Ønsker dere å hjelpe folk? Eller ønsker dere å gjøre en allerede slitsom hverdag enda tøffere? Er det meningen at syke, eldre og andre forøvrig skal stå i kø uten tilgjengelig sitteplass i en time? Er det meningen at dere skal snakke nedlatende til medmennesker, med en ‘inn med te-skje holdning fordi du har sikkert lavere intelligens siden du må få støtte fra NAV’. Hvor er postkassen, eller liker dere at alle leverer i skranken slik at køen øker? Dette var mitt møte med NAV idag. 

I går var jeg ett vrak med tanke på at jeg skulle til legen, en liste med over 15 spørsmål skulle stilles. Ville jeg huske dem alle, ville jeg huske alle svarene? Min samboer ble med som støtte og ekstra hukommelse. Aldri har jeg vært så nervøs for en time hos fastlegen, jeg var sliten lenge før det var min tur. Har en meget ærlig og forståelsesfull fastlege som bestilte blodprøver og sendte henvisning til sykehuset. Han sa rett ut at han ikke turte å svare på alt, siden det gjelder kreften og tiden etter behandlingen. Det krever litt å være såpass ærlig, ære være han for det. Min lege ordnet også ny sykemelding til meg, datert til den dagen man skal over på arbeisavklaringspenger. 

Jeg skrev det som skal skrives på sykemeldingen, la den i en konvolutt som jeg merket med innhold og navn. Klar til å levere den i postkassen på NAV. Dette har man jo gjort mange ganger tidligere, skulle da ikke være noe problem. Lot vesken min være igjen i bilen, skulle jo bare springe inn. Til min overraskelse fant jeg ikke postkassen, gikk litt fra rom til rom. Ingen tegn til noen postkasse her nei, måtte vell bare trekke lapp.

102 stod det på lappen, jeg rundet hjørnet for å se hvor mange som var før meg. Der stod det 66, jeg ble paff! Løp ut for å gi beskjed til min samboer, og for å hente vesken. Dette kom til å ta tid.  

Dårlig bilde, men så lenge poenget kommer fram.

Kjære NAV jeg var allerede sliten etter legebesøket, å nå skal dere ha folk til å stå i kø? Jeg kjente frustrasjonen boble innvendig, fikk vell bare vente. Bena under meg begynte å bli gelé, hetetoktene meldte seg, fatiguen i kroppen økte som den bruker å gjøre når alt slår inn på en og samme gang. Jeg trengte å sitte, å det fort. Jeg scannet rommet, ikke en ledig stol. Lente meg mot samboeren, den enste støtten jeg hadde der jeg stod midt på gulvet utmattet.

Min samboer gikk over på andre siden av lokalet, kom tilbake å informerte om at det var skjerm som viste hvilket nummer som ble plinget. Vi kunne ihvertfall sitte der til mitt nummer nærmet seg. Tiden gikk, føltes som det aldri ble plinget noe. Registrerte at det gikk fortere på rommene enn i kassene. Frustrasjonen økte, fatiguen økte i samme takt.

Min tur nærmet seg. Vi gikk over til den siden av lokalet der kassene er. Registrerte at det lå flere lapper på bordet, folk som har gitt opp køen. Forstår dem godt.

Lapper etter folk som har gitt opp køen.

Studerte menneskene rundt om i rommet. Flere eldre, en på krykker, flere småbarnsforeldre og mange andre mennesker. De fleste måtte stå, noen forsøkte å lene seg inntil veggen eller søyler midt i rommet. Sukk og stønn kunne høres fra alle kanter, noen bannet stille for seg selv. Frustrasjonen i rommet var til å føle på. Ikke alle er frisk eller kvikk nok til å stå oppreist i en time i strekk. Er det slik dere ønsker det NAV?

Jeg kom i prat med noen andre som satt å ventet. Ei av dem sier -Prøv å gå bort å hør om du får levere brevet. Jeg sa til henne, kan alltids forsøke. Gikk på andre siden av veggen som antyder at folk skal ha litt avstand til kassene. -Kan jeg bare få levere denne? Mannen i kassen løftet ikke blikket fra dataskjermen -Nei, trekk kølapp. Skuffet gikk jeg tilbake. Damen som hadde tipset meg om å gå bort lo litt -Du gikk rett til han sureste! De hadde nok observert litt når de hadde ventet på deres tur. 

Endelig min tur, vi gikk bort til kassen i tro om at dette skulle gå fort. -Jeg skal bare levere sykemelding. Ble møtt av en litt nedlatende tone -Har du vedtak inne, har du mottatt sykepenger? Dette er ikke en sykemelding, men ett krav om sykepenger, informerer damen bak skranken. Jeg blir målløs i noen sekunder, – Ja,  jeg har mottatt sykepenger over lengre tid nå. Derfor jeg skal levere sykemelding. Hun blir streng i blikket -Det er ikke sykemelding, dette er ditt krav om sykepenger! Hun klapper hånden hardt mot papiret. Ingen forstår forskjellen, så jeg må forklare det til alle. Tenkte for meg selv, dette er en svært unødvendig ting å bruke tid på… Køen er allerede lang nok.

Hun fortsetter -Skal du ha AAP? Her begynte hun å forklare i det vide og brede. Klarte å stoppe henne litt ved å informere om at alt var ferdig utfylt, klart til å sendes elektronisk når jeg kom hjem. Så kom neste sjokk, jeg vil ikke rekke å få AAP innvilget innen gitt dato. Det er 8 ukers behandlingstid, sykepengene mine går ut om ca. 4 uker. Jeg sier med gråten i halsen -Så, da vil jeg ikke få noen penger? Joda, jeg kunne søke om økonomisk stønad. Ett skjema som man forøvrig ikke finner på nett! Jeg får skjemaet med meg, vi forlater. Klarte ikke å holde tårene mer tilbake idet vi går ut, jeg gråter på vei til bilen.

Min samboer kjørte meg til Vardesenteret. Jeg trengte å få luftet litt frustrasjon, og få opp humøret igjen. Setter meg ned med kaffekoppen i godt selskap, tar frem papirene jeg fikk på NAV. Kjenner fjeset blir rødt. Fortvilelsen øker, jeg klarer ikke å holde noe tilbake. Ett helt ark som ramser opp diverse kopier og dokumentasjoner som skal leveres sammen med søknaden. Ikke alt gjelder meg, men bare synet av den listen kan få selv den friskeste til å dette rett i kjelleren.

