Hovedinngangen ved Universitetssykehuset Nord-Norge

Vi troppet opp på sykehuset ca. 30 min før tiden, som om det ikke blir nok sykehus fremover (sa hun spøkefullt). Første møte var hos sosionomen, når klokken nærmet seg dunket jeg forsiktig på døren hennes. Det var en hyggelig dame med hvit/grålig hår som tok imot oss. Rommet hadde lav, men behagelig belysning. Nesten på grensen til mørkt. Det var faktisk ganske godt i forhold til det sterke lyset og de hvite veggene på resten av huset. Hun kunne ikke hjelpe så mye nå, var mer en bli kjent time. Jeg nølte ikke med å gi henne fullmakt, endelig noen som kan sakene. Endelig ei som skal se på hva en har av rettigheter. Tror ikke jeg hadde maktet alt papirarbeidet i på toppen av det hele. 

Hvite ganger, og enda mer hvite ganger..

Så måtte vi vente nye 30 min på time hos kirurgen. Øvelse til venting senere, vi starter tidlig! Fikk litt mer info om hva som må gjøres videre fra legen. For det første må jeg fjerne hele brystet! Det skal jeg ærlig innrømme at jeg ikke var forberedt på. Han ville ta hele brystet mest på grunn av min alder, og da sjansen på at det er genetisk. Det er jo noe man ikke vet før om ca. 4 måneder (skal ta prøven på mandag). Om det er genetisk, anbefaler han å fjerne det andre brystet også. Enkelt og greit fordi, når det var genetisk var det ikke snakk om en sjanse å få brystkreft…det var mer snakk om når. Med andre ord ganske store odds for å få. Håper derfor, for slektas del at det ikke er genetiskbetinget. Etter ca. 4 uker vil behandlingen begynne. Siden hele brystet skulle fjernes var han noe usikker på om det ble stråling, det måtte han se nærmere på. Men det blir cellegift i 6 måneder… Det var jeg heller ikke helt forberedt på. Da jeg gikk ut fra første beskjed, fjerning av svulst + lymfeknute, med påfølgende stråling. Nå ble det plutselig mye mer omfattende enn det jeg så for meg.

Brosjyrer jeg fikk av legen. Brystrekonstruksjons brosjyren har flotte tegninger som illustrasjon!

Jeg klarte å holde hodet kaldt så lenge en var i samtale, så fikk stilt noen spørsmål. Det vil nok for noen virke som merkelige/selvsagte spørsmål. Angående rekonstruksjon av brystet fikk jeg dette til svar. I enkelte tilfeller kan de legge inn protese (implantat) under samme inngrep som fjerning av bryst. I mitt tilfelle var han for det første noe usikker på om jeg trengte stråling, for det andre min alder. En protese må skiftes ut etter ca. 15 år. Han ville heller anbefale å få laget et bryst av mitt eget vev, dette vil da være evigvarende. En brystrekonstruksjon med eget vev er igjen en mye mer omfattende operasjon enn proteser. I tillegg vet man ikke enda om det er genetisk, for er det tilfellet anbefalte han å fjerne det andre brystet også. Sjansene var da så store for at kreften ville komme tilbake en eller annen gang.

Jeg visste vell egentlig svaret, men måtte bare stille det. Angående cellegift, kvalme og hårtap fikk jeg dette svaret. Vær tredje uke vil jeg komme inn å ta cellegift, de første dagene bruker man å føle seg ok. Men rundt uke 2 begynner man å følge seg noe verre. Her er det da forskjell fra person til person, men jeg måtte ikke ha for høye forventninger. Spurte om jeg ville klare å trene litt, det ble stille. Han så noe tvilende ut, sykepleieren som var med han skyter inn -Det er fint om du kan gå tur med hunden 15 min. Jeg tenkte, såpass ja. Ellers skulle jeg bare ta det etter formen. Klarte ikke dy meg, måtte spørre om jeg kom til å miste håret. Svaret var ja, mest sannsynlig. Så forøvrig i en brosjyre at man får dekket innkjøp av parykk, eller hodeplagg om man vil. Tenker da jeg går for parykken, luer og skjerf kan jeg kjøpe av egen lomme. Parykk koster tross alt mye, mye, mer…så er man sikret i tilfelle. 

Vardesenteret C9 på UNN

Tok oss en tur opp på vardesenteret. Dessverre var det sommerstengt, men fra neste uke skal det være åpent hver dag igjen. Har ihvertfall undersøkt terrenget, så en er 110% sikker på hvor det er.

Når vi kom oss inn døra hjemme tillot jeg meg selv å gråte litt. Var virkelig ikke forberedt på å miste hele puppen! Hjelper å få ut litt frustrasjon, så går det hele så mye bedre etterpå. Leste litt igjennom både “gamle” og nye brosjyrer. Så nå gleder jeg meg til å tisse grønt!

Det er ikke vanskelig å se hvem denne brosjyren er myntet på. Men kjekt å vite!

Mitt navn blir herved Mia En-Pupp, og jeg skal ha en bandana så en ser ut som en skikkelig pirat!

#unn #brystkreft #enpupp #pupp #vardesenter