Har ikke hatt tid til å delta på disse turene før nå, bedre sent enn aldri. Var en annen gang jeg skulle dra til fjellheisen, men det avlyst grunnet dårlig vær. Slikt skjer. Turen idag gikk til Tromsø arktiske-alpine botaniske hage. Vi møtte opp utenfor Vardesenteret. Det ble fire damer og tre menn, pluss to frivillige fra Kreftforeningen.
Alltid like hyggelig å bli kjent med nye mennesker. En startet å prate om bautaen på Prostneset, måtte informere om at jeg var i slekt med vedkommende som hadde plassert den der. Eidis Hansa er min tipp tipp (vet ikke hvor mange ledd) oldefar på min bestefars side. Han håndhilste, lo og sa -Da skal jeg ikke prøve meg på håndbak med deg! Utrolig koselige folk. Jeg kunne ikke der og da gi mer info angående slekten, da jeg rett og slett ikke husket hele historien og alle leddene. For de som har interesse av Eidis Hansa steinen kan man lese litt her. Er du av typen som ønsker ett ordentlig dypdykk i slektshistorien, så kan det gjøres via Balsfjord bygdebok, digitalisert av Per Inge Nilsen.
Klar for tur! Det er ikke lange veien fra UNN til botanisk hage, fin rusletur i godt selskap. Våren er litt dryg i Tromsø, forsåvidt er ikke det noen nyhet. Andre steder i landet står i full blomst, her kan vi enda finne noen snøklatter her og der. Observerte noen utenfor universitetet. Litt kjølig vind, men ellers strålende vær for en rusletur. Her gjelder det å utnytte solstrålene.
Selv om sommeren ikke er her enda, så var det vakkert i botanisk hage. Trærne har såvidt begynt å få knopper, og solen skinner.
<3
Fant noen blomster som har forstått at det er vår i Tromsø.
Vi tok oss en kaffepause med kjeks og nøtter. Det smakte!
Bord og benk av stein.
Flere blomster som tittet fram i vårsola.
På tide å vende nesen tilbake mot UNN/Vardsenteret.
Noen takket for seg etter en koselig tur, andre ble med ned på Vardesenteret. Der ventet kaffe, hjemmebakte rundstykker og gode samtaler. Jeg var ganske sliten, så måtte hente meg litt inn før jeg deltok noe større i samtalen. Merket jeg datt ut flere ganger, men det gjør egentlig ingenting. Tema som var på topp idag var lokale kjøttprodusenter, Mydland, Ingebrigtsen og Aron mat. Konklusjonen ble at de alle hadde noe som var godt og mindre godt. Her gjaldt det å finne riktig produsent for det aktuelle produktet. Det var enighet om at Mydland kom seirende ut med de beste pølsene.
Skulle egentlig på yoga i forrige uke, men det ble dessverre avlyst. Bestemte meg derfor å endelig forsøke medisinsk yoga denne uken! Godt var det, for lett fysisk aktivitet på torsdag utgår visst. Så da fikk kroppen ihvertfall noe aktivitet.
Man melder seg på yoga via Vardesenteret på UNN. Man kan dra dit å skrive seg selv opp, eller ringe dem for påmelding. Man trenger ikke å melde seg, men det er en fordel i tilfelle økten utgår. Yogaen foregår ved Kreftforeningens lokaler i Grønnegata.
Som vanlig er jeg tidlig ute. Møtte noen blide fjes når jeg kom inn døra, noen hadde jeg sett tidligere. De sa jeg kunne sette meg og vente, om jeg ønsket kunne jeg forsyne meg fritt fra kaffemaskinen.
Jeg satte meg ned å surfet litt på telefonen. Det tok ikke lange tiden før flere damer kom ramlende inn døren, alle som en klar for yoga. Vi satt å småpratet litt rundt det lille runde bordet.
Det ble gjort klart på rommet som yogaen skulle foregå. Vann med jordbær og frukt ble satt fram. Yogamatter og stoler ble plassert med grei avstand på gulvet. Nå var tiden inne for litt yoga. Jeg hadde tatt på meg litt vell sportslige klær, hadde også med meg joggesko og vannflaske. Visste jo ikke hva det hele gikk ut på, hvor mye som var forventet av oss.
Vi gikk inn å fant hver vår stol og matte. Det var en hyggelig dame som ledet den 75 minutters lange økten. Hun er visst stråleterapeut også, så hun vet nok hva vi trenger fysisk og muligens psykisk. Yoga går jo litt på psyken også.
Klar for yoga
Jeg har selvfølgelig sett yoga på tv før, men aldri utført det. Det nærmeste jeg kommer må være når jeg gikk på taekwondo i ungdomsåra. Da tenker jeg i hovedsak på meditasjons delen. Med andre ord, jeg hadde liten peiling på hva som var i vente for kroppen. Spesielt ikke nå når kroppen ikke er til å kjenne igjen etter behandlingen. Jeg har alltid vært relativt fleksibel og hatt god balanse. Det vet jeg at ikke er tilfellet nå lenger.