Man skal faen meg være bra frisk for å være syk!

En overveldende liste å bli servert. Ikke alt gjelder for meg.

Tusen hjertelig takk NAV, ikke bare har dere ødelagt dagen, men dagene framover. Jeg kommer ikke til å få ro innvendig til dette er i orden. Noe som i følge dere ikke blir før til høsten. Livet er ikke alltid like A4 som dere legger det fram i skjema etter skjema. Ikke alle mennesker passer inn i deres smale rammer, ikke alt går på smurte skinner. Takk NAV for at jeg nå får anledningen til å teste ut jurist tjenesten ved Vardesenteret.

Jeg håper dere slipper å bli syke. 

Hvordan har dine møter med NAV hvert?

Mvh

Mia

PS: Dette er kun opplevelser fra idag. Går ikke på enkeltindivider som jobber i NAV. Med unntak av de jeg møtte ved kassen. For alt jeg vet er også de flotte mennesker, men ikke noe godt førsteinntrykk for min del.

#NAV #norgeiettnøtteskall #tilbaketillivet #AAP #sykepenger #arbeidsavklaringspenger #friskforåværesyk #kreft #brystkreft #vardesenter

Slet med å få sove i går kveld, siden jeg skulle på trening idag måtte jeg ty til en sovepille. Liker ikke tabletter, men alternativet hadde vært null søvn. Har vært ganske trøtt den siste tiden, slitt med å få sove. Det går seg nok til.

Følte meg litt zombiefisiert i morges, men kom meg avgårde. Det var godt å få rørt litt på kroppen, begynner å bli en stund siden sist man var på lett fysisk aktivitet. Har vært rød-dag og avlysning, så ikke noe man kunne gjøre noe med. Kroppen trengte å få litt bevegelse. De siste dagene har jeg merket at kneet ønsker å låse seg, liker ikke. Når tilogmed samboeren hører kneppet idet kneskjellet sklir ut fra “skålen”, da sier det seg selv hvor irriterende den har vært. Trodde det var gått over til idag, men når jeg skulle gjøre knebøy kom det tilbake. Kneppelyden var ikke der, men følelsen av at kneet ønsket å gli ut. Tok det derfor litt med ro idag. Det siste jeg ønsker er ett låst kne!

Under avspenningen holdt jeg på å sovne av. Plutselig skvatt jeg til, – Oj, er vi kommet så langt på CD platen? Før jeg visste ordet av det var timen over.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Avspenning (illustrasjonsfoto).

Etter treningen bar turen ned på Vardesenteret. Måtte ta meg en kaffe, selv om jeg forsøker å kutte ned på koffein. Lettere sagt enn gjort. Det ble noen timer med gode samtaler, latter og noen tårer. Jeg er så steike følsom for tiden, så skal ikke så mye til før tårekanalene skrues på. Ikke at jeg var noe stein-hjerte fra før. 

Man møter så mange skjebner, alle som en setter sine spor. Godt er det egentlig, for man skal kunne se andre mennesker. Se deres styrke og svakheter. Jeg blir like paff hver gang over hvilken mental styrke de fleste innehar. Sier ikke at de aldri er lei seg, det kan vi alle være. Men deres vesen. Det er noe helt spesielt ved måten syke mennesker opptrer. Det er noe eget med hvordan de ser på livet, hvordan de ordlegger seg. Ei dame på 60 og en gutt på 20 er ikke så forskjellig når det gjelder deres vinkling på akkurat det. Om man ser bort fra logiske forskjeller vell og merke. 

Fikk meg en søt liten sommerhatt på Vardesenteret. Har begynt å få litt hår, men det er ganske tynt enda.  Har ett ganske lite hode,  men denne passet perfekt på skallen. Nå slipper jeg å bli solbrent på toppen! Tusen takk til alle heklere og strikkere fra Kjærlighet og warme på veien.

Søt sommerhatt.

Senere tok jeg bussen inn til byen, samboeren skulle plukke meg opp ved nerstranda. Når jeg kom til kirkeparken så jeg ett menneske vinke, tenkte først ikke større over det. Men fyren fortsatte å vinke, så mennesket på meg? Hadde tenkt å snu meg for å se om det var noen bak. Han går imot meg, -Hei! Jeg ser noe fortumlet ut. Han presenterer seg, da slår det meg som lyn fra klar himmel hvem han er! Er det mulig å være så treg? Teite hodet mitt. Jeg kan være ganske surret fra før, men det finnes da grenser. Stakkars, han må jo ha trodd jeg var helt borte vekk. 

Nerstranda, Tromsø. 

Samboeren kom omsider å plukket meg opp, turen bar deretter til butikken. Vi kjøpte oss taco i salatbaren, og wraps. Hvem skulle tro taco kunne gjøres enda kjappere? Taco og siste episode av Arrow  på skjermen, kan det bli bedre?

Nå skal vi ut i godværet (les regn), så blir det avslapping resten av kvelden.

Nyt dagen!

Mvh

Mia

#trening #fysioterapi #vardesenter #brystkreft #kreft #tilbaketillivet #arrow #hodeplagg #chemobrain 
 

Har ikke hatt tid til å delta på disse turene før nå, bedre sent enn aldri. Var en annen gang jeg skulle dra til fjellheisen, men det avlyst grunnet dårlig vær. Slikt skjer. Turen idag gikk til Tromsø arktiske-alpine botaniske hage. Vi møtte opp utenfor Vardesenteret. Det ble fire damer og tre menn, pluss to frivillige fra Kreftforeningen. 

Alltid like hyggelig å bli kjent med nye mennesker. En startet å prate om bautaen på Prostneset, måtte informere om at jeg var i slekt med vedkommende som hadde plassert den der. Eidis Hansa er min tipp tipp (vet ikke hvor mange ledd) oldefar på min bestefars side. Han håndhilste, lo og sa -Da skal jeg ikke prøve meg på håndbak med deg! Utrolig koselige folk. Jeg kunne ikke der og da gi mer info angående slekten, da jeg rett og slett ikke husket hele historien og alle leddene. For de som har interesse av Eidis Hansa steinen kan man lese litt her. Er du av typen som ønsker ett ordentlig dypdykk i slektshistorien, så kan det gjøres via Balsfjord bygdebok, digitalisert av Per Inge Nilsen.

