Kickstartet julestemningen med; Et juleeventyr av Charles Dickens

Teater er noe jeg til vanlig ikke har råd til, derfor ble det ekstra spesielt når man fikk muligheten til en slik opplevelse fra Vardesenteret. Enda koseligere at jeg kunne ta med mamma på en riktig mor og datter kveld. Fatiguen min hadde grepet tak i går, så var kanskje litt fraværende i noen øyeblikk, men det var fortsatt godt å kunne slappe av på teater.

Tjuvstartet julestemningen litt tidligere i år, vanskelig å unngå med et så flott stykke!

De fleste har sett eller hørt fortellingen et juleeventyr, gjerrigknarken Ebenezer Scrooge som hater jul og alt som har med jula å gjøre. Hvordan øynene hans blir åpnet ved hjelp av tre ånder som tar han med til fortidens jul, nåtidens jul og fremtidens jul. Historien er preget av høy moral om å være varm, medmenneskelig og gavemild mot andre. Alt annet enn hva Scrooge er.

Liker du historien slik den er vist på tv, så vil du elske den på teater!

Kan nesten ikke beskrive stykket i fare for å avsløre noe utenom den kjente historien. Den kan kanskje være litt skummel for de aller minste, så ville sagt ungene bør være rundt 7+ år.

Vakker sang fylte salen, du kan ikke unngå å kjenne hele stykket inn til beinmargen. Smil og latter, men også en tung klump i halsen og hjertet på vegne av den unge Scrooge. Samtidig får man medynk med den eldre Scrooge som må gjenoppleve fortiden og se nåtid og fremtid i sin klarhet. Man ser hvordan livet har formet den gamle mannen til å bli så kald.

Lille Tim og familien som vi kjenner så godt fra historien

Anbefaler på det sterkeste å kickstarte julestemningen med dette vakre, sterke og rørende stykket!

En opplevelse rikere
Hilsen

Mia

Alle de små bildene er hentet fra Hålogaland Teaters side, her kan dere også gå inn å se når neste forestilling er!

#opplevelse #teater #ht #hålogalandteater #etjuleeventyr #charlesdickens #scrooge #vardesenteret #morogdatter #tromsø #superlokalt #kildentiletrikereliv #hverdag 

Fem ting du kan lage for å sette fokus i Movember! (fremgangsmåte/oppskrift)

En samling med fem ting du kan lage selv for å skape fokus og bevisstgjøring i Movember. Klikk på bildene for å komme direkte til fremgangsmåte eller oppskrift.

Mustaches!

Disse bartene er kjempefin å bruke når du skal ta bartebilder men mangler bart i virkeligheten, etterpå kan du jo bruke de til å dekorere blomsterpotten.

Heklede barter til jakken

Disse heklede bartene med pin bak kan man bære på jakka for å vise sin støtte til mannfolka. Lag de i din favorittfarge! Eventuelt kan du bruke de som annen dekor, eller slik som jeg har gjort i neste oppskrift.

Enkelt og søtt bartemonster

Kombinert med bartene ovenfor finner du link til hvordan å lage de små følelsesmonstrene ved å trykke på bildet. Kanskje kan det være en fin gave til noen du er glad i? Jeg ga denne til en mann med prostatakreft som betydde mye for meg. Det ble hans personlige barte-følelsesmonster!

Hold tissefanten varm i kulda

Jeg laget den i forbindelse med Movember og fokus på prostatakreft (selv om den ikke ligger i snabelen). Denne kan like godt fungere som en julegave. Ta vare på mannfolka, ikke la de fryse nå når kulda setter inn!

Blå sløyfer i Movember
Enkle blå silkesløyfer som setter fokus og bevisstgjøring på Prostatakreft. Kanskje kan den sløyfen du bærer få en mann til å tenke litt på sine symptomer og oppsøke lege tidlig nok. Kanskje det at du gir en sløyfe til din mann, sønn, bestefar eller en tilfeldig fremmed kan være med på å redde ett liv. 

Hvordan setter du fokus i Movember?

