Hvert eneste år gir Blizzard entertainment deg muligheten til å adoptere en pet i World of Warcraft, 100% av fortjenesten går direkte til Make-A-Wish foundation!
I år har du mulighet til å adoptere denne søte men slemme lille pusen
Make-A-Wish gir barn med livstruende sykdom muligheten til å få et ønske oppfylt. Er du en ivrig World of Warcraft spiller, så hvorfor ikke støtte en god sak i samme slengen?
En koselig liten julefortelling om en goblin (Grinch) som får det kalde hjertet sitt smeltet av den søte men slemme kattepusen
Hunteren min er meget fornøyd med en ny kompanjong, møt kattepusen Mischief!
Jeg har gjort dette til en årlig tradisjon for å støtte en god sak via spillingen min. Det gjør godt å hjelpe andre, og det gjør ekstra godt å hjelpe et barn som virkelig trenger et lyspunkt i hverdagen <3
Følg en av linkene for å hjelpe med å oppfylle drømmen til et barn som trenger det!
Vi var på en kort handletur idag, plutselig stod han der… kirurgen som for 2 år og 4 måneder siden fortalte meg at jeg hadde kreft. Som fikk meg inn på operasjon så fort som overhodet mulig. Der stod han, mannen som kappet av meg høyre pupp, som alle andre, en helt hverdagslig fyr.
Kjente et søkk i magen, har ikke sett han siden etter operasjonen. Så merkelig å se han som en hverdagslig mann, uten hvit frakk, uten legeansikt. Sammen med en gutt som kalte han pappa. Tenk så mange damer denne mannen har møtt, så mange han har berget livet til.
Er ikke den som gjenkjenner folk, som regel kan jeg ane noe kjent ved mennesket men klarer ikke å plassere vedkommende. Denne mannen husker jeg, han kommer nok alltid til å være brent inn på netthinnen. Han er en lege som har en unik egenskap med å overlevere fryktelige nyheter på en måte som ikke skremmer vannet av folk. En behagelig og snill person rett og slett. Samtidig gjør han gjerne det lille ekstra, strekker seg litt lengre. Glemmer aldri ordene på den siste epikrisen fra han, “håper du har det bra”. I samme epikrisen fortalte han at jeg ikke hadde genmutasjonene BRCA1 og 2, men at han ønsket å sende meg til utvidet gentest.
Hadde aldri i min villeste fantasi spådd at jeg skulle få en slik reaksjon av å se han igjen. Kanskje fordi jeg ikke forventet å se han, det kom så plutselig på. Hadde ikke engang forventet å kjenne mannen igjen. Synes på en måte det er litt synd, for han reddet jo livet mitt, så skal jeg gå rundt resten av dagen med en ekkel følelse.
Hilste ikke, det ville vært for sært.“Hei, takk for sist, ja du vet for lenge siden når du kappet av meg puppen! Du husker det kanskje ikke, er jo så mange damer innom…dessverre. Er dette guttungen din?”
Tenk, bak de hvite frakkene er det bare hverdagslige folk som deg og meg…
Var så heldig som ble invitert med Vardesenteret på fjellheisen for å spise Nordlysmiddag. I går hadde jeg med viten og vilje slappet av hele dagen, det lyttet ikke fatiguen til. Det er i slike sammenhenger jeg kjenner at Vardesenteret betyr ekstra mye. For hva skjer med mine dager ellers, jo jeg sitter hjemme å tvinner tommeltotter i sofa. Brukte lang tid på å takke ja, er alltid nølende på slikt siden energien ikke samarbeider. Men så kom den ene karen på skuldra å hvisket at jeg måtte huske at de på Vardesenteret forstår at man er sliten. Uendelig glad for at jeg dro!
Nordlysmiddagen bestod av Bidos Kort fortalt en tradisjonell samisk kjøttsuppe med reinsdyrkjøtt. Rudolf har med andre ord falt i gryta før desember startet, nissen søker derfor etter nytt frontlys før julaften. Suppen var nydelig! Skal ærlig innrømme at jeg ble superstolt når hele tallerkenen forsvant i gapet. Helt til man fikk vite at det faktisk bare var en halv porsjon. Spiller ingen trille, ga meg en god følelse av å ha fullført maten.
Blåbær panna cotta til dessert Alle som ønsket fikk gratis dessert, blåbær panna cotta. Den så veldig god ut, men jeg kunne ikke spise den pga laktose. Gjorde ingenting, magen min hadde fått så det holdt. Ryktene rundt bordet sa den smakte meget godt.
Det er ikke hver dag man tar fjellheisen opp for å spise middag Det er slettes ikke til hverdags at man tar heisen opp for å spise middag. Skulle tatt med et ordentlig kamera og stativ, men trodde været skulle være dårligere. Det var bare litt vind på toppen, ikke store greiene. Jeg og en eldre herre tok turen ut for å nyte utsikten, han hadde aldri vært der før. Nordens Paris viste seg fra sin beste side, julebyen skinte. Skal love dere det er virkelig verd å se noen stråle opp over den fantastiske utsikten. Opplevelser og inntrykk tar man med seg, det er en berikelse.
Koselig stemning med julepynt
Selv om man har vært der før, så legger man stadig merke til noe nytt. Som oftest er det sommeren og turgåing som lokker, da er man egentlig ikke så mye innendørs. Tok meg derfor litt tid til å se detaljer rundt omkring.
Utsnitt av et bilde som hang på veggen, to seler laget i selskinn
Gaupa hang i taket å passet på at alle fant veien tilbake til heisen
Nye flotte gondoler
Følte nostalgien blomstre allerede nede på bakken, savnet både isbjørnen og selen på gondolen. Lykken var stor når jeg la merke til at de gode gamle ikonene fortsatt var der. Noe så lite kan ha stor betydning. De nye gondolene var romslig og stødig, noen få sitteplasser til de som trengte det.
Mett og fornøyd bar turen nedover, taxien ventet og vi var plutselig tilbake på sykehuset (UNN). Tusen hjertelig takk for en fantastisk tur i godt selskap. God mat, mye latter og nye bekjentskap.
En smilende hilsen
Mia
Vardesenteret er et senter for berørte av kreft og pårørende, du finner dem flere plasser i Norge. Gå inn på vardesenteret.no for å lese mer om tilbudene, eller ta deg turen innom.