Før vi begynte forklarte hun litt innledende hva det hele gikk ut på. Men med min senil light hukommelse var det meste glemt kort tid etterpå dessverre. Det jeg husker er mantraen, sat nam. ‘Sat’ på innpust og ‘nam’ på utpust. Rommet ble fylt med rolige toner, sjø og mantraen sat nam. Vi startet med noen rolige pusteøvelser i forskjellige varianter. Startet gjerne med en kroppsdel, her magen. Og inkluderte flere etterhvert, i dette tilfellet brystkassen. Det ble som en bølge når man pustet. Pusten inn i magen, brystkassen. Pustet ut av brystkassen, så magen. Hun var god til å veilede underveis på hva man skulle gjøre.
Det jeg merket meg er hvor utrolig dårlig holdning jeg har til vanlig. Fikk vondt av å sitte med rett rygg! Tro hvordan generasjonene blir fremover, alle kommer til å ende opp med nakke og ryggplager grunnet dårlig kroppsholdning. Dette var bare en påminnelse til meg selv, må nesten få rettet opp den kroppsholdningen.
Vi jobbet mye med bekken/hofte og skuldre. Spesielt i skuldrene kommer jeg til å merke det i morgen. Det knaste som vanlig ekstremt mye under skulderøvelsene. Merket også at jeg begynte å få vondt i hodet, mest sannsynlig siden jeg var så stiv.
Det var en øvelse som gravide eller de med menstruasjon ikke skulle utføre. Dette understreket hun to ganger, om man hadde mensen skulle man bare sitte og slappe av. Vi skulle stramme bekkenmusklene og trekke inn magen/navlen. I mitt fjasete fjortishode tenkte jeg – Trener vi til bedre sexøkter nå? Fra spøk til revolver så var det en meget god øvelse. Man tenker ikke over den muskelgruppen til vanlig, men ved å aktivt trene dem kan man jo faktisk forebygge mye. Spesielt gravide bør være oppmerksom på denne muskelgruppen. Men vi alle blir jo eldre med årene dessverre, så er bare å hive seg rundt i treningen. Ingen unnskyldning, du kan trene ved datamaskinen!
På en annen øvelse skulle vi sitte med føttene rett ut og til siden, så langt det lot seg gjøre. Som nevnt brukte jeg å være ganske fleksibel. No more. Det gjorde så heidundrende vondt at jeg måtte sette meg i yogastilling istedet. Kunne ha gjort den ennå enklere ved å sette meg på stolen, men det behøvdes heldigvis ikke. Håper det bedrer seg etterhvert. Kan ikke gå rundt med så vondt i muskler og ledd.
Som min samboer sa i bilen – Kanskje yoga kan hjelpe mot muskel og ledd plagene dine? Helt siden kurene har jeg hatt så forferdelig vondt i muskler og ledd, spesielt på morgenkvisten. Den siste måneden har det ikke direkte blitt verre i smertegrad, men kommet på flere plasser. Blant annet under fotsålen.
Kan alltids håpe på at yoga kan hjelpe til å mykne meg opp! Kanskje jeg slipper en time oppvarming før jeg klarer å rulle ut av sengen på morgenkvisten?
Litt synd jeg ikke husker navnet til damen som ledet økten, for hun fortjener virkelig en god klapp på skuldra. Så snill som stiller frivillig med medisinsk yoga til oss! Det vil si hun tar ikke en krone for jobben hun legger i det. Vi trenger flere slike gode mennesker.
Det første jeg så når jeg kom inn døra var en gammel presse. Gamle ting ser så mye penere ut, hvorfor ser ikke nye ting like pent ut? De mangler den sjarmen som disse gjenstandene har over seg. Selv noe så enkelt som en presse kan virke pent.
Gammel klespresse
Det er ikke bare gamle ting man finner på slike plasser. Jeg snur meg rundt, å der er ett par ubrukte sko, langt fra min størrelse.
Ubrukte pensko, i ca. størrelse 39 tror jeg det blir
Nå hadde jeg bare kommet meg inn i gangen til butikken, ferden gikk straks videre. Trådde innenfor dørstokken, å hva ser jeg. Den mest merksnodige kommoden jeg noen gang har sett. Det aner meg att denne er hjemmesnekret.
Todelt kommode med musehåndtak.
Den neste gøyale skatten jeg kommer over er en Duracell kanin. Åh, jeg hadde så løst til å kjøpe den. Men ordene – Hva skal du med den? Klinget i hodet.
Drit kul!
Flakket blikket videre, er det flere skatter blant skrotet tro? Kom over dette hjemmemalte fatet, som jeg bare måtte kjøpe. Den likte bestemor og bestefar også. Jeg kjøpte den til mamma, med tanke på mitt tantebarn på snart 10 år som elsker å ringe til mor. Når minstebarnet vokser til skal man ikke se bort ifra at hun også blir å ringe mor for å skravle litt. Mor fikser alt!
Det er godt å ha en bestemor.