Klar for tur! Det er ikke lange veien fra UNN til botanisk hage, fin rusletur i godt selskap. Våren er litt dryg i Tromsø, forsåvidt er ikke det noen nyhet. Andre steder i landet står i full blomst, her kan vi enda finne noen snøklatter her og der. Observerte noen utenfor universitetet. Litt kjølig vind, men ellers strålende vær for en rusletur. Her gjelder det å utnytte solstrålene.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Selv om sommeren ikke er her enda, så var det vakkert i botanisk hage. Trærne har såvidt begynt å få knopper, og solen skinner.

<3

Fant noen blomster som har forstått at det er vår i Tromsø.

Vi tok oss en kaffepause med kjeks og nøtter. Det smakte!

Bord og benk av stein.

Flere blomster som tittet fram i vårsola.

På tide å vende nesen tilbake mot UNN/Vardsenteret.

Noen takket for seg etter en koselig tur, andre ble med ned på Vardesenteret. Der ventet kaffe, hjemmebakte rundstykker og gode samtaler. Jeg var ganske sliten, så måtte hente meg litt inn før jeg deltok noe større i samtalen. Merket jeg datt ut flere ganger, men det gjør egentlig ingenting. Tema som var på topp idag var lokale kjøttprodusenter, Mydland, Ingebrigtsen og Aron mat. Konklusjonen ble at de alle hadde noe som var godt og mindre godt. Her gjaldt det å finne riktig produsent for det aktuelle produktet. Det var enighet om at Mydland kom seirende ut med de beste pølsene. 

Hva har du gjort i godværet?

Mvh

Mia

#sol #tromsø #vardesenteret #kreftforeningen #brystkreft #vår #botaniskhage #blomster 

Skulle egentlig på yoga i forrige uke, men det ble dessverre avlyst. Bestemte meg derfor å endelig forsøke medisinsk yoga denne uken! Godt var det, for lett fysisk aktivitet på torsdag utgår visst. Så da fikk kroppen ihvertfall noe aktivitet.

Man melder seg på yoga via Vardesenteret på UNN. Man kan dra dit å skrive seg selv opp, eller ringe dem for påmelding. Man trenger ikke å melde seg, men det er en fordel i tilfelle økten utgår. Yogaen foregår ved Kreftforeningens lokaler i Grønnegata. 

Kreftforeningen Tromsø

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Som vanlig er jeg tidlig ute. Møtte noen blide fjes når jeg kom inn døra, noen hadde jeg sett tidligere. De sa jeg kunne sette meg og vente, om jeg ønsket kunne jeg forsyne meg fritt fra kaffemaskinen. 

Jeg satte meg ned å surfet litt på telefonen. Det tok ikke lange tiden før flere damer kom ramlende inn døren, alle som en klar for yoga. Vi satt å småpratet litt rundt det lille runde bordet. 

Det ble gjort klart på rommet som yogaen skulle foregå. Vann med jordbær og frukt ble satt fram. Yogamatter og stoler ble plassert med grei avstand på gulvet. Nå var tiden inne for litt yoga. Jeg hadde tatt på meg litt vell sportslige klær, hadde også med meg joggesko og vannflaske. Visste jo ikke hva det hele gikk ut på, hvor mye som var forventet av oss. 

Vi gikk inn å fant hver vår stol og matte. Det var en hyggelig dame som ledet den 75 minutters lange økten. Hun er visst stråleterapeut også, så hun vet nok hva vi trenger fysisk og muligens psykisk. Yoga går jo litt på psyken også.

Klar for yoga

Jeg har selvfølgelig sett yoga på tv før, men aldri utført det. Det nærmeste jeg kommer må være når jeg gikk på taekwondo i ungdomsåra. Da tenker jeg i hovedsak på meditasjons delen. Med andre ord, jeg hadde liten peiling på hva som var i vente for kroppen. Spesielt ikke nå når kroppen ikke er til å kjenne igjen etter behandlingen. Jeg har alltid vært relativt fleksibel og hatt god balanse. Det vet jeg at ikke er tilfellet nå lenger.

Før vi begynte forklarte hun litt innledende hva det hele gikk ut på. Men med min senil light hukommelse var det meste glemt kort tid etterpå dessverre. Det jeg husker er mantraen, sat nam. ‘Sat’ på innpust og ‘nam’ på utpust. Rommet ble fylt med rolige toner, sjø og mantraen sat nam. Vi startet med noen rolige pusteøvelser i forskjellige varianter. Startet gjerne med en kroppsdel, her magen. Og inkluderte flere etterhvert, i dette tilfellet brystkassen. Det ble som en bølge når man pustet. Pusten inn i magen, brystkassen. Pustet ut av brystkassen, så magen. Hun var god til å veilede underveis på hva man skulle gjøre.

Det jeg merket meg er hvor utrolig dårlig holdning jeg har til vanlig. Fikk vondt av å sitte med rett rygg! Tro hvordan generasjonene blir fremover, alle kommer til å ende opp med nakke og ryggplager grunnet dårlig kroppsholdning. Dette var bare en påminnelse til meg selv, må nesten få rettet opp den kroppsholdningen. 

Vi jobbet mye med bekken/hofte og skuldre. Spesielt i skuldrene kommer jeg til å merke det i morgen. Det knaste som vanlig ekstremt mye under skulderøvelsene. Merket også at jeg begynte å få vondt i hodet, mest sannsynlig siden jeg var så stiv. 

Det var en øvelse som gravide eller de med menstruasjon ikke skulle utføre. Dette understreket hun to ganger, om man hadde mensen skulle man bare sitte og slappe av. Vi skulle stramme bekkenmusklene og trekke inn magen/navlen. I mitt fjasete fjortishode tenkte jeg – Trener vi til bedre sexøkter nå? Fra spøk til revolver så var det en meget god øvelse. Man tenker ikke over den muskelgruppen til vanlig, men ved å aktivt trene dem kan man jo faktisk forebygge mye. Spesielt gravide bør være oppmerksom på denne muskelgruppen. Men vi alle blir jo eldre med årene dessverre, så er bare å hive seg rundt i treningen. Ingen unnskyldning, du kan trene ved datamaskinen!

