Bare fordi slike ting får sinnet mitt til å koke, så blir det to bloggposter idag. 

De siste dagene har en sak om kreftsyke Thea (25) vært i nyhetsbildet. Modig jente som står frem med en type kreft som det ikke snakkes så veldig mye om. Nå har det seg slik at etter hun snakket med mediene i flere omganger, så har hun blitt kontaktet av alternative behandlere. Det i seg selv er ikke det verste, det verste er når disse fremstiller sine metoder som en kur. 

Bildet er hentet fra tv2.no link nederst.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Jeg driter i hvor mange som sier det kan hjelpe, hadde det vært en kur så hadde det vært i bruk. Konspirasjonsteoriene angående legemiddelindustrien får dere holde for dere selv. Sannheten er at det ikke er bare legemiddelindustrien som leter etter løsningen på kreftgåten, forskere jevnt over har en interesse for å løse den.

En annen ting jeg synes er viktig å skille på er alternativ medisinsk tilskudd og det å fremstille det hele som en kur. Ta mindfullness, det skader ikke. Men kan argumenteres er en måte å komme seg igjennom behandlingen på en mer avslappet og behagelig måte. Det går rett og slett ut på positiv tenkning. Det sier egentlig seg selv at man får lettere dager om man forholder seg positiv i forhold til negativ. Ingen kur altså, gjør bare hverdagen lettere å håndtere for den enkelte.

Det som gjør det hele så forbanna kynisk og direkte ondskapsfullt er at folk som ganske nylig har fått en slik diagnose er sårbar. Noen av de er veldig redde, spesielt med tanke på bivirkninger fra behandlingen, og naturlige tanker om hvor sårbart livet er. Alle har hørt skrekk historier og rykter rundt cellegift, og ikke minst historier om de som aldri ble frisk. De som kanskje er mer naive av natur, de som lettere lar seg overtale/manipulere kan fort la seg rive med. De kan fort tro på en veltalende menneske som overbeviser de om at deres metode er den eneste riktige. De leker med menneskers liv! Hva skjer når noen hiver seg på bølgen, for så i siste sekund innse at dette ikke fungerte?

En annen ting er at denne alternative behandlingen er langt fra gratis, som oftest er den meget dyr. Og når penger spiller inn, da begynner det kyniske griske vesenet å skinne igjennom. Tro det eller ei, men det er langt fra billig å være syk i verdens rikeste land. Spesielt vi med dårlig råd merker det hard på pengeboka. 

Den tredje tingen, i tilfelle du tenker kombinasjon. Enkelte ting man stapper i seg kan ha motsatt effekt på behandlingen. Som jeg har nevnt flere ganger er ikke kreft én sykdom, men mange. Og med enda flere behandlingmetoder, så bør man trå varsomt på hva inntar. Ikke stol blindt på noen som sier dette er sunt for deg, i ett tilfelle der du er under behandling trenger det absolutt ikke være det.

Nederst legger jeg ved linken til nyhetssaken fra tv2, trykk på bildet inne på saken så vil en video starte. Her får vi da se et intervju tv2 har gjort med damen som hevder hun kunne kurere Thea. Hun er fotterapaut egentlig, hevder at siden hun har kurert en kreft type så kan hun kurere andre. Bare det utsagnet i seg selv sier jo litt. Uten at man henger seg opp i at hun hevder å kunne kurere, så sidestiller hun kreft som en å samme ting. Som om hun ikke vet hvor forskjellig selv kreft med samme navn kan være, som brystkreft.