Fant noen nesten ubrukte barnebøker til minstebarnet. Vasket de godt hjemme hos mamma før de ble levert til min bror. Blant annet en gøyal barnebok fra 1980, babyen må nok bli litt eldre før hun kan bla i denne.
Snakkebok fra 1980
Innsiden av boken. Boken har stor variasjon i motivene. Klarte faktisk ikke å finne vanlige dyr som ku, hest, hund. Det var ikke mangel på insekter og noen dyr av det litt mer eksotiske slaget. Legg merke til at det ikke bare er ordene på gjenstanden, men også en/et foran.
Først de litt mer dagligdagse ordene. Snakkeboka fra 1980
Vi avanserer med noen eksotiske dyr. Ikke akkurat gårdsdyr.
Jeg tok ett dypdykk i bøkene. Fant en bok som var typisk brodern, den måtte jeg kjøpe til han. Missforstå meg rett. Jeg sier ikke att han er noen danseløve, men han liker å synge. Boken hadde mange gamle sanger. Om jeg husker riktig var boken en sjette utgave fra 1946.
En bok full av gamle sanger.
Jeg kunne høre bestemor og bestefar prate – Hvor er Mia? Hun ser på bøker. De begynte nok å bli ferdig, men det stoppet ikke meg. Ekspedisjonen gikk videre! Noe som er standard å finne på plasser som dette er ekle porselens klovner i alle varianter og størrelser. Her er noen av dem liggende i en kurv sammen med mye annet rart.
Klovner og en porselens bjørneskapning.
Vet ikke helt hvordan stilling jeg har til det neste man kom over. Er de skummel, eller er de stilig? Vet nå ikke helt jeg…
De var litt skummel…. tror jeg.
Forlot butikken med fem bøker og ett fat. Dagens skattejakt gikk ganske greit vil jeg si.
Vi bruker ikke å gjøre så voldsomt mye utav dagen, men litt blir det alltids. Her er min 17 mai i bilder og film! Velg HD på filmsnuttene for å få bedre kvalitet.
Litt pynt må man ha.
Mamma konkurrerer med størrelsen på flaggene. Hun gikk all out dette året!
For en tid siden fikk jeg en blå nordlandsbunad hos min gammeltante, snille henne. Er så utrolig takknemlig, fine flotte bunaden.
Bunaden er fra 1952, sydd på Husfliden i Tromsø. Min gammeltante brukte den i bryllupet sitt, hun bor nå i USA. Den hadde ligget urørt i årevis, hun mente jeg måtte være den som kunne passe den i størrelse. Så snilt gjort av henne å tenke på meg. Nå skal det nevnes at den har hengt i skapet en stund, fikk den når jeg var litt større. Målet var satt, den bunaden skulle jeg inn i. Kan vell krysse av at det målet er herved nådd, glede!
Den er ganske ulik de bunadene man ser idag, spesielt luen skiller seg kraftig ut. Luen har ikke samme fasong som dagens bunader, og broderi på siden. Den er også av samme stoff som selve bunaden. Linskjorten har lekre håndbroderi på ermer og krage, nydelig. Det er bare to hemper på vesten, ikke tre som mange har nå om dagen. Alt er originalt, unntatt søljen. Mangler sjal og forkle, gjør egentlig ingenting. Den eneste pirket må være at den er litt stor i skuldrene, om jeg klarer å anskaffe ett sjal så kan det lett skjules. Til neste år skal jeg jo få større pupper, kan godt hende den sitter som støpt da.
Prøvde den på slik at min bestemor kunne inspisere den litt, var alt der det skulle være? Så den riktig ut? Hun var enig i at skuldrene var litt store, men også hun tror det fylles ut når puppene blir større.
Ser nok litt bedre ut med luen på når man får litt hår på toppen som kan titte litt fram. Får håpe det har spiret litt mer til den dagen jeg skal bruke bunaden, for det blir ikke 17. mai. Nei, den blir spart til barndåpen til lille Ada.
Dere må derfor vente til da før dere får se hele bunaden.
Krøllete, men sjekk den lua!
Senere tok vi oss en kveldstur med hundene på Bautas. Området er kanskje ikke så vakkert, men det gjør ingenting. Hundene kan nyte å være en plass uten så mange andre mennesker.
Jesper, meg og Sigurd.
Det er ikke alltid menneskesøppel er så ille. Bølla Børre fant ihvertfall en måte å gjøre nytten av ett gammelt tau.
Kåm åm. dra i tauet da!
Jesper den slabbedasken lusket bare rundt. Han fant seg likegreit en topp han kunne sitte å speide utover området fra. Vi stoler ikke helt på han når det kommer til avstikking. Men på de flate områdene her kan vi ha han litt løs, det vil si båndet henger etter han, og vi holder han under oppsikt hele tiden.
Kongen på haugen.
Fra Børre var liten valp har brodern brukt å gjemme seg for han. Børre har en skarp nese, så han er dyktig å spore han opp igjen. Han er av typen borrelåshund, så han ser helst at matfar holder seg i nærheten.