På en annen øvelse skulle vi sitte med føttene rett ut og til siden, så langt det lot seg gjøre. Som nevnt brukte jeg å være ganske fleksibel. No more. Det gjorde så heidundrende vondt at jeg måtte sette meg i yogastilling istedet. Kunne ha gjort den ennå enklere ved å sette meg på stolen, men det behøvdes heldigvis ikke. Håper det bedrer seg etterhvert. Kan ikke gå rundt med så vondt i muskler og ledd. 

Som min samboer sa i bilen – Kanskje yoga kan hjelpe mot muskel og ledd plagene dine? Helt siden kurene har jeg hatt så forferdelig vondt i muskler og ledd, spesielt på morgenkvisten. Den siste måneden har det ikke direkte blitt verre i smertegrad, men kommet på flere plasser. Blant annet under fotsålen.

Kan alltids håpe på at yoga kan hjelpe til å mykne meg opp! Kanskje jeg slipper en time oppvarming før jeg klarer å rulle ut av sengen på morgenkvisten? 

Litt synd jeg ikke husker navnet til damen som ledet økten, for hun fortjener virkelig en god klapp på skuldra. Så snill som stiller frivillig med medisinsk yoga til oss! Det vil si hun tar ikke en krone for jobben hun legger i det. Vi trenger flere slike gode mennesker.

Har du prøvd yoga? Hva syntes du?

Mvh

Mia

#yoga #kreftforeningen #vardesenter #brystkreft #kreft #tilbaketillivet #trening

Vi bruker ikke å gjøre så voldsomt mye utav dagen, men litt blir det alltids. Her er min 17 mai i bilder og film! Velg HD på filmsnuttene for å få bedre kvalitet.

Litt pynt må man ha.

Mamma konkurrerer med størrelsen på flaggene. Hun gikk all out dette året!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Min søster fant ut at det var en ganske dum idé å gi meg og tantungen fløyte.

Litt kjølig, men ellers fint vær i Tromsø by.

Kjempet meg igjennom folkehavet for å få tatt ett bilde av toget!

GRATULERER MED DAGEN! Ja, man må rope for å overdøve alt bråket i byen.

Folkehav så langt øyet kan se. Det er som om man går i konstant tog.

Tantungen tok styringen over kamera/telefonen, og min søster kjøpte denne flotte gassballongen.

En liten rast på kirketrappa. Gjorde seg med litt sol, var ganske kjølig.

Vi hadde tenkt å se russetoget, men slik ble det ikke. Vi dro heller hjem å spiste oss god og mett på grillmat.

Jesper tar på seg tiggerblikket. -Grillmat lukter veldig godt mor og far.

Begynner å få hår på hodet! 17 mai passer fint til å vise fram sveisen.

Var så heldig å finne denne kjolen til 100 kroner. Er ikke ofte noen ser meg med blomsterprint, kanskje jeg må bruke det oftere?

Flotte hunden min, Jesper <3 Sliten, men fornøyd

Etter feiring og mye mat tok vi oss en luftetur på Bautas med hundene. Jeg skulle rase med Børre, ente på ræva.

Helene Harefrøken hilste på. Forsøkte å snike meg innpå for å få et bedre bilde, det ville hun ikke ha noe av. Anbefaler fullskjerm og HD på denne.

 

Avsluttet dagen med nydelig kveldshimmel.

Gratulerer med dagen alle sammen! Håper dere har hatt en like strålende dag.

HIPP, HIPP, HURRA!

Mvh

Mia

 

#17mai #nasjonaldag #hare #hund #folkemengde #kjole #tilbaketillivet #tromsø #nordnorge

2 kommentarer

For en tid siden fikk jeg en blå nordlandsbunad hos min gammeltante, snille henne. Er så utrolig takknemlig, fine flotte bunaden. 

Bunaden er fra 1952, sydd på Husfliden i Tromsø. Min gammeltante brukte den i bryllupet sitt, hun bor nå i USA. Den hadde ligget urørt i årevis, hun mente jeg måtte være den som kunne passe den i størrelse. Så snilt gjort av henne å tenke på meg. Nå skal det nevnes at den har hengt i skapet en stund, fikk den når jeg var litt større. Målet var satt, den bunaden skulle jeg inn i. Kan vell krysse av at det målet er herved nådd, glede!

Den er ganske ulik de bunadene man ser idag, spesielt luen skiller seg kraftig ut. Luen har ikke samme fasong som dagens bunader, og broderi på siden. Den er også av samme stoff som selve bunaden. Linskjorten har lekre håndbroderi på ermer og krage, nydelig. Det er bare to hemper på vesten, ikke tre som mange har nå om dagen. Alt er originalt, unntatt søljen. Mangler sjal og forkle, gjør egentlig ingenting. Den eneste pirket må være at den er litt stor i skuldrene, om jeg klarer å anskaffe ett sjal så kan det lett skjules. Til neste år skal jeg jo få større pupper, kan godt hende den sitter som støpt da.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Prøvde den på slik at min bestemor kunne inspisere den litt, var alt der det skulle være? Så den riktig ut? Hun var enig i at skuldrene var litt store, men også hun tror det fylles ut når puppene blir større.

Ser nok litt bedre ut med luen på når man får litt hår på toppen som kan titte litt fram. Får håpe det har spiret litt mer til den dagen jeg skal bruke bunaden, for det blir ikke 17. mai. Nei, den blir spart til barndåpen til lille Ada.

Dere må derfor vente til da før dere får se hele bunaden.

Krøllete, men sjekk den lua! 

Senere tok vi oss en kveldstur med hundene på Bautas. Området er kanskje ikke så vakkert, men det gjør ingenting. Hundene kan nyte å være en plass uten så mange andre mennesker. 

Jesper, meg og Sigurd.

Det er ikke alltid menneskesøppel er så ille. Bølla Børre fant ihvertfall en måte å gjøre nytten av ett gammelt tau. 

Kåm åm. dra i tauet da!

Jesper den slabbedasken lusket bare rundt. Han fant seg likegreit en topp han kunne sitte å speide utover området fra. Vi stoler ikke helt på han når det kommer til avstikking. Men på de flate områdene her kan vi ha han litt løs, det vil si båndet henger etter han, og vi holder han under oppsikt hele tiden.

Kongen på haugen.

Fra Børre var liten valp har brodern brukt å gjemme seg for han. Børre har en skarp nese, så han er dyktig å spore han opp igjen. Han er av typen borrelåshund, så han ser helst at matfar holder seg i nærheten. 

