Forbaska folk som lager datautstyr til mennesker med lange fingre! Tidligere har jeg skrevet om problemet med å finne ‘riktig utstyr til hobbitfingre’, allerede da nevner jeg at utstyret begynner å bli meget slitt. Vi tok turen innom Elkjøp bare for å myse på utvalget, ingen intensjoner om å kjøpe noe.
Helt tilfeldig ser jeg en datamus som faktisk hadde riktig størrelse til mine hender, Steelseries Rival 100! Prisen var heller ikke sjokkerende, rett under 400 kroner. Da snakker vi rimelig for en mus til mitt bruk. Røsket med oss en ny Roccat musematte når vi først var der.
Nå har jeg fått testet den ut en stund. Den passer perfekt i hånden, men får et trekk. Unødvendig med den teksturen der tommelen skal ligge (som du ser på bildet). Får jo gnagsår av mindre! Mulig jeg er overfølsom, men når noe skal brukes i timer så burde det ha standard.
Fersk ute av boksen, klar til å game! Roccat møter Steelseries, det eneste jeg har av et annet merke må være musematten.
Så herlig å spille nå! Om det er fordi den andre musen var så slitt at den sikkert ikke hadde ‘puter’ igjen under, eller om denne rett og slett er bedre blir vanskelig å svare på. Så lenge spilleopplevelsen stiger i været av å skifte utstyr så bør det gjøres. Nå glir musa så godt på underlaget at det føles som en drøm å spille! Det skal nevnes at jeg har Steelseries som en desidert favoritt, de eneste som til nå har hatt tastatur, mus og headset i riktig størrelse.
Sliter du med å finne datamus som ligger ordentlig i dine alt for små hender, så anbefaler jeg Steelseries Rival 100!
Det var nok ikke vanskelig å forstå at overskriften sikter til selveste Valentine’s day. Dagen da butikkene blir rike, og du blir litt fattigere etter innkjøp av noe ufornuftig klissete tull.
Upersonlig skrot med fokus på kvinner En kopp med et teksten I <3 U, eller kanskje et smykke som er så overdådig at hun aldri vil bruke det? Du finner dingeldangel med ferdige kjærlighetserklæringer, her trenger man ikke tenke, bare kjøpe. Blomster som dør på stilk, meget romantisk må jeg si.
Noen få praktiserer det, men det er dessverre langt imellom, jeg våger å stille spørsmålet… Hvorfor er det damene som skal ha gave? Fortjener ikke mannebeina litt ekstra? Butikkene er full av ting som er myntet på henne, men lite til han.
De små hverdagslige tingene teller Det mest uromantiske som finnes må være en mann som svetter seg avgårde for å handle inn noe tankeløst én dag der mange i samfunnet forventer noe som oser kjærlighet og romantikk.
De nærmeste dagene vil vi se irriterte, frustrerte og svette mannfolk som i en sildestim snor seg rundt de røde Valentine’s oppsettene på diverse butikker.
Hadde det ikke vært mer romantisk om han kom med en overaskelse en helt tilfeldig dag? Her i huset kan det være langt imellom, men når det skjer kommer det fra hjertet. Og ikke minst, de små tingene. Som når jeg hadde ordentlig søtsug, å han tok en snartur på butikken for å kjøpe snop før han kom hjem fra jobb. Jeg boblet av glede, det kunne nok både sees og høres der jeg hoppet opp i vill jubel. De små tingene setter seg i minnet.
For ikke å nevne alt mannen har gjort for meg i løpet av den tiden jeg har vært syk! Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com
Morsdag på valentine I år har det seg slik at morsdagen faller på valentine. Jeg oppfordrer dere til å bruke pengene på kvinnen som faktisk var med på å gi dere livet. Hun som lå i timer å presset for at akkurat du skulle se dagens lys. Kjøp denne kvinnen noe overdådig og flott, hun fortjener det!
Mine råd til 14 februar! 1. De små hverdagslige tingene teller mest 2. Et innskudd av ekstra romantikk når det ikke er forventet 3. Bruk pengene på mordi i år!
Jeg er ikke den som blir så lett fornøyd med bilder av meg selv, men hva kan jeg si, har aldri sett så steike bra ut på et bilde før! All ære går til fotografen Lukasz Zamaro, som forøvrig var like hyggelig som han var god til både filming og knipsing av bilder.
