For noen dager siden hadde vi en malestund hos mamma. Hun selv var på jobb, men jeg, tantungen og min søster satt rundt bordet og koset oss.
Det så mye bedre ut tegnet på papir enn det gjorde ferdig malt. En annen ting er at energien og konsentrasjonen sviktet fortere enn jeg hadde håpet… vell, det er jo i bunn og grunn det bildene handler om. Så at de ble påbegynt energisk, og avsluttet med ett siste sukk av det man kunne mane fram av energi vises meget tydelig.
Speilbildet mitt…
Weeeehooo!
I det ene øyeblikket føler jeg meg full av energi! Det merkelige er, man trenger ikke være 100% for å føle seg som en verdensmester. Litt energi holder i lange baner. Sånn er det når man blir vant til å gå rundt tappet.
Meh…
Fem minutter senere kan energien være sporløst forsvunnet. Man føler seg støl i muskler og ledd, trøtt, sliten… Skulle vell egentlig ha malt den rød, med tanke på at hetetoktene kommer hyppigere når jeg er sliten.
Jeg brukte å male disse figurene på videregående, men sluttet vell egentlig å male i 2004. Det begynner å bli ganske så lenge siden. Jeg ser på alle strøk at dette ble jeg egentlig ikke fornøyd med… jeg ser konsentrasjonen som forsvant. At jeg ble utolmodig ganske tidlig, dreit i å forme ordentlig. Tok bare to farver på penselen, så fikk det bli som det ble. Ja, jeg var sliten. Sta som jeg er skulle jeg bli ferdig der og da. Ikke snakk om å fortsette senere!
Men samtidig er jo det akkurat hva bildene skal fram til, slik er det å ha fatigue. Man kan umulig si hvor lenge man er på topp, minutter eller timer?
For en tid siden kjøpte jeg ett lite hefte med hekleoppskrifter på Bundingen på Jekta, Candy Magazine nr. 3. Falt for de små søte figurene, og alle variasjonene i magasinet. I hovedsak tenkte jeg å lage monsteret.
Jeg tenkte disse kunne gjøre seg fint som voodoo dukke nålepute. La merke til ved forrige at den ble litt lett i rumpen, falt derfor lett bakover. Jeg skaffet plastikk granulat til å legge i baken og føttene. I selve oppskriften reagerte jeg på starten, den var unødvendig krunglete. 6 lm i ring, for så å sy sammen om det ble åpning? Det er jo merarbeid, og ble ikke like fint. Hvorfor ikke bare bruke magisk ring?
Voodoo dukken gjorde seg fint som nålepute!
Anbefaler de små heftene om du ønsker noe lite og søtt. Candy nøstene er bitteliten, egner seg derfor godt til å ha i veska. Jeg vet man får kjøpt dem på Bundingen og Heklekroken i Tromsø.
Nå når det går mot varmere tider, og solen vil snart stå på himmelen både natt og dag. Jeg legger derfor bort håndarbeidet for denne gang. Kjære heklenål, vi sees igjen ved neste mørketid.
Kreft har ingen alder, og dessverre er det mange barn som rammes. Midt i min egen behandling så jeg en liten gutt gående i gangen på sykehuset, han holdt hånden til sin pappa. På hodet hadde han en lue på snei, tydelig skallet under. Jeg fikk en klump i halsen, stakkars gutt. Skulle ønske barn kunne få slippe å oppleve alvorlig sykdom, uansett form. Tankene surret videre, på hvordan vi voksne reagerer på å få slike nyheter. Den bergogdalbanen man går igjennom av følelser. Hvordan er det for et barn å ikke kunne gjøre som andre barn, ikke kunne være ute å leke? Vi voksne kan rasjonalisere det som skjer rundt oss, selv om det føles tungt. Vi kan tenke abstrakt og logisk, vi kan strekke oss i flere retninger. Nå skal jeg ikke gå noe nærmere inn på hvordan barns tenkemønster er, men heller på hvordan jeg ønsker å kunne gi ett lite hjelpemiddel til barna.
