Under kreftbehandling står den syke i fokus, forståelig nok. Men det er ikke bare den syke som går igjennom opplevelsen, nære pårørende er også med på karusellen. I etterkant av all behandling opplever mange at de står alene med senskader, der fatigue er den som oftest går igjen på kryss av diagnoser. Vi som pasienter har vært flittig å søke sammen, alt fra rene diagnosegrupper til grupper som kun omhandler fatigue.
Men vi savnet en plass der pårørende kunne dele sine tanker, bekymringer og gleder. Ei flott dame tok det derfor initiativ til å lage en egen gruppe på facebook
Fatigue etter kreftbehandling – for PÅRØRENDE
(klikk på linken for å gå direkte til gruppen)
Licensed from: stevanovicigor / yayimages.com
Det sier seg selv at mye faller over på deres skuldre når vi som har fatigue ikke makter så mye i hverdagen. Dere må noen ganger trø både dobbelt og tredobbelt opp. Og siden dere vet hvor fortvilet vi er, så sier dere ingenting… Vi vet hvorfor, dere ønsker ikke legge enda en sten på byrden. Men det blir feil om dere skal beholde alle stenene for dere selv, dere har også et behov for å legge litt av tyngden bort. Vi mennesker har faktisk grenser på hvor mye vi kan bære, det er derfor ikke rart om frustrasjons-eksplosjoner forekommer. Pårørende trenger et pusterom, en plass dere kan være åpen uten å bekymre dere for å tråkke feil ovenfor oss. En plass dere kan si høyt “Idag er jeg søkke sliten….” uten å ha dårlig samvittighet av den grunn.
Det hjelper å se at man ikke er alene, dele av erfaringer, støtte og motivere hverandre. Kanskje er du ikke den som liker å åpne deg, men finner en trøst i å lese andres erfaringer. Takhøyden skal være stor og du kan likefint komme med et gedigent frustrasjonsbrøl som å dele en god nyhet.
Gruppen er for pårørende, og det er derfor du som er med på å forme den. Skriv gjerne noen ord inne på gruppen hvilke tanker og ønsker du har for å få behovet deres opp og fram i lyset. Siden jeg ikke er pårørende selv har jeg ingen innsikt i gruppen, den er kun for dere.
Del gjerne med kjente og kjære slik at flere pårørende kan finne fram til fellesskapet
Med vennlig hilsen
Mia
#fatigue #kreftrelatert #senskader #tilbaketillivet #livetetterkreft #pårørende #gruppe #samhold #helse #støttegruppe
Veldig riktig skrevet. Jeg tenker det går begge veier. Noen ganger ser jeg pasienter som vil skåne sin partner for bekymringer og som tenker at det er best de slipper å være med til legekontrollen osv. Da kan pårørende kanskje bli enda mer egstlige, for de er nok minst like bekymret som deg selv. Senere når du er blitt friskmeldt kommer utfordringene. Hvordan skal vi leve sammen godt, når fatigue helt klart gjør noe med overskuddet ditt. Det kan gå ut over samlivet og seksualiteten. Det er en utfordring som ikke så mange orker gå inn i og som sykehusene kan lite om for du er jo liksom ferdigbehandlet ?
Ser med spenning frem til dette. Håper jeg kan få bli med selv om Unni nå er død. Jeg underviser jo litt på sykepleierhøgskoler i ivaretakelse av pårørende til kreftpasienter og da tenker jeg at jeg både kan bidra med litt og kan lære av andre og formidle kunnskap videre til neste generasjon sykepleiere.
Haakon Wiig: Absolutt store utfordringer! Og ja, vi skåner hverandre på begge plan. Ser jo hvor stort utbytte jeg har av slike gruppe, lette på frustrasjonen uten å la alt gå utover han. Det samme kan nok pårørende ha godt av den veien. Når de får et fellesskap og kan snakke med andre i samme situasjon tror jeg det blir en litt lettere byrde å bære. For INGEN kan si det er enkelt å leve med en som har fatigue!
Det kan du nok, du har jo erfaring som andre pårørende kunne fått god nytte av <3
<3
Dette var ett fint innlegg.
Min kjære mann har ikke hatt kreft men måtte fjerne tykktarmen og få stomi. Han skal snart igjennom operasjon nr 3 og dette med å være fatigue er noe han sliter med.
Alltid sliten og mye faller på meg som kone.
Tror ikke andre tenker så mye på dette
hege: Fatigue kan man få av slikt også, og som du sier mye faller på deg. Utrolig egentlig at det ikke finnes noen plasser pårørende kan søke støtte. Vet bare med meg selv hvor mye ekstra min samboer må gjøre. Det tar på et parforhold når den ene må bære den ekstra børen, ikke bare husarbeidet men også å ta vare på partneren. Kanskje kan gruppen være et lite steg i riktig retning for å sette fokus på pårørendes behov 🙂
Høres ut som et forum som det er rart ikke har dukket opp for lenge siden. Min kjære var alvorlig kreftsyk for 7 år siden, med drøssevis av komplikasjoner underveis. Han er erklært frisk i dag, men har vel aldri blitt 100% etterpå. Har tatt laaaang tid å komme seg så godt det har latt seg gjøre. Er fortsatt redusert ifh før sykdommen. Takker gjerne ja til å delta i gruppen om jeg får:-)
Hanne: Helt enig! Ofte havner pårørende litt bak i skyggen, men utrolig viktig for begge parter at også de har et eget fora. Klikk på linken i innlegget og deretter på bli medlem av gruppen 🙂 Håper du finner et godt fellesskap og støtte i pårørende gruppen <3
Så bra initiativ!
Er så enig i det du skriver! Min mamma har hatt/har kreft i 1 år og 4 måneder og hun har hatt 2 operasjoner og 30 strålebehandlinger og det kan være hun må gjøre mer! Vi bor begge sammen i et hus på Gran Canaria! Jeg og mamma har et så godt forhold at vi kan snakke om alt og ingen av oss trenger å være redde for å si noe feil i forhold til kreften! Jeg og mamma er kjempe fornøyde med det Canariske helsesystemet for mamma har fått toppbehandling! Her er mitt innlegg om erfaringene til meg og mamma om kreften hennes og behandlingene: http://elisebr.blogg.no/1485797497_mamma_sin_kreft_9829.html og http://elisebr.blogg.no/1449700711_mamma_og_skryt_til_sy.html
Ønsker deg en fin kveld 🙂
Viktoria: Virkelig! Var på tide at noen startet en slik gruppe 🙂
elisebr: Herlige innlegg elisebr <3 Så godt at du kan se styrken i mammaen din, hele deg stråler og viser hvor mye hun betyr for deg. Legger deg til her på blogg.no 🙂 Håper all behandling har gått og går bra videre <3 Husk at hun kan bli sliten, og det er helt normalt. TTT - Ting Tar Tid! Styrkeklem til dere begge <3
Ha en kjempefin kveld 🙂
Ja det er så sant..de pårørende er jo med på reisen..og kan være like så bekymret som pasienten..om ikke enda mer..de vet jo ikke hvordan det går..hvordan man takler det..hvordan få hverdagen til å gå opp..ja, det er bra noen har startet noe sånt..Flott!
dvergpinschere i mitt hjerte: Veldig fint at de kan få en plass der deres behov er i fokus 🙂 Er ikke bare bare å leve med noen som er kronisk syk. Håper mange benytter seg og får støtte i gruppen <3
Klem <3
frodith: God klem tilbake <3
så fint du deler! Skulle gjerne visst om denne gruppen da jeg mistet mine besteforeldre til kreften. Klem til deg gode Mia!<3
Janne: I akkurat denne gruppen er det nok mest folk som lever sammen med en som har kreftrelatert fatigue <3 Men mange har mistet der og har den levde erfaringen som de deler hjertelig med andre pårørende. Trist å høre at du mistet dem <3 Trollet tar dessverre så alt for mange 🙁
God klem <3
så br aat du tar opp sånt! det er heldigvis veldig lenge siden jeg selv var pårørende i en slik sak, men tror jeg vil melde meg inn likevel, bare for å lese og lære litt. <3 bra du setter dette i lyset!
Ida Øverland: Viktig at pårørende også har et fora de kan søke til 🙂 Og selv om det er lenge siden, så har du jo livserfaringen <3