En barte-hilsen

Mia

#movember #fokus #bevisstgjøring #diy #håndarbeid #hekling #oppskrift #fremgangsmåte #hobby #kreftsaken #prostatakreft #profo #saksogpapir #mannehelse #blåmåned

Starcraft II blir forskningsarena for kunstig intelligens

Det er som tatt ut av en film, kunstig intelligens som vet hvordan den skal tilpasse seg. De fleste av dere har hørt ordet, sett filmen eller serien som omhandlet området, artificial intelligence (AI). På årets Blizzcon fikk vi høre mer om DeepMinds (Google) samarbeid med Blizzard entertainment. Starcraft II blir plattformen til forsknings prosjektet for å se hvor langt man kan nå med kunstig intelligens.

Dette har vært prøvd før, gammelt nytt vil du kanskje tenke. Joda, det har vært prøvd innenfor gitte rammer. Du kan alltids gi en datamaskin beskjed om å utføre noen spesifikke oppgave relativt hurtig, men det er ikke intelligens. De hadde flere eksempler fra tidligere; sjakk spill, Go og flere andre. Et problem de ofte møtte var mangelen på fantasi. I ett spill som i seg selv var relativt vanskelig kalkulerte Ai’en seg fram til at om den rørte seg så ville den dø. Det resulterte i at Ai’en ble stående i ro, den spilte ikke videre. Hadde den hatt fantasi ville den prøvd seg fram, den ville funnet nøkkelen som lå gjemt ovenfor og fått progresjon i spillet.


Crappy bilde tatt av tv-skjermen med telefonen

Akkurat her kommer den delen som gjorde at jeg satt meg opp i sofa. Denne skal være helt selvlærende, altså starter den som folk flest som en total noob. Den skal ikke mates på samme måte inn i programmet, men skal “se” det fra vinklingen til en spiller, den skal ikke ha noen fordeler. Selv om den ikke har fysisk mus og tastatur, så skal det være som om den har det. Den må skifte kameravinkel, oppdage områder for å se kartet, trykke på tastene. Ai’en skal klatre på stigen, lære seg ettersom den spiller. Eksempelvis kan den lære av andre, ser den noe som fungerer, så kan den prøve på det samme. Den er ikke uslåelig, men kanskje den blir det med nok kunnskap? 

Pixel for pixel inn i fremtiden

StarCraft II DeepMind feature layer API


Det blir interessant å følge med på utviklingen!


Fikk du med deg nyheten om Googles DeepMind på årets Blizzcon i helgen? Har du noen tanker rundt kunstig intelligens både i spill og lengre fram i tid?

En nysgjerrig hilsen

Mia

Les mer om DeepMinds prosjekt i Starcraft II 

#starcraft2 #deepmind #google #blizzcon #nyhet #gaming #spill #blizzardentertainment #ai #api #kunstigintelligens #fremtiden #forskning

En ny runde kunstterapi på Vardesenteret

Begynner å bli en stund siden sist jeg var innom kunstterapien på Vardesenteret i Tromsø. Hadde hørt rykter om at de gjorde litt forskjellig fra gang til gang, så var ganske spent. Vi startet med å varme rolig opp, beveget kroppen del for del. Alt fra knær til skuldre ble løst opp. 

Det ble lest opp et dikt som het Bønn av Helene M. Dahl, gjengir det ikke med tanke på copyright. Ut fra dette diktet skulle vi tegne det som falt oss inn. Arvet aldri det tegne-genet, men noe ble det.

Skal ikke gå i dybden her på bloggen, det blir litt vell personlig. Gråt en god skvett når jeg skulle fortelle om tegningen min, ikke noe man er forberedt på akkurat. Som sist la jeg merke til hvor mye ubevisst som ligger i en slik tegning, ting man ikke legger merke til der og da. Det jeg kan nevne som ligger i min tegning er ensomheten, frustrasjonen og fortvilelsen man føler på når man er fastlåst i en situasjon med senskader som virker uløselig. Den kjærligheten man ønsker å gi til andre, men ikke klarer av til seg selv. Det lyset som har et sterkt ønske om å skinne mørket bort.  Vi skulle gi et navn til bildet, min fikk navnet Låst.

Byttet bilde med en annen dame, hennes var fargerikt med en solid mur. Jeg lo litt, det kunne vært min tegning midt i behandlingen. Trygghet og livsmot, rart så fort frustrasjon kan melde sin ankomst når endring til det bedre blir fraværende over tid. Hun følte for å endre litt på min tegning, selvfølgelig fikk hun lov til det.

