Idag var det kunstutstilling hos kreftforeningen i Tromsø. “To be or not to be” er en utstilling om åpenhet rundt kreft, død og sorgarbeid, av Torill Sæther Krekke. Lokalene ble hurtig fylt opp av en pratsom folkemengde, det var både kjente og ukjente fjes. 

Etter litt mingling og småprat, trakk vi inn mot selve utstillingen. Generalsekretæren i kreftforeningen Anne Lise Ryel ønsket oss velkommen. Hun hadde egentlig en fjong måte å hilse på, men valgte å si det enkelt -Hei! Det var både alvor og humoristiske innslag fra en sprek dame. Lenge siden man har hørt en så flott måte å bli ønsket velkommen på.

Etter den innledende velkomsttalen ble kunstneren selv presentert, Torill Sæther Krekke. Hun fortalte litt rundt hennes forsinkede sorgprosess etter tapet av moren på 70-tallet, og hvordan maleriene ble til. Å kalle det rene malerier blir litt for enkelt, hun har brukt flere materialer. Blant annet personlige eiendeler, som serviettsamlingen fra sin barndom.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Torill Sæther Krekke, med bildene “Cancer eats your body like horse-pee eats snow” og “The true face of cancer”

Hun tok oss med inn på en personlig reise, rørende, trist og vakkert. Man må ha et hjerte av stein for å ikke bli berørt av fortellingene hennes. Torill brukte musikk til bildene, musikken hadde hjulpet henne å få kontakt med den lille jenta. Den jenta som en  gang opplevde det hele. 

Historien starter helt fra begynnelsen, en lykkelig tid med kjærlighet. Vi blir dratt med i fortellingen og musikken, hun forteller så vakkert om et sårt tema. Torill forteller oss om en tid der hun som barn ikke fikk vite noe særlig om morens brystkreft, om følelsen av å stå utenfor. Hun viser oss svulsten som vokser i moren, helt ned til molekylnivå. Hun viser oss kreftens sanne ansikt, et bryst som opereres bort. Jeg kjenner gråten i halsen der jeg står å lytter til henne. 

Torill forteller oss om moren som vet hun kommer til å måtte forlate barna sine. Hvordan hun selv kjenner på hvor tungt det må være for en mor å vite. Hun forteller om en kropp som forandres, uten pupp, stråleskader og manglende hår på hodet. Tårer, døden og en drøm om noe langt lykkeligere. Hun tar oss med idet moren forlater denne verden. Hvordan hun som 9 år ikke forstår helt hva som skjer, hvor rotete tankene kan bli når ingen forteller henne hva som foregikk. Tiden som rant ut. 

Hun rører ved hjertene våre, hun forteller om den lille jenta som feiret moren sin bursdag med å sende en rød ballong til himmelen. Flere tørker tårer, for både jenta og moren. Dette er bare litt om reisen hun tar oss med på. Torill selv forteller den mye bedre, mer rørende og med ekte ord. Ord som kommer rett fra sjela, ord som kommer fra den engang lille jenta. 

Jeg anbefaler alle som har mulighet å ta turen innom kreftforeningens lokaler i Grønnegata for å se utstillingen med egne øyne. Ta del i vandringen igjennom Torills barndom med en kreftsyk mamma på 70-tallet.

Utstillingen er åpen mandag-fredag kl. 1100?1400 fra 15. juni til 30. juni og fra 3. august til 24. september 2015.

Når vi var ferdig på reisen ble det servert kanape, brownies, frukt og juice. Samtlige stod igjen med sterke inntrykk, det ble et felles samtaletema. Mange hadde vanskelig for å sette ord på følelsene de fikk i etterkant. De aller fleste av oss har en eller annen måte de kan føle på hva moren og den lille jenta gikk igjennom. 

God mat og drikke. Kanapeen har enda ikke kommet på bordet.

Den sure sannheten er at de fleste vil en eller annen gang bli berørt av kreft. Om man ikke blir direkte berørt, så indirekte. Det vi kan håpe på er at en del av historien til jenta ikke gjentar seg. Historien rundt viktigheten med å fortelle barn hva som foregår, selv om det er et sårt tema. Barn trenger å bli fortalt hva som skjer, de forstår gjerne mer enn man tror.

Les mer om Torill Sæther Krekke og utstillingen på nettsiden torillkrekke.no

Les artikkelen fra iTromsø.

Noe som berører så mange inn i sjela er det vanskelig å sette en prislapp på, følelser er så mye mer verd enn penger. Tusen takk til både Torill Sæther Krekke og Kreftforeningen.