Nysgjerrig som jeg er av natur måtte jeg google navnet hans straks jeg fikk se bildet. Det var ikke overraskende å komme over siden til Lukasz, zama.ro. Som viser til både filmer og fotografier fra han.
Siden Lukasz ikke snakker norsk tar vi det på engelsk; thank you so much for the picture, you made my day!
Skal ærlig innrømme at nå ble det jo litt ekstra stas med komplimentet man fikk på tirsdag. Etter å ha snoket litt rundt på nettsiden hans ser jeg at det er nok mange denne mannen har gledet med det samme spørsmålet, er han klar over hvor stort kompliment det egentlig er for den han tar portrett av?
Never stop asking people if you can take their picture!
Vil du se mer av Lukasz Zamaro kan du se demo på IMBD, eller ta en tur på siden hans zama.ro. Ønsker han all lykke og hell videre med karrieren, er ganske så sikker på at den mannen vil nå langt.
En stor takk til de to andre flotte karene som var med på filmingen tirsdag morgen, dere tre jobbet så godt sammen. Her snakker vi et team som var fint sammensveiset. Ikke minst hadde dere god tålmodighet med en stykk surrehode (aka meg).
Lydmannen Jens, kaptein Igor og kameramann Lukasz.
Ønsker dere alle tre lykke til videre med filming og redigering. Vi er flere her nord som tripper i spenning på resultatet, følger med som hauker!
Da hadde enda flere dager med utfordringen passert. Det viser seg at flere ting på utfordringslisten har ikke jeg tilgang til, da får man bruke det som er tilgjengelig.
6. En ny start
7. Favoritt SAL (Stitch along)
Jeg har ikke vært borti noen SAL her til lands, hadde derfor aldri hørt om det før Cross Stitch, It’s fun! Det går enkelt og greit ut på at flere broderer sammen, eller samme motiv. Man finner arrangerte SALs online, der man får deler av et mønster hver uke. Tok meg derfor friheten til å lage en liten LFG SAL (Looking for group – Stitch along).
8. Favoritt needle minder Hadde verken sett eller hørt om needle minder. Enkelt forklart kan det være søte små figurer med magnet bak, nålen ligger fint på magneten samtidig som det ser penere ut. Ikke minst sparer det stoffet! Med aida er ikke det så ille, er jo allerede hull, men andre stoffer kunne det vært ekstra høvelig. Eksempelvis til de som broderer bunad.
Har allerede bestilt saker for å lage mine egne needle minders.
9. Dagens broderi plass Slummeklær, pledd, bustete sveis og briller på nesen. Slik skal det gjøres når man slapper av i sofa med et broderi.
10. Favoritt farge
Bruker du å delta på bildeutfordringer som går over flere dager?
Det ringte på døra tidlig i morges, utenfor stod tre blide mannfolk. Drassende med seg hadde de mengder med kamerautstyr.
Jeg har fått tatt del i noen ganske stort idag. Føler meg ydmykt og beæret som får lov til å være med å sette fokus på noe som er veldig viktig. Hva det er vil jeg avsløre når snutten er ferdig laget. Det jeg kan si er følg ekstra nøye med på Kreftforeningens facebookside i tiden fremover. Noe jeg egentlig anbefaler uansett vær og vind, siden det stadig legges ut nyheter som er av interesse for de fleste som eier en kropp (aka lever). Ikke hver dag man får tre hyggelige karer på døra
Lydmannen fikk rollen som fotograf til dette bildet.
Dere som kjenner meg vet at jeg sjeldent eller aldri lot meg avbilde før brystkreften. Hvem skulle tro det når de møter dagens meg? Alle erfaringer former oss som mennesker. Noen opplevelser eller endringer gjør at vi formes litt hurtigere, eller i en litt annen bane. Det kan få både positivt og negativt utfall. Jeg vil påstå at å gå fra sosial angst og depresjon i ungdommen og begynnelsen av 20-årene til å bli et ja menneske er en positiv endring. Man må våge å leve for å få ta del i nye og spennende opplevelser.
