Idag var det kunstutstilling hos kreftforeningen i Tromsø. “To be or not to be” er en utstilling om åpenhet rundt kreft, død og sorgarbeid, av Torill Sæther Krekke. Lokalene ble hurtig fylt opp av en pratsom folkemengde, det var både kjente og ukjente fjes. 

Etter litt mingling og småprat, trakk vi inn mot selve utstillingen. Generalsekretæren i kreftforeningen Anne Lise Ryel ønsket oss velkommen. Hun hadde egentlig en fjong måte å hilse på, men valgte å si det enkelt -Hei! Det var både alvor og humoristiske innslag fra en sprek dame. Lenge siden man har hørt en så flott måte å bli ønsket velkommen på.

Etter den innledende velkomsttalen ble kunstneren selv presentert, Torill Sæther Krekke. Hun fortalte litt rundt hennes forsinkede sorgprosess etter tapet av moren på 70-tallet, og hvordan maleriene ble til. Å kalle det rene malerier blir litt for enkelt, hun har brukt flere materialer. Blant annet personlige eiendeler, som serviettsamlingen fra sin barndom.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Torill Sæther Krekke, med bildene “Cancer eats your body like horse-pee eats snow” og “The true face of cancer”

Hun tok oss med inn på en personlig reise, rørende, trist og vakkert. Man må ha et hjerte av stein for å ikke bli berørt av fortellingene hennes. Torill brukte musikk til bildene, musikken hadde hjulpet henne å få kontakt med den lille jenta. Den jenta som en  gang opplevde det hele. 

Historien starter helt fra begynnelsen, en lykkelig tid med kjærlighet. Vi blir dratt med i fortellingen og musikken, hun forteller så vakkert om et sårt tema. Torill forteller oss om en tid der hun som barn ikke fikk vite noe særlig om morens brystkreft, om følelsen av å stå utenfor. Hun viser oss svulsten som vokser i moren, helt ned til molekylnivå. Hun viser oss kreftens sanne ansikt, et bryst som opereres bort. Jeg kjenner gråten i halsen der jeg står å lytter til henne. 

Torill forteller oss om moren som vet hun kommer til å måtte forlate barna sine. Hvordan hun selv kjenner på hvor tungt det må være for en mor å vite. Hun forteller om en kropp som forandres, uten pupp, stråleskader og manglende hår på hodet. Tårer, døden og en drøm om noe langt lykkeligere. Hun tar oss med idet moren forlater denne verden. Hvordan hun som 9 år ikke forstår helt hva som skjer, hvor rotete tankene kan bli når ingen forteller henne hva som foregikk. Tiden som rant ut. 

Hun rører ved hjertene våre, hun forteller om den lille jenta som feiret moren sin bursdag med å sende en rød ballong til himmelen. Flere tørker tårer, for både jenta og moren. Dette er bare litt om reisen hun tar oss med på. Torill selv forteller den mye bedre, mer rørende og med ekte ord. Ord som kommer rett fra sjela, ord som kommer fra den engang lille jenta. 

Jeg anbefaler alle som har mulighet å ta turen innom kreftforeningens lokaler i Grønnegata for å se utstillingen med egne øyne. Ta del i vandringen igjennom Torills barndom med en kreftsyk mamma på 70-tallet.

Utstillingen er åpen mandag-fredag kl. 1100?1400 fra 15. juni til 30. juni og fra 3. august til 24. september 2015.

Når vi var ferdig på reisen ble det servert kanape, brownies, frukt og juice. Samtlige stod igjen med sterke inntrykk, det ble et felles samtaletema. Mange hadde vanskelig for å sette ord på følelsene de fikk i etterkant. De aller fleste av oss har en eller annen måte de kan føle på hva moren og den lille jenta gikk igjennom. 

God mat og drikke. Kanapeen har enda ikke kommet på bordet.

Den sure sannheten er at de fleste vil en eller annen gang bli berørt av kreft. Om man ikke blir direkte berørt, så indirekte. Det vi kan håpe på er at en del av historien til jenta ikke gjentar seg. Historien rundt viktigheten med å fortelle barn hva som foregår, selv om det er et sårt tema. Barn trenger å bli fortalt hva som skjer, de forstår gjerne mer enn man tror.

Les mer om Torill Sæther Krekke og utstillingen på nettsiden torillkrekke.no

Les artikkelen fra iTromsø.

Noe som berører så mange inn i sjela er det vanskelig å sette en prislapp på, følelser er så mye mer verd enn penger. Tusen takk til både Torill Sæther Krekke og Kreftforeningen.

Mvh

Mia

#kreftforeningen #kreft #brystkreft #kunstutstilling #kunst #maleri #torillkrekke