Missforstå meg rett, jeg er ikke imot alternative metoder. Selv drakk jeg chaga, men det smakte så stygt at jeg ikke klarte det. Dette var under FEC kurene, så jeg har ikke våget å smake på det siden. Chaga sies også å være forebyggende, ikke kurerende. Men, jeg forhørte meg med onkologen om det ville ha innvirkning på cellegiften. Jeg fikk beskjed om at det ikke gjorde noe, så da kunne jeg fritt drikke. Som nevnt lengre opp kan ting som mindfulness hjelpe, men på en annen måte. Det hjelper deg, ikke kreften. Det er også ett vesentlig skille. Selv har jeg blitt fjernhealt av opptil flere runkaller, dette er noe min bestemor har ordnet med for meg. Å det viktigste der, det har ikke koste meg (eller henne) ei krone! Det gjør meg med andre ord ingenting om noen sitter å healer meg på avstand gratis. Fungerer det, så kjempebra! 

Jeg har også full forståelse for de som ikke har andre alternativ til behandling. Og de som vet de er på sitt siste, og ønsker seg noen gode dager fremfor å bli pumpet full av gift. 

Vi har alle hørt om placeboeffekten, å den kan nok fungere i enkelte tilfeller. Som ved muskelverk eller andre lette vonder. Men, placebo kan dessverre aldri kurere deg for kreft. Benytt derfor gjerne alternativ medisin til mindre vonder.

Problemet oppstår når de fremstiller det som en kur.

Hele denne saken minte meg om det jeg skrev om for en tid tilbake “Spis ananas, kast typen ut, bli kreftfri!”

Råd:

– Vær skeptisk til forslag som koster penger.
– Hør med onkologen før du inntar noe.
– Høres noe for godt ut til å være sant, så er det som regel det.
– Ikke kutt vanlig skolemedisin til fordel for alternativ.

Selv om du kanskje akkurat nå er redd og sårbar, gå til legen, snakk med han/henne. De jobber innenfor feltet, de vet hva som er best for deg. De kan si hva du kan eller ikke kan gjøre, å de vil ikke lyve når det gjelder alternativ. Får du klarsignal der, så er det bare å spise, drikke eller tenke. Men husk, det er ingen kur! 

Linker:

Nyhetsartiklen om Thea fra tv2.no

Om mindfulness fra forskning.no

Det beste rådet er enkelt og greit, lev sunt. Som ernæringsfysiologen sa, et godt variert kosthold. Om du ikke kan løpe, så gå deg en tur, beveg deg litt fremfor ingenting. 

Mvh

Mia 

#kreft #medisin #cellegift #alternativ 

Treningsdag igjen, var klar som ett egg tidlig på morgenkvisten. Men når jeg satt i bussen merket jeg at hodet og kroppen ikke var helt enig. Energien hadde rett og slett ikke samme engasjementet som jeg ønsket å ha. Jeg var mildt sagt litt småsurret allerede, tenkte det fikk bare duge for på trening SKAL jeg. Jeg kunne heller hente meg inn igjen senere, setter av torsdagene i tilfelle man skal bli sliten i etterkant av treningen. 

Jeg var litt tidlig ute, men det liker jeg egentlig å være til uansett type avtale. Når jeg satt der på venterommet vurderte jeg flere ganger om jeg skulle gå bort å se om gymsalen var ledig, men orket ikke røyse meg. Forsøkte å surfe litt på mobilen for å få tiden til å gå, men klarte ikke konsentrere meg om det som stod skrevet.

Idag er med andre ord en slik dag. 

Treningen i seg selv gikk overraskende greit faktisk. Hodet klarte å presse ut en dråpe konsentrasjon de minuttene det stod på. Kroppen hadde ikke noe valg, den måtte bare henge med selv om den følte seg litt matt i dag.

Gymsalen på fysioterapien. Det er ikke store salen, men den duger.