Jeg brukte litt tid på å finne en type “dukke” som var lett å hekle, søt, uttrykksfull og liten nok til å ha i lommen. Tanken er at barna kan ha den med seg, klemme den når de blir stukket med nålen for ørtende gang. Kjefte på den når verden er urettferdig, så slipper kanskje mamma og pappa å få så mye kjeft. De ønsker nok at du lille venn skulle kunne gå ut å leke sammen med de andre barna, men immunforsvaret ditt tillater det ikke. Kast monsteret i veggen, kjeft, le sammen eller fortell hemmeligheter. Monsteret vil være der igjennom alt du kan forestille deg.
Monsteret er også ment til barn som er pårørende, de også kan ha en tung tid når mamma eller pappa er syk!
Oppskriften fant jeg på ravelry , en side med mange gratis oppskrifter. Men for at du skal slippe å logge inn der, så gir jeg direkte link til siden som oppskriften ligger på, CraftyisCool. Nederst vil jeg oversette oppskriften til norsk, samt legge inn hvordan du laget føtter.
Jeg fikk 6 monster ut av ett nøste, kunne nok ha fått en til men valgte å ha litt garn i reserve. Valgte farver som forhåpentligvis skal passe de fleste.
Bare en som har fått øyne.
Den ene som har øyne var forsøks monsteret, de andre heklet jeg kropp og bunn. Deretter fylte jeg alle med fyllvatt og litt plastikk granulat for tyngde i bunnen, før man sydde de sammen.
Her har de alle fått fjes og noen sløyfer. Kun to stykker fikk litt hår, fant ut at det var unødvendig og knotete i grunn. Det var et lite mareritt å finne stoff som ikke raknet, filt egnet seg ikke når det ble så smått! Ente med å finne noe stoff som kan minne om regntøy på symaskinbutikken på Jekta. MERK, jeg limte den glatte siden inn ellers ble det gjennomsiktig! Hvordan få fine sirkler? De største sirklene brukte jeg korken til en lypsyl å tegnet rundt, litt mindre var et lite batteri og de minste en hullemaskin. Anbefaler en god liten saks og pinsett om du velger å utføre samme pirkearbeidet. Brodering av munn brukte jeg DMC garn, du kan greit bruke tynt heklegarn.
Til slutt trengte de et lite hjem, fant en rimelig koffert på Nerstranda.
Her bor vi, du finner oss på Vardesenteret i Tromsø!
Ta gjerne heklenålen fatt å lag dine egne monstre. Gi de til noen du er glad i, eller legg de i kofferten på Vardesenteret.
Nedenfor finner du matrialene jeg har brukt og oppskriften på Norsk. Her er originaloppskriften med fine bilder du også kan følge fra CraftyisCool.
Materialer: – Hobbylim
– Saks
– Garn
– Heklenål
– Pinsett
– Blyant
– Hvit og sort stoff som ikke rakner. Filt, eller “regntøy” stoff (skai kan også fungere). Om du ikke velger å lage øyne av noe annet, gamle knapper el.
– Broderigarn. Du kan også bruke tynt heklegarn.
– Nål til montering OPPSKRIFT!
Garn: Gjestal Bomull Sport (fra Spar kjøp) Heklenål: 3,5
Tips: Du kan velge tykkelsen på garnet og størrelsen på nåla fritt. Kanskje du vil ha et større eller mindre monster? Bruk gjerne rester!
Hode/Kropp
1. Lag en magisk ring med 6 fm i ringen
2. (øk1)x6 (12)
3. (1fm, øk1)x6 (18)
4. (2fm, øk1)x6 (24)
5. -13 (ca. 9 runder alt etter hvor lang du ønsker den)
Fest tråden. Om du ønsker føtter, ikke fest enda men fortsett fra neste punkt!