«Kan jeg få ta bilde av deg? Du har et så spesielt ansikt»
Har aldri vært flink til å ta til meg komplimenter, den delen har jeg litt vansker med enda. Men idag kjente jeg litt på det, hvor fint det egentlig er å få et kompliment man aldri hadde sett for seg skulle komme. Det er jo litt ekstra stas når man ikke akkurat føler seg så lekker som undervektig og puppeløs.
Idag skal jeg prøve noe nytt, idag skal jeg ta komplimentet til meg.
Er du flink til å ta komplimenter?
Mvh
Mia
PS: Han skulle sende bildet han tok av meg i mail.
En ting Diablo 3 spillere har til felles er frustrasjonen når Kadala ikke vil gi deg legendary. Hun sluker til seg alle dine blood shards, kniser og kaster noe dritt tilbake til deg. Som om jeg har bruk for blått eller gult? Orange er den eneste farven som teller, helst med en lekker dandert gullkant rundt!
Om du har vært offer for Kadala så anbefaler jeg å høre den nydelige sangen. Jeg finner meg selv i å synge den høyt når frustrasjonen tar ekstra tak.
Ohh Kadala can’t you see legendaries what i need ohh Kadala could you please drop a legendary piece pretty pretty please oohh oooh ooh
Første gangen jeg deltar på noe slikt, om jeg klarer å gjennomføre alle 30 dagene vil tiden vise. Facebook gruppen Cross Stitch, It’s fun! har arrangert denne utfordringen som skal gå fra 1 februar til 1 mars. Anbefaler alle som er interessert i korssting å ta seg en tur innom siden deres, det er et fantastisk fellesskap der inne. Jeg har valgt å lage blogginnlegg for fem dager i slengen, men deltar daglig på selve facebooksiden.
Reglene er enkel!
Dag 1. Selfie/introduksjon. Dere som leser bloggen min kjenner meg nok allerede, men vi kan ta en oppsummerende intro av hvem jeg er. Mitt navn er Mia, 29 år og kommer fra nord-Norge, nærmere bestemt 9000-byen, også kjent som Tromsø. Har alltid likte å jobbe med hendene, å anser korssting som terapi for sjelen. Når jeg ikke broderer (eller gjør annet håndarbeid) spiller jeg, nå fortiden går det mest i Diablo 3. Sommeren 2014 fant jeg en kul i brystet, høsten 2014 ble det konstatert brystkreft. Jeg er nå frisk fra kreften, og veldig engasjert i åpenhet rundt kreft og ettervirkninger. Drømmer om enda mer målrettet behandling for alle diagnoser i fremtiden, og ikke minst mildere/mindre bivirkninger. Er også en av Kreftforeningens mange frivillige. Ingen barn, en liten hund ved navn Jesper og en samboer som har holdt ut med meg i 9 år! All ære til han <3
Dag 2. Eldste WIP (work in progress) Det finnes faktisk et broderi som er eldre, et babyteppe. Hvor det faktisk er vet jeg ikke, forsåvidt er dette broderiet også bortgjemt en eller annen plass, men hadde heldigvis et bilde liggende på FB. Ikke la dere lure, det er faktisk uferdig. Jeg kjøpte det i god tro om at bakgrunnen også var brodert, ble skuffet når det viste seg å være påtrykt. Kun fordi jeg hadde brukt penger på den tvang jeg megselv til å brodere… men når de hersens stjernene fra tryllestaven skulle lages ble jeg lei. De fleste av stjernene mangler, kun noen få øverst med tryllestaven. Kanskje man gjør den ferdig en vakker dag.
Dag 3. Broderi kompis Min godeste broderi kompis, her drømmer han om å få smake litt kylling. Jesper er en 6 år gammel tibetansk spaniel, for de som ikke har blitt introdusert for kjekkasen tidligere.
Dag 4. En annen hobby Vanskelig å bare velge én hobby! Bildet er av den heklede rosa sløyfe puppen som jeg ga bort i premie her på bloggen. Jeg har mange andre hobbyer: hama perler, smykker, sy, male og ikke minst gaming for å nevne noen.
Dag 5. 321 Jeg fant, jeg fant, DMC 321! En ny og to gamle av samme nummer, de eldste er fra bestemor.