Far, far, far, hvor er du?
Tittei sier Jesper
Slike fjell finner man mange av på Bautas, i forskjellige varianter.
De fleste av oss har hørt om disse farveleggings bøkene som har blitt en hit nå. Men er det noe nytt? Jeg vil si nei, egentlig ikke. Hvem av oss sitter ikke å skraverer med pennen, tegner sirkler, kruseduller, artige fjes, farvelegger i bokstaver på en reklame som ligger å slenger, eller lignende når man sitter i telefonen? Jeg gjør ihvertfall det.
Vil derfor påstå at det ikke er noen ny trend, men bare noe gammelt vi har kostet litt støv av. Satt det i en litt annen setting, i bokformat.
Jeg hadde en jobb som involverte mye telefontid, da hadde papirene mine en tendens til å bestå mer av streker og kruseduller enn noe annet. Det første forsøket for å berge papirene mine var ett blankt ark, som jeg kunne bruke til kun skribling og kroting.
Krote, pynte eller skjære ut med figurer; mer spesifikt: risse kunstferdige ornamenter i sotlaget på de tilrøkte bjelkene i stua med finger dyppet i en røre av finstøtt kritt eller murstein, et arbeid som ble overlatt til «krotekjerringer».
Så, nå vet vi det. Neste gang du ser noen krote, så vet du hva du kan kalle dem. Legg gjerne skylda på det store norske leksikon!
Jeg var faktisk så heldig at jeg tilslutt kom over en liten bok som inneholdt sirkler, firkanter og annet som var ideelt til kroting eller farvelegging. Den boken ble flittig brukt, og kan minne mye om disse bøkene, spesielt Secret garden (den hemmelige hagen). I den står det litt tekst som ber deg fortsette tegningene ol.
Når jeg kom over disse bøkene første gang fortalte jeg min samboer ok akkurat den boken jeg hadde brukt på jobb. Når min mor kjøpte Secret garden forsøkte jeg å farvelegge litt der. Fant straks ut at dette hadde passet til de dagene man ligger på sofa!
Siden min mamma hadde Secret garden kjøpte jeg Enchanted forest (den magiske skogen). I første omgang tenkte jeg at tusj ville se best ut, kjøpte derfor en bøtte med rimelige tusjer fra Bil tema. Det angret jeg fort på, de gikk rett igjennom. Ikke bruk billigtusj i disse bøkene!
Enchanted forest. Er tykkere og litt kremfarvet ark i den engelske versjonen. Den er også ca. 20 kroner rimeligere på Panduro.
Min samboer anskaffet farveblyanter til meg. Joda, det er greit å ha kvalitet, men det finnes grenser. Han kjøpte farveblyanter til 400 norske kroner! Han var litt nølende med å fortelle meg prisen til å begynne med. Kunne nesten ikke bli sinna, hvem har en så god kjærest som kjøper så dyre blyanter?
Hvorfor farvelegge og ikke tegne selv? Fordi å tegne selv krever noe, farvelegging blir som å skravere. Du kan melde deg helt ut, slappe av i toppetasjen. Det kan være stunder der jeg er så sliten at jeg ikke orker tanken på å løfte en blyant. Men etter å ha vært fastlåst slik en stund, så kjeder jeg meg intenst. Bruker å si at jeg er en dårlig pasient, kan kjede meg sengeliggende. Det er så kjipt å ville gjøre noe, men ikke klare å komme seg opp av sofa. Da er boken god å ha, det er ihvertfall noe. Selv om jeg må ha en indre kamp med meg selv om å faktisk klare å komme igang. Når jeg er på det nivået i slitenhet, så klarer jeg ikke farvelegge så lenge. Noen flekker er bedre enn ingenting, jeg har ihvertfall fått gjort noe. Det går derfor ikke så kjapt.
En annen ting som er verd å merke seg med Enchanted forest ihvertfall er at du kan drive skattejakt. Det er gjemt noen figurer på alle tegningene, du skal forsøke å se etter dem når du farvelegger. Det eneste du vet (uten å sjekke fasit) er hvor mange f.eks katter som er i hele boken totalt.
Mange dyr, insekter og den slags. Ingen Waldo/Wally!
Her er noen jeg har fått ferdig fra sofakroken.
Første forsøk med blyant.
Hvorfor lager de tegningen over to sider? Det blir bare teit når man skal farvelegge, deler havner akkurat i bretten. Snøft.
Tikk, takk, tikk, takk.
Den reven og larven er jaggu meg stor i forhold til trærne!
En som viser seg fram.
Enten er de fuglene blindpassasjerer, eller så har de en avtale som jeg ikke forstår. Han karen der må forsåvidt ha draget på damene med det geviret.
En bitteliten bolig
Det er kanskje ett lite hus, men den hadde blitt taksert til 2,5 mill her i byen. Der igjen ville den blitt solgt for 200 000 over takst!
Høstreven.