Etter oppvarmingen skulle vi også denne gangen leke litt. Uansett alder, lek er gøy! Hun plasserte en benk midt i rommet, delte oss deretter i to lag. Vi fikk baller i forskjellige størrelser og poser fylt med erter. Hun kalte leken for “rydde i hagen”, den gikk rett og slett ut på at vi skulle få alle baller og poser over på ei side. Det samme skulle det andre laget, så her gjaldt det å kaste over fortere enn motparten. Noen forhåndsregler måtte vi ha, man skulle ikke dryle de avgårde. En ting er at rommet ikke er like langt begge veier, en annen ting er at det står en masse utstyr lengre inn (som vist på bildet). Selvfølgelig ville ballene rulle litt, men det er ikke med vilje. En annen regel var at man bare kunne kaste en ting om gangen, ellers hadde vi kunne hamstre poser og baller for så å kaste de over til den andre siden. Nei her måtte vi springe litt att og fram. Det laget som har fått ryddet mest i hagen er vinneren.

Vi satte igang, full iver. Konkurranseinstinktene på topp hos de fleste. Jeg fikk en ball midt i fleisen, neseputen på brillene ble skjev. Heldigvis lot den seg lett bøyes tilbake. Slikt skjer når man er ivrig og har det gøy. Så lenge man ikke ender opp med blåveis går det meste greit. Stoler veltet også denne gangen. Det var en eldre dame som trente på trimsykkel samtidig som vi var der. Stakkars dame holdt på å bli truffet, hun måtte jo tro vi var rape tullat der vi spratt veggimellom.Tre runder og man kunne høre pesing hos samtlige i rommet, utslitt. Begge lagene vant vær sin runde, og en runde uavgjort

Jeg tenkte høyt, lurer på om barn blir så her sliten? Folk lo litt av egen situasjon. Andpusten av så lite, men gøy var det!

Resten av timen hadde vi styrketrening. Denne gangen gjorde vi alle samme øvelsen, samtidig. Det ble mye rumpe, så regner med at den delen av kroppen blir ganske så støl i morgen. Vi fikk også trent noen muskler som man ikke tenker stort over, de dype magemusklene og sidene.

Denne runden med avspenning gled jeg enda mer ut. Gjorde ingenting egentlig, fikk med meg det mest nødvendige. Og hentet meg selv inn noen ganger. Husker jeg tenkte -Hun dama på cd platen sier man skal ta med seg ting som hører hjemme på stranden, men jeg tar med meg det første som dukker opp i hodet. Det er slettes ingen ting, det er bikkja og samboeren. Hvorfor? Kjedelig å sitte på stranda alene, da vil jeg heller ha med de to som betyr så uendelig mye for meg. Hele familien betyr mye, men det kunne straks ha blitt en litt vell folksom strand. Slik surret hodet mitt litt avgårde i flekkene. På ett punkt tenkte jeg også, denne avspenningen kommer til å ta tid siden jeg ikke klarer å fokusere. Så feil kan man ta. Det ene øyeblikket sitter man på en strand, i neste øyeblikk ber dama på cd platen deg om å komme tilbake til våken tilstand. Alltid like døsig og tung i kroppen når man våkner opp.

Etter treningen ruslet vi ned mot Vardesenteret. Jeg trykket på heisen utenfor fysioterapien, tenkte vi skulle ned. Ei sier -Heisen lenger bort går helt ned. Jeg koblet ikke at vi var i B fløya, av en eller annen grunn sa mitt hode at vi var i C. Så jeg begynte å prate om de tullete heisene de har i D. Det gikk ikke opp for meg før heisendøren åpnes, å jeg ser det ikke er heisene som de har i D. Rotskalle.

Det var allerede en del mennesker på Vardsenteret, så det ble litt spøkefullt nevnt hvor vi skulle sitte. Plass ble det til oss alle på ett vis. Jeg klarer aldri å være så lenge på Vardesenteret etter trening, når jeg merket hodet fikk nok takket jeg for meg. 