Mvh

Mia

#kreftforeningen #kreft #brystkreft #kunstutstilling #kunst #maleri #torillkrekke

I hele vinter har jeg hørt murring i media angående mammografiprogrammet. Hvor mange som overdiagnostiseres, de sier ikke at det gjelder pasienter uten kreft… Det de sier er at de fanger opp pasienter som ville ha levd livet med kreften uten andre komplikasjoner. Det høres ikke ut som et godt nok argument i mine ører. Er det økonomisk gjerrighet eller for pasientens beste at de har ønsket å kutte ned?

“Evalueringen fra Forskningsrådet viser at blant 10 000 kvinner som inviteres til 10 screeningrunder vil rundt 377 få påvist brystkreft eller forstadier til brystkreft ved screeningen. Av disse vil rundt 27 kvinner unngå å dø av brystkreft som følge av tidlig diagnose og behandling, mens rundt 142 kvinner forventes å få påvist sykdom som ikke ville blitt oppdaget i kvinnens levetid uten screening.”

Poenget er, de vet ikke. Hvorfor gamble? Hvorfor kalle det overdiagnostikk? Hvorfor få kvinner til å føle seg som en byrde der de går med lua i hånda inn til skrekkens hus. Jeg blir ganske fortvilet på disse kvinnenes vegne, på alle de som må føle utsagnene som flyver i media. På alle de som føler de blir satt opp mot andre pasientgrupper. Brystkreft har fått nok hører vi stadig. Vell, man trenger ikke telle så langt. Hver 12 kvinne får brystkreft, i 2013 fikk 3220 kvinner diagnosen. Menn kan også få brystkreft, i 2013 fikk 36 menn diagnosen. Det er ikke bare en uting, men totalt unødvendig for pasientgrupper å måtte føle at de sloss om beinet. Norge skal ha råd til å hjelpe oss alle.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Trollfinnermaskin, også kjent som mammografi.

Nå ser det endelig ut til at Høie og resten av gjengen endelig har tatt til fornuften, mammografiprogrammet videreføres! Jeg leser i kommentarfeltet til saken på brystkreftforeningens facebookside. Kvinner som stolt roper – Mammografi reddet meg! Flere som skriver at de var under gitt alder, og at det kunne vært oppdaget tidligere om de hadde vært en del av mammografriprogrammet.

Sitat fra FB “Mammografi reddet også meg! Fikk BK når jeg var 45, så jeg mener vi bør begynne med mammografi ved fylte 40. Det gjør USA og Sverige.” 

Jeg støtter henne fult ut, mammografi bør starte tidligere. Jeg ser nå hvor mange det egentlig er, nå når jeg er medlem av brystkreftforeningen under 40. Bare på den siden av gjerdet er vi mange, ikke mange nok til at noe screening ville vært nødvendig å ingangsette. Men straks man tar steget over grensa så blir det ganske mange flere kvinner og menn. Hvorfor ikke starte litt tidligere? 

Nå ser det ut til at de har nådd målet med programmet, senket dødeligheten ved brystkreft til 30  prosent. Mye på grunn av tidlig diagnostisering. Det er ikke til å skyve under en stol at ikke alle undersøker brystene sine jevnlig, jeg gjorde ikke det. Noen har også ganske store bryster, andre er kanskje litt overvektig og har derfor en god størrelse. Poenget er at dette trollet kan sette seg mange plasser i brystet, ikke alle er like enkel å kjenne. Trøst dere med at de aller fleste kvinner oppdager trollet selv.

Jeg er for å senke grensen til 40 år, slik at flere kvinner får muligheten til undersøkelse. Jeg vet at man ikke trenger å være bærer av noe defekt gen for å få brystkreft i tidlig alder. Tenker vi penger eller tenker vi liv, hva er viktigst?

Er det urettferdig i forhold til andre sykdommer? Eller bør vi tenke på ALLE sykdommer. Jeg mener det siste, vi har råd. Når fattigere land enn rike Norge har råd til screening, medisiner/behandling, så har også rike Norge råd.

Er overdiagnostikk er bekymring eller bare økonomisk gjerrighet fra politikerne?

Mvh

Mia 

#brystkreft #mammografi #kreft #pasienter #overdiagnostikk

Jeg hadde begynt å skrive noen ord om arr for en tid tilbake, fant ut at nå er tiden inne til å gjøre innlegget ferdig. Igår kom ungdomsgruppen i kreftforeningen med en kampanje #deldittarr . Der oppfordrer de folk til å dele sine arr etter kreft, med den tanken om å fjerne tabuer. Jeg elsker når noen river av tabu plasteret! Derfor passet det ekstra bra å gjøre ferdig innlegget idag. Jeg legger ved noen bilder av mine arr, både fysisk og psykisk.