Far, far, far, hvor er du?

Tittei sier Jesper

Slike fjell finner man mange av på Bautas, i forskjellige varianter.

Er det L-L-L-LAVA?

Ha en strålende 17 mai feiring i morgen!

Mvh

Mia

#bunad #nordlandsbunad #hund #1952 #fritid

Idag hadde jeg avtalt time på Medi Nor, endelig skulle jeg få knødd meg til å skifte plast pupp. Jeg har gått en del ned i vekt, protesen som jeg hadde fra før er derfor blitt alt for stor. Det samme gjelder forøvrig brystholderen, men i bakvendtland (les, Norge) får man ikke flere brystholdere enn den ene første gangen. 

Medi nor. Stedet som har plastpupper

Ble møtt av en hyggelig dame, om hukommelsen ikke lurer meg, så er det faktisk hun som hjalp meg første gangen jeg hentet protese. Jeg viste henne problemet, joda det kunne hun se. Jeg drog fram puppen, – Størrelse to har jeg nå. Damen gransket meg, – vi prøver størrelse 1. Hun klarte ikke å finne den protesen i riktig størrelse, men hun hadde en eldre modell. Så fikk jeg ihvertfall teste i forhold til størrelse og fasong. Skal sies den eldre typen var merkelig å kjenne på, litt hardere, eller seigere.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Den fasongen fylte ikke like godt som den engang gjorde, hun fant fram en annen. Den satt bedre, mye bedre! Nå kan jo veneporten på ene siden “lure” litt med å få det til å se mer fyldig ut på venstresiden. Og brystholderen da, som er stor. Jeg spurte hvordan det var med sports protese og klebeprotese? Hun hentet og forklarte. Sportsprotesen har nupper bak, lettere for fukt å bli transportert ut fra under selve protesen. Klebeprotese sier vell seg selv, den kleber seg til hunden. Da kan man bruke alle typer brystholder, man er ikke avhengig av de lommene.

Vi ble enige om at jeg gikk for denne varianten med litt annen fasong på grunn av vektnedgang. Så bestiller hun en klebeprotese som jeg kan hente senere.

Ny pupp i størrelse 1 og gammel pupp i størrelse 2

Den nye har en litt annen fasong, mer avrundet. Den gamle var mer trekant.

Når jeg først var der forhørte jeg meg angående brystholder. Hvilken størrelse må jeg ha nå? Hun hentet fram målebånd, jeg var 66 cm rundt under bysten. Må derfor ha 70 AA nå, har jeg gått såpass mye ned i cup? Spurte henne flere ganger bare for å være sikker. Fikk prøve en 70 AA, joda det stemte nok. Den jeg prøvde var ikke min type, den er mer for ordentlige struttepupper. Verken den friske eller plastpuppen nådde fram i tuppene på den brystholderen, så helt merkelig ut. Vi kikket i katalogen å kom fram til en som lignet på den jeg hadde på nå. En slik er herved bestilt i hudfarve (var kun hud og hvit).

Det er ikke bare å stikke på butikken å kjøpe hvilken som helst brystholder.  Pris deg lykkelig over å kunne velge fritt blant brystholdere. Størrelse, fasong, sexy eller behagelig. Du bestemmer.

Så nå har jeg altså den minste protesen, og den minste brystholder størrelsen som jeg vet av. Greit at man får nye og større pupper til neste år da!

Som min samboer sier, – det er ikke alle som kan si de har tre pupper. En ekte og to av plast. Han er bra god den kjæresten min. Trenger bare en til, så kan jeg lære meg puppe sjonglering!

Ha en puppete aften videre, ekte eller plast.

Mvh

Mia

#protese #brystkreft #brystprotese #pupp

Jeg vil gjerne vise dere en side som mange kanskje har, men ikke viser i det daglige. En side som man kanskje ønsker å holde skjult fra omverden? Den sinnataggen som bor i de fleste av oss. Min sinnatagg blir ekstra sinna når den er sliten og frustrert på toppen. Ganske så ulogisk kan man også bli. Merk at det er viktig å innse hvor teit man har vært eller kan være. Nå var utbruddet noe som det ble bygget opp til, en svært dårlig start på dagen kan vi vell gjerne si.

Fra en manglende kvittering, til å bruke tusen kroner på under 10 minutter!

Dagen startet med at jeg våknet til en sms med beskjed om at medisinsk yoga ble avlyst. Ok, da kan jeg bruke tiden på å få skaffet ny protese og lever kvitteringer på hodeplagg til NAV tenkte jeg. Kjipt, men ingen skade skjedd. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg begynte å lete fram kvitteringer, rekvisisjon, alt jeg måtte trenge. Dobbeltsjekket om alt lå i konvolutten, faen! Hvor er kvitteringen fra Centimeter? Stresset økte i kroppen, hetetokter satte inn, begynte å merke at man ble sliten av å romstere rundt i leiligheten. Omsider fant jeg den, nederst i en pose. Flaks at den ikke hadde blitt kastet. Jeg oppdaterer min samboer per sms, slik at han vet at jeg ikke trenger å bli hentet i byen senere.

En tullete med oppmuntrende, flink du er 🙂 

Dro inn til byen, holdt på å glemme at jeg skulle av tidlig. Heldigvis hadde noen akkurat plinget. Gikk inn på Medi nor, jeg var alene i butikken. Det var verken kunder eller ansatte innen synsvidde. Jeg fiklet med noen ting i en salgskurv, så kom ei dame opp bak disken. Hun hilser pent, jeg sier – Skulle gjerne ha fått fikset en ny pupp! Damen ser på meg, vi har ikke tid til deg nå, du må bestille time. Bestilte da ingen time sist? Hun spør om det passer idag, nei nå var jeg for oppgitt. Hadde planlagt å bli ferdig med alt idag! Kjente det begynte å koke inni meg. – Nei, det passer dårlig idag. Vi avtalte time i morgen klokken 14.00. 

Jeg sendte melding til min samboer, kjente frustrasjonen boblet mer og mer til overflaten. Det er ett stykke å gå fra Medi nor til NAV. Kjente jo mer sliten jeg ble, jo sintere ble jeg. Hetetoktene meldte også sin ankomst, som de ofte gjør når jeg er stresset. Det ble et meget ulogisk øyeblikk, man kan si at en smører ekstra på i meldingene. På første setning hadde ikke sinnet begynt å koke ordentlig, men etter prikkene derimot.

