I en periode har jeg vært på litt hyppigere kontroller, med ca. 3 måneders mellomrom. Er veldig fornøyd med kreftlegen min, men selv vi kan være uenig til tider.
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com
Han spør hvordan det går med meg, om det er noen endringer i vekten og energien. Mitt svar var ganske klart -Jeg er sliten! Han ser litt på meg, -Mia, er du deprimert? Hadde ikke forventet det spørsmålet, ble litt satt ut, etter å ha summet meg svarer jeg han -Nei, jeg er frustrert. For det er sannheten, jeg er djevelsk frustrert over å være så til de grader sliten.
Jeg kikket han rett inn i øynene og sa -Hele veien har jeg fått høre, du er så ung, du kommer deg nok kjappt. Men det går jo motsatt, vekta går ned… våger ikke tenke på hvor den hadde vært uten næringsdrikker. Fatiguen har grepet et godt tak, kan ikke gå rundt med ‘influensa’ daglig.
Trenger vell egentlig ikke nevne at han var enig.
Angst og depresjon?
Fortalte om hjertet som danser tango til tider og hvor tungpustet jeg kan bli av tilsynelatende ingenting. Jeg har linket dette opp med fatiguen, han mente det kunne være angst. Angst har jeg hatt før, den typen hjertebank og tungpustet føles ikke slik. Kreftlegen sa kanskje den ga utslag på en litt annen måte denne gangen. At jeg ubevisst tar mer innover meg enn hva jeg tror, både av andre bekjente, tidligere bagasje og tanker om fremtiden. Vi var litt uenig i angst og depresjon spørsmålet, men ble enig om at jeg ikke hadde noe å tape på å snakke med noen. Det kan jo være greit å få luftet frustrasjoner og litt om mine forventinger til framtiden.
Manglende følsomhet og overfølsomhet på arret.
På mestringskurset ble det fortalt at man kunne få noen øvelser hos fysioterapaut for å få nervene til å sparke litt fra seg igjen. Dette har jeg ikke blitt fortalt noe om tidligere, reagerte derfor når hun sa at man burde få det gjort innen 1-2 år. Onkologen henviste meg til fysioterapaut, så får de se om man kan få litt følelse tilbake på arret. Og muligens minke følelsen der det er oversensitivt!
Konklusjon
Onkologen sa jeg hadde unormalt mye fatigue, det meste kom nok fra behandlingen med cellegift. Dessverre var det ikke så mye å gjøre med det. Det eneste som har dokumentert virkning er fysisk aktivitet, men det visste jeg jo allerede. Han likte ikke at vekta enda var lav, men glad for at klinisk ernæringsfysiolog har tett oppføling. Ellers pratet vi ikke så mye om den delen. Alle svarene på blodprøven var enda ikke kommet, men han kunne se at de hvite hadde begynt å klartre litt oppover.
Kunne ikke unngå å trekke litt på smilebåndet når han sa følgende setning, glad jeg har en litt spøkefull lege!
-Jeg må passe meg nå, ellers kan jeg få blåttøye ved neste møte. Men jeg tror fatiguen vil bli bedre.
Om seks måneder tar vi en ny kontroll, mulig den blir å treffe godt med mammografien faktisk. Greit å slippe å dra innom hver tredje måned.
De siste dagene har jeg lagt meg med vondt i kroppen, å våknet med enda verre ‘influensa’. Det å starte dagen i en utslitt kropp er i seg selv slitsomt. Men man må leve, man kan ikke sitte som en kald marmorstatue i sofa hele dagen. Forsøker derfor å gjøre ting som er balsam for sjelen, men samtidig legge inn nok hvile. Det er enklere sagt enn gjort.
Lev og nyt de gode dagene!
En slapp hilsen
Mia
#kontroll #brystkreft #cellegift #oppfølging #kreftbehandling #nytdegodedagene #tilbaketillivet #helse #kreft #fatigue #senvirkning #psykolog #psykiskhelse #arr #fysioterapi #frustrert
Jeg kan ikke sette meg inn i hvordan du har det eller hvordan det føles. Men jeg tenker at det må være lov å være uenig med legen. Man kjenner seg selv best.
Jeg håper virkelig at styrken snart kommer tilbake, og at frustrasjon og slitenhet avtar litt etter litt.
Varm klem til deg fra meg.
ordeneskraft: Han er heldigvis en kjernekar.Tror det hele bunner i at de ikke vet, og forsøker en siste ting. Noe som kan være en årsak hos enkelte, men tvilsomt alle. Så lenge man har god tone med legen går det greit å være litt uenig 🙂
Tusen takk for god klem <3
Høres ut som Fatigue med stor F ja.
Ellers sier forskning at Fatigue kan gi økt angst og depresjon, og motsatt altså at angst og depresjon kan gi en høyere grad av Fatigue, de går altså hånd i hånd.
Rehabilitering i uansett form vil alltid gi bedre resultat jo tidligere det kommer i gsng, så det er dumt at onkologen ikke har henvist deg tidligere 🙁
ToWi: De har hele veien vært positive om at det ville passer pga alder. Kontrollene før denne har fokuset mest vært på vektnedgang og lave hvite blodlegemer. Tenker det aldri skader å prate med noen, så ønsker det velkommen. Gir det en bedring, så er det bare en stor bonus! Prøver det meste med åpent sinn, selv om vi er uenig i de fysiske utslagene (tungpust og hjerte som hopper og danser).
Dem burde jo virkelig ha sjekket nærmere I forhold til de somatiske plagene dine. Vet du hvordan blodtrykket ditt er. Får du i deg nok væske? Har du hatt stråling også, eller kun cellegift og kirurgi? Google C.I.P.P. Og fysioterapi. De som har behov for fysioterapeut/behandling og som har C.I.P.P. har rett på fri behandling. Ellers er det ikke noe psykt ved det og samtale med noen. Slike samtaler burde bli tilbudt alle som går gjennom alvorlig sykdom der livet trues og /eller forandres. Ønsker deg alt godt 🙂
ToWi: Blodtrykket har jeg ikke snøring på. Veske får jeg nok i meg av, har alltid et vannglass stående. Ingen stråling, ‘kun’ cellegift og mastektomi. Jeg slapp heldigvis unna det meste av nevropati, kun noe prikking/nummenhet som kommer nå og da. Spesielt ved temperaturendringer. Var innlagt ved de to første kurene, kroppen var ikke så glad i den tyngste giften.
Helt enig! Jeg synes strengt tatt en psykiater/psykolog skulle vært fast ansatt på kreftavdelingen (eller andre avdelinger som får alvorlig syke). Slik at alle pasienter ihvertfall fikk en samtale time, og flere ved behov. Eventuelt kunne det vært en del av etterbehandling for å få hurtigere bearbeidet det man har vært igjennom. Er rett etterpå man står igjen alene, uten noe system som backer opp.