På turen hjem merket jeg at hodet seilte litt sin egen sjø. Plutselig var vi i byen, å plutselig på fastlandssiden. La også merke til noen bygninger i Tromsdalen som jeg ikke har sett før. I noen sekunder trodde hodet mitt at jeg satt på feil buss, panikk og hurtig orientering grep tak i meg. Selvfølgelig hadde jeg sett de bygningene før, mange ganger. Jeg var på riktig buss, pustet lettet ut. Jeg vet jo at det er kort vei fra Tromsdalen og hjem, så burde jo ha skjerpet meg å fulgt med. Glemte helt av å plinge, skvatt plutselig til å tenkte – Shit, jeg skal jo av! Heldigvis hadde noen andre akkurat plinget, kanskje det som vekte meg fra min egen verden?

Kom meg helskinnet inn døra, der jeg ble møtt av ett trøtt hundetryne. Han tar virkelig livet med knakende ro, glad er jeg for det. Matmor hadde nemlig ikke klart noen tur nå. Både menneskekroppen og bikkjekroppen skal derfor legge seg godt tilrette i såkalt hvileposisjon. 

Nyt dagen!

Mvh

Mia 

#brystkreft #kreft #vardesenter #trening #tilbaketillivet #unn 

Dette er en filmsnutt fra St Christophers Hospital for children, som befinner seg i Philadelphia USA.

Jeg er muligens ekstra emosjonell i denne epoken av livet, gråter av det meste. Det spiller liksom ingen rolle om det er en glad eller en trist nyhet før mine tårekanaler står vid åpne. Denne snutten traff meg midt i hjertet. Mulig jeg står litt nærmere med tanke på at man vet litt av hva disse barna gjennomgår. Barn som er så uskyldig, som enda ikke har levd. Det føles så urettferdig når de blir syke.

Ønsker derfor å dele denne snutten med dere alle. Når dere ser den, legg merke til de små detaljene, smilet og glede som barna viser. Pågangsmotet, det å danse selv om kroppen kanskje ikke henger helt med. Samholdet både blant barna og foreldrene. De får kle på seg fine klær, sminket, dullet litt ekstra med. Fordi de fortjener det!

Kan ikke noen lage ett slikt ball for barna her? De fortjener det virkelig! 

Nå tiner snøen for fullt, og all søpla vi mennesker har kastet rundt oss kommer til syne. Noe har nok ligget der i årevis, gjemt bak busker og kratt. På en liten vandretur idag kom vi over denne skatten.

Ser ut til at den har vært der i noen år.

Det var mye rart å finne her, handlevogn fra gamle Prix i Kroken, Dolly Diples esker, flere krakker, en grill. Ett uvisst antall esker, poser og søppelsekker. Det var forsåvidt noen nye sekker der også. Det kunne man tydelig se vet at plasten enda var fin, blank og uten hull. 

Hvem har laget seg sin egen private søppelfylling rett før man går ned til Bautas i Kroken? Det vil si rett i nærheten av det brune huset, men før man faktisk passerer bommen (for de som er kjent i området). Greit nok at snøen dekker det til på vinteren, og at vegetasjon skjuler det meste på sommeren. Det vokser jo ganske vilt der på sommerstid.

Denne årstiden avslører hvor søppelfyllingen befinner seg. Jeg som trodde vi måtte over til øya for å kaste søppel.

Jeg er ingen helgen, skal ikke påstå at man aldri i sitt liv har kastet søppel ute. Men det finnes grenser…

Angrer litt på at jeg ikke tok flere bilder, men hadde denne i sikte når jeg kravlet ned skråningen. Jeg laget steg i snøen med skoene så jeg ikke skulle skli, her hadde man ikke lyst til å ramle. Jeg hadde ingen aning om hva som kunne befinne seg under dungen med snø. For ikke å snakke om det man allerede så slengt rundomkring. 

I det jeg skulle klatre opp derifra legger jeg merke til at noen hadde slengt søppel ved buskene øverst. Så noen har faktisk ikke orket å kaste søppelet ned skråningen engang? Snakk om latskap! Selv på en ekte søppelfylling kaster man ting i riktige containere.