Jeg kom nemlig til å tenke på at jeg gikk rundt med en pupp som ikke passet. Det hadde seg slik at jeg tok på meg brystholder og protesen, slik at jeg lettere skulle kunne vise damene ved Medi nor hva som var problemet i forhold til størrelsen. Så slapp jeg å drasse det med meg i veska. Hadde håpet å kunne forlate med en ny, passende protese. Det var en opplevelse av å faktisk vite at jeg kom til å måtte vandre rundt hele dagen med en upassende pupp.

Jeg kjempet tårene tilbake, faen heller.. jeg er midt i byen for svarte! Frustrasjonen gjorde meg nok ekstra sliten i øyeblikket. Dro til NAV, satt å ventet på min tur. Fikk levert inn kvitteringer smertefritt, heldigvis. Når jeg først var der dristet jeg meg til å spørre om jeg måtte søke etter arbeidsavklaringspenger (AAP), eller om det gikk automatisk. Jeg fikk for en tid siden brev angående at jeg snart må søkes over på AAP. Han tar meg med bort til en data og skriver. Printer ut samtidig som han forklarer. Jeg må søke på AAP, skrive egenvurdering, oppdatere CV og få skriv fra legen. Han minner meg på at jeg må begynne å sende meldekort da. Jeg undres, skal jeg levere noen sykemeldinger? Nei, per definisjon var jeg syk når jeg fikk AAP. Okej, så skal jeg hake av på meldekortet at jeg er syk? Nei, det skulle jeg heller ikke.

Forstår meg ikke på AAP. Om jeg er syk, hvorfor må jeg da oppdatere CV? Hvorfor må jeg da si at jeg er villig til å ta jobb hvor som helst i landet? Når jeg ikke kan jobbe enda. Føler man settes i samme bås som ordinære arbeidssøkere. Det føles ikke riktig. Det føles som man lyver på papirene, selv om NAV sier man skal skrive det slik.

Han rakte over en tykk bunke papirer som skal fylles ut, 13 sider totalt. Jeg la dem i veska og takket for meg. Kan ikke påstå den bunken gjorde meg lettere til sinns akkurat.

Jeg følte for å sende melding til min samboer for å informere om at jeg faktisk tok bussen videre til Vardesenteret (vi hadde snakket om det tidligere). Vi sender ikke så ofte sms, så idag ble en litt spesiell meldingsdag. Det var omlag 10-15 minutter til bussen kom, så jeg tok meg en runde på kiosken. Enset at de hadde Kicks rett ved siden av, så dro like greit dit. Jeg spurte om hun hadde pudderfoundation, hun viste fram ett produkt og pratet. Primer var det jeg egentlig var ute etter, det hadde hun også. Hun hentet fram en og forklarte hvor skimrende vakker denne skulle bli under foundation. Tiden begynte å bli knapp, jeg stresset. Hetetoktene meldte seg, jeg betalte hurtig og føyk ut døra. Det gikk ikke opp for meg hva jeg hadde gjort før jeg satt på bussen.

 
Det slo meg som lyn fra klar himmel, jeg har ikke råd til dette! Jeg var så jævlig frustrert over meg selv. Er det mulig. Bussen hadde enda ikke begynt å kjøre, jeg sendte meldinger for å få ut litt der og da. Kunne ikke akkurat kjefte høyt på meg selv i bussen heller.

Får melding tilbake fra min forståelsesfulle kjærest.

Jeg var så sint på meg selv! Sta som jeg er blir det ikke returnert heller, kjenner meg selv såpass godt.

Min kjære svarer fortsatt like forståelsesfull.

Gjør et tapper forsøk på å inkludere NAV i sinnet mitt. Det nyttet ikke, visste jo at det var kun ene og alene jeg som faktisk brukte pengene. Ikke kunne jeg kjefte på samboeren heller, han var bare søt og snill. Det er så vanskelig når man ikke har noen andre å kjefte på!

På under 10 minutter klarte jeg å bruke tusen kroner som jeg egentlig ikke har råd til å bruke.  

Jeg dro til Vardsenteret, ble møtt av de hyggelige menneskene. Gode samtaler om både det ene og det andre, drog fram puppen for å vise størrelsen. Det er så greit der, man kan være seg selv. Trenger ikke å bekymre meg over puppen på Vardesenteret, de gir seg katta i om man har stor, liten eller ingen pupp. Herlig plass å være. Fant meg selv sittende der å prate, samtidig som jeg klemte på plastpuppen. La den omsider tilbake, kunne ikke akkurat bare legge den i veska. En plass må den oppbevares, så da fikk det bli brystholderen. Den friske puppen var forsåvidt litt glad for å ha en dag med støtte. Den føler seg litt tilsidesatt, litt glemt. Stakkars friske puppen.

Ble i bedre humør etter å ha snakket om alt mellom himmel og jord med de flotte menneskene på Vardesenteret. Min mamma svippet meg hjem når hun var ferdig på jobb. Jeg måtte lese meldingene til henne, måtte fortelle henne hvor jævla teit jeg hadde vært i løpe av dagen.

Noen dager er teite dager også. Sånn er livet!

Mvh

Mia

#nav #brystkreft #protese #sms #dårligråd #økonomi #sløsing #vardesenter 
 

På torsdag fikk jeg en telefon, det var fra plastikkirurgisk poliklinikk. Ble litt paff der jeg satt i bussen, telefon nå? De lurte på om det passet at jeg kunne stikke innom klokken 14.00 førstkommende mandag. Joda, gjorde vell det. Litt i overkant av to måneder siden jeg ble ferdig med cellegift, å allerede innkalt til samtale med kirurg? Her snakker vi fortgang!

Jeg våknet i morges med en ganske spent følelse i magen. Klarte ikke å komme meg opp av senga med det første, lå bare å tenkte. Hva skjer nå? Hvilken metode er det som vil egne seg best for meg? Jeg hadde blitt forespeilet DIEP lapp, det vil si de tar en lapp fra magen og transplanterer den til brystet. I forhold til DIEP gruet jeg meg med tanke på det andre brystet, ville det bli skjevt? Hvordan ville det andre følge med om man gikk opp eller ned i vekt?  Hva om jeg ikke har nok fett på magen, å de må ta fra rygg eller rumpe? Rumpa får de ikke røre! Hva skjer med ryggen? Tanker og spørsmål surret og gikk i hodet.

