskap var det på tide å vende nesen hjemover. Vi takket for oss, klemte ungen godt og ruslet ut i bilen. Det tok ikke lange tiden før telefonen ringte, mamma hadde glemt kameraet sitt. Hun fant ut at det fikk bare være, hun kunne få det en annen gang. Det gikk i underkant av ett minutt så ringte telefonen på nytt, jeg hadde glemt hodeplagget. Er det mulig! Det er ikke første gangen jeg rusler avgårde uten. Forsåvidt gjør det ikke noe nå, begynner å få en god mengde hår. Men tenker jeg ikke skal kvitte meg helt med det før håret er såpass tykt at jeg kan få en jevn lengde over det hele. Vi snudde.

Kom oss hjem til slutt. Sliten, mett og fornøyd.

Mvh

Mia

 #bursdag #barnebursdag #tantungen #niese #gaver #baking 

Clicker Heroes – Spillet du bare må ha!

Hvem skulle tro at noe så enkelt kan være så avhengighetsskapende. Og det er GRATIS! Så her er det bare å hive seg rundt med klikkingen!


Clicker Heroes, screenshot.
 
Hva går egentlig spillet ut på? Det ligger i navnet, du skal klikke på monstrene og komme deg til så høy level som mulig. Underveis kjøper du helter, som du oppgraderer slik at de blir sterkere. Penger får du fra monstrene du dreper. Enkelte helter har spesielle ferdigheter de kan gjøre, disse kan du ikke bruke for ofte. Anbefaler derfor at du sparer slikt til bossene, eller rett før du logger av. Det er en ny boss hver femte level.

Glemte jeg å nevne at spillet dreper monster automatisk når du er offline? Du genererer derfor penger hele tiden, etter en lang dag så har du noen oppsparte kroner å bruke til oppgradering av heltene dine. 

Om du har steam anbefaler jeg å bruke det. Når jeg undersøkte nærmere oppdaget jeg at du faktisk kan spille dette i nettleseren på facebook, eller direkte på deres offisielle side. Se nederst på siden for direkte link. Jeg vet ikke hvordan det fungerer i nettleseren når det gjelder å generere penger når du er offline. Muligens må du mer aktivt lagre spillet. Du får bare prøve deg fram. Gi meg gjerne tilbakemelding på akkurat det.

Sett igang å klikk!

Spill via Steam

Spill via den offisielle siden deres.

Spill via facebook


Mvh

Mia 

#gaming #spill #data #pc #clickerheroes #spillanmeldelse #indiegames

Trening, gode samtaler, latter og noen tårer.

Slet med å få sove i går kveld, siden jeg skulle på trening idag måtte jeg ty til en sovepille. Liker ikke tabletter, men alternativet hadde vært null søvn. Har vært ganske trøtt den siste tiden, slitt med å få sove. Det går seg nok til.

Følte meg litt zombiefisiert i morges, men kom meg avgårde. Det var godt å få rørt litt på kroppen, begynner å bli en stund siden sist man var på lett fysisk aktivitet. Har vært rød-dag og avlysning, så ikke noe man kunne gjøre noe med. Kroppen trengte å få litt bevegelse. De siste dagene har jeg merket at kneet ønsker å låse seg, liker ikke. Når tilogmed samboeren hører kneppet idet kneskjellet sklir ut fra “skålen”, da sier det seg selv hvor irriterende den har vært. Trodde det var gått over til idag, men når jeg skulle gjøre knebøy kom det tilbake. Kneppelyden var ikke der, men følelsen av at kneet ønsket å gli ut. Tok det derfor litt med ro idag. Det siste jeg ønsker er ett låst kne!

Under avspenningen holdt jeg på å sovne av. Plutselig skvatt jeg til, – Oj, er vi kommet så langt på CD platen? Før jeg visste ordet av det var timen over.


Avspenning (illustrasjonsfoto).

Etter treningen bar turen ned på Vardesenteret. Måtte ta meg en kaffe, selv om jeg forsøker å kutte ned på koffein. Lettere sagt enn gjort. Det ble noen timer med gode samtaler, latter og noen tårer. Jeg er så steike følsom for tiden, så skal ikke så mye til før tårekanalene skrues på. Ikke at jeg var noe stein-hjerte fra før. 

Man møter så mange skjebner, alle som en setter sine spor. Godt er det egentlig, for man skal kunne se andre mennesker. Se deres styrke og svakheter. Jeg blir like paff hver gang over hvilken mental styrke de fleste innehar. Sier ikke at de aldri er lei seg, det kan vi alle være. Men deres vesen. Det er noe helt spesielt ved måten syke mennesker opptrer. Det er noe eget med hvordan de ser på livet, hvordan de ordlegger seg. Ei dame på 60 og en gutt på 20 er ikke så forskjellig når det gjelder deres vinkling på akkurat det. Om man ser bort fra logiske forskjeller vell og merke. 