Om du befinner deg i Kroken området, ta turen ned dit. Du kan da få sjekket ut denne fantastiske søppelfyllingen før vegetasjon favner om den, og gjemmer den fra vårt åsyn igjen.

Greit å vite at vi har en gratis søppelfylling på fastlandssiden…  Eller skal jeg si enda en, vet det var en i Tønsvika for noen år siden. Om de ikke har klart å rydde opp i den til nå.

Mvh

Mia

#søppel #tromsø #kroken #natur #superlokal

For noen dager siden hadde vi en malestund hos mamma. Hun selv var på jobb, men jeg, tantungen og min søster satt rundt bordet og koset oss.

Det så mye bedre ut tegnet på papir enn det gjorde ferdig malt. En annen ting er at energien og konsentrasjonen sviktet fortere enn jeg hadde håpet… vell, det er jo i bunn og grunn det bildene handler om. Så at de ble påbegynt energisk, og avsluttet med ett siste sukk av det man kunne mane fram av energi vises meget tydelig.

Speilbildet mitt…

Weeeehooo!

I det ene øyeblikket føler jeg meg full av energi! Det merkelige er, man trenger ikke være 100% for å føle seg som en verdensmester. Litt energi holder i lange baner. Sånn er det når man blir vant til å gå rundt tappet.

Meh…

Fem minutter senere kan energien være sporløst forsvunnet. Man føler seg støl i muskler og ledd, trøtt, sliten… Skulle vell egentlig ha malt den rød, med tanke på at hetetoktene kommer hyppigere når jeg er sliten.

Jeg brukte å male disse figurene på videregående, men sluttet vell egentlig å male i 2004. Det begynner å bli ganske så lenge siden. Jeg ser på alle strøk at dette ble jeg egentlig ikke fornøyd med… jeg ser konsentrasjonen som forsvant. At jeg ble utolmodig ganske tidlig, dreit i å forme ordentlig. Tok bare to farver på penselen, så fikk det bli som det ble. Ja, jeg var sliten. Sta som jeg er skulle jeg bli ferdig der og da. Ikke snakk om å fortsette senere!

Men samtidig er jo det akkurat hva bildene skal fram til, slik er det å ha fatigue. Man kan umulig si hvor lenge man er på topp, minutter eller timer?

Ha en energifull, eller energiløs aften videre.

Mvh

Mia

#brystkreft #fatigue #sliten #hobby #maleri #maling #lerret #kreft 
 

For en tid siden kjøpte jeg ett lite hefte med hekleoppskrifter på Bundingen på Jekta, Candy Magazine nr. 3. Falt for de små søte figurene, og alle variasjonene i magasinet. I hovedsak tenkte jeg å lage monsteret.

Jeg fulgte oppskriften slavisk første gang.  

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Jeg tenkte disse kunne gjøre seg fint som voodoo dukke nålepute. La merke til ved forrige at den ble litt lett i rumpen, falt derfor lett bakover. Jeg skaffet plastikk granulat til å legge i baken og føttene. I selve oppskriften reagerte jeg på starten, den var unødvendig krunglete. 6 lm i ring, for så å sy sammen om det ble åpning? Det er jo merarbeid, og ble ikke like fint. Hvorfor ikke bare bruke magisk ring?

Voodoo dukken gjorde seg fint som nålepute! 

Anbefaler de små heftene om du ønsker noe lite og søtt. Candy nøstene er bitteliten, egner seg derfor godt til å ha i veska. Jeg vet man får kjøpt dem på Bundingen og Heklekroken i Tromsø. 

Nå når det går mot varmere tider, og solen vil snart stå på himmelen både natt og dag. Jeg legger derfor bort håndarbeidet for denne gang. Kjære heklenål, vi sees igjen ved neste mørketid.

Mvh

Mia

#hekling #hekle #håndarbeid #amigurumi #garn

Jeg var alt for sliten igår til å skrive noe om treningen, så da får vi ta en gjennomgang nå. Det var mange damer og en mann som møtte opp til treningen, med slikt oppmøte så blir det fart på sakene.

