Så mange planer, så mange drømmer. Utdanning, jobb, hus og familie. Alt skulle klaffe, alt skulle passe inn i rammen. Uheldige år hadde allerede forsinket mine planer nok, var på vei til å vinne alt tilbake. Så slo trollet ned, kreftskit… Dette går bra sa de, du er så ung og sprek. Fylt med mot og vilje, med håp. Bare jeg kommer meg igjennom dette så skal alt bli bra… Så skal alt bli normalt.
Licensed from: unikpix / yayimages.com
Overlevde! Liker egentlig ikke å bruke det ordet, men er ihvertfall her enda. Ting ble aldri slik de hadde forespeilet, kom meg aldri. Livet stanset. Det tar bare litt tid sier de, 3 år etter har det bare falt mer i grus. Fatiguen gjør det umulig for meg å ta utdanning eller jobbe. Det konstante jaget etter å komme meg opp i vekt gjør meg enkelte dager kvalm og uvel. Noen dager griper fatiguen så kraftig tak at jeg ikke klarer å tenke, ikke klarer å bruke kroppen slik jeg ønsker. Senil light, tåkehode, konstant influensafølelse, smerter, det er min hverdag. Drømmer meg tilbake til når man var full av energi men tok det forgitt…
Her sitter jeg, snart 32 år gammel på ett soverom hjemme hos mamma. Depresjonen og angst for fremtiden har grepet tak. Vet med meg selv at jeg ikke vil takle ett liv fra hånd til munn, spesielt ikke når man er så sliten i tillegg. En ting er sikkert, bekymringer gjør deg ikke friskere…
Drømmer om å leve, ikke bare eksistere… Drømmer om å ta utdanning. Drømmer om å jobbe, med uansett hva, så lenge det gir meg trivsel, en følelse av å bidra og få mat på bordet. Drømmer om å fungere slik jeg engang gjorde.
Drømmer om å være fri til å leve.. for akkurat nå holder min egen kropp meg fanget
Aldri vær så dum at du blir syk, for ikke bare skal du slite med deg selv. Du skal også høre fordømmende og nedsettende kommentarer fra både øst og vest om disse udugelige snylterne som går på NAV, en såkalt NAVer. Til deg som kommenterer slikt, vi kan gjerne bytte kropp. Men jeg tror IKKE du kommer til å trives i min…
En fortvilet hilsen
Mia
#helse #fatigue #senskader #naver #drømmeromlivet #tilbaketillivet #livetetterkreft #personlig
Uff, jeg synes det er ille at du skal ha det sånn. Jeg håper SÅ at det blir bedre for deg snart. At du kommer deg noen hakk opp. Ingen fortjener å ha det sånn. Sender over en stor klem <3
Kjenner til det med utmattelse og ikke kunne være med på ting som før var en selvfølge.. Men det blir litt som du sier man bare eksisterer.. Nå er jo du mye yngre enn meg så håper virkelig du blir myyyyy bedre :)) Men håper du som meg klarer å glede deg over små fine ting på gode dager <3
Ønsker deg alt godt. Det er altfor mange i samme bås, ikke mye som skal til før drømmer og håp knuses. Veit at det er mange so tenker på deg. Du er enda ung og jeg er sikker på at du kan gjøre mye godt for andre. Bare forholdene legges til rette er det sikkert plass for deg i arbeidslivet. Men det er mange skjær i sjøen – og det opplever dessverre mange. Ønsker deg alt godt.
Så fint skrevet, og så trist…og så fortvilende…Forstår så alt for godt litt av det du går igjennom..Men ikke på langt nær alt..for du sliter med din kropp, og bare du kan kjenne på alt som skjer med deg…uff…føler så med deg! Ønsker deg alt godt, og jeg håper du snart får det bedre! ha en god kveld!
Sender en diger trøsteklem <3
Her kommer en STOR trøsteklem til! Ønsker deg styrke og helsa tilbake! Klem Klem Klem
frodith: Tusen takk <3 God klem
annebe: Tusen takk <3
Helge: Beklager sent svar, tusen takk for gode ord <3
Toini: Tusen takk flotte du <3 God klem
ladyaugust: <3
Mimremor: Tusen hjertelig <3
Mørket som omkranser våre liv fra tid til annen er skremmende. Noen er så heldig at mørket bare er en kort tunnel så er de ute i lyset igjen, mens andre må kjenne på fortvilesen av å ha godt seg bort i mørket en stund. Jeg kjenner meg igjen i de drømmene du har, selvom jeg ikke har hatt kreft selv så kjenner meg igjen i de.
De fordomsfulle vet ikke hva de går glipp av, og det skal de prise seg lykkelig over. Jeg har klart og komme meg til et sted hvor jeg klarer presse meg ut gatedøren selvom angsten vil holde meg hjemme. Men det betyr ikke at angsten gir slipp av den grunn, det å stå på busstopp og kjenne at tårene presser på fordi et hvert fiber i kroppen vil hjem og under dynen igjen er motbydelig følelse å kjenne på.
Jeg håper dine drømmer på en eller annen måte går i oppfyllelse. Alt ordner seg for snille jenter sier de, det er nok i noe i det. Ønsker deg alt vel.
Daniel Olsen: Ja, folk kan være ganske fordomsfulle. Spesielt når det ikke vises utenpå, er man ung i tillegg så er du i andres øyne “ung og sprek”. Uten noen tanker om at andre ting kan gjøre at selv den sprekeste har det vanskelig. Får håpe på ett litt mindre fordomsfullt samfunn med tiden. Ha en kjempefin sommer