En advarsel, slik at ikke alle får arr bildene opp på FB. Selv om det bør være unødvendig.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Vi går mot sommer, og bar hud, bikinikroppen, det perfekte står i fokus. For mange av oss er ikke sommerkroppen slik den engang var. For mange av oss kommer den aldri til å bli det samme. Jeg har mistet en pupp, jeg har arr til veneporten (som jeg enda ikke har fått fjernet). Mistet mange kilo i både fett og muskler. Det vises på den gjenværende puppen som nå er størrelse 70AA. Jeg kommer aldri til å være den samme igjen, kommer alltid til å være forandret fysisk og psykisk. Merket for livet.

Min sommerkropp!

Sommerkroppen 2015

Når jeg har en dårlig dag, så ser jeg på arret mitt for å minne meg på hvor mye jeg egentlig kan klare. Ingen bør skamme seg over deres arr, uansett hvor på kroppen, inni eller utenpå. Uansett størrelse på arret. Ikke gjem deg, ikke skjul deg. Ønsker du å gå med bikini, så gjør det. Drit i om du mangler en pupp, en finger, en fot, eller har pose på magen. Drit i om ANDRE føler seg berørt av at du har levd mer enn de kunne ha forestilt seg.

Det var engang en pupp..

Vær stolt over arret, vær stolt over hva du har fått til. Du har vært igjennom noe som ligger så fjernt fra manges tanker, ihvertfall unge. Hvem kunne vite for 1 år siden at jeg idag skulle sitte med kjemo-hår og en manglende pupp. Ingen. Aldri tenkte jeg ordet kreft, det var slikt som gamlinger får. Jeg har lært.

Kreft har ingen alder, kreft forskjellsbehandler ikke. Hvem har ikke lest om disse sunne sportsidolene som står frem med diagnosen sin? Det viser bare at selv den sunneste kan få besøk av dette trollet. Hos noen slår han seg ned permanent dessverre. Priser meg lykkelig over at de kunne jage bort trollet, ta huset hans vekk fra min kropp. Fjernet puppen. Kastet den på dynga. Nei, kreft diskriminerer ikke. Kreften bryr seg ikke om du er tynn, tykk, lav, høy, mørk, lys, gammel eller ung.

 
Har enda ikke fått fjernet veneporten.

En dame ytret disse ordene om arr, og de blir nok værende med meg “Arrene er en fortelling, en fortelling på hvor vi har vært, hva vi har taklet og hvor vi skal.”

Noen ord til deg, og dine nærmeste.
Vær stolt av deg selv, hva du har fått til. Se på arret ditt, la det fortelle deg hvor mye du har levd. Hvor mye du har klart. Uansett om dagene kan være tunge, så er du sterk. Vi er ikke roboter, vi føler på godt og vondt. De som har stått sammen med oss igjennom det hele har kanskje ikke fått de fysiske arrene, men sammen med deg, via deg, har de kjent på den psykiske biten. De har vært redd for deg, sammen med deg. De har stelt deg når du ikke klarte, laget mat, vasket klær. Din samboer, dine foreldre, venner, dine nærmeste. Via deg er også de merket for livet. Se på din mor og far eller samboer, se på dine søsken. Se i øynene deres. Se på de mørke ringene, strekene under ett vennlig og varmt blikk. De mørke strekene er som sirkler i et tre, de har vært der sammen med deg.

Du er verdifull!

Nyt sommeren, vær stolt over kroppen deres. Uansett fasong, uansett hvor arrene måtte befinne seg.

Mvh

Mia

Les mer om kampanjen her.

#deldittarr #ungkreft #brystkreft #kreft #kreftforeningen #styrke #sommerkropp

Bare fordi slike ting får sinnet mitt til å koke, så blir det to bloggposter idag. 

De siste dagene har en sak om kreftsyke Thea (25) vært i nyhetsbildet. Modig jente som står frem med en type kreft som det ikke snakkes så veldig mye om. Nå har det seg slik at etter hun snakket med mediene i flere omganger, så har hun blitt kontaktet av alternative behandlere. Det i seg selv er ikke det verste, det verste er når disse fremstiller sine metoder som en kur. 

Bildet er hentet fra tv2.no link nederst.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Jeg driter i hvor mange som sier det kan hjelpe, hadde det vært en kur så hadde det vært i bruk. Konspirasjonsteoriene angående legemiddelindustrien får dere holde for dere selv. Sannheten er at det ikke er bare legemiddelindustrien som leter etter løsningen på kreftgåten, forskere jevnt over har en interesse for å løse den.

En annen ting jeg synes er viktig å skille på er alternativ medisinsk tilskudd og det å fremstille det hele som en kur. Ta mindfullness, det skader ikke. Men kan argumenteres er en måte å komme seg igjennom behandlingen på en mer avslappet og behagelig måte. Det går rett og slett ut på positiv tenkning. Det sier egentlig seg selv at man får lettere dager om man forholder seg positiv i forhold til negativ. Ingen kur altså, gjør bare hverdagen lettere å håndtere for den enkelte.

