Er alltid nervøs i forkant av kontroll, selv om jeg innerst inne vet at sjansen for at noe skal være i ulage er liten. Slik oppdages som oftest imellom kontroller uansett (tro det eller ei). Det er en nervøsitet som er vanskelig å beskrive, er ikke slik at tankeboksen surrer og går. Den sitter mer i kroppen, anspent, som noe tynger over deg.
Helt siden sminkekurset way back when har jeg klistret litt i trynet i forkant av sykehusbesøk el. Det høres kanskje helt feil ut, bruker du tid på å pynte deg for å dra på sykehuset? Det handler ikke om å pynte seg, men om å føle seg bedre enn hva man egentlig er. Om å kunne gå med hodet høyt hevet selv om kroppen innvendig føles som dritt.
Tantungen min ble med, jeg hadde vell ikke hår sist hun var med på noe slikt. Blodprøven ble unnagjort i en fei, den dama var dyktig å stikke! Så var det bare å vente på timen min… Heldigvis har man Vardesenteret hvor man kan slå ihjel litt ventetid sammen med gode folk. Tantungen dro med min søster på shopping, å jeg lusket meg opp på kreft poliklinikken.
Legen var litt forsinket, men slikt skjer. En ting er sikkert, å kunne ha den samme legen betyr utrolig mye. Man lærer seg å kjenne personen, vet hvor han står, og ikke minst mye mindre repetisjon siden han vet alt allerede. Og legen lærer seg å kjenne deg som pasient, hvilke endringer han kan se med det blotte øyet siden sist, og hva som trenger mest fokus iløpet av timen.
Hos meg er stort sett fokuset fatigue… Han er ærlig på en god måte, noe jeg liker. Ett eksempel fra timen, “Du vil nok alltid ha fatigue, mye ligger i å akseptere det. Jeg tror det vil bli bedre”, sa han trøstende. Han sminker ikke på sannheten, han gir meg ikke falske forhåpninger, men samtidig gir han alltid ett håp om bedring. Vi snakket litt rundt planene jeg har lagt for sommeren, der jeg ønsker å sakte bygge meg opp igjen. En liten bekymret rynke kom fram i pannen. Jeg vet denne mannen ofte nevner fysisk aktivitet, så hvorfor den rynken? “Ikke sett for høye krav til deg selv, da kan du bli skuffet”. Jeg er enig med han, det er en av grunnene til at så mange nyttårsforsetter sprekker. Får ta det rolig, ikke pushe for hardt, ikke bli skuffet om jeg ikke når toppen. Vi pratet litt rundt andre øvelser, nevnte at uttøying/strekk er noe min kropp liker godt når den har vondt. Han var enig i at variasjon var lurt, og litt er bedre enn ingenting, spesielt litt strekkeøvelser var bra.
Legen nevnte att man blir eldre etter cellegift. Det visste jeg, og refererte til en artikkel jeg hadde lest. Sa til han at når jeg fylte 30 spøkte jeg med at jeg egentlig ble 50, så når blir jeg snart 52! Er vell ikke rart vi føler oss medtatt etterpå?
La fram to DUMME spørsmål. Legen hevdet det ikke fantes dumme spørsmål, bare dumme svar. “Neglene mine er ikke som før, må bruke neglelakk konstant. Også har jeg dun i ansiktet og bart!” Han lo litt “må nok gi deg ett dumt svar”. Det stemte, både negler og hår i ansiktet var vanlig….Hurra! Det kom av at eggstokkene hadde vært slått av over tid. Pratet ikke så mye rundt neglene, han bare bekreftet det.
Ellers var både arret, lymfer og blodprøvene gode. Ny time om 6 måneder… Han ønsket å se hvordan det gikk med meg, kreften var han ikke så bekymret for lenger (ingen lovnad, det nevner han alltid). Noen tårer ble det underveis rundt frustrasjonen over situasjonen. Det var ikke dette som var planen.. Jeg skulle ikke bo på et rom hos mamma, med en fatigue-skrott og fattig (mer om det i ett eget innlegg).
Nede på Vardesenteret fikk jeg litt champagnebrus i fancy glass for å feire vell gjennomført kontroll. Det er de små tingene som teller. Er så utrolig glad for at de er der, selv om jeg ikke har fått kommet meg dit like ofte som før.
Gjorde egentlig alt for mye i går etter sykehuset, skulle plantet stumpen godt ned i sofa. Blir alltid sliten etter kontroll. Som om noen har tatt en stor stein av skuldrene dine, og du bare synker sammen i etterkant. Men neida, denne dama tok seg en tur på butikken, middagslaging og rydding i skuffen til mamma. Idag kjenner skrotten det godt, å da mener jeg veldig godt! Lærer aldri… Og typisk meg er også at jeg da lett tar til tårene, så går rundt å sipper for meg selv…
En glad, sippete og sliten hilsen
Mia
#brystkreft #kreftkontroll #emosjonell #unn #helse #eldrettercellegift #tilbaketillivet #vardesenteret #hårettercellegift #tilbaketillivet #trollkontroll
Så godt å høre at det fortsatt ikke er noe <3 Men skjønner godt du er nervøs selv om, man vet liksom aldri ;s
Godt å ha en lege man virkelig kan betro seg til og snakke med <3 Gleder meg til min kommer tilbake nå etter 1 år med permisjon for å gå DPS skole ;o Ikke vært til legen på 1 år nå pga jeg ikke orker å forholde meg til noen ny IGJEN. Men heldigvis hatt revmatologen som jeg har vært til hver 3. måned <3 Han er helt super 🙂
Hehe, måtte le litt med hun som var god til å stikke blodprøve 😛 Kjenner godt til det der. Når man tar blodprøver hver 3. måned i mange år, så kjenner man fort hvem som kan dette og ikke 😛 Er jo ikke sånn at det er samme person hver gang ;P
Ønsker deg en super dag! <3 Du ser smashing ut as always ;*
Søtmonsen ): Forstår deg godt, det er noe med å ha en fast lege som man er trygg på. Haha, ja noen bommer fælt xD Filmet engang to stykker satt å vippet på nåla for å få blodkontakt 😛
Ha en kjempefin dag <3 Tusen takk flotteste
Så bra kontrollen gikk bra…Trist å høre at du har det så tungt…og håp du får noen flere gode dager en dårligere fremover….Man må jo bare ha troa…Tro kan flytte fjell….hihih…Ha en god kveld og tenker på deg!
Toini: Det er sant <3 Man blir vell bare litt utmattet og lei i perioder. Ta godt vare på deg selv også <3