Det ble så veldig mye grønt, så da måtte det nesten andre farver til. Reven passet fint til å få høstfarver, lur som han er.
Om du også liker kroting, skribling, kludring og farging da anbefaler jeg virkelig disse bøkene. Det eneste som trekker ned er at det kan bli litt vell mye grønt, siden begge bøkene omhandler plantevekster i skogen eller hagen.
Finn en fin tegning, kost støv av farveblyantene, len deg godt tilbake is sofa, og slå av tankeorkesteret. Kos deg med farveleggingen din krotekjerring!
Idag hadde jeg avtalt time på Medi Nor, endelig skulle jeg få knødd meg til å skifte plast pupp. Jeg har gått en del ned i vekt, protesen som jeg hadde fra før er derfor blitt alt for stor. Det samme gjelder forøvrig brystholderen, men i bakvendtland (les, Norge) får man ikke flere brystholdere enn den ene første gangen.
Medi nor. Stedet som har plastpupper
Ble møtt av en hyggelig dame, om hukommelsen ikke lurer meg, så er det faktisk hun som hjalp meg første gangen jeg hentet protese. Jeg viste henne problemet, joda det kunne hun se. Jeg drog fram puppen, – Størrelse to har jeg nå. Damen gransket meg, – vi prøver størrelse 1. Hun klarte ikke å finne den protesen i riktig størrelse, men hun hadde en eldre modell. Så fikk jeg ihvertfall teste i forhold til størrelse og fasong. Skal sies den eldre typen var merkelig å kjenne på, litt hardere, eller seigere.
Den fasongen fylte ikke like godt som den engang gjorde, hun fant fram en annen. Den satt bedre, mye bedre! Nå kan jo veneporten på ene siden “lure” litt med å få det til å se mer fyldig ut på venstresiden. Og brystholderen da, som er stor. Jeg spurte hvordan det var med sports protese og klebeprotese? Hun hentet og forklarte. Sportsprotesen har nupper bak, lettere for fukt å bli transportert ut fra under selve protesen. Klebeprotese sier vell seg selv, den kleber seg til hunden. Da kan man bruke alle typer brystholder, man er ikke avhengig av de lommene.
Vi ble enige om at jeg gikk for denne varianten med litt annen fasong på grunn av vektnedgang. Så bestiller hun en klebeprotese som jeg kan hente senere.
Ny pupp i størrelse 1 og gammel pupp i størrelse 2
Den nye har en litt annen fasong, mer avrundet. Den gamle var mer trekant.
Når jeg først var der forhørte jeg meg angående brystholder. Hvilken størrelse må jeg ha nå? Hun hentet fram målebånd, jeg var 66 cm rundt under bysten. Må derfor ha 70 AA nå, har jeg gått såpass mye ned i cup? Spurte henne flere ganger bare for å være sikker. Fikk prøve en 70 AA, joda det stemte nok. Den jeg prøvde var ikke min type, den er mer for ordentlige struttepupper. Verken den friske eller plastpuppen nådde fram i tuppene på den brystholderen, så helt merkelig ut. Vi kikket i katalogen å kom fram til en som lignet på den jeg hadde på nå. En slik er herved bestilt i hudfarve (var kun hud og hvit).
Det er ikke bare å stikke på butikken å kjøpe hvilken som helst brystholder. Pris deg lykkelig over å kunne velge fritt blant brystholdere. Størrelse, fasong, sexy eller behagelig. Du bestemmer.
Så nå har jeg altså den minste protesen, og den minste brystholder størrelsen som jeg vet av. Greit at man får nye og større pupper til neste år da!
Som min samboer sier, – det er ikke alle som kan si de har tre pupper. En ekte og to av plast. Han er bra god den kjæresten min. Trenger bare en til, så kan jeg lære meg puppe sjonglering!
Jeg vil gjerne vise dere en side som mange kanskje har, men ikke viser i det daglige. En side som man kanskje ønsker å holde skjult fra omverden? Den sinnataggen som bor i de fleste av oss. Min sinnatagg blir ekstra sinna når den er sliten og frustrert på toppen. Ganske så ulogisk kan man også bli. Merk at det er viktig å innse hvor teit man har vært eller kan være. Nå var utbruddet noe som det ble bygget opp til, en svært dårlig start på dagen kan vi vell gjerne si.
Fra en manglende kvittering, til å bruke tusen kroner på under 10 minutter!
Dagen startet med at jeg våknet til en sms med beskjed om at medisinsk yoga ble avlyst. Ok, da kan jeg bruke tiden på å få skaffet ny protese og lever kvitteringer på hodeplagg til NAV tenkte jeg. Kjipt, men ingen skade skjedd.
Jeg begynte å lete fram kvitteringer, rekvisisjon, alt jeg måtte trenge. Dobbeltsjekket om alt lå i konvolutten, faen! Hvor er kvitteringen fra Centimeter? Stresset økte i kroppen, hetetokter satte inn, begynte å merke at man ble sliten av å romstere rundt i leiligheten. Omsider fant jeg den, nederst i en pose. Flaks at den ikke hadde blitt kastet. Jeg oppdaterer min samboer per sms, slik at han vet at jeg ikke trenger å bli hentet i byen senere.