Fikk meg en søt liten sommerhatt på Vardesenteret. Har begynt å få litt hår, men det er ganske tynt enda.  Har ett ganske lite hode,  men denne passet perfekt på skallen. Nå slipper jeg å bli solbrent på toppen! Tusen takk til alle heklere og strikkere fra Kjærlighet og warme på veien.


Søt sommerhatt.

Senere tok jeg bussen inn til byen, samboeren skulle plukke meg opp ved nerstranda. Når jeg kom til kirkeparken så jeg ett menneske vinke, tenkte først ikke større over det. Men fyren fortsatte å vinke, så mennesket på meg? Hadde tenkt å snu meg for å se om det var noen bak. Han går imot meg, -Hei! Jeg ser noe fortumlet ut. Han presenterer seg, da slår det meg som lyn fra klar himmel hvem han er! Er det mulig å være så treg? Teite hodet mitt. Jeg kan være ganske surret fra før, men det finnes da grenser. Stakkars, han må jo ha trodd jeg var helt borte vekk. 


Nerstranda, Tromsø. 

Samboeren kom omsider å plukket meg opp, turen bar deretter til butikken. Vi kjøpte oss taco i salatbaren, og wraps. Hvem skulle tro taco kunne gjøres enda kjappere? Taco og siste episode av Arrow  på skjermen, kan det bli bedre?

Nå skal vi ut i godværet (les regn), så blir det avslapping resten av kvelden.

Nyt dagen!

Mvh

Mia

#trening #fysioterapi #vardesenter #brystkreft #kreft #tilbaketillivet #arrow #hodeplagg #chemobrain 
 

Arr på kropp og sjel

Jeg hadde begynt å skrive noen ord om arr for en tid tilbake, fant ut at nå er tiden inne til å gjøre innlegget ferdig. Igår kom ungdomsgruppen i kreftforeningen med en kampanje #deldittarr . Der oppfordrer de folk til å dele sine arr etter kreft, med den tanken om å fjerne tabuer. Jeg elsker når noen river av tabu plasteret! Derfor passet det ekstra bra å gjøre ferdig innlegget idag. Jeg legger ved noen bilder av mine arr, både fysisk og psykisk.

En advarsel, slik at ikke alle får arr bildene opp på FB. Selv om det bør være unødvendig.

Vi går mot sommer, og bar hud, bikinikroppen, det perfekte står i fokus. For mange av oss er ikke sommerkroppen slik den engang var. For mange av oss kommer den aldri til å bli det samme. Jeg har mistet en pupp, jeg har arr til veneporten (som jeg enda ikke har fått fjernet). Mistet mange kilo i både fett og muskler. Det vises på den gjenværende puppen som nå er størrelse 70AA. Jeg kommer aldri til å være den samme igjen, kommer alltid til å være forandret fysisk og psykisk. Merket for livet.

Min sommerkropp!


Sommerkroppen 2015

Når jeg har en dårlig dag, så ser jeg på arret mitt for å minne meg på hvor mye jeg egentlig kan klare. Ingen bør skamme seg over deres arr, uansett hvor på kroppen, inni eller utenpå. Uansett størrelse på arret. Ikke gjem deg, ikke skjul deg. Ønsker du å gå med bikini, så gjør det. Drit i om du mangler en pupp, en finger, en fot, eller har pose på magen. Drit i om ANDRE føler seg berørt av at du har levd mer enn de kunne ha forestilt seg.


Det var engang en pupp..

Vær stolt over arret, vær stolt over hva du har fått til. Du har vært igjennom noe som ligger så fjernt fra manges tanker, ihvertfall unge. Hvem kunne vite for 1 år siden at jeg idag skulle sitte med kjemo-hår og en manglende pupp. Ingen. Aldri tenkte jeg ordet kreft, det var slikt som gamlinger får. Jeg har lært.

Kreft har ingen alder, kreft forskjellsbehandler ikke. Hvem har ikke lest om disse sunne sportsidolene som står frem med diagnosen sin? Det viser bare at selv den sunneste kan få besøk av dette trollet. Hos noen slår han seg ned permanent dessverre. Priser meg lykkelig over at de kunne jage bort trollet, ta huset hans vekk fra min kropp. Fjernet puppen. Kastet den på dynga. Nei, kreft diskriminerer ikke. Kreften bryr seg ikke om du er tynn, tykk, lav, høy, mørk, lys, gammel eller ung.