Det som gjør det hele så forbanna kynisk og direkte ondskapsfullt er at folk som ganske nylig har fått en slik diagnose er sårbar. Noen av de er veldig redde, spesielt med tanke på bivirkninger fra behandlingen, og naturlige tanker om hvor sårbart livet er. Alle har hørt skrekk historier og rykter rundt cellegift, og ikke minst historier om de som aldri ble frisk. De som kanskje er mer naive av natur, de som lettere lar seg overtale/manipulere kan fort la seg rive med. De kan fort tro på en veltalende menneske som overbeviser de om at deres metode er den eneste riktige. De leker med menneskers liv! Hva skjer når noen hiver seg på bølgen, for så i siste sekund innse at dette ikke fungerte?

En annen ting er at denne alternative behandlingen er langt fra gratis, som oftest er den meget dyr. Og når penger spiller inn, da begynner det kyniske griske vesenet å skinne igjennom. Tro det eller ei, men det er langt fra billig å være syk i verdens rikeste land. Spesielt vi med dårlig råd merker det hard på pengeboka. 

Den tredje tingen, i tilfelle du tenker kombinasjon. Enkelte ting man stapper i seg kan ha motsatt effekt på behandlingen. Som jeg har nevnt flere ganger er ikke kreft én sykdom, men mange. Og med enda flere behandlingmetoder, så bør man trå varsomt på hva inntar. Ikke stol blindt på noen som sier dette er sunt for deg, i ett tilfelle der du er under behandling trenger det absolutt ikke være det.

Nederst legger jeg ved linken til nyhetssaken fra tv2, trykk på bildet inne på saken så vil en video starte. Her får vi da se et intervju tv2 har gjort med damen som hevder hun kunne kurere Thea. Hun er fotterapaut egentlig, hevder at siden hun har kurert en kreft type så kan hun kurere andre. Bare det utsagnet i seg selv sier jo litt. Uten at man henger seg opp i at hun hevder å kunne kurere, så sidestiller hun kreft som en å samme ting. Som om hun ikke vet hvor forskjellig selv kreft med samme navn kan være, som brystkreft.

Missforstå meg rett, jeg er ikke imot alternative metoder. Selv drakk jeg chaga, men det smakte så stygt at jeg ikke klarte det. Dette var under FEC kurene, så jeg har ikke våget å smake på det siden. Chaga sies også å være forebyggende, ikke kurerende. Men, jeg forhørte meg med onkologen om det ville ha innvirkning på cellegiften. Jeg fikk beskjed om at det ikke gjorde noe, så da kunne jeg fritt drikke. Som nevnt lengre opp kan ting som mindfulness hjelpe, men på en annen måte. Det hjelper deg, ikke kreften. Det er også ett vesentlig skille. Selv har jeg blitt fjernhealt av opptil flere runkaller, dette er noe min bestemor har ordnet med for meg. Å det viktigste der, det har ikke koste meg (eller henne) ei krone! Det gjør meg med andre ord ingenting om noen sitter å healer meg på avstand gratis. Fungerer det, så kjempebra! 

Jeg har også full forståelse for de som ikke har andre alternativ til behandling. Og de som vet de er på sitt siste, og ønsker seg noen gode dager fremfor å bli pumpet full av gift. 

Vi har alle hørt om placeboeffekten, å den kan nok fungere i enkelte tilfeller. Som ved muskelverk eller andre lette vonder. Men, placebo kan dessverre aldri kurere deg for kreft. Benytt derfor gjerne alternativ medisin til mindre vonder.

Problemet oppstår når de fremstiller det som en kur.

Hele denne saken minte meg om det jeg skrev om for en tid tilbake “Spis ananas, kast typen ut, bli kreftfri!”

Råd:

– Vær skeptisk til forslag som koster penger.
– Hør med onkologen før du inntar noe.
– Høres noe for godt ut til å være sant, så er det som regel det.
– Ikke kutt vanlig skolemedisin til fordel for alternativ.

Selv om du kanskje akkurat nå er redd og sårbar, gå til legen, snakk med han/henne. De jobber innenfor feltet, de vet hva som er best for deg. De kan si hva du kan eller ikke kan gjøre, å de vil ikke lyve når det gjelder alternativ. Får du klarsignal der, så er det bare å spise, drikke eller tenke. Men husk, det er ingen kur! 

Linker:

Nyhetsartiklen om Thea fra tv2.no

Om mindfulness fra forskning.no

Det beste rådet er enkelt og greit, lev sunt. Som ernæringsfysiologen sa, et godt variert kosthold. Om du ikke kan løpe, så gå deg en tur, beveg deg litt fremfor ingenting. 

Mvh

Mia 

#kreft #medisin #cellegift #alternativ 

Dette er en filmsnutt fra St Christophers Hospital for children, som befinner seg i Philadelphia USA.

