For de som ikke vet det hadde jeg søkt på Sosial arbeid (sosionom) deltid samlingsbasert. Grunnen var enkel, med fatigue ville jeg aldri kunne taklet 100% studie. Og ved å studere mest mulig på egenhånd kunne jeg få mer ro. Har blitt så sensitiv på lyder at selv tyggingen til min samboer skjærer i ørene til tider. Sansene går rett og slett bananas jo mer fatiguen kicker inn. I hverdagen er bakgrunsstøyet en faktor som gjør meg hurtigere sliten.
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com
Det ironiske er at jeg kom inn på akkurat dette studiet året jeg ble syk, men valgte å takke nei. Det skulle jeg kanskje ikke ha gjort, men akkurat der og da var det andre ting som ble prioritert, eksempelvis brystkreften. På nyhetene før sommeren var det et intervju med ei fra universitetet, med et stort glis fortalte hun at de hadde reklamert for studier sørpå. Husker tanken slo meg, heldig som jeg er blir nok studiet fult, er ikke nordnorskkvote på det. Jeg hadde rett, og enda engang trakk jeg lykkeloddet i A4-livet.
Er nok ikke alene med å ikke komme inn på studier, men det slår meg at slikt skal ikke nevnes. Det har en merkelig form for tabu rundt seg å ikke komme inn på universitet/høyskole. Vet jo at karakterene mine ikke er de beste på grunn av fartshumper tidligere i livet, men de er gode nok til at man tok ett år på lærerskolen.
Bevisst men usikker rundt fatiguen
Hele veien har jeg i en bisetning sagt til folk -Ja, om hodet holder… Og det med god grunn, fatiguen tok seg kraftigere opp og ble svært usikker på om jeg ville takle å studere. Ville hodet mitt kunne tilegne seg ny kunnskap med fatiguen bak rattet, og ikke minst ville jeg komme meg ut av senga på de ekstra tunge dagene? Jeg blir påminnet om hvor dårlig hodet fungerer daglig, noe som forsterket usikkerheten. Det er tungt og ikke minst slitsomt å ikke huske, noe som dessverre går utover min samboer.
Bearbeiding
Det er trist men samtidig en lettelse at man ikke kom inn på studier. Jeg var veldig klar for å endelig starte fremgangen i livet, få brikkene på plass. Ha muligheten til å få en god og solid jobb i et yrke jeg brenner for. Slik ble det ikke. Livsmatten min får seg enda et støkk, og spørsmålet snus til om det er noe poeng å sløse år bort på studier når man omsider blir frisk nok. Eller om jeg skal finne meg en jobb som er villig til å satse på noen som ikke kan yte 100%, men yter fult av det man har å gi. Eneste grunnen til at det er en lettelse, jeg slipper å tenke på om jeg klarer det eller ikke…valget ble tatt for meg.
Det er ikke bare fatiguen som stopper meg, men også andre helseplager som må jobbes med og utredes. Kanskje må året bli brukt ekstra til å komme meg opp i vekt og forhåpentlig vekket hånda til live igjen. Og om jeg skal sette et øverste ønske, rekonstruksjon av puppen!
Neste uke er kalenderen min full av legetimer og den slags, vet ikke hvordan jeg skal komme meg igjennom uken uten å havne på sofa. Min samboer ser på meg når jeg står frustrert å hulker med almanakken i hånda. Han forsøker med noen trøstende ord, når du kan stå her over ei uke i forkant å gråte fordi kalenderen er så full, er det ikke da like greit at skolen får vente?
Akkurat nå må jeg nok bruke litt tid på å bearbeide at jeg ikke kom inn, finne ut hvordan jeg skal få livet til å gå. For det er en sorg å ikke få gjort det man ønsker. Sårt å se alle de som går til noe, har en funksjon og nytte i samfunnet. Det er en frustrasjon at helsa ikke samarbeider, og noen ganger forbanner man cellegifta som ødela kroppen og toppen!
Når bearbeidingen er over så kan jeg fokusere enda bedre på å komme meg tilbake til livet!
En skuffet hilsen
Mia
#utdanning #skole #universitet #lykkelodd #fatigue #bearbeiding #sorg #tilbaketillivet #personlig #livsmatte #a4livet #trist #lettelse #karriere #helse #skuffet #utredning





























