 
Har enda ikke fått fjernet veneporten.

En dame ytret disse ordene om arr, og de blir nok værende med meg “Arrene er en fortelling, en fortelling på hvor vi har vært, hva vi har taklet og hvor vi skal.”

Noen ord til deg, og dine nærmeste.
Vær stolt av deg selv, hva du har fått til. Se på arret ditt, la det fortelle deg hvor mye du har levd. Hvor mye du har klart. Uansett om dagene kan være tunge, så er du sterk. Vi er ikke roboter, vi føler på godt og vondt. De som har stått sammen med oss igjennom det hele har kanskje ikke fått de fysiske arrene, men sammen med deg, via deg, har de kjent på den psykiske biten. De har vært redd for deg, sammen med deg. De har stelt deg når du ikke klarte, laget mat, vasket klær. Din samboer, dine foreldre, venner, dine nærmeste. Via deg er også de merket for livet. Se på din mor og far eller samboer, se på dine søsken. Se i øynene deres. Se på de mørke ringene, strekene under ett vennlig og varmt blikk. De mørke strekene er som sirkler i et tre, de har vært der sammen med deg.

Du er verdifull!

Nyt sommeren, vær stolt over kroppen deres. Uansett fasong, uansett hvor arrene måtte befinne seg.

Mvh

Mia

Les mer om kampanjen her.

#deldittarr #ungkreft #brystkreft #kreft #kreftforeningen #styrke #sommerkropp

En liten tur til Hella

Bor man i nord, så vet man å utnytte godværsdager. Nå skal man ikke legge for hardt trykk på det ordet, vi snakker ikke solskinn og 20 grader i skyggen. Nei, nå snakker vi overskyet, lett bris, 10 grader og noen regndråper. Da er det godvær!

Jeg og mamma kjørte en liten tur til Hella på Kvaløya for å møte min søster og tantungen. Vi ble ikke så lenge, men koselig var det. Godt å komme seg litt ut, selv om jeg har vært ganske sliten de siste dagene.

Gamle hus fra byen får nytt liv på Hella.


Godt noen tar vare på de flotte gamle husene.

Skulle ikke tro man kunne bli så sliten av å kravle opp på et lite berg.


Ikke høyt, men bratt nok for min slitne kropp.

Begynner å bli grønt i Tromsø!


Sommeren er på vei!

Vakkert ute, selv om det ikke var solskinn.


Fint i fjæra.

På vei til bilen kom vi over denne. Er det en lest eller en vott, noe usikker. Den savner både make og eier!


Lest eller vott søker eier!

Kamuflasjestol. Den er så dyktig i jobben sin at alt du kan skimte er selve rammen.


Lurer på hvilket materiale den er laget av.

Vi var ikke de eneste som hadde trekt ut i godværet. De aller fleste som befant seg der var godt igang med fiskingen. Skulle nesten ønske vi hadde tatt med stang. Får ta med neste gang. 

Hvordan har du utnyttet dagen?

Mvh

Mia

#hella #tromsø #kvaløya #natur #søppel #arkitektur #friluftsliv #tilbaketillivet

 

Tips mot irriterende kviser

Hvem skulle tro jeg noen gang skulle lage en post om slikt? Fungerer det, så bør det deles!

Når jeg startet med Zoladex fikk jeg mange store kviser. Ikke slike med hvit tupp, nei disse lå dypt under huden. De ble derfor aldri tømt, de var bare der. Ble større og vondere for hver dag som gikk. Skulle kanskje ikke tro det, men det var ganske irriterende når andre ikke så dem, men jeg følte dem. Andre kunne derfor ikke se problemet.

Forsøkte det meste jeg kom over, basiron, andre rensekremer, kun vann, vann og såpe, kjerringråd. Ingenting hjalp….


Null funk med basiron. 

Fikk tilslutt ett tips hos en bekjent på facebook. Nå har jeg brukt produktet i flere måneder, å jaggu fungerer det! Jeg har min egen prosedyre morgen og kveld. I starten brukte jeg begge, alltid. Nå bruker jeg begge om jeg har brukt sminke, vært på skitne plasser (f.eks svevestøv), eller begynner å få litt utbrudd igjen.

Begge produktene er fra The Body Shop. Ikke er de spesielt dyr heller, sammenlagt kommer det på 238,- 

Min rutine

1. Vask ansiktet med en fuktig klut.

2. Påfør Tea tree cool & creamy wash. Masser det inn i huden.

 

3. Skyll av. 

4. Rist flasken med Tea tree skin facial toner helt til du ikke ser det lysegrønne i bunnen. Ta litt på en bomullspad, og stryk over ansikt og hals.