Jeg er muligens ekstra emosjonell i denne epoken av livet, gråter av det meste. Det spiller liksom ingen rolle om det er en glad eller en trist nyhet før mine tårekanaler står vid åpne. Denne snutten traff meg midt i hjertet. Mulig jeg står litt nærmere med tanke på at man vet litt av hva disse barna gjennomgår. Barn som er så uskyldig, som enda ikke har levd. Det føles så urettferdig når de blir syke.

Ønsker derfor å dele denne snutten med dere alle. Når dere ser den, legg merke til de små detaljene, smilet og glede som barna viser. Pågangsmotet, det å danse selv om kroppen kanskje ikke henger helt med. Samholdet både blant barna og foreldrene. De får kle på seg fine klær, sminket, dullet litt ekstra med. Fordi de fortjener det!

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Kan ikke noen lage ett slikt ball for barna her? De fortjener det virkelig! 

Kom over en artikkel i Nord24 angående en ny type kreftmedisin. Denne ville gjøre det mulig for personer å leve med kreft. Høres lovende ut tenkte jeg, hurra for forskning!

Selskapet som jobber med å utvikle medisinen heter Lytix Biopharma. Skal nevnes at jeg blir litt glad når jeg ser så mange lokale aktører som eiere av selskapet. Så mange lokale som forsker på nye metoder innen kreft.

Men så gikk tankene mine litt videre, det jeg savner i slike artikler er gjerne litt mer dybde. Forstår at den vanlige mannen i gata kanskje har null interesse å lese om alle typer kreft. Men det kunne vært en separat artikkel, av typen ønsker du å vite mer klikk her. For sannheten er kreft er ikke bare én sykdom, men veldig mange. Brystkreft i seg selv er ikke bare én, men flere forskjellige. 

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Den typen jeg hadde het trippel negativ, den er kjent for å være av den hissige sorten. Det finnes ikke så mye god informasjon om den på norsk, men ganske mye på engelsk. Her må vi alltid trå varsomt, så man ikke får feil informasjon av Dr. Google, eller blir skremt. Men realiteten er, vi har ikke så veldig mange alternativer. Andre brystkreft typer har en eller annen form for medisin de kan ta. Mange slipper f.eks. cellegift i det store og hele, da de har medisiner som fungerer på deres type kreft.

Den eneste behandlingen jeg vet av er noe som heter Avastin, men er usikker på om det fungerer. Det jeg har lest er at den skal brukes i kombinasjon med cellegift. Da var man tilbake til den cellegiften igjen, den slipper vi visst ikke unna. 

Søker du på den norske wikipedia etter ordet Brystkreft nevnes ikke trippel negativ en eneste gang. Forsåvidt nevnes ikke de andre typene ved navn heller. Så her kan vi greit si, skal du lære om brystkreft er wikipedia ikke plassen. 

Den første setningen du leser er som følger: “Brystkreft er kreft i brystkjertelvev. Det er fra puberteten konstant påvirket av østrogen”.

Selv på kreftforeningenes sider mangler det info om behandling av trippel negativ!

 Forsøkte å søke på brystkreftforeningen uten hell!

Dette er egentlig ganske skammelig!

Tankene etter å ha lest en lovende artikkel gikk til de damene som opplever å få metastatisk trippel negativ. En frykt flere av oss kjenner på, da vi vet at overlevelsesprosenten er drastisk mindre enn andre typer brystkreft.

Jeg linket til artikkelen på en gruppe på facebook for kvinner med trippel negativ brystkreft. Med teksten:

“De fleste av oss vet at det ikke er så mange alternativer til de med TN som opplever at den sprer seg. Tro om dette hadde fungert på oss? Uttrykksikonet smile

Bare jeg som ønsker mer dybde i slike artikler? Og tenker kreft er ikke bare kreft, men så utrolig mange forskjellige sykdommer.”

Ei dame der oppfordret meg til å sende mail til Lytix Biopharma. Om denne medisinen hadde fungert for trippel negativ hadde vært sensasjonelt! Det hadde virkelig vært noe stort. Damene ønsket også å sende mail, så la ved mailadressen i kommentarfeltet. Vi sente, og vi ventet på svar.

Omsider fikk vi alle samme svaret. De kunne dessverre ikke gi oss noe klart svar, men de sa heller ikke klart nei. 

Svaret vi mottok.

Her kan du lese mer om studien. Kanskje er dette noe for deg?

Jeg velger å leve med trua, håpet, ønsket om at vi en dag får en medisin utenom cellegift for trippel negativ.

Mvh

Mia
 

#kreft #brystkreft #trippelnegativ #kreftforskning 

Kom over en rørende video på reddit, en herre med stadium 4 brystkreft som følger sin datter til alteret. Dette fikk meg til å tenke… hvorfor undersøker ikke mannfolk brystene sine?

