Kom over denne videoen på reddit i dag. Her snakker vi om en mann som virkelig lever utenfor A4 boksen! Som en gamer berørte denne litt ekstra hjerteroten min. Så mye pågangsmot! Tenk at en liten ting, en hobby kan forandre livet til noen. Jeg ser hvorfor, jeg ser hva det kan bety. Det å bare ha noe å gjøre, ikke stirre i veggen, det å kunne jobbe mot et mål. For det er faktisk det mange spillere har tilfelles, man jobber mot et mål. Om det skulle være å nedlegge en raid boss, epic items, eller paragon lvl i Diablo 3. En mening med tilværelsen, det er noe vi alle trenger. Folk å konversere med, det å kunne være en del av et nettverk. Alle disse tingene ser jeg at han kan finne i spill.

Hvorfor? For jeg har vært der selv! Jeg brukte World of Warcraft som terapi i mange år. I begynnelse broderte jeg mye, som også er en fin hobby. Men det er en dyr hobby, i tillegg treffer du ikke andre folk. WoW åpnet så mange dører, det er rart å si det i dag. Jeg fikk mange nye venner fra både Norge og det store utland. I dag kan man være sosial uten å treffe folk face to face. Selvfølgelig er det ikke ideelt, men for de som ikke kan treffe andre der og da, så er det en genial løsning. Hadde det ikke vært for spill, så hadde jeg nok vært ganske så alene til tider. Kanskje jeg ikke hadde funnet min samboer, Sigurd? En felles interesse som styrker oss på godt og vondt. Vondt når jeg får nerd rage, å Sigurd må ta over kontrollen. Jeg er ingen dannet spiller, her snakker vi eksplosivt sinne om en plages ett hakk for mye!

En annen ting som interesserer meg er hvordan ungdom/barn spiller, hvordan de ter seg ovenfor eldre spillere, og når de tror du ikke følger med på chatten. De kan gå fra små drittunger som krangler, til å være mer veslevoksen på minuttet! Jeg bruker også å utnytte muligheten til å støtte de små, det hender man tar enkelte under vingen. Spesielt når man merker seg at denne gutten/jenta ikke har det helt lett. Det er utrolig hvor en person kan blomstre bare ved at man gir de noen gode ord på veien.

Spill var ikke fjernt i min barndom heller,  vokste opp med Nintendo og Playstation. Hvem har ikke et forhold til Mario?
Vår første data var en “arvemaskin”, det vil si en data vi fikk av min søsters daværende kjærest. Vi hadde aldri god råd, så den dagen vi fikk Internett hadde vi en sparebøsse og en liten notisblokk. Der skulle vi føre opp navnet vårt og tid brukt på Internett, 10 kr per time. Flere spill kom man også borti på denne tiden, en desidert favoritt var Dungeon Keeper 2. 

Se videoen, tenk deg grundig om. Hvordan ville ditt liv ha vært om du mistet en arm, en fot, eller all følelse i kroppen? Hva ville ha betydd noe for deg? Hvordan kunne du ha funnet gleden tilbake? Når du har summet igjennom slike spørsmål, så håper jeg du verdsetter ditt liv og ikke minst din velfungerende kropp! Når jeg sier velfungerende, så sløyfer jeg litt smerte. Noe smerte må vi alle oppleve, jeg har selv leddsmerter og et kne som ikke vil samarbeide. Men det er småtteri i forhold til et liv uten kropp!

Anbefaler D3 spillere til å ta en titt på Ken sin stream! No hands Ken ROCK!

 

Mvh

Mia 

#gaming #spill #diablo #d3 #mynameisken