En tullete med oppmuntrende, flink du er 🙂
Dro inn til byen, holdt på å glemme at jeg skulle av tidlig. Heldigvis hadde noen akkurat plinget. Gikk inn på Medi nor, jeg var alene i butikken. Det var verken kunder eller ansatte innen synsvidde. Jeg fiklet med noen ting i en salgskurv, så kom ei dame opp bak disken. Hun hilser pent, jeg sier – Skulle gjerne ha fått fikset en ny pupp! Damen ser på meg, vi har ikke tid til deg nå, du må bestille time. Bestilte da ingen time sist? Hun spør om det passer idag, nei nå var jeg for oppgitt. Hadde planlagt å bli ferdig med alt idag! Kjente det begynte å koke inni meg. – Nei, det passer dårlig idag. Vi avtalte time i morgen klokken 14.00.
Jeg sendte melding til min samboer, kjente frustrasjonen boblet mer og mer til overflaten. Det er ett stykke å gå fra Medi nor til NAV. Kjente jo mer sliten jeg ble, jo sintere ble jeg. Hetetoktene meldte også sin ankomst, som de ofte gjør når jeg er stresset. Det ble et meget ulogisk øyeblikk, man kan si at en smører ekstra på i meldingene. På første setning hadde ikke sinnet begynt å koke ordentlig, men etter prikkene derimot.
Jeg kom nemlig til å tenke på at jeg gikk rundt med en pupp som ikke passet. Det hadde seg slik at jeg tok på meg brystholder og protesen, slik at jeg lettere skulle kunne vise damene ved Medi nor hva som var problemet i forhold til størrelsen. Så slapp jeg å drasse det med meg i veska. Hadde håpet å kunne forlate med en ny, passende protese. Det var en opplevelse av å faktisk vite at jeg kom til å måtte vandre rundt hele dagen med en upassende pupp.
Jeg kjempet tårene tilbake, faen heller.. jeg er midt i byen for svarte! Frustrasjonen gjorde meg nok ekstra sliten i øyeblikket. Dro til NAV, satt å ventet på min tur. Fikk levert inn kvitteringer smertefritt, heldigvis. Når jeg først var der dristet jeg meg til å spørre om jeg måtte søke etter arbeidsavklaringspenger (AAP), eller om det gikk automatisk. Jeg fikk for en tid siden brev angående at jeg snart må søkes over på AAP. Han tar meg med bort til en data og skriver. Printer ut samtidig som han forklarer. Jeg må søke på AAP, skrive egenvurdering, oppdatere CV og få skriv fra legen. Han minner meg på at jeg må begynne å sende meldekort da. Jeg undres, skal jeg levere noen sykemeldinger? Nei, per definisjon var jeg syk når jeg fikk AAP. Okej, så skal jeg hake av på meldekortet at jeg er syk? Nei, det skulle jeg heller ikke.
Forstår meg ikke på AAP. Om jeg er syk, hvorfor må jeg da oppdatere CV? Hvorfor må jeg da si at jeg er villig til å ta jobb hvor som helst i landet? Når jeg ikke kan jobbe enda. Føler man settes i samme bås som ordinære arbeidssøkere. Det føles ikke riktig. Det føles som man lyver på papirene, selv om NAV sier man skal skrive det slik.
Han rakte over en tykk bunke papirer som skal fylles ut, 13 sider totalt. Jeg la dem i veska og takket for meg. Kan ikke påstå den bunken gjorde meg lettere til sinns akkurat.
Jeg følte for å sende melding til min samboer for å informere om at jeg faktisk tok bussen videre til Vardesenteret (vi hadde snakket om det tidligere). Vi sender ikke så ofte sms, så idag ble en litt spesiell meldingsdag. Det var omlag 10-15 minutter til bussen kom, så jeg tok meg en runde på kiosken. Enset at de hadde Kicks rett ved siden av, så dro like greit dit. Jeg spurte om hun hadde pudderfoundation, hun viste fram ett produkt og pratet. Primer var det jeg egentlig var ute etter, det hadde hun også. Hun hentet fram en og forklarte hvor skimrende vakker denne skulle bli under foundation. Tiden begynte å bli knapp, jeg stresset. Hetetoktene meldte seg, jeg betalte hurtig og føyk ut døra. Det gikk ikke opp for meg hva jeg hadde gjort før jeg satt på bussen.
Det slo meg som lyn fra klar himmel, jeg har ikke råd til dette! Jeg var så jævlig frustrert over meg selv. Er det mulig. Bussen hadde enda ikke begynt å kjøre, jeg sendte meldinger for å få ut litt der og da. Kunne ikke akkurat kjefte høyt på meg selv i bussen heller.
Får melding tilbake fra min forståelsesfulle kjærest.
Jeg var så sint på meg selv! Sta som jeg er blir det ikke returnert heller, kjenner meg selv såpass godt.
Min kjære svarer fortsatt like forståelsesfull.
Gjør et tapper forsøk på å inkludere NAV i sinnet mitt. Det nyttet ikke, visste jo at det var kun ene og alene jeg som faktisk brukte pengene. Ikke kunne jeg kjefte på samboeren heller, han var bare søt og snill. Det er så vanskelig når man ikke har noen andre å kjefte på!
På under 10 minutter klarte jeg å bruke tusen kroner som jeg egentlig ikke har råd til å bruke.
Jeg dro til Vardsenteret, ble møtt av de hyggelige menneskene. Gode samtaler om både det ene og det andre, drog fram puppen for å vise størrelsen. Det er så greit der, man kan være seg selv. Trenger ikke å bekymre meg over puppen på Vardesenteret, de gir seg katta i om man har stor, liten eller ingen pupp. Herlig plass å være. Fant meg selv sittende der å prate, samtidig som jeg klemte på plastpuppen. La den omsider tilbake, kunne ikke akkurat bare legge den i veska. En plass må den oppbevares, så da fikk det bli brystholderen. Den friske puppen var forsåvidt litt glad for å ha en dag med støtte. Den føler seg litt tilsidesatt, litt glemt. Stakkars friske puppen.
Ble i bedre humør etter å ha snakket om alt mellom himmel og jord med de flotte menneskene på Vardesenteret. Min mamma svippet meg hjem når hun var ferdig på jobb. Jeg måtte lese meldingene til henne, måtte fortelle henne hvor jævla teit jeg hadde vært i løpe av dagen.
På torsdag fikk jeg en telefon, det var fra plastikkirurgisk poliklinikk. Ble litt paff der jeg satt i bussen, telefon nå? De lurte på om det passet at jeg kunne stikke innom klokken 14.00 førstkommende mandag. Joda, gjorde vell det. Litt i overkant av to måneder siden jeg ble ferdig med cellegift, å allerede innkalt til samtale med kirurg? Her snakker vi fortgang!
Jeg våknet i morges med en ganske spent følelse i magen. Klarte ikke å komme meg opp av senga med det første, lå bare å tenkte. Hva skjer nå? Hvilken metode er det som vil egne seg best for meg? Jeg hadde blitt forespeilet DIEP lapp, det vil si de tar en lapp fra magen og transplanterer den til brystet. I forhold til DIEP gruet jeg meg med tanke på det andre brystet, ville det bli skjevt? Hvordan ville det andre følge med om man gikk opp eller ned i vekt? Hva om jeg ikke har nok fett på magen, å de må ta fra rygg eller rumpe? Rumpa får de ikke røre! Hva skjer med ryggen? Tanker og spørsmål surret og gikk i hodet.
Samboeren skulle dra med meg bort, greit å være to hoder. Siden både parkering og inngang er flyttet på UNN dro vi litt tidligere. Det var til vår store overraskelse god plass på parkeringen. Tok oss en tur på Vardesenteret siden det enda var god tid før timen oppe på plastikk.
Omsider var klokken der og vi ruslet opp. De hadde vell det mest merksnodige venterommet jeg har sett. Lite og trangt, ikke hørte man hva de ropte ute i gangen heller.
Jeg tror ikke han enset at jeg forlot rommet i noen sekunder.
Flott lite venterom, eller hva? Vi flyttet oss til stolene rett på yttersiden litt senere. Som vanlig tar det alltids litt ekstra tid når man venter på sykehus. Gjorde ikke gubben noe, han var fordypet i telefonen.
Den mobilen altså.
Etter litt venting var det endelig min tur. Gikk inn en stor dør, helt innerst var et rom der legen satt tålmodig å ventet på en stol. Hyggelig kar med et jævla sterkt håndtrykk! Jeg liker ikke slappe håndtrykk, men det finnes da en mellomting? Vi pratet litt hvordan ting har gått til nå, greit er vell svaret vil jeg tro. Er ihvertfall det jeg bruker å si til disse helsefolkene. Han stiller noen spørsmål og noterer svarene ned, – Når fant du kulen? Hvordan fant du den? Når ble du operert? Hvor lenge gikk du på cellegift? Jeg svarte så godt hukommelsen tillot meg, – I fjor sommer. I dusjen, helt tilfeldig. Operert i fjor høst. 6 måneder med cellegift, INGEN stråling skyter jeg inn. Han noterer med et stort utropstegn. – Det er viktig å få med! Vi ler litt sammen. – Ja, jeg har forstått at det har mye å si iforhold til rekonstruksjonen. Han nikker og smiler.
– Ta av deg, så ser vi litt. Jeg er så vant til å flekke av meg på overkroppen nå at jeg pratet og vrengte av meg klærne. Ikke det minste blyg for å vise puppen nå fortiden. Han lener seg litt forover, gransker brystet og arret. – Tror innlegg hadde passet bra på deg. Jeg blir litt paff, ikke DIEP? – Åh, jeg trodde det ble DIEP. Hvorfor ikke? Han forklarte at siden jeg ikke hadde fått stråling så kunne jeg få innlegg. Om man var stråleskadet så var det best å bruke eget vev for å få bort det skadde vevet. Grei forklaring det. Men jeg sitter fortsatt inne med flere spørsmål enn svar. Han tar fram en tom protese, en såkalt ekspanderprotese. Han forklarer at de vil legge denne inn på brystet, å fylle den med jevne mellomrom til man har oppnådd ønsket volum. Etter det vil selve rekonstruksjonen foregå der de skifter ekspanderprotesen med en permanent protese. Han viser fram ett vanlig protese innlegg, å skyter inn at min selvfølgelig vil være noe mindre.
Jeg undres hvordan han skal få likhet, i forhold til den friske puppen? Jeg har sett at damer får den friske redusert så de skal se mest mulig lik ut, men jeg har ikke noe å ta av siden mine er så små. Han trekker litt på smilebåndet å sier, – Det har du rett i, å man får faktisk ikke proteser i så liten størrelse heller. Ikke kan vi ta av ditt lille bryst heller, som ser ganske fint ut. Da ville det ikke være noe bryst igjen. Jeg ville derfor ha lagt inn protese i den friske puppen også. Du vil gå opp en størrelse. Jeg ler, – Så bra! Men hvordan blir det om man går opp eller ned i vekt, følger de kroppen? Han mente dette ikke skulle være noe problem siden det ville være protese i begge. Om noe skulle forandre seg etter f.eks graviditet, så fikk man ta det da. Jeg fikk derfor ett inntrykk av at de ville ha fikset den friske puppen på nytt etter en graviditet så den skal bli mest mulig lik plastikk puppen igjen. Han klemmer på den friske og beveger arret hit og dit. Skyver huden opp under arret, – Vi vil flytte huden opp hit, da vil arret bli penere også. Det føles alltid rart ut når de tar på arret, jeg er så nummen der. – Vil jeg alltid være så nummen? Svaret var ett kort og konsist ja.
Med ekspander vil det ta litt tid før man faktisk kan gjøre selve inngrepet. Først må jeg gå i en periode der de fyller på litt etter litt, helt til man har oppnådd ønsket volum. På den friske puppen ville de ikke trenge å gjøre det, da det blir som ett vanlig puppe-jobb operasjon. Han ville også legge protesen under muskelen på den opererte siden, men ikke på den friske (om jeg forstod han riktig). Hodet mitt kan ha glemt noen vesentlige ting, men heldigvis får man epikrise til sent i posten. Han sa jeg bare skulle ringe å avtale ny time om jeg trengte å få besvart flere spørsmål. De kan utfører ikke noen operasjoner før ett år etter endt behandling, så neste vår er klar for nye pupper! 75% i den friske og 95% i den nå ikke eksisterende.
Før jeg fikk kle på meg sier han i det han kakker litt på veneporten – Hvor lenge skal du ha den her? Jeg forklarer han at jeg ikke har den fjerneste snøring, den skulle gjerne ha vært borte nå. Siden jeg hadde en kirurg der spurte jeg om det gjorde noe at den var der? Neida, det var ingen fare. Men man skal jo helst ikke gå rundt med slikt inni seg forlenge. Ikke stort jeg får gjort med det uansett, skal klage litt til fastlegen i slutten av mai om jeg ikke har hørt noe innen den tid.
Jeg var forberedt på pupp, men ikke på PUPPER! Større pupper tidligst neste vår, jeg blir så plastic fantastic!
Mvh
Mia
Les mer om rekonstruksjon her. Les mer om rekonstruksjon med ekspander her.
Jeg er med i en gruppe på facebook som heter Tibetansk spaniel Troms. Det finnes mange slike grupper på fjæsboka, men dette er da den mer lokale varianten. Her kan alle i Troms dele bilder, søke råd, og avtale møter med tibbene sine. Ei som min samboer har vært nabo med spurte om noen ville møte henne og hunden for en kveldstur på sletta. Endelig fikk vi anledning til å treffes! Koselig å møte noen man har pratet med over lengre tid på nett. Og ikke minst ei som man egentlig skulle ha møtt for lenge siden. Utrolig hyggelig dame, med en vakker og sjarmerende hund ved navn Sanko.
Hundene gikk godt overens, raste, danset og forsøkte å finne ut hvem som er sjefen. Jesper bruker som vanlig all energien opp i starten. Han ble faktisk såpass sliten at han ikke orker å trikse for snop. Han som er så matorientert til vanlig brydde seg ikke noe særlig nå. Han storkoset seg med andre ord. De guttene var virkelig på bølgelengde, men ganske jevnbyrdig når det gjaldt hvem som skulle være sjefen. Sanko fikk tatt litt igjen når Jesper ble sliten, luringen. Jesper klarte å ødelegge flere bilder med merksnodige ansiktsuttrykk. Sanko derimot så like pen ut på alle, ordentlig fotogen gutt.