Når man hører brystkreft tenker man ofte på damer. Farven for aksjonen i oktober er rosa, og vi tenker gjerne på det som en typisk jentefarve. Men visste dere at menn også kan få brystkreft? Det er kanskje ikke like allment kjent, og mange menn opplever det hele som tabu.

Årlig rammes 10-20 menn av brystkreft. På grunn av tabu rundt menn og brystkreft kommer de ofte for sent til undersøkelse og behandling, kreften har rukket å spredd seg (metastatisk brystkreft). Noen tenker kanskje det er en muskelknute eller en fettkul, føyer det av veien og utsetter. Det går sikkert over av seg selv tankegang. Selv jeg trodde det var en fettkul, hadde ikke dratt til legen om ikke min mamma oppfordret meg til det. Gå til legen!

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Det mest vanlige symptomet hos menn er en smertefri kul nær sentrum av brystvorten, det er her det meste av brystvevet hos menn er. Dette betyr ikke at man skal utelukke andre kuler, få også de undersøkt av lege. Brystvorte som trekker seg innover er også en indikasjon. I bunn og grunn, de samme symptomene gjelder for kvinner gjelder også for mannfolk. 

Arvelig kreft hos menn er mer vanlig enn hos kvinner, ca. 20% av menn med brystkreft har genetisk tilknytning. 

Menn får samme behandling for brystkreften som damer, men om jeg har forstått det riktig så får alle menn fjernet hele brystet. 

Facebook har mange grupper for pasienter med brystkreft. For en tid tilbake kom temaet opp angående menn i disse gruppene, noen mente det var greit, andre ikke. Det er et dilemma, for mange kvinner ønsker å ta opp tema som går på intime soner, men ikke i nærvær av menn. Forståelig, vi er sårbare på mange områder der. Jeg vet om en gruppe som per idag har mannfolk som medlemmer, ønsker derfor å nevne den. Menn trenger også en trygg havn, noen de kan stille spørsmål til.

BRYSTKREFT heter den. 

Les mer om menn med brystkreft her.

Føkk you Candice-Marie, og legen din Mark Simon!

Jeg kom over denne saken på TV2, nå anså naive meg TV2 som en seriøs nyhetskilde. Tittelen lyder “Candice (31) hevder hun ble kreftfri av ananas og skilsmisse“. Vi er vant til slike tullesaker fra USA, men at folk her i landet svelger slikt hadde jeg ikke trodd.

Missforstå meg rett, jeg er for en sunn livsstil. Det å leve sunt kan i seg selv virke forebyggende på mange sykdommer. Det er jo noe som sier seg selv egentlig. Når folk deretter nevner kreft som magisk forsvinner, så begynner jeg å tvile.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Føkk you! Slutt å lur folk!

Det er tilfeller der kroppen selv har reparert seg, uavhengig av hva vi eter. Det er da snakk om ufarlige svulster, eller svulster som ikke vokser. Dette har vært oppe til diskusjon flere ganger, da i forhold til overbehandling/diagnostisering. Her mener jeg at man heller bør behandle en for mye enn å sjanse på hvem som har en ufarlig svulst eller ikke. Slik tankegang kan lett føre til at folk selv ikke orker å dra til legen med den ufarlige kulen, de har jo tross alt lest om det i avisen.

“Det er en utmerket metode for å oppdage ufarlige svulster, som går over av seg selv eller ikke vokser, men oppdager svært få av de farlige svulstene”. Han mener kvinnene heller bør undersøke brystene selv.  – Per-Henrik Zahl. 

Jeg ble sjokkert og en smule skremt av hva enkelte skrev i kommentarfeltet. 

Klipp og lim fra kommentarfeltet.

La oss besvare disse.

Til nummer 1. Ja, det er absolutt mye mer enn skolemedisin. Men hvorfor ikke kombinere medisin og sunn livsstil. Hvorfor ikke gjøre sitt absolutt ytterste til å bli frisk?

Til nummer 2. Ja, man forsøker alt for å bli frisk. Men å i bunn og grunn si at jeg fikk kreft fordi jeg krangler med gubben, spiser usunt eller sørger blir for teit. Som ei svarte deg i kommentarfeltet… man får ikke psykisk kreft. Slike utsagn gir folk skyldfølelse ovenfor noe de egentlig ikke råder over. 

– Jeg har røykt og snust. 

– Jeg har spist usunt.

– Jeg har sørget over tapet på min far.

– Jeg har slitt psykisk med depresjon og angst.

– Jeg er en stressa person. Som da også lett kan bli sinna når jeg stresser.

– Jeg har hatt flere forhold, noen bedre noen dårligere.