Føtter
Fortsett fra hode/kropp, i stedet for å feste tråden. Lag 3 staver i den fremste løkken, i de to neste fm. Kjm i de neste 4 fm, 3 staver i den fremste løkken på de to neste fm. Kjm i neste fm, fest tråden. Føtter!
Base
1. Lag en magisk ring med 6 fm i ringen.
2. (øk1)x6 (12)
3. (1fm, øk1)x6 (18)
4. (2fm, øk1)x6 (24)
Fest tråden.
Fyll monsteret med fyllvatt og plastikk granulat om du ønsker litt tyngde (sistnevnte er ikke nødvendig). Sy basen på kroppen.
For å vise hvordan de skal syes pent på har jeg lånt dette bildet fra CraftyisCool.
Jeg startet med tanken om at alle som hekler bør kunne en type bestemorrute/oldemorrute (kall det hva du vil). Det var mange ideer som var innom hodet før valget falt på skjerf. Jeg hadde kjøpt ett nøste av fire forskjellige farver.
Siden forgående prosjekt gikk til det ferskeste tilskuddet i familien tenkte jeg den andre tantungen også fortjente noe. Valget falt derfor på skjerf, farvene hadde hun allerede sagt at hun likte.
Ruter sydd sammen.
Det gikk sin tid før man ble ferdig. Nummenhet i fingre, og ellers tid som gikk bort til mye annet gjorde at man ikke ble ferdig med det første. Men ferdig det ble man tilslutt, ungen kunne da også meddele at hun var fornøyd med resultatet.
Klar til levering.
Noe variasjoner ble det, siden noen ruter ble strammere heklet enn andre. Skal på ingen måte late som man er ekspert, og jeg er jo forsåvidt i en læringsfase. Mot slutten fikk man fin fasthet, og bedre grep på både tråd og heklenål.
Utprøving av skjerfet på ungen.
Skjerfet måtte jo prøves ut på ungen også. Siden jeg ikke er glad i å legge ut bilder av andres barn, så kutter vi fjeset i denne sammenheng.
Anbefaler alle ferskinger å prøve ut noe lignende, du trenger ikke ha et ferdig produkt i tankene når du starter. Se det an, hvor mange ruter klarer du å lage? Kanskje blir det skjerf, tøfler, pledd, eller en lue? Hvor stor du lager rutene vil også være avgjørende.
I går kveld dro jeg på strikkekveld ved Vardesenteret i Tromsø, denne gangen var temaet hekling. Når jeg stakk ut døren skulle man nesten tro jeg hadde planer om å være borte i flere dager. Hadde den lille røde håndarbeidevesken med meg, der får man plass til så mangt. Blant annet hadde jeg røsket med meg noen bøker, i tilfelle noen ville ha litt inspirasjon.
Samboeren kjørte meg bortover, det var flere som allerede var ankommet. Så slo det meg at jeg kanskje var bittelitt sent ute. Bestemor hadde ringt når jeg var på badet, så noe tid forsvant der. Er så koselig å prate med gode bestemor. Jeg satte meg ned i den grønne sofaen, samme plass som sist. Praten og heklenålene begynte å gå lenge før introduksjon runden.
En hyggelig dame som satt ved siden av meg telte 20 stykker, såpass mange på det lille rommet. Antallet i seg selv bør si at Vardesenteret og kvelder som dette er en suksess! Tenk hvor bra det blir når de omsider får større plass.
På tirsdag møtte jeg ei dame som lurte på hvor jeg hadde fått hodeplagget mitt fra. Hun ville gjerne ha et slikt, men kom seg ikke inn til byen. Spurte om hun kom på strikkekvelden torsdag, det skulle hun. Jeg tok med et grått hodeplagg som var for stort til meg, det er så dumt når slikt blir liggende ubrukt. Idet jeg ga det til henne spurte hun hvor mye jeg skulle ha. Ingenting, det att hodeplagget kommer til nytte er nok for meg. På mitt hode og kropp gikk det mest i lilla for anledningen, helt tilfeldig var også heklingen lilla. Muligens har jeg ubevisst begynt å like farven.