Hun laget nye veier for energi og næringen. Nye veier igjennom mørket som ville gjøre meg godt. Ja, for kanskje måtte jeg se helt andre plasser etter en ny vei. Kanskje var ikke den gamle stien den riktige.  Men hvor henter de næringen fra? Ubevisst hadde jeg laget litt rødt helt på enden av arket, vises nok dårlig her. Kunne jeg tenke meg å tegne inn hvor næringen kom fra, kanskje nesten som en morkake siden linjene nærmest ser ut som røtter eller navlestreng? Følte ikke den skulle være på arket, den passet ikke inn der. Den er lengre unna. 

De merket seg at den ikke hadde noe ansikt, hva kunne det komme av? Forklarte at det blir vanskelig når man smiler utenpå, men ikke like mye innvendig. Kanskje kunne den få det ansiktet jeg hadde akkurat der og da. En annen artig forbindelse de andre så var at figuren min kunne ligne et nøkkelhull, noe jeg ikke tenkte over når den fikk navnet Låst. Men hvor er nøkkelen til den låste døren?

Nå vet jeg at siden bildene er det som hovedsakelig blir presenter her i bloggen, så kan det fortsatt for mange virke litt høytflygende. Ikke overtenk, bare tegn. Det blir til mer enn du tror. Og ikke minst så har jeg nevnt meget lite fra den terapautiske delen siden det hadde blitt alt for personlig. For meg er det mer terapi enn kunst, tenk gjerne på tegningen som et hjelpemiddel. Det fine med å ha en tegning er at man kan hente den fram å lettere huske hva man pratet om, nesten som et kunstnerisk fotografi.

Vi avsluttet økten med avspenning, så godt at jeg kunne ha duppet i stolen. Gu så anspent man egentlig er i hele skrotten.

Anbefales på det sterkeste!

En litt lettere hilsen

Mia

Her kan du lese sist jeg var på kunstterapi, da et mer farverikt bilde

#vardesenteret #unn #kreftforeningen #kunstterapi #universitetssykehusetnordnorge #terapi #livetetterkreft #senskader #tilbaketillivet #helse #psykiskhelse #personlig

Blå sløyfer i Movember til minne om en god venn (se hvordan du kan lage dine egne)

Movember er her og vi retter fokus mot mannehelse, og kreft som rammer menn. I ære  og minne om en god venn som alltid stilte opp i Movember har jeg laget noen blå sløyfer i år.

Den blå sløyfen er til bevisstgjøring på prostatakreft som er den kreftformen som rammer flest menn hvert år. Denne går til dere mannfolk, ta symptomene på alvor! Prostatakreft er snikende, og ofte har det gått ganske langt når symptomene først melder seg.

Vanlige symptomer er:

  • tynn og svak urinstråle
  • hyppig vannlating
  • vanskelig å tømme urinblæren
  • blod i urinen
  • smerter i rygg og skjelett


Skap fokus, lag dine egne sløyfer!

Alt du trenger er:

Silkebånd
Lighter
Saks
Sikkerhetsnål 
Strykejern (anbefales)

1. Klipp silkebånd i ønsket lengde og skrå endene, før lighteren lett over for å unngå at tuppene rakner.
2. Stryk båndene om det er krøll på dem fra oppbevaring (de er jo gjerne snurret i en sirkel når man kjøper de på butikken)
3. Lag en sløyfe og fest sikkerhetsnålen på baksiden.
4. Tips, det er penest om alle sløyfene går samme vei. Det gjelder også skråen på enden av silkebåndet.


Siden man er menneske og ikke en maskin blir ingen silkesløyfer lik, dette gjør hver og en unik


Skålen ble levert til Vardesenteret i Tromsø. Hit kan alle som er berørt av kreft eller pårørende komme, ta gjerne en sløyfe fra skålen når du er innom.


Skålen måtte også få litt pynt

Det var litt vanskelig å finne riktig blåfarge, enten var de for mørk (som er mage-tarm kreft), eller så gikk de for mye mot grå eller grønn. Til slutt fant jeg en pakke med fire forskjellige silkebånd på Panduro. Hadde jeg laget de igjen, så skulle jeg har klippet båndene til for så å stryke dem, derav anbefalingen angående strykejern og punkt 2. Nå måtte de strykes når de var ferdiglaget, noe som bare ble mer knotete.

Lag gjerne dine egne sløyfer for å sette et blått fokus i Movember!
Bruker du å bære sløyfe?