Kjære deg, er det MIN feil at jeg fikk kreft? Bare fordi mange av disse punktene passer til hva man har opplevd igjennom livet. Så i følge deg kunne jeg da også ha droppet å kappe av mitt høyre bryst, sløyfet seks måneder med cellegift. Å heller tenkt (meditert) meg frisk? Jeg kunne sagt meg enig i at meditasjon og ellers en sunn livsstil kunne vært med på å hjelpe kropp og sinn i riktig retning før, under og etter behandling. Men langt fra kurere.

Nå skal det nevnes at legen til Candice-Maria lever av å gi folk alternativ medisin i stedet for vanlig skolemedisin.  Han tjener nok gode penger på naive mennesker som går blankt på.

“Mark Simon founded NORI to enable cancer patients to have an effective and safe alternative to chemotherapy, radiation and surgery.  His own personal experience with a family member provided him with first hand insights into both conventional and alternative therapies.”

Jeg lurer på hvordan de bortforklarer de som ikke overlever det å spise seg frisk? Hvordan får de sove om natten, vell vitende om at de frarøver mange livet? 

Hva er ditt syn på å praktisere “spis deg frisk fra kreft”?

Mvh

Mia

Kilder for de som absolutt må ha slikt. Du får google selv for å finne flere artikler.

Artikkel fra NRK angående overbehandling. 

Artikkel fra Aftenposten angående screening/overbehandling.

Link til Mark Simons praksis. 

 #kreftfri #spisdegfrisk

Jeg sitter å leser på reddit, kommer da over denne mannen, han er 54 år og har htt 27 operasjoner. Jeg har lest X antall krefthistorier der inne fra folk som har kommet i økonomiske vansker. Hver gang blir jeg like målløs, tenk å måtte velge kun deler av behandlingen, for de har ikke råd til alt. Tenk å måtte jobbe samtidig som du gjennomgår en så tøff påkjenning, både mentalt og fysisk. Og dette skjer rett over dammen, i et land som vi ikke ser på som fattig.

Denne mannen har ikke bare hatt kreft, han har også blitt skutt. 

Historien om hvordan han ble skutt.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Men det er ikke her jeg reagerer kraftigst, selv om antallet operasjoner har sin wow faktor. Jeg reagerer når folk kommer med økonomiske uttalelser, som mangler empati. Er det rart så mange blir økonomisk ruinert av sykdom, noe vi tar for gitt at man ikke trenger å betale for. Nei, med hoder som tenker som dette er det faktisk ikke så rart. 

Et utvalg av hva folk kan skrive.

Nå er det en kjent sak at Internett generelt ikke er en vennlig plass. Selv her i godeste Norge er folk på hugget, spydig og direkte frekk med hverandre. Mobbing har også blitt mer vanlig. Hva hadde alternativet til denne mannen vært, å dø? Skulle han bare lagt seg ned i en grøft å latt livet sive ut av han, fordi det koster penger å foreta operasjonene. 

Forøvrig har han visst ikke forsikring i følge ett svar han gir noen, om det stemmer vet jeg ikke.

Forsikring? 

Andre igjen lurer mer på hva operasjonene kostet, og hvordan han betaler for dem.

Gjeld og ca hva operasjonene kostet.

Når man leser slik blir jeg ekstra takknemlig for at jeg ikke trenger å ta en så stor økonomisk del av kaka selv. Uten jobb, uten egen leilighet, dyrt som det er her… nei, da hadde jeg faktisk ikke hatt råd til behandling. Enkelt og greit. 

Men jeg undres hva som får folk til å være så ekstremt negativ til å hjelpe hverandre? For det er jo i bunn og grunn det vi gjør. Vi betaler skatt for fellesskapets beste. Derfor forstår jeg også når man blir sint av at de samme skattepengene går til tulle ting, som gulldass! Men aldri har jeg sett noen sint over at liv blir reddet… aldri har jeg hørt noen ytre, – Du er syk og sluker derfor skattepengene mine!

Vi skal være takknemlig for at vi kan bli syke uten å bli ruinert! Det er ikke billig å være syk, alltids noe man trenger som ikke blir dekt. Men man sitter ikke igjen med gjeld etter å ha betalt sin egen behandling. Vi tar det ofte forgitt at vi ikke trenger å betale slikt. Noen ganger er jeg glad for å bo i velferdsstaten Norge.

Mvh

Mia

 #velferdsstaten #velferd #helsenorge #syk #reddit

Årets Rosa sløyfe har fokus på de som lever med metastatisk brystkreft, det vil si spredning til andre organer. Når man sier brystkreft tenker mange kun på brystet, men saken er den at noen dessverre får spredning, da kan trollet stikke til alle kriker og kroker i kroppen. Du kan da faktisk få brystkreft i lungen, skjelettet lever eller andre plasser i kroppen. 