Lilla, lilla, lilla! Et slikt hodeplagg fikk hun, bare i grått.
Nå kunne jeg angre på at jeg spiste middag før jeg dro. Fat etter fat med frukt, ost, kjeks og kake kom ut fra det lille kjøkkenrommet. Jeg klarte ikke å motstå fristelsen, selv om magen var ganske så mett. Det ble litt frukt, en kjeks og en liten ost. Så hadde man ihvertfall fått smakt litt.
Moms, moms!
Lillian fra Heklekroken deltok denne gangen også. Utrolig hyggelig dame som tenker på alle! Denne gangen hadde hun laget noen heklepakker til oss, noen med kyllinger og en med en hals. Hun hadde også tatt med noen strikkepakker (lester), til de som ikke ville hekle. Tenkte jeg kom til å bruke like lang tid som sist på å bestemme meg, men denne gangen gikk det faktisk litt kjappere. Muligens fordi jeg falt for den heklede halsen ganske umiddelbart. Selvfølgelig falt avgjørelsen på lilla hals. Gleder meg til å få heklet den.
Pakken med garn, heklenål, knapp og oppskrift.
Praten gikk om løst og fast de neste timene, jeg glemte helt bort tiden. Plutselig merker jeg at det sakte men sikkert blir mindre folk, ser på klokken… den var jo 20.30 allerede. Tiden flyr når man har det gøy sies det.
Når jeg kom hjem igår kveld var jeg helt utkjørt. Energien er ikke som den engang var, så jeg kapitulerte like greit i sofa. Der ble jeg værende til det var på tide å luske seg i seng.
Anbefaler alle som har/har hatt kreft eller pårørende å ta ibruk Vardesenteret. Spesielt under lange sykehusdager, men også utenom. Tusen takk til Vardesenteret som er der for oss. Og tusen takk til Torill fra Kjærlighet og varme på veien, og ikke minst Lillian fra Heklekroken.
Er du glad i å strikke, hekle eller sy? Kjærlighet og varme på veien tar imot luer over hele landet! Her i Tromsø kan de også leveres på Heklekroken.Varm et hjerte og et hode <3 Les mer på facebook siden til Kjærlighet og varme på veien.
I mitt søk etter noe enkelt å hekle ble mye printet ut fra det O’store internett. Ente opp med dette teppet, har gjort mine egne endringer underveis. Jeg merket meg også at det ble mye googling for å forstå de forskjellige maskene, og generelle råd. Jeg lager derfor en oppskrift som går fra start til siste slutt. Legger også ved videoer fra youtube som viser hvordan de forskjellige maskene skal utføres, og en video om hvordan du snur arbeidet/lager ny rad.
Om du ønsker større eller mindre teppe velger du selv. Mitt teppe ente opp ca 71×75 cm. Jeg trengte 8 nøster merinoull og 1 nøste babyull til kanten. Jeg måtte kjøpe ett ekstra nøste fordi jeg fant ut at jeg ville lage en fastmaske runde rundt teppet før jeg begynte på kanten. Hadde jeg kommet på det tidligere så hadde det holdt med 7 nøster.
Man bruker LM som juksemasker. Derfor vil du noen ganger se f.eks 3 LM før du fortsetter på ST.
(Helt nederst legger jeg inn videoer til de forskjellige maskene og hvordan du starter en ny rad/snur).
Om du ønsker samme størrelse som mitt teppe trenger du 7 nøster merinoull og 1 nøste babyull.
Oppskrift på babyteppe i valgfrie farver.
Garn: Merinoull på selve pleddet, og babyull til kanten.
Nål: Nummer 4 til teppet og 3 til kanten.