Vardesenteret i regi av Kreftforeningen og NORILCO inviterte idag til en utrolig flott markering av Verdens kreftdag. Utifra både tittelen og bildet har du allerede forstått at verdens kreftdag har fokus på den tause folkesykdommen. Hvorfor taus, og hvorfor folkesykdom?
Tarmkreft – Cancer coli
Folkesykdom Norge ligger på verdenstoppen i tilfeller med tarmkreft. Urovekkende, men sant! Det er kun to andre kreftsykdommer som har flere tilfeller, prostatakreft og brystkreft. Både hos kvinner og menn er tarmkreft på en god nummer to, deler vi kjønnene ligger tarmkreft på andreplass og ikke tredjeplass. Det er omlag 4000 personer i året som får tarmkreft her i landet. Så hvorfor snakker vi ikke om en så vanlig sykdom?
Tabu-sløret gjør sykdommen taus. Det uroer meg at vi legger dette tabu-sløret over tarmkreftdiagnosen. La oss sammen rive av sløret, vise at den syke ikke skal trenge å skjemmes over sin diagnose. De som har hatt eller har tarmkreft bør ikke føle at deres sykdom er for ‘skitten’ til å prate om. De med pose på magen har like mye rett til å hoppe i bassenget som både du og jeg uten å føle at de får stygge blikk. For å få mer åpenhet kreves det noen få modige sjeler, men også mer informasjon til folket. Vi må våge å snakke sammen om tarmkreft! En enda større grunn til mer åpenhet er at folk da oppsøker hjelp når symptomene først melder seg.
Vet du symptomene på tarmkreft? Det gjorde ikke jeg før… Når det er en så vanlig sykdom, så bør vi være mer bevisst.
Velkomst Distriktssjef for Kreftoreningen i Tromsø ønsket alle velkommen og åpnet med noen gode og flotte ord til alle som hadde møttopp til markeringen. Hun siterte noen sterke ord fra Heidi Ryste, “Er det mulig å gå rundt og ønske at du hadde brystkreft eller kreft i en føflekk? Ja, mange av de som har tarmkreft gjør faktisk det. Fordi det er flaut å snakke om kreften i tarmen. ”
Musikalsk innslag Den flotte dama fra det lokale Tromsø bandet FrankenTone stilte opp med sin nydelige stemme, Frank hadde en god reserve for anledningen. God musikk er godt for sjela, tusen takk til dere to som stiller opp å gleder andre. Om du noen gang kommer borti at de skal spille, ikke nøl, denne stemmen er verd å få med seg!
NORILCO (Norsk forening for stomi, reservoar og mage- og tarmkreft) Lederen i NORILCO, pratet litt rundt deres arbeid og hva slags tilbud det er å finne hos dem. Det å være medlem i en forening gir et fellesskap i seg selv. En plass der man finner likesinnede som har opplevd mye av det samme, det vet hvordan det er. Er du i målgruppen anbefaler jeg å ta en titt på siden deres.
Populærvitenskapelig innlegg: “Tarmkreft, forekomst og behandling” ved Rolv-Ole Lindsetmo, professor og overlege ved gastrokirurgisk avdeling.
Lang tittel, men utrolig interessant foredrag. Lindesetmo skulle egentlig bare prate i 15 minutter, men det varte nok mye lengre enn som så. Ikke at det gjorde noe, tror de fleste satt å lyttet med ørene på stilk. Noen interessante punkter som jeg måtte notere meg underveis:
– I utlandet er det vanlig med screening for tarmkreft i 45-50 års alderen. Dette jobbes det nå med å få på plass i Norge.
– Ca. 40% av pasientene får endetarmen fjernet å må ha stomi (pose på magen)
– Er du under 60-65 år når du får diagnosen tarmkreft vil det bli foretatt gentest med intervju i forkant og kartlegging av familiehistorikk.
– UNN er ledende innen tarmkirurgi i Norge, spesielt kikhull. Andre sykehus sender sine kirurger hit for å få enda mer finspisset kompetanse.
– Et sykehus må ha minimum 5 tarmkreftoperasjoner i året for å kunne drive med denne typen kirurgi. UNN har 80-90 operasjoner i året.