5. Påfør fuktighetskrem.

6. Du kan nå sminke deg, eller hva du enn måtte ønske.

Om du har noen voldsverk som bare nekter å slippe taket ved bruk av denne typen vask så har jeg ett til triks. Hvem klarer å la kvisene være? Ikke jeg ihvertfall. Mange ganger hender det de ikke er moden heller, bare veske inni. Da har man gjort en brøler, og forventer at kvisen skal bli værende der en stund. I mitt søk etter ting som fungerer kom jeg over akneplaster på apoteket. 


Akneplaster, bildet er hentet fra Apotek1

Det koster 59,- for en pakke med akneplaster, men det er verd det. Anbefaler å bruke dem på natten, da får de noen timer å virke. Disse plastrene trekker ut veske fra kvisene. Om du har en veskefylt irritert kvise og lar ett slikt fungere over natten, så er kvisen tilnærmet flat når du våkner neste morgen.

En ting mange ser ut til å glemme, eller droppe når de har mye kviser er fuktighetskremen. Jeg er langt fra noen ekspert, men er det en ting jeg har lært så er det att tørr hud kan overkompensere med å produsere for mye. Som da resulterer i oljete, blank hud. Det skader ikke å prøve.

Husk! Det finnes ingen mirakelkur, man må faktisk smøre seg med tålmodighet. Men det hjelper å forebygge, så får man ihvertfall færre overraskelser enn man ville ha gjort ellers. Begynn derfor idag, å ikke stopp når kvisene begynner å gå bort. 

Håper også du kan bli kvitt det meste av akne problemet. Lykke til!

Mvh

Mia

#akne #kvise #hudrens #kviser #thebodyshop

Jesper fikk seg en ny venn

Noen bekjente av oss har fått seg en liten valp, en Havapoo (blanding av dvergpuddel og bichon hananese). Ei nydelig lita frøken på 13 uker ved navn Zelda, ordentlig rakett fart i henne.

Hun var ikke noe reservert ovenfor fremmede, kastet seg på med hilsing. Noe skeptisk til Jesper i starten. Nå er jo ikke Jesper den mest høflige av seg der han piper – Se meg, hils på meg! Hallo lille venn! Stakkars lita fant ut det var best på litt avstand, Jesper den tullingen fortsatte å pipe. Sakte men sikkert ble hun tryggere, våget seg nærmere og nærmere. 

Etter første sniffet gikk resten greit. Hun var så flink, øntes ikke som valper flest. Hun gjorde mest sitt,  men ertet gamlingen litt med å springe som en rakett i sirkler rundt han. Kjapp som hun er var hun langveis borte før Jesper rakk å snu seg. Høflig til alderen å være. Herlige lille Zelda.


De gikk godt overens, måtte bare varme litt opp.

Til å være så ung var Zelda en meget høflig liten frøken. Jesper ble ikke lei den jenta. Andre valper har vært mer pågående, da har Jesper sagt ifra når det ble for mye. Men ikke med denne jenta nei, hun visste hvordan hun skulle sjarmere han i senk.


Lurte deg! Har ikke tid til å stå i ro gamling.

Men hun har ikke tid til å bare sniffe, her skal det springes. Rundt, rundt, rundt i ring!


Det er godt å være friiii!

Jesper fikk springe litt løs. Det var to faktorer som gjorde att vi våget det: 1. Vi hadde favoritt snopet med. 2. Han var alt for opptatt av å sniffe på Zelda til å stikke langt. Tar ikke øynene av han i ett sekund når han er løs.


Zelda slapper av i gresset.

Fornuftige lille Zelda tok seg noen små pauser i gresset. En liten kropp blir fort trøtt og sliten.


Jesper ser så streng ut der han sitter.

Jesper måtte trekke seg litt unna, han er jo ikke noen ungdom lenger. En liten pause, så var han klar til litt mer sniffing og løping. Det var faktisk ikke så mye direkte lek, mest rakettspringing på frøkna, og Jesper som forsøkte å få inn ett og annet sniff. 


Så liten!

Man kan jo ikke unngå å bli valpesjuk når man treffer en slik veloppdragen, sjarmerende, små rampete rakett! 


Jesper koser seg i gresset.

Jesper begynte å bli litt sliten. Han la seg derfor ned slik han bruker, og fant en buskevekst å gnage litt på. Da er han en fornøyd hund. Hadde det vært opp til den karen, så kunne han greit bare ligge slik ute. Han er en livsnyter. 

Tusen takk for koselig møte. Snakk om sjarmerende valp, flotte lille modige Zelda <3 Valpesjuk! 

Blir du lett valpesjuk?

Mvh

Mia

#hund #valp #tibetanskspaniel #havapoo