De siste dagene har vi strevd med å få gitt Jesper medisin, aldri før har vi hatt dette problemet. Vi forsøkte det meste, men ingenting fungerte. Hva i alle dager skulle vi gjøre? Han begynte også å kaste opp middagen sin, som bestod av 1/2 boks våtfòr. Store dammer med spy og en pjusk hund.
Etter samtale med dyrelegen skulle vi komme innom med han, hun skulle nok få gitt han de pillene. Til irritasjon hadde vi klart å glemme de hjemme, måtte kjøre å hente dem. Egentlig greit at han fikk en ufarlig tur til dyrelegen også. Vi var sikker på at dette ble nok enkelt når dyrelegen skulle få gitt han dem, aldri har han strittet imot på noe vis der tidligere. Redd som pokker, men tillatt at alle undersøkelser har blitt utført.
Nå kom kampviljen fram hos den lille skrotten!
Tristeblikket ala Jesper
Første forsøk
Hun åpner munnen, holder hodet bak, og skal slippe de rett ned i gapet. Dette hadde vi også forsøkt selv hjemme uten hell. Han ålet seg hit og dit, selv med flere som holdt han fast. Jobbet pillene fram og ut. Knep sammen tennene så hardt han klarte.
Andre forsøk
Hun gjorde som vi hadde forsøkt dagen før. Knuste pillene og blandet de med vann, holdt han fast, lente hodet bak og sprøytet inn. Sikkelet rant ut på sidene i strie strømmer. Hun tok en tynnere sprøyte med vann, det gikk lettere. Dyrelegen kommenterer staheten hans, hun har så rett. Bare en tibbe kan mane fram en så intens stahet som det Jesper viste i går. Idet hun sprøyter inn holder hun hodet hans godt fast – Nei, du får ikke ta ned hodet! Han åler seg som bare det hit og dit. Sigurd holder bakkroppen, jeg sørger for at han ikke klorer henne med framlabben, og hun holder hodet hans med to hender. Tre stykker for å holde en liten hund!
Det skal bli kamp i heimen!
Sikkel i munnviken og pelsen. En stykk meget slapp hund.
Konklusjonen ble at her må det makt til for å få i den sta gutten medisinen. Det er nok antibiotikaen han ikke liker smaken av i det hele og store. Noe vil renne ut, men bedre å få i han litt enn ingenting. Flere sprøyter med vann i etterkant av medisinen, for å sørge for at han svelger mest mulig ned. Hun understreket at det vil ta tid å kjempe i han medisinen. Han fikk Zoolac for å stabilisere magen, så håper vi han ikke spyr. Mest sannsynlig er det antibiotikaen som gjør at han kaster opp.
På fredag får vi vite om medisinen har fungert eller om det blir operasjon på lille Jesper. Foreløbig kunne hun si spyttkjertelen hadde trekt seg minimalt tilbake, den så enda veldig stor ut.
Liker ikke å måtte gi han medisin med makt, men det til hans beste. Får vondt i matmorhjertet av å se han slik…
Mvh
Mia
#tibetanskspaniel #tibbe #sykhund #matmor #matmorhjerte #dårlighund #dyrelege #veterinær #hund #lovemydog #husdyr #kjærledyr
Et lite tips angående medisin. Knus og bland med litt leverpostei, da går det som regel ned i full fart. God bedring
Anonym: Vi forsøkte det. Aldri har vi tidligere hatt problemer med å gi han medisin, men nå avstod han selv fra leverpostei. Hvilken hund takker nei til leverpostei?
Wolfgang har begynt å ikke spise opp maten sin og noen ganger ligger et par av tablettene igjen (han får to morgen og to kveld, men jeg deler hver i to så det blir jo fire tilsammen). Jeg kan heldigvis bare gi han de rett i fra hånden- han spiser det som godis liksom 🙂
Det er litt frustrerende når de stritter sånn i mot, for vi gjør det jo kun for å hjelpe dem liksom og man kan jo ikke akkurat hoppe over en dag med medisiner heller :O
Elin Slåen: Så flink gutt <3 Jesper har alltid vært flink å ta medisiner tidligere, bare å legge de i litt leverpostei eller lignende. Men disse nekter han! Vi fikk i han medisinen med hjelp av sprøyte i dag. Det ble en liten kamp, men det gikk.
Det er slike ganger man hadde ønsket de virkelig forstod alt man sa.
Å, stakkars liten, får håpe han blir helt frisk. Ja, det er fælt å se de små dyra stritte så imot når man må tvangsmedisinere til deres eget beste. Men det må jo til. Men jeg tror de forbinder det ubehagelige med medisinen og ikke med eierne. Får håpe det i alle fall. Michel hyler helt vanvittig når vi holder henne for å klippe klørne. Men det er neglesaksa ho unngår etterpå, ikke oss 😀 😀 God bedring til Jesper.
Trier nektet jo å ta hjertemedisinene den dagen han døde- det var helt fælt å presse de i han liksom 🙁
Tone: Enda godt at hun forbinder det med saksa og ikke dere. Jesper blir litt furten på oss etterpå, holder seg litt unna. Men det gjør han forsåvidt etter en real dusj også. Han furter ifra seg så er det greit 🙂
Elin Slåen: Off, slikt skal ikke være enkelt. Spesielt ikke når det er noe så alvorlig. God klem! <3
Nei, det er ingen god følelse, men man gjør det jo for dem sitt ve og vel så man må jo bare trøste seg med det <3