Jeg kunne ha laget denne listen MYE lengre, men da tror jeg nesten det hadde blitt en avhandling. Blant annet var det meget interessant å høre om hvordan de utfører operasjonene. Utgående og inngående polypper, der en utgående polypp var enklere å fjerne kirurgisk. Hvordan de velger ut snitt fra tarmen, og hvorfor den ene siden gjerne kan ha større svulster enn den andre. Jeg håper også du blir mer bevisst på endringer i kroppen. Og ikke minst oppsøker lege om du opplever noen symptomer, ikke vent. Det er din kropp og ditt liv vi snakker om.
I går var jeg å hentet de nye puppene mine i byen, endelig skal også jeg kunne ha pupp(er)!
Silikonprotese – Til å legge i brystholderen Klebeprotese – Til å klistre rett på huden (den ligger opp ned på bildet) Skalleprotese – Til å ha over den friske puppen. Som regel benyttes denne til de som har hatt brystbevarende, eller under rekonstruksjon for å få symmetri.
Jeg er litt usikker på den vanlige silikonprotesen, den føltes så stor når jeg kom hjem å prøvde på nytt. Samboeren hevder det så veldig bra ut sammen med skalleprotesen over den friske, men hva vet jeg? Det føles så merkelig at jeg startet med størrelse 2, og nå har størrelse null i protese. Jeg er rett og slett ikke vant til å ha pupper lengre. Må vell bare venne meg til det… Bedre å gjøre det nå, enn å få sjokk når man starter med rekonstruksjon.
ADVARSEL, BILDER AV KROPP OG ARR!
Hvorfor velger jeg å vise disse bildene som kommer under her? Nummer 1. Vi skal ikke trenge å gjemme oss bort, skjemmes over en kropp som har blitt totalt forandret. Verden bør bli konfrontert og vant til den virkeligheten veldig mange av oss opplever! For min del involverer det ikke bare mangelen av pupp, men også hyppig vektnedgang som har resultert i en ikke så veldig lekker kropp. Om man mangler en pupp, fot, har pose på magen, eller andre ‘skavanker’…det spiller ingen rolle. Dine arr, dine synlige spor på kroppen viser bare hvor fantastisk akkurat du er. Og ikke minst, du er her fortsatt! Nummer 2. Det er lite håp jeg sitter med, at en som ikke er glad i kroppen sin kan se disse bildene. Kanskje, bare kanskje vil de kunne endre synet han eller hun har på sin egen kropp. Vær glad i deg selv, du vet aldri når det kan forsvinne!
Nummer 3. Kroppspress i samfunnet. Et understrekende punkt for både nummer 1 og 2. Om du føler at rumpa er flat eller henger, hvordan tror du man føler det når man mangler den kroppsdelen som er selve definisjonen på femininitet? Når barn begynner å skille på kjønn i tegninger, hva er det første som utgjør denne forskjellen? To store sirkler med en prikk inni, også kjent som pupper ( . )( . )
Så gjør vi så, når vi kler på vår pupp, kler på vår pupp
Fordelen med klebeprotese er at jeg kan bruke vanlige brystholdere, minuset er at de må skrubbes etter bruk. Er også litt bekymret om spilene kan gnage hull i protesen over tid. For øyeblikket har jeg bare en brystholder i skapet som passer. Det å finne en i min størrelse er langt fra enkelt, nå må jeg vell sørge for å ha puppen på når man shopper slik at jeg faktisk kan prøve før man kjøper.
Kun klebeprotesen i størrelse null, og min eneste vanlige brystholder.
Dette er en brystholder tilpasset proteser, den har lommer som protesene kan ligge fint i. Brystholderen sitter godt på, og er utrolig behagelig. Men jeg har dessverre ikke råd til å fylle skapet med denne typen brystholdere, de er ikke akkurat rimelig. Husker ikke presis sum, men over 400 kroner. Etter min mening skulle HELFO ha dekt en brystholder per protese. Man skifter som oftest protese på grunn av vektendring eller slitasje. Er protesen slitt, så er nok brystholderen det også.
Vanlig silikonprotese + skalleprotese over den friske. Brystholderen er beregnet til proteser.
I september var jeg så heldig at jeg fikk høre et foredrag av Geeta Gulati som står bak PRADA-studien, en flott og dedikert dame. Mye av støtten til forskningen har hun fått fra rosa sløyfe, som jeg nevnte i innlegget fra oktober. Du kan nå lese mer om PRADA-studien og Geeta Gulati på NRK, Norske forskere kan ha løst cellegiftproblemet.
PRADA – Prevention of cardiac dysfunction during adjucant breast cancer therapy. Det Geeta Gulati fortalte oss var at pasienter kunne oppleve hjerteskade, eller i verste fall hjertesvikt som følge av behandlingen. Det er kanskje ikke noe vi hører om, men det bør taes seriøst. Jeg stiller meg undrende til hvorfor ingen onkologer nevner denne bivirkningen til pasienter som ikke er HER2-positiv, er det i frykt for at man skal takke nei til behandlingen? Første gangen jeg hørte om denne mulige bivirkningen var fra Geeta Gulati selv under foredraget hun holdt. Geeta nevnte at hjerteskaden eller hjertesvikten ikke trengte å oppstå under selve behandlingen, ei heller rett etter. Det kunne dukke opp som en senskade lengre fram i tid, noe som etter min mening derfor bør følges tettere opp av lege. Å kombinere det med den årlige kontrollen bør kunne fungere, eller?
“Opptil 3,2 prosent av dem som behandles med antrasykliner, kan få en kronisk hjertesvikt innen 5 år. Rundt 21 prosent får en ikke symptomgivende hjertesvikt innen 2 år.”
(F)EC Den mest typiske cellegiften antracyklin, best kjent som E i EC, tidligere FEC. Et mer passende navn er den røde djevelen på grunn av farven. En stor andel av brystkreftpasienter mottar denne behandlingen, som kan gi hjerteskade eller hjertesvikt. Om forskningen til Geeta Gulati kan være med på å forebygge eller i bestefall unngå den type skade/svikt så vil det hjelpe en stor gruppe. Merk at denne cellegiften brukes ikke kun hos damer med brystkreft, men også lunge, livmor eller lymfom for å nevne noen. Forskningen til Geeta Gulati vil derfor komme flere grupper til gode. Selv mottok jeg høyeste dose, FEC100.
Herceptin De som har HER2-positiv brystkreft er ekstra utsatt på grunn av ekstrabehandling med trastuzumab, også kjent som herceptin. Denne pasientgruppen får tett og grundig oppfølging i forhold til hjertet.
Stråling De aller fleste må igjennom stråleterapi. Har man spor av kreft i lymfene, eller du har fått brystbevarende operasjon så vil du mest sannsynlig måte igjennom denne delen. Jeg slapp siden jeg fjernet hele brystet og ikke hadde noe kreft i lymfene. Geeta Gulati forklarte oss nærmere her hva som skjer når man mottar stråling i området rundt hjertet. Kort fortalt kunne man få åreforkalkning før tiden. La oss forenkle fremstillingen, om du var utsatt for åreforkalkning som 60 åring kunne du i dette tilfelle få det allerede som 50 åring. Det er ingen absolutt, men en sjanse.
Ingen kan spå framtiden Jeg kan umulig vite om akkurat jeg vil være en av de som får oppleve denne senvirkningen, men slik er det med cellegiftbehandling. Senvirkninger kan dukke opp 10-30 år etter behandling. Blir vi noen sinne ferdig med å føle på hva kroppen har vært igjennom? Kanskje, kanskje ikke. Jeg velger å ta utfordringene som de faller, å ikke før. Men samtidig liker jeg å være bevisst på hva man kan forvente seg, hva man bør være ekstra obs på.
Håper forskning skal gjøre hverdagen i mange år fremover tryggere for de som kommer etter oss. Vi må stå sammen, uavhengig av diagnose, støtte hverandre mot en bedre fremtid. En tryggere behandling med færre langsiktige bivirkninger. Neste gang du ser en rosa sløyfe, tenk på Geeta Gulati. Tenk på at hennes forskning ikke bare hjelper de med brystkreft, men mange med andre kreftdiagnoser.
Støtt kreftforskning!
Mvh
Mia
Linker til artikler rundt PRADA-studien og Geeta Gulati:
