Overdiagnostikk eller gjerrighet?

I hele vinter har jeg hørt murring i media angående mammografiprogrammet. Hvor mange som overdiagnostiseres, de sier ikke at det gjelder pasienter uten kreft… Det de sier er at de fanger opp pasienter som ville ha levd livet med kreften uten andre komplikasjoner. Det høres ikke ut som et godt nok argument i mine ører. Er det økonomisk gjerrighet eller for pasientens beste at de har ønsket å kutte ned?

“Evalueringen fra Forskningsrådet viser at blant 10 000 kvinner som inviteres til 10 screeningrunder vil rundt 377 få påvist brystkreft eller forstadier til brystkreft ved screeningen. Av disse vil rundt 27 kvinner unngå å dø av brystkreft som følge av tidlig diagnose og behandling, mens rundt 142 kvinner forventes å få påvist sykdom som ikke ville blitt oppdaget i kvinnens levetid uten screening.”

Poenget er, de vet ikke. Hvorfor gamble? Hvorfor kalle det overdiagnostikk? Hvorfor få kvinner til å føle seg som en byrde der de går med lua i hånda inn til skrekkens hus. Jeg blir ganske fortvilet på disse kvinnenes vegne, på alle de som må føle utsagnene som flyver i media. På alle de som føler de blir satt opp mot andre pasientgrupper. Brystkreft har fått nok hører vi stadig. Vell, man trenger ikke telle så langt. Hver 12 kvinne får brystkreft, i 2013 fikk 3220 kvinner diagnosen. Menn kan også få brystkreft, i 2013 fikk 36 menn diagnosen. Det er ikke bare en uting, men totalt unødvendig for pasientgrupper å måtte føle at de sloss om beinet. Norge skal ha råd til å hjelpe oss alle.


Trollfinnermaskin, også kjent som mammografi.

Nå ser det endelig ut til at Høie og resten av gjengen endelig har tatt til fornuften, mammografiprogrammet videreføres! Jeg leser i kommentarfeltet til saken på brystkreftforeningens facebookside. Kvinner som stolt roper – Mammografi reddet meg! Flere som skriver at de var under gitt alder, og at det kunne vært oppdaget tidligere om de hadde vært en del av mammografriprogrammet.

Sitat fra FB Mammografi reddet også meg! Fikk BK når jeg var 45, så jeg mener vi bør begynne med mammografi ved fylte 40. Det gjør USA og Sverige.” 

Jeg støtter henne fult ut, mammografi bør starte tidligere. Jeg ser nå hvor mange det egentlig er, nå når jeg er medlem av brystkreftforeningen under 40. Bare på den siden av gjerdet er vi mange, ikke mange nok til at noe screening ville vært nødvendig å ingangsette. Men straks man tar steget over grensa så blir det ganske mange flere kvinner og menn. Hvorfor ikke starte litt tidligere? 

Nå ser det ut til at de har nådd målet med programmet, senket dødeligheten ved brystkreft til 30  prosent. Mye på grunn av tidlig diagnostisering. Det er ikke til å skyve under en stol at ikke alle undersøker brystene sine jevnlig, jeg gjorde ikke det. Noen har også ganske store bryster, andre er kanskje litt overvektig og har derfor en god størrelse. Poenget er at dette trollet kan sette seg mange plasser i brystet, ikke alle er like enkel å kjenne. Trøst dere med at de aller fleste kvinner oppdager trollet selv.

Jeg er for å senke grensen til 40 år, slik at flere kvinner får muligheten til undersøkelse. Jeg vet at man ikke trenger å være bærer av noe defekt gen for å få brystkreft i tidlig alder. Tenker vi penger eller tenker vi liv, hva er viktigst?

Er det urettferdig i forhold til andre sykdommer? Eller bør vi tenke på ALLE sykdommer. Jeg mener det siste, vi har råd. Når fattigere land enn rike Norge har råd til screening, medisiner/behandling, så har også rike Norge råd.

Er overdiagnostikk er bekymring eller bare økonomisk gjerrighet fra politikerne?

Mvh

Mia 

 

#brystkreft #mammografi #kreft #pasienter #overdiagnostikk

 

Tur til Sommarøy Arctic Hotell med Vardesenteret og Kreftforeningen (FOTO og litt tekst)

Ca. 13.00 gikk bussen fra Pasienthotellet/Vardesenteret ved UNN, vi var en god gjeng i alle aldre som hadde meldt oss på. Folk fra Vardesenteret/Kreftforeningen og Treffpungt skulle være med. Turen skulle gå til Sommarøy Arctic Hotell, som forøvrig er lokalisert på Hillesøya. Det er ikke store brua som skiller de to øyene.

Vi ble tatt imot av Kjell Ove Hveding (eier av hotellet), eller man kan si vi plukket han opp i veikanten. Han steg ombord i bussen og introduserte seg selv, han la også fram planen for dagen. Før det ble grilling skulle vi på båttur rundt Hekkingen, vi ble delt i to grupper. Barna fikk liv til å ta to runder om de ønsket.

Noen lurte på hvilken type båt vi skulle ut med, jeg tror de fryktet dette kunne bli en kald affære. Hveding beroliget med at denne båten har selv kongen reist med, så dette skulle nok gå bra.

Tips: Hold inne CTRL og scroll på musa for å få større bilder.


Klar for båttur med Skaaskjær

Man kan da ikke unngå å ta bilde av det mest fotograferte fjellet man finner i Troms, Håja.


Håja stikker opp i horisonten.

Barna hadde det utrolig gøy ombord, de hylte, flirte og ropte. Man ble glad bare av å se at de hadde en utrolig flott tur. Vi kom over noen tilfeldige fiskere, vi vinket til dem, barna ropte etter dem -HEIA! Fiskerne vinket tilbake.


Heia, tilfeldige fiskere! 

Det var nesten umulig å ta noe større bilder ute på dekk før man ankom Hekkingen. Jeg forsøkte, men måtte inn i båten å tørke av kamera. Det fikk seg en salig dose saltvann. Når vi kom til Hekkingen slakket de av, så vi kunne ta turen ut på dekk igjen.  


Hekkingen.

Det ble observert rundt 5-6 ørner flyvende rundt. Store flotte fugler. Barna sa – De ser jo bare ut som store kråker. Artige unger. Skulle ønske jeg hadde bedre objektiv, de blir så langt borte. Her kan man skimte to ørner flyvende. Var bedre å se i virkeligheten


To ørner flyvende ved Hekkingen

Ikke rart det har fått navnet Hekkingen, det er ikke bare ørner som danser rundt her men mange forskjellige typer fugler. 


En ørn og noen andre fugler.

Ikke forstår jeg hvordan måser og ærfugler klarer å ligge utpå dette skjæret i all slags vær.


Naturen er bra vakker.

Vi sa farvel til Hekkingen. De aller fleste gikk inn i båten igjen, vi ble værende ute på dekk. Det gikk bra under selve turen, men gu så kaldt det ble når vi kom på land!


Det var koselig å hilse på Hekkingen.

Jeg overleverte kamera til en gutt, eller skal vi si tenåring. Han er sønn av senterkoordinator ved Vardesenteret. Jeg vet at barn/ungdommer ser mange motiver som vi voksne ikke får med oss.

Her er ett av de første bildene han tok. Vi voksne holdt øynene rettet mot land, berg og fjell. Han så ned i vannet, dermed fikk han fanget denne fuglen som svømte rundt. Jeg kom ikke på hva den het, spurte derfor de rundt meg. Ei søt lita jente svarte -Den heter gakk gakk. Jeg tror hun har rett, det er nok en gakk gakk. Forsåvidt er det en ærfugl for de som måtte interessere seg for slikt.


En ærfugl på svømmetur.

Når vi ankom land besteg gruppe to båten, vi gikk i fjæra for å lage bålet klart til grilling. Vardesenteret hadde tatt med noen luer, så alle fikk varmet toppen. 


Ble litt varmere ved bålet.

Vi hadde nydelig skue fra bålplassen. Hvem skulle tro vi satt i kalde nord?


Blått hav og hvit strand.


Bølger som slår inn mot stranda.

Barnebarnet til en som jeg har blitt godt kjent med fikk også låne kamera av bestefaren sin. Guttene dro ut på ekspedisjon sammen, skal si de fikk mange flotte bilder.


Det ble mange bilder av måsegg. 


En humle som koser seg på en løvetann.

Hva er det mest typiske for Norsk kystliv og Norsk grilling? Måser, og flere måser!


Mat, mat, mat, mat, mat! Skriker måsen.

Den andre gruppen kom tilbake fra båttur, barna strålte som små soler der de kom hoppende og sprettende ned i fjæra. Vi alle begynte å bli sulten i magen, endelig tid for grilling.


Mmmmm grillmat!

Jeg frøs så mye etter båtturen, fikk låne en jakke hos Vardevakt Marianne. Undertrøye med lange armer, ullgenser, jakke og enda en jakke utpå der. 


Følte meg ikke litt innpakket engang.

Litt kaffe varmet skrotten innvendig! Det var litt varmere lengre opp, der fikk vi lytt ly fra vinden i naturens solvegg. 


Godt med varm kaffe når man fryser.

Ærfugler som lever livet på Hillesøy.


En ærfugl mor som ruger på eggene sine. Hun har virkelig valgt en plass med fin utsikt.


Flakser en liten tur.


Havet glitrer rundt disse ærfuglene som tar livet helt med ro.


Ærfugl egg

Etter som maten ble servert ble også måsene mer innpåsliten. Vi klarte heldigvis å unngå at de fikk for mye mat, men en klarte å stjele litt. Det som hendte da var litt av ett syn. Den stakkars måsen fikk flere og flere på seg, ferden endte i sjøen. Uvisst om den fikk beholde maten eller om en annen måse fikk snappet den ifra.


Her må det deles!

Værmeldinga hadde sagt at det ville skye over utover dagen, den hadde forsåvidt også sagt det skulle regne. Sistnevnte slapp vi unna. Det begynte å bli ganske kjølig når sola forsvant. Vi trakk oss derfor bort fra fjæra.


Like vakkert, tross overskyet og vind.

Hveding fyrte opp terrassevarmere inne i teltet, godt og varmt til oss frostpinnene. 


Godt og varmt inne i teltet.

Det er ikke bare på Hekkingen det hekkes, var tydelig at sesongen var godt igang. Det var måser, ærfugler, kråker, kjell, terner, ender, småfugler av andre varianter.


En terne som har tatt vingene fatt.

Nå skal det sies at familien min er fra Brensholmen, det er en liten plass rett før man kjører over brua til Sommarøy. Det er derfor ingen nye inntrykk på det viset, men man får aldri for mange gode opplevelser sammen med hyggelige mennesker.

Det var en utrolig flott tur, nye bekjentskaper ble dannet. Jeg endte opp med feber når jeg kom hjem, men hva gjør det når dagen i seg selv var så bra? 

Tusen takk for godt selskap, latter, glede og en fabelaktig tur ut i Nord Norsk natur.

Mvh

Mia 

Kjære NAV…

Ønsker dere å hjelpe folk? Eller ønsker dere å gjøre en allerede slitsom hverdag enda tøffere? Er det meningen at syke, eldre og andre forøvrig skal stå i kø uten tilgjengelig sitteplass i en time? Er det meningen at dere skal snakke nedlatende til medmennesker, med en ‘inn med te-skje holdning fordi du har sikkert lavere intelligens siden du må få støtte fra NAV’. Hvor er postkassen, eller liker dere at alle leverer i skranken slik at køen øker? Dette var mitt møte med NAV idag. 

I går var jeg ett vrak med tanke på at jeg skulle til legen, en liste med over 15 spørsmål skulle stilles. Ville jeg huske dem alle, ville jeg huske alle svarene? Min samboer ble med som støtte og ekstra hukommelse. Aldri har jeg vært så nervøs for en time hos fastlegen, jeg var sliten lenge før det var min tur. Har en meget ærlig og forståelsesfull fastlege som bestilte blodprøver og sendte henvisning til sykehuset. Han sa rett ut at han ikke turte å svare på alt, siden det gjelder kreften og tiden etter behandlingen. Det krever litt å være såpass ærlig, ære være han for det. Min lege ordnet også ny sykemelding til meg, datert til den dagen man skal over på arbeisavklaringspenger. 

Jeg skrev det som skal skrives på sykemeldingen, la den i en konvolutt som jeg merket med innhold og navn. Klar til å levere den i postkassen på NAV. Dette har man jo gjort mange ganger tidligere, skulle da ikke være noe problem. Lot vesken min være igjen i bilen, skulle jo bare springe inn. Til min overraskelse fant jeg ikke postkassen, gikk litt fra rom til rom. Ingen tegn til noen postkasse her nei, måtte vell bare trekke lapp.

102 stod det på lappen, jeg rundet hjørnet for å se hvor mange som var før meg. Der stod det 66, jeg ble paff! Løp ut for å gi beskjed til min samboer, og for å hente vesken. Dette kom til å ta tid.  


Dårlig bilde, men så lenge poenget kommer fram.

Kjære NAV jeg var allerede sliten etter legebesøket, å nå skal dere ha folk til å stå i kø? Jeg kjente frustrasjonen boble innvendig, fikk vell bare vente. Bena under meg begynte å bli gelé, hetetoktene meldte seg, fatiguen i kroppen økte som den bruker å gjøre når alt slår inn på en og samme gang. Jeg trengte å sitte, å det fort. Jeg scannet rommet, ikke en ledig stol. Lente meg mot samboeren, den enste støtten jeg hadde der jeg stod midt på gulvet utmattet.

Min samboer gikk over på andre siden av lokalet, kom tilbake å informerte om at det var skjerm som viste hvilket nummer som ble plinget. Vi kunne ihvertfall sitte der til mitt nummer nærmet seg. Tiden gikk, føltes som det aldri ble plinget noe. Registrerte at det gikk fortere på rommene enn i kassene. Frustrasjonen økte, fatiguen økte i samme takt.

Min tur nærmet seg. Vi gikk over til den siden av lokalet der kassene er. Registrerte at det lå flere lapper på bordet, folk som har gitt opp køen. Forstår dem godt.


Lapper etter folk som har gitt opp køen.

Studerte menneskene rundt om i rommet. Flere eldre, en på krykker, flere småbarnsforeldre og mange andre mennesker. De fleste måtte stå, noen forsøkte å lene seg inntil veggen eller søyler midt i rommet. Sukk og stønn kunne høres fra alle kanter, noen bannet stille for seg selv. Frustrasjonen i rommet var til å føle på. Ikke alle er frisk eller kvikk nok til å stå oppreist i en time i strekk. Er det slik dere ønsker det NAV?

Jeg kom i prat med noen andre som satt å ventet. Ei av dem sier -Prøv å gå bort å hør om du får levere brevet. Jeg sa til henne, kan alltids forsøke. Gikk på andre siden av veggen som antyder at folk skal ha litt avstand til kassene. -Kan jeg bare få levere denne? Mannen i kassen løftet ikke blikket fra dataskjermen -Nei, trekk kølapp. Skuffet gikk jeg tilbake. Damen som hadde tipset meg om å gå bort lo litt -Du gikk rett til han sureste! De hadde nok observert litt når de hadde ventet på deres tur. 

Endelig min tur, vi gikk bort til kassen i tro om at dette skulle gå fort. -Jeg skal bare levere sykemelding. Ble møtt av en litt nedlatende tone -Har du vedtak inne, har du mottatt sykepenger? Dette er ikke en sykemelding, men ett krav om sykepenger, informerer damen bak skranken. Jeg blir målløs i noen sekunder, – Ja,  jeg har mottatt sykepenger over lengre tid nå. Derfor jeg skal levere sykemelding. Hun blir streng i blikket -Det er ikke sykemelding, dette er ditt krav om sykepenger! Hun klapper hånden hardt mot papiret. Ingen forstår forskjellen, så jeg må forklare det til alle. Tenkte for meg selv, dette er en svært unødvendig ting å bruke tid på… Køen er allerede lang nok.

Hun fortsetter -Skal du ha AAP? Her begynte hun å forklare i det vide og brede. Klarte å stoppe henne litt ved å informere om at alt var ferdig utfylt, klart til å sendes elektronisk når jeg kom hjem. Så kom neste sjokk, jeg vil ikke rekke å få AAP innvilget innen gitt dato. Det er 8 ukers behandlingstid, sykepengene mine går ut om ca. 4 uker. Jeg sier med gråten i halsen -Så, da vil jeg ikke få noen penger? Joda, jeg kunne søke om økonomisk stønad. Ett skjema som man forøvrig ikke finner på nett! Jeg får skjemaet med meg, vi forlater. Klarte ikke å holde tårene mer tilbake idet vi går ut, jeg gråter på vei til bilen.

Min samboer kjørte meg til Vardesenteret. Jeg trengte å få luftet litt frustrasjon, og få opp humøret igjen. Setter meg ned med kaffekoppen i godt selskap, tar frem papirene jeg fikk på NAV. Kjenner fjeset blir rødt. Fortvilelsen øker, jeg klarer ikke å holde noe tilbake. Ett helt ark som ramser opp diverse kopier og dokumentasjoner som skal leveres sammen med søknaden. Ikke alt gjelder meg, men bare synet av den listen kan få selv den friskeste til å dette rett i kjelleren.

Man skal faen meg være bra frisk for å være syk!

En overveldende liste å bli servert. Ikke alt gjelder for meg.

Tusen hjertelig takk NAV, ikke bare har dere ødelagt dagen, men dagene framover. Jeg kommer ikke til å få ro innvendig til dette er i orden. Noe som i følge dere ikke blir før til høsten. Livet er ikke alltid like A4 som dere legger det fram i skjema etter skjema. Ikke alle mennesker passer inn i deres smale rammer, ikke alt går på smurte skinner. Takk NAV for at jeg nå får anledningen til å teste ut jurist tjenesten ved Vardesenteret.

Jeg håper dere slipper å bli syke. 


Hvordan har dine møter med NAV hvert?

Mvh

Mia

PS: Dette er kun opplevelser fra idag. Går ikke på enkeltindivider som jobber i NAV. Med unntak av de jeg møtte ved kassen. For alt jeg vet er også de flotte mennesker, men ikke noe godt førsteinntrykk for min del.

#NAV #norgeiettnøtteskall #tilbaketillivet #AAP #sykepenger #arbeidsavklaringspenger #friskforåværesyk #kreft #brystkreft #vardesenter