Det finnes ingen kur. De som har metastatisk brystkreft lever med kreften. Det er denne gruppen som vet at livet er drastisk forkortet. Det er denne gruppen som vet at kreften kommer til å drepe dem.

Det er ofte de med hormonfølsom brystkreft som får spredning. Under hormonfølsom er det en gruppe som er ekstra utsatt, HER2-positiv, de har en sjelden og aggressiv type brystkreft. 

Nå er saken slik at det finnes en medisin ved navn Perjeta som kan gi disse damene 15,7 måneder lengre å leve! 15,7 måneder er ganske lenge når det er snakk om å leve. Medisinen er til de med HER2-positiv brystkreft, de som allerede lever med frykten for det sinna trollet som har inntatt kroppen deres.

I april 2014 skrev legemiddelverket om medisinen, og om en rabattavtale som var oppe til vurdering. Roche,  produsenten av medisinen tilbydde seg å ordne en rabattavtale med Norske sykehus.

«For å redusere prisen på behandlingen har legemiddelprodusenten Roche tilbudt helseforetakene en rabattavtale. Avtalen innebærer at sykehusene betaler for første delen av behandlingen, mens Roche betaler for videre behandling for de pasientene som har god effekt.»

Som man kan se på datoen til artikkelen, og hvor vi er nå. Så er saken slik at det ble nei til medisinen, kvinnene får ikke livsforlengende. Norsk legemiddelverk har dømt disse kvinnene til døden 15,7 måneder før tiden! 

Den siste tiden har det vært flere artikler angående Perjeta, kvinner som står frem. Kvinner som ber på sine knær, som i bunn og grunn sier -Du kan ikke redde meg, men du kan gi meg mer tid. Mer tid sammen med mine kjære, mine barn, min familie. Tid er alt de ber om, 15,7 måneder mer. Du, som kanskje er frisk, tenk litt på det, hva ville den tiden betydd for deg om du visste at du kom til å dø? 

Noen får ikke livsforlengende medisin.

Andre igjen får livsforlengende.

Alle land i vest-Europa med unntak av tre Portugal, Sveits og Norge er det en selvfølge å få denne medisinen. Hvorfor sløse mer tid på ytterligere studier, når damene trenger medisinen, i dag! Kan man ikke se til resultater i andre land? Vi trenger ikke se langt, Danmark og Sverige har medisinen!

Lise Askvik (fra Meggene på P4) vant saken angående hurtigere brystrekonstruksjon, nå roper hun ut for denne saken også. Jeg stiller meg bak, å roper sammen med henne og mine medsøstre!

Gå inn på Lise Askviks facebookside å klipp/lim (eller skriv ditt eget).

Perjeta er oppe til ny vurdering, det gjelder å rope høyt nå slik at de snur på flisa å godtar medisinen i Norge! Jeg har skrevet mail! Gjør det du også! Det er fire stykker i dette landet som man må overvinne, tenk på det! Kun fire personer som kan si nei eller ja til å la damene få leve 15,7 måneder lengre.

For to dager siden skrev jeg et sinna innlegg angående ei som stilte seg negativ til Rosa sløyfe, “Hvorfor hater de rosa sløyfe?”. Det ble ganske hett i kommentarfeltet til artikkelen, også etter at jeg skrev bloggen. Her er en del av en samtale som jeg fant veldig kynisk, og direkte ond mot den som skriver. Har valgt å sensurene skriveren, men ikke forfatteren av artikkelen. 

Her bommer hun totalt. Da Rosa sløyfe i år dreier seg akkurat om de som har metastatisk brystkreft. Det er ingen konkurranse!

All kreft er dritt, uansett hvor i kroppen den befinner seg! Men å påstå at de med brystkreft fint kan leve med kreften, er ren idioti! Alle med metastatisk brystkreft vet de kommer til å dø av kreften. De vet de ikke får et langt liv. Og nå blir de på toppen nektet livsforlengende medisin! Selvfølgelig kjemper rosa sløyfe for sine egne! Og jeg stiller meg gledelig bak mine medsøstre å kjemper sammen med dem! Som hun skriver til Røtterud, «Det er ikke sånn at “brystkreftmidlene” stoppes når kreften beveger seg ut fra brystet». Det virker som mange tenker/tror at brystkreft befinner seg kun i puppen, det er ikke tilfellet. Søstersvulster kan oppstå i hele kroppen! Det er da man har grad 4, metastatisk brystkreft, også kjent som spredning/fjernspredning. 

Her kan du lese Kathrine Dahle Wavolds historie om hvordan det er å leve med uhelbredelig brystkreft.

Ja til livsforlengende behandling for metastatiske brystkreftpasienter! Høie, få fingeren ut!

Sinna, frustrert og engasjert hilsen

Mia

 #brystkreft #verdensrikesteland #norge #helsenorge #bøddelforum #metastatisk #roche #perjeta #livsforlengende #medisin