1. Legg opp 110 LM i kjede. Snu arbeidet. Ja, fysisk snu det. Du jobber fra høyre mot venstre. Teppet blir derfor likt på begge sider, med unntak av kanten.
2. Hekle 1 LM og hekle så FM i alle LM. Snu.
3. Hekle 3 LM (1 ST). Hopp over en FM. Hekle ST i alle FM ut. Snu.
4. Hekle ST hele veien, den siste staven fester du i de 3 LM fra forrige runde. Fortsett slik til du synes arbeidet er langt nok, eller du er tom for garn. (spar litt garn til neste punkt, det glemte jeg…)
5. Hekle FM rundt hele teppet med merinoull. Dette er for å gjøre det enklere å hekle selve kanten etterpå. I tillegg ser overgangen penere ut når du skifter farve til kanten. I hjørnene hekler du 3 FM i samme hull. Anbefaler å markere den midterste av de tre til neste runde, slik at du stadig hekler 3 nye FM i den midterste hjørnemasken. Du kan bruke tråd i en annen farve til å markere, sikkerhetsnål el. Hver omgang avslutter du med en KJM.
6. Skift over til babyull, ta frem heklenål nummer 3. Hekle FM rundt hele teppet. Husk 3 FM i hvert hjørne.
7. Jeg hadde fem omganger FM, du velger helt selv hvor mange omganger med kant du ønsker.
8. Denne er ikke nødvendig, men om du ønsker en liten prikk over i’en så kan du avslutte kanten med krepsemasker. Krepsemasker er speilvendt i forhold til resten av arbeidet.
Slik ser hjørnene ut. Krepsemasker går motsatt vei!
9. Det siste du gjør er å dampe arbeidet. Da vil også noen krøller jevne seg fint ut. Du er nå ferdig!
Hekleskole med Hege og Drops fra youtube. Det finnes mange andre videoer der ute, så bare let om disse ikke passer for deg. Noen ganger er det best å se fra flere.
Også under cellegiften kom heklingen godt med. Tiden går så mye fortere når man har noe å henge fingrene i. Også er det en god åpning til samtaler med hyggelige mennesker.
Teppet begynner å ta form, men var litt i minste laget.
Nå begynte delen som jeg fikk litt problemer med. Min samboer hevder jeg var for perfeksjonist, å minnet meg på X antall ganger at det var mitt første hekleprosjekt. Jeg og kanten var ikke venner mot slutten, har ikke tall på hvor mange ganger den ble rekket opp. Enten ble det for stramt eller for slakt, men det fikk duge til slutt.
Den kanten var litt krangelaktig til tider.
Avleverte teppet til mamma for damping, deretter ble det levert til lille prinsessa.
Lille babyen har fått teppet sitt.
Teppet består i hovedsak av staver, kanten av fastmasker med krepsemasker ytterst. Greit prosjekt å starte med når man lærer seg å hekle.
Jeg hadde ikke akkurat noe strikketøy, men fortsatte heklingen. Jeg driver nå med å lære meg bestemor/oldemorruter, hva det skal bli vet jeg ikke helt enda. Er forsåvidt ferdig med en babyteppe til lille Ada. Skal vise dere det når alle tråder er festet og det har blitt dampet.
Vi var to stykker som heklet, hos resten av folket gikk strikkepinnene hurtig. Hun jeg ble operert sammen med var også der, så koselig å se at det går bra med henne. Var greit å få sett henne igjen, hun reiser hjem i morgen. Håper hun får en god tur, og ikke minst gode dager fremover. Snakket også med ei som ikke er stort eldre enn meg, 33 år. Ganske greit å ha noen yngre å prate med også, utrolig koselig dame.
Lillian fra Heklekroken var også på Vardesenteret i forbindelse med strikkekvelden. Hun og admin (initiativtaker og oppstarter) av Kjærlighet og varme på veien er de som står bak lureprosjektet på Vardesenteret i Tromø. Lillian tar imot luer, som hun deretter leverer videre. Om du liker håndarbeid, og gjerne ønsker å støtte en god sak i samme slengen så anbefaler jeg å strikke eller hekle luer. Da kan du få varmet mange trengende hoder til kreftsyke pasienter som har mistet håret. Gå gjerne inn på facebook siden deres for mer informasjon. Dette gjelder forøvrig ikke bare i Tromsø, Kjærlighet og varme på veien har blomstret og lue-prosjektet er i de fleste byer som har Vardesenter.
Tidligst tirsdag kom admin av gruppen ramlende inn døren på Vardesenteret med en stor pose ny strikkede luer. Tenkte tilbake til når jeg fikk min lue, hvor mye det faktisk betydde. Det varmet virkelig helt inn i hjerterota. Enda hadde jeg hår på det tidspunktet, jeg visste jo at håret ville falle av om kort tid. Inni posen med lua lå en lapp Kjærlighet og varme på veien, bakpå lappen stod det “klem fra Eva”. Kommer nok aldri til å glemme hva som stod på den lappen.
Lua jeg fikk fra Vardesenteret. Tusen takk Eva, hvem enn du er. Jeg var ganske redusert på dette bildet, rett etter FEC kur.
Hun fra heklekroken hadde med seg flere ferdige kit. Det var veldig vanskelig å velge en, alle var så fine! Det var en rosa med brystkreftsløyfe. En lue de kalte Størelua, kunne minne litt om Marius mønsteret bare med kreftsløyfen rundt. For de som ikke ønsket å lage lue hadde hun med oppskrift og garn til tøfler eller skuldervarmer/sjelevarmer. Det var så mange som ønsket oppskriften på sjelevarmeren at de måtte ta kopi. Nydelig og enkel! Den skal selv jeg klare å strikke.
Jeg valgte Bitta-lue kit. Om ikke jeg strikker den, så kanskje jeg klarer å fri til mamma? Trenger meg en ny lue, de blir ganske slitt når man ikke har hår som varmer. Vises ikke så godt på bildet hvor pen den faktisk var, en nydelig kant nederst. Hun hadde strikket et eksempel til alle luene.
Alt man trenger til å lage en fin lue.
Alt i alt en flott kveld! Det ryktes at det blir heklekveld neste gang. Gleder meg allerede!
Jeg har laget en del broderier ved hjelp av KG-Chart, kan lastes ned gratis. Du kan gjøre det meste i gratis utgaven, men ikke lage så store prosjekter. Anbefales!
Broderi for meg er en grei terapi, jeg får ut både frustrasjon og sinne, samtidig kan en legge til en god dose humor. Ingen av broderiene mine er ment på noen negativ måte, for å understreke det legger jeg gjerne til noe søtt. Jeg skriver under bildene hva tanken bak broderiet er.
FEC100 er cellegiften jeg får de fire første gangene. Elsk hat forhold! Man er glad den eksisterer, men ingen liker bivirkninger.
Trippel negativ brystkreft er typen kreft jeg har. Kan vell greit kalle det mannskit?
Chemobrain er et velkjent fenomen av cellegift. Jeg er senil light for tiden. Glemmer ord/setninger, navn på ting og mangler konsentrasjon.
Med noen hjelpemiddel så sloss jeg mot dritt kreften!
Alle broderiene er litt krøllete, har ikke strøket dem. Jeg har heller ikke rukket å brodere så veldig mange, da jeg broderer den første uken etter kur. Den uken består stort sett av soving, så de få øyeblikkene man er våken går til brodering og tv-titting.
Om du trenger utløp for frustrasjoner, og gjerne vil gjøre det på en gøyal og koselig måte, så anbefaler jeg brodering! Last ned programmet, eller bruk god gammeldags blyant og papir. Lag noen små mønster og sett igang med broderingen. Lykke til!
