Det var mange som skulle ut å nyte dagen igår med turgåing i vakkert nordnorsk terreng. Kjente jeg ble litt lei meg ved tanken, visste at ingen ville ha tålmodighet til å gå sammen med noen som er i så dårlig form. Så da tok like greit jeg og samboeren oss en egen tur, en tur som jeg fritt kunne styre tempoet på.

Turen gikk til Gråtinden (587 moh) på Ringvassøya.

Hell yeah, jeg klarte det!

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Hadde jeg vært i form ville jeg ikke kalt denne turen krevende, det var mange barn som gikk sammen med sine foreldre. Men denne kroppen sleit, denne kroppen ønsket å drite i hele greia flere ganger. Hver gang så jeg målet der oppe, staheten bet tak i meg. Jeg skulle opp! Flere ganger sa min kjære -Dæven, du e sta!

Også denne gangen glemte vi å sette på Walkmeter, men kom heldigvis på det før vi hadde trasket for langt. Turen var ca 7 km, og vi brukte omlag 4 timer og 15 minutter. Så lang tid, på så kort distanse, tenker du kanskje. Jeg tok det rolig, la inn mange pauser (ca. 24). Jeg gikk fremst, slik at min samboer holdt mitt tempo. I tillegg ga han meg en ekstra dytt når det ble for brå stigning. Han la hånden på korsryggen min, på den måten kom jeg meg enklere opp og fram. Er så utrolig heldig som har en i livet mitt som er med å hjelper meg opp og fram.

Ikke glem solkrem!

Sigurd og Jesper har seg en gutteprat.

I starten var det grei temperatur, men straks kom det kjølig nordavind rett fra åpen sjø. Lue og jakke skulle vise seg å komme godt med.

Imens vi vandret klaget jeg høyt og tydelig på hvor dårlig form jeg var i. Hvor frustrerende og demotiverende det ville vært å vandret med andre som er i god form. Plutselig kommer en kar i full fart ved siden av oss -HEI! Meget flaut, spesielt med tanke på ordene og kjeftingen som akkurat hadde haglet høyt og tydelig fra denne tøtta. Vi møtte han igjen rett før snøflekken, noe av deg jeg hadde sagt måtte han ha fått med seg. En så motiverende sjel skal man lete lenge etter. -Hei igjen. Nå er det bare en bakke igjen, så kommer dere til et nydelig platå! Vi ble stående å småprate litt med han, hyggelig fyr. Hvem enn du er, tusen takk for motiverende ord! Trengte virkelig den lille hyggelige boosten mot slutten.

Vi kom oss omsider opp… å jaggu hadde han rett. Et stort platå, med nydelig utsikt til alle kanter.

Utsikt mot Sandøy og Sørfugløya. Sistnevnte var helt nydelig, spesielt på en klar dag som denne.

Vengsøya som bader i lyset.

Tromsdalstinden viser seg i bakgrunnen.

Tok meg en liten seiersdans og sang på toppen!

Etter kort tid på toppen tok vinden seg opp, det ble fort kaldere. Vi bestemte oss for å vende snuten hjemover. 

En hurtigere måte å komme seg ned på.