De fleste av oss er ferdig med behandlingen, å skal nå jobbe oss opp igjen. Noen er enda under behandling, all ære til dem som klarer å trene samtidig. De fortjener en medalje! Det hadde ikke jeg klart, men jeg gikk inn med godt mot i starten. Tok sit ups på morgenkvisten hjemme, gikk lange turer med bikkja. Helt til det plutselig sa stopp! Jeg håper de klarer å stå i det, kanskje det er enklere når man har ett fast opplegg å møte til? 

Denne timen hadde vi litt lek, utrolig gøy! Konkurranse instinktet hoppet frem hos de fleste. Vi festet strikk og tau i bukselinningen, så skulle vi snappe av de andre sin hale, samtidig unngå at din, eller dine ble tatt. For fikk du tak i noen skulle disse også festes bak. Det endte med at stoler ble veltet i iveren. Merket at man pushet seg litt lengre når det gjaldt kondisjonen. Utrolig gøy å leke litt!

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Drikkepause, det ble en del av de.

Men det å bruke så mye energi tidlig ga utslag senere. Merket at både hukommelse og konsentrasjon sviktet mer og mer. Vi hadde startet med flere poster, 1 min på hver, beveget oss med klokken. Halvveis inn begynte jeg å glemme, da hadde jeg konsentrert meg hele veien om å huske hvilke aktiviteter på hver post. Merket også at jeg gjorde ting halvhjertet, ga ikke alt jeg hadde. Knebøy? Ja, da bøyer vi litt. Hun kom å korrigerte meg, -Rumpa ut, tenk at du skal se tærne. Selvfølgelig, alle har da gjort knebøy. Hodet bare hang ikke helt med. Snill dame, helt greit at hun “rister” meg litt våken så ting blir gjort riktig. Man kom seg igjennom det denne gangen også.

Jeg gled mer bort under avspenningen denne gangen. Det var ganger der jeg ikke lyttet til CD platen i det heletatt, men fant meg selv tenke på andre ting. Måtte hente meg tilbake, konsentrere i noen sekunder -Lytt til CD platen, det kan da ikke være så vanskelig? Det er en del av platen, der vi skal se for oss at vi er på en strand. Fikk sett det hvite seilet ute i havet, litt skuffa over at jeg ikke fikk sett hvilke bilder jeg tok med meg dit denne gangen. 

Fysioterapeut damen måtte forlate tidligere. Så det ble ingen uttøying, trodde vi. Vi hadde heldigvis denne dama på lag, flink som hun er stilte hun seg til å lede uttøyingen. Takker og bukker Birgitte! 

Våknet i morges med vondt i hele kroppen. Først tenkte man selvfølgelig at det er den vanlige formen jeg har hatt siden kurene, støl og stiv. Gir det litt tid til å varme opp, klar til å komme meg opp av sengen. AU! Så vondt man hadde på stumpen av alle plasser. Så, da har vell ræva fått seg en god omgang trening. Når man omsider kom seg helt ut på gulvet merket man at hele meg kjenner treningen fra i går. Det viser jo bare til at hele kroppen har falt sammen og trenger å komme seg tilbake igjen. No pain, no gain!

Kunne sikkert ha vært verre uten uttøyingen ledet av Birgitte. 

Dette skulle absolutt ha vært en del av behandlingsforløpet, eller etterbehandling. Kroppen trenger å komme seg tilbake til hektene igjen! Å det skjer ikke på sofa. Ett slikt opplegg, der du kan trene i ditt eget tempo, på ditt nåværende nivå. Det er ingen frykt for å føle seg svak, vi alle har vært eller er der. 

Takk til Kreftforeningen, Vardesenteret og fysioterapien ved UNN. 

Mvh

Mia 

#trening #kreft #brystkreft #tilbaketillivet