Bittelitt nervøs for dagen idag jah!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Samboeren skulle dra med meg bort, greit å være to hoder. Siden både parkering og inngang er flyttet på UNN dro vi litt tidligere. Det var til vår store overraskelse god plass på parkeringen. Tok oss en tur på Vardesenteret siden det enda var god tid før timen oppe på plastikk. 

Omsider var klokken der og vi ruslet opp. De hadde vell det mest merksnodige venterommet jeg har sett. Lite og trangt, ikke hørte man hva de ropte ute i gangen heller. 

Jeg tror ikke han enset at jeg forlot rommet i noen sekunder.

Flott lite venterom, eller hva? Vi flyttet oss til stolene rett på yttersiden litt senere. Som vanlig tar det alltids litt ekstra tid når man venter på sykehus. Gjorde ikke gubben noe, han var fordypet i telefonen.

Den mobilen altså.

Etter litt venting var det endelig min tur. Gikk inn en stor dør, helt innerst var et rom der legen satt tålmodig å ventet på en stol. Hyggelig kar med et jævla sterkt håndtrykk! Jeg liker ikke slappe håndtrykk, men det finnes da en mellomting? Vi pratet litt hvordan ting har gått til nå, greit er vell svaret vil jeg tro. Er ihvertfall det jeg bruker å si til disse helsefolkene. Han stiller noen spørsmål og noterer svarene ned, – Når fant du kulen? Hvordan fant du den? Når ble du operert? Hvor lenge gikk du på cellegift? Jeg svarte så godt hukommelsen tillot meg, – I fjor sommer. I dusjen, helt tilfeldig. Operert i fjor høst. 6 måneder med cellegift, INGEN stråling skyter jeg inn. Han noterer med et stort utropstegn. – Det er viktig å få med! Vi ler litt sammen. – Ja, jeg har forstått at det har mye å si iforhold til rekonstruksjonen. Han nikker og smiler.

– Ta av deg, så ser vi litt. Jeg er så vant til å flekke av meg på overkroppen nå at jeg pratet og vrengte av meg klærne. Ikke det minste blyg for å vise puppen nå fortiden. Han lener seg litt forover, gransker brystet og arret. – Tror innlegg hadde passet bra på deg. Jeg blir litt paff, ikke DIEP? – Åh, jeg trodde det ble DIEP. Hvorfor ikke? Han forklarte at siden jeg ikke hadde fått stråling så kunne jeg få innlegg. Om man var stråleskadet så var det best å bruke eget vev for å få bort det skadde vevet. Grei forklaring det. Men jeg sitter fortsatt inne med flere spørsmål enn svar. Han tar fram en tom protese, en såkalt ekspanderprotese. Han forklarer at de vil legge denne inn på brystet, å fylle den med jevne mellomrom til man har oppnådd ønsket volum. Etter det vil selve rekonstruksjonen foregå der de skifter ekspanderprotesen med en permanent protese. Han viser fram ett vanlig protese innlegg, å skyter inn at min selvfølgelig vil være noe mindre.

Jeg undres hvordan han skal få likhet, i forhold til den friske puppen? Jeg har sett at damer får den friske redusert så de skal se mest mulig lik ut, men jeg har ikke noe å ta av siden mine er så små. Han trekker litt på smilebåndet å sier, – Det har du rett i, å man får faktisk ikke proteser i så liten størrelse heller. Ikke kan vi ta av ditt lille bryst heller, som ser ganske fint ut. Da ville det ikke være noe bryst igjen. Jeg ville derfor ha lagt inn protese i den friske puppen også. Du vil gå opp en størrelse. Jeg ler, – Så bra! Men hvordan blir det om man går opp eller ned i vekt, følger de kroppen? Han mente dette ikke skulle være noe problem siden det ville være protese i begge. Om noe skulle forandre seg etter f.eks graviditet, så fikk man ta det da. Jeg fikk derfor ett inntrykk av at de ville ha fikset den friske puppen på nytt etter en graviditet så den skal bli mest mulig lik plastikk puppen igjen. Han klemmer på den friske og beveger arret hit og dit. Skyver huden opp under arret, – Vi vil flytte huden opp hit, da vil arret bli penere også. Det føles alltid rart ut når de tar på arret, jeg er så nummen der. – Vil jeg alltid være så nummen? Svaret var ett kort og konsist ja.

Med ekspander vil det ta litt tid før man faktisk kan gjøre selve inngrepet. Først må jeg gå i en periode der de fyller på litt etter litt, helt til man har oppnådd ønsket volum. På den friske puppen ville de ikke trenge å gjøre det, da det blir som ett vanlig puppe-jobb operasjon. Han ville også legge protesen under muskelen på den opererte siden, men ikke på den friske (om jeg forstod han riktig). Hodet mitt kan ha glemt noen vesentlige ting, men heldigvis får man epikrise til sent i posten. Han sa jeg bare skulle ringe å avtale ny time om jeg trengte å få besvart flere spørsmål. De kan utfører ikke noen operasjoner før ett år etter endt behandling, så neste vår er klar for nye pupper! 75% i den friske og 95% i den nå ikke eksisterende. 

Før jeg fikk kle på meg sier han i det han kakker litt på veneporten – Hvor lenge skal du ha den her? Jeg forklarer han at jeg ikke har den fjerneste snøring, den skulle gjerne ha vært borte nå. Siden jeg hadde en kirurg der spurte jeg om det gjorde noe at den var der? Neida, det var ingen fare. Men man skal jo helst ikke gå rundt med slikt inni seg forlenge. Ikke stort jeg får gjort med det uansett, skal klage litt til fastlegen i slutten av mai om jeg ikke har hørt noe innen den tid.

Jeg var forberedt på pupp, men ikke på PUPPER! Større pupper tidligst neste vår, jeg blir så plastic fantastic!

Mvh

Mia

Les mer om rekonstruksjon her.
Les mer om rekonstruksjon med ekspander her.

#brystkreft #rekonstruksjon #pupper #pupp 
 

Treningsdag igjen, var klar som ett egg tidlig på morgenkvisten. Men når jeg satt i bussen merket jeg at hodet og kroppen ikke var helt enig. Energien hadde rett og slett ikke samme engasjementet som jeg ønsket å ha. Jeg var mildt sagt litt småsurret allerede, tenkte det fikk bare duge for på trening SKAL jeg. Jeg kunne heller hente meg inn igjen senere, setter av torsdagene i tilfelle man skal bli sliten i etterkant av treningen. 

Jeg var litt tidlig ute, men det liker jeg egentlig å være til uansett type avtale. Når jeg satt der på venterommet vurderte jeg flere ganger om jeg skulle gå bort å se om gymsalen var ledig, men orket ikke røyse meg. Forsøkte å surfe litt på mobilen for å få tiden til å gå, men klarte ikke konsentrere meg om det som stod skrevet.

Idag er med andre ord en slik dag. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Treningen i seg selv gikk overraskende greit faktisk. Hodet klarte å presse ut en dråpe konsentrasjon de minuttene det stod på. Kroppen hadde ikke noe valg, den måtte bare henge med selv om den følte seg litt matt i dag.

Gymsalen på fysioterapien. Det er ikke store salen, men den duger.

Etter oppvarmingen skulle vi også denne gangen leke litt. Uansett alder, lek er gøy! Hun plasserte en benk midt i rommet, delte oss deretter i to lag. Vi fikk baller i forskjellige størrelser og poser fylt med erter. Hun kalte leken for “rydde i hagen”, den gikk rett og slett ut på at vi skulle få alle baller og poser over på ei side. Det samme skulle det andre laget, så her gjaldt det å kaste over fortere enn motparten. Noen forhåndsregler måtte vi ha, man skulle ikke dryle de avgårde. En ting er at rommet ikke er like langt begge veier, en annen ting er at det står en masse utstyr lengre inn (som vist på bildet). Selvfølgelig ville ballene rulle litt, men det er ikke med vilje. En annen regel var at man bare kunne kaste en ting om gangen, ellers hadde vi kunne hamstre poser og baller for så å kaste de over til den andre siden. Nei her måtte vi springe litt att og fram. Det laget som har fått ryddet mest i hagen er vinneren.

Vi satte igang, full iver. Konkurranseinstinktene på topp hos de fleste. Jeg fikk en ball midt i fleisen, neseputen på brillene ble skjev. Heldigvis lot den seg lett bøyes tilbake. Slikt skjer når man er ivrig og har det gøy. Så lenge man ikke ender opp med blåveis går det meste greit. Stoler veltet også denne gangen. Det var en eldre dame som trente på trimsykkel samtidig som vi var der. Stakkars dame holdt på å bli truffet, hun måtte jo tro vi var rape tullat der vi spratt veggimellom.Tre runder og man kunne høre pesing hos samtlige i rommet, utslitt. Begge lagene vant vær sin runde, og en runde uavgjort

Jeg tenkte høyt, lurer på om barn blir så her sliten? Folk lo litt av egen situasjon. Andpusten av så lite, men gøy var det!

Resten av timen hadde vi styrketrening. Denne gangen gjorde vi alle samme øvelsen, samtidig. Det ble mye rumpe, så regner med at den delen av kroppen blir ganske så støl i morgen. Vi fikk også trent noen muskler som man ikke tenker stort over, de dype magemusklene og sidene.

Denne runden med avspenning gled jeg enda mer ut. Gjorde ingenting egentlig, fikk med meg det mest nødvendige. Og hentet meg selv inn noen ganger. Husker jeg tenkte -Hun dama på cd platen sier man skal ta med seg ting som hører hjemme på stranden, men jeg tar med meg det første som dukker opp i hodet. Det er slettes ingen ting, det er bikkja og samboeren. Hvorfor? Kjedelig å sitte på stranda alene, da vil jeg heller ha med de to som betyr så uendelig mye for meg. Hele familien betyr mye, men det kunne straks ha blitt en litt vell folksom strand. Slik surret hodet mitt litt avgårde i flekkene. På ett punkt tenkte jeg også, denne avspenningen kommer til å ta tid siden jeg ikke klarer å fokusere. Så feil kan man ta. Det ene øyeblikket sitter man på en strand, i neste øyeblikk ber dama på cd platen deg om å komme tilbake til våken tilstand. Alltid like døsig og tung i kroppen når man våkner opp.

Etter treningen ruslet vi ned mot Vardesenteret. Jeg trykket på heisen utenfor fysioterapien, tenkte vi skulle ned. Ei sier -Heisen lenger bort går helt ned. Jeg koblet ikke at vi var i B fløya, av en eller annen grunn sa mitt hode at vi var i C. Så jeg begynte å prate om de tullete heisene de har i D. Det gikk ikke opp for meg før heisendøren åpnes, å jeg ser det ikke er heisene som de har i D. Rotskalle.

Det var allerede en del mennesker på Vardsenteret, så det ble litt spøkefullt nevnt hvor vi skulle sitte. Plass ble det til oss alle på ett vis. Jeg klarer aldri å være så lenge på Vardesenteret etter trening, når jeg merket hodet fikk nok takket jeg for meg. 

På turen hjem merket jeg at hodet seilte litt sin egen sjø. Plutselig var vi i byen, å plutselig på fastlandssiden. La også merke til noen bygninger i Tromsdalen som jeg ikke har sett før. I noen sekunder trodde hodet mitt at jeg satt på feil buss, panikk og hurtig orientering grep tak i meg. Selvfølgelig hadde jeg sett de bygningene før, mange ganger. Jeg var på riktig buss, pustet lettet ut. Jeg vet jo at det er kort vei fra Tromsdalen og hjem, så burde jo ha skjerpet meg å fulgt med. Glemte helt av å plinge, skvatt plutselig til å tenkte – Shit, jeg skal jo av! Heldigvis hadde noen andre akkurat plinget, kanskje det som vekte meg fra min egen verden?

Kom meg helskinnet inn døra, der jeg ble møtt av ett trøtt hundetryne. Han tar virkelig livet med knakende ro, glad er jeg for det. Matmor hadde nemlig ikke klart noen tur nå. Både menneskekroppen og bikkjekroppen skal derfor legge seg godt tilrette i såkalt hvileposisjon. 

Nyt dagen!

Mvh

Mia 

#brystkreft #kreft #vardesenter #trening #tilbaketillivet #unn