En blå hilsen

Mia

Om du ønsker å vite mer:

Prostatakreftforeningen 
Movember

#profo #prostatakreft #movember #blåsløyfe #kreftsaken #hobby #fokus #bevisstgjøring #tilminneom #håndarbeid #diy #panduro #blueribbon #oppskrift #engasjement #vardesenteret #tromsø #unn

Er jeg virkelig ferdig?

I midten av oktober var jeg til oppfølging hos klinisk ernæringsfysiolog, skrev ingenting på bloggen i etterkant siden hun skulle snakke med kreftlegen om planen videre. I dag fikk jeg telefon at oppfølgingen avsluttes. Som hun sa, du vet alt i teorien, det er i praksis det er vanskelig å få vekta opp. Har også begynt i samtaleterapi, noe de anså som viktigst her og nå. Skulle ikke trenge å komme til henne for å høre det samme igjen og igjen. Det er ingen hemmelighet at det er lenge siden jeg har lært noe nytt når det kommer til ernæring. Det er rett og slett  ikke mer de kan si eller gjøre, nå står jeg alene.

Problemet for meg er bare at de oppfølgingstimene har vært en motivasjon. For hver time ønsket jeg å kunne vise til en vektoppgang, uansett hvor liten. Sist hadde jeg gått ned i vekt, noe som for meg var en solid nedtur. Det er slitsomt å streve med vekta… det er slitsomt å høre alle si, men det er jo bare å spise mer. Hva om jeg hadde sagt til en overvektig, det er bare å spise mindre? IKKE greit, det er like vanskelig begge veier.

Spurte hva jeg skulle gjøre om vekta ikke gikk opp, da var det åpent for å bli henvist tilbake. Noe hun også skulle skrive i epikrisen som sendes til meg og til fastlegen. Om ikke fastlegen kunne skrive ut ny resept etter nyttår på næringsdrikker, så var kreftlegen den beste å få tak i siden han skrev ut første gang.

Men jo, jeg er lei meg… for hvilken motivasjon skal jeg ha månedlig nå? Jeg ønsker å få kroppen min tilbake, rumpa som nå er helt borte, musklene, den friske puppen… og den største målet av alle, rekonstruksjon! Og ikke minst for helsa sin del, det er langt fra sunt å være undervektig. Du vil kanskje tenke at det i seg selv bør være nok, men det er så langt framme. De små delmålene jeg hadde måned for måned holdt meg i gang, ga meg en form for rutine. Nå lurer jeg på hva plastikk kirurgen vil si… han anså det som veldig viktig at jeg kom meg opp til 45 kg, helst mer.

Det er veldig vanskelig når samfunnet preiker slanking, og jeg skal sitte hjemme å drikke fettmulsjon daglig. Det er en daglig kamp, vanskelig å balansere. Spiser jeg feil så kan det ødelegge hele middagen som er mitt viktigste måltid om dagen. 

 

Slipper jeg tøylene så vil vekta dale hurtig!


Ingen fortalte meg at man kunne bli plaget i så lang tid etter kreftbehandling… Nå må jeg finne en strategi for å få vekta opp uten oppfølging, det blir ikke enkelt. Min største frykt er miste enda flere kilo.

En fortvilet og oppgitt hilsen

Mia

#vekt #undervekt #ernæring #kliniskernæring #vektoppgang #kreftbehandling #oppfølging #kilo #helse #tilbaketillivet 

Animasjonsfilm for voksne: Sausage Party

Greit nok at det er en animasjonsfilm for voksne, men her bør kanskje ømfintlige barneøyne skygge banen totalt! Hovedpersonen er en pølse som selvfølgelig er forelsket i et pølsebrød. Strenge regler som skal følges holder de ifra hverandre, de kan ikke risikere å ikke få innpass i etterlivet sammen med Gudene aka menneskene. Kanskje kan han endelig da få trenge inn i det trange brødet hennes.

Hysterisk morsom med seksuelle undertoner og overtoner, drap, spising av småbarn, dop, krig, rasisme og store doser med dramatikk!

Denne filmen MÅ alle barnslige voksne se!
 


Har du sett Sausage Party, likte du den?

En filmglad hilsen

Mia

#sausageparty #film #animasjonsfilm #forvoksne #aldersgrense #ikkeforbarn #vold #drap #sex